Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Ja... De tok det jo veldig seriøst på volvat, og det stresser meg litt ekstra. Hadde jo en blødning rundt uke 6 også, men det er mye mer nå. Det er fortsatt ikke MYE, men... Litt ømt i magen er det også, men ikke direkte vondt. Hadde vondt i stad, men det var nok mer pga burgeren jeg spiste i går... :P Jaja, vet i allefall at det er liv akkurat nå. Også skal jeg ringe sykehuset i kristiansand om det blir noe mer.

Jeg vet iallefall hvordan den følelsen er, hadde blødninger med de tre første. Og hadde sagt til meg selv at jeg skulle ta det helt kuli dersom det ble blødninger i 3. sv.skap. For jeg visste jo at det var "ingenting" med de to første. Men den som fikk panikk, det var meg, endte opp på legevakten umiddelbart og innleggelse på føden. (uke 22). Men så viste det seg at det var en polypp på livm.hals. Fikk den fjernet med det samme, slapp å stå i helsekø og fikk en overnatting på gyn. Det var faktisk ganske deilig å få sove lenge en morgen :P

Veldig greit å få sjekket opp i saker og ting, er ekkelt å gå med uroen murrende.

Skrevet

Ja. Men det hadde vært mer beroligende om de sa jeg skulle slappe av fordi alt er bra :P I stedet sa de jeg skulle komme ned med én gang liksom. Men såklart, jeg skjønner hva du mener :)

Jeg reiser til kristiansand med tog etterpå. Også skal jeg tilbake til fredrikstad (med bil) neste fredag for å gå i begravelse. Det blir en fæl fæl begravelse, vet jeg. Og mannen mener det blir for stressende. Men jeg vet jeg kommer til å ha dårlig samvittighet resten av livet om jeg ikke drar. What to do? Kan tvillingene ta skade av at jeg drar?

Skrevet

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Kjempeklem til deg Wednesday, så fælt å uroe seg for tvillingene i tillegg til at du har mistet noen. :console:
Håper du kommer deg i begravelsen, følg magefølelsen den dagen!

Her kommer litt om hvordan det gikk med oss:
Da jeg kom tilbake fra turen hjem så var jeg gått i fødsel, så da tok de vannet. Hun hadde litt lav puls når jeg hadde rier, så de var litt bekymret. Og vannet var grønt så da ble det ikke abc, men var blitt så glad i den jordmoren jeg hadde da, at det gikk helt fint!
Å ta vannet gjorde at jeg fikk kjempevonde rier og fra da av gikk det veldig fort. De var hele tiden litt bekymret for babyen så jeg ble også mest redd for henne og brydde meg ikke så mye om meg selv, måtte bare overleve de timene. Men det ble ganske intenst og plutselig rett etter vaktskifte ville jeg begynne å presse. Da skremte jeg dem litt, og var da på 9 cm allerede.
Så gikk det ikke lang tid til før jeg fikk begynne å presse, og ca 5 timer etter jeg var ute og gikk med hundene var hun ute! Rart å tenke på. Snakk om virksom modningakupunktur?? :D
Og jeg fødte helt selv! Glad!
3298 og 50 cm og sprell levende var hun, hadde visst skremt alle helt unødvendig!
Vi ble liggende på fødestuen noen timer, så ble vi trillet inn på abc der vi fikk være i vår helt egne familieboble og lære oss å ta vare på dette lille vesenet som på en eller annen mystisk måte har kommet fra oss. :wub:
Nå har vi kommet hjem og hun har sovet masse! Elsker henne så høyt allerede!

Hundene er fremdeles hos mamma og pappa, de vil ikke gi oss dem tilbake for de koser seg sånn med dem! :shocked::D
Men tenker at Balrog kommer hjem imorgen, det blir spennende! :)

Her er vidunderet:

16480_10151498449506399_1338084685_n.jpg
Hos pappa på fødestuen

536988_10151498449606399_145357937_n.jpg

I pappas armkrok hjemme. :wub:

Skrevet
Noen kunne jo fortalt meg at å snyte seg etter en fødsel er ganske smertefullt, eller? :P

Tusen takk for alle gratulasjoner, får ikke quotet dere alle på tlf. :)

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid :lol:

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg :lol:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Skrevet
Noen kunne jo fortalt meg at å snyte seg etter en fødsel er ganske smertefullt, eller? :P

Grattis med bebis :D

... å hoste er enda verre ElZorro - prøv for all del og unngå det! :P

Tror dere vet hvilken side jeg noterer de to tingene på :lol:

Kjempeklem til deg Wednesday, så fælt å uroe seg for tvillingene i tillegg til at du har mistet noen. :console:

Håper du kommer deg i begravelsen, følg magefølelsen den dagen!

Her kommer litt om hvordan det gikk med oss:

Da jeg kom tilbake fra turen hjem så var jeg gått i fødsel, så da tok de vannet. Hun hadde litt lav puls når jeg hadde rier, så de var litt bekymret. Og vannet var grønt så da ble det ikke abc, men var blitt så glad i den jordmoren jeg hadde da, at det gikk helt fint!

Å ta vannet gjorde at jeg fikk kjempevonde rier og fra da av gikk det veldig fort. De var hele tiden litt bekymret for babyen så jeg ble også mest redd for henne og brydde meg ikke så mye om meg selv, måtte bare overleve de timene. Men det ble ganske intenst og plutselig rett etter vaktskifte ville jeg begynne å presse. Da skremte jeg dem litt, og var da på 9 cm allerede.

Så gikk det ikke lang tid til før jeg fikk begynne å presse, og ca 5 timer etter jeg var ute og gikk med hundene var hun ute! Rart å tenke på. Snakk om virksom modningakupunktur?? :D

Og jeg fødte helt selv! Glad!

3298 og 50 cm og sprell levende var hun, hadde visst skremt alle helt unødvendig!

Vi ble liggende på fødestuen noen timer, så ble vi trillet inn på abc der vi fikk være i vår helt egne familieboble og lære oss å ta vare på dette lille vesenet som på en eller annen mystisk måte har kommet fra oss. :wub:

Nå har vi kommet hjem og hun har sovet masse! Elsker henne så høyt allerede!

Hundene er fremdeles hos mamma og pappa, de vil ikke gi oss dem tilbake for de koser seg sånn med dem! :shocked::D

Men tenker at Balrog kommer hjem imorgen, det blir spennende! :)

Her er vidunderet:

16480_10151498449506399_1338084685_n.jpg

Hos pappa på fødestuen

536988_10151498449606399_145357937_n.jpg

I pappas armkrok hjemme. :wub:

:heart::heart:

Skrevet

Denne tråden er helt drepen å sitte å lese når man er på jobb og skal være seriøs og fattet (og ikke rørt og grinete og fortsatt litt mammahormonell)

Gratulerer igjen med søt jente:)

Og Soelvd; Jeg tror helsesøstre er vant til det meste når de besøker nybakte foreldre:) Så bruk tiden med lille bebiss du:)

  • Like 2
Skrevet

Hun er nydelig Marie!!

Vi fikk aldri besøk av helsesøster? Så rart...

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa :lol: Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.

Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*

Skrevet

Så herlig å høre at du fikk en fin fødsel Marie! Og tårene spratt når jeg så bildene. Særlig det nederste. Gosh, så vakker!

Loke: Jeg synes løsningen din høres veldig lur ut! Ikke noe dikkedarier, slik er det bare. Krysser fingre for dere!

Wed: Håper alt går fint, blødninger er som sagt ikke helt uvanlig. :hug:

Skrevet
Hun er nydelig Marie!!

Vi fikk aldri besøk av helsesøster? Så rart...

Vært på barnehage-besøk. Jeg VIL ha plass der! Nå føler jeg meg like teit som etter et jobbintervju , går igjennom alt i hodet og slakter meg selv for alt jeg sa og ikke sa :lol: Herregud, så nervepirrende og får vel ikke svar før i juni.

Ask var stum som en østers til vi skulle dra, da slo han seg totalt vrang og nektet å dra hjem. Igjen slår jeh meg selv litt i hodet. jeg vet jo at mange andre mammaer er veldig pedagogiske i slike situasjoner, men jeg bare kler på ungen ( under mild tvang) og sier "sorry vennen, det må vi..." Litt usikker på om det gir et godt eller dårlig inntrykk egentlig *plystre*

Sånn gjorde jeg det med barna i barnehagen. Bestemt og konsekvent :P Og jeg var ansatt i barnehagen! Må si jeg lettere irriterte meg over foreldre som dikket for mye med barna..

Skrevet

Loke: Tror ikke det gjorde noe dårlig inntrykk altså. Som tidligere ansatt i barnehage synes jeg det er veldig greit å se foreldre som er avslappet og bestemte i sånne situasjoner!

Marie: Hun er nyydelig altså, bare helt perfekt jo! Så vakre babyer dere sonenfrøkner får!!

ElZorro: Gratulerer SÅ mye! Tuva er et kjempefint navn, jeg har en kusine som heter det!

Skrevet
Haha. Ja, de er flinke til å fortelle om hvor fælt fødsel er - men glemte helt nysing og hosting i ettertid :lol:

Og noen burde fortalt meg at man absolutt ikke blir kvitt masse hormoner når man har født. Jeg er tidvis helt ødelagt jeg. I går lå jeg og grein i senga mens jeg kikket på vidunderet - for hun er jo så fin at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg :lol:

Fikk telefon fra helsesøster nå, hun kommer på hjemmebesøk i morgen. Hun sa hun skulle veies og at vi skulle snakke om eventuelle spørsmål vi hadde og litt om tilbudet på helsestasjonen. Så kjenner jeg panikken tar meg og jeg får et behov for å vaske og rydde veldig :lol: Det er jo ryddig her, men ikke visningsryddig. Spesielt ikke soverommet :lol:

Hun skal ikke bedømme dere utifra hvor ryddig det er :) kos dere masse med bebis

  • Like 1
Skrevet

Sånn gjør jeg også det, Loke, barnehagen synes sikkert det er null stress. :)

For ei nydelig lita jente, Marie! Gratulerer igjen! :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...