Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Jeg husker hvor oppgitt jeg ble over folk som ikke irettesatte ungene sine før jeg fikk unger selv. Hallo, sønnen din spiste en seigmann fra toppen av kaka! Halooo?! Da jeg fikk barn selv fant jeg ut at man kan bare ikke korrigere dagen lang, det ville ikke blitt særlig ok barndom og oppvekst. Man blir nødt til å velge det som er viktig å korrigere, som Loke sier.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Edit: Marie, får hun nok av fløten? Jeg produserte for mye, det er derfor jeg spør. De får skummende avføring, blir urolige og gulper ekstremt ved for høy produksjon. Er hun fornøyd og har normal avføring og vektøkning er det ingen fare. Jeg måtte amme på et bryst per måltid hele veien. Tror fint jeg kunne foret firlinger, den melkekua jeg var. Jeg brukte ikke ammeinnlegg om natta, jeg brukte bleier. Og det med en unge som ammet jevnlig natta i mellom :aww:

Nei... bare hvis jeg bruker kun et bryst per halve døgn! Så da gjør jeg forsøksvis det da, tiltross for melkespreng.

Hun har bra vektøkning, men er bare delvis fornøyd. Avføringen blir gjerne litt mer grønnlig om hun får for mye formelk.

Det virker som det er ganske vanskelig å være baby innimellom.

Og da tenker jeg - skal det være sånn? Finnes det virkelig sovebabyer og ikke sovebabyer, eller er det sånn at de babyene som er urolige kanskje sliter med noe. Som vi må finne ut av...

Marie, vi pushet lenge på utredning men ble avskrevet fordi han la på seg godt (understatement of the year :P ). Når vi endelig kom til barnelege så fikk vi vite at det er like gjerne den veien med barn med GERD, at de overspiser og blir overvektige. Dette fordi det lindrer i halsen å spise, egentlig ganske logisk når man tenker seg om. H var alltid veldig glupsk. Han ble satt på medisiner da han var litt over året (syrenøytraliserende og har så og si ikke bivirkninger). Da ble det bedring. :)

Godt dere fikk hjelp tilslutt. :)

Men tror du babytiden kunne vært mye bedre om det hadde skjedd tidligere? Ref tankene mine over.

"Babyer skriker og de skriker mye mer enn foreldrene liker - det er helt normalt." - er det vi har hørt.

Men hvor går grensen for hva som er normalt eller at det er noe de kanskje trenger hjelp med lurer jeg da.

(Og vi har ikke engang kolikkunge, men jeg liker ikke tanken på at hun kanskje har mer ubehag hun hadde trengt hvis vi visste mer om hva vi kunne gjøre for å hjelpe henne.)

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei... bare hvis jeg bruker kun et bryst per halve døgn! Så da gjør jeg forsøksvis det da, tiltross for melkespreng.

Hun har bra vektøkning, men er bare delvis fornøyd. Avføringen blir gjerne litt mer grønnlig om hun får for mye formelk.

Det virker som det er ganske vanskelig å være baby innimellom.

Og da tenker jeg - skal det være sånn? Finnes det virkelig sovebabyer og ikke sovebabyer, eller er det sånn at de babyene som er urolige kanskje sliter med noe. Som vi må finne ut av...

Godt dere fikk hjelp tilslutt. :)

Men tror du babytiden kunne vært mye bedre om det hadde skjedd tidligere? Ref tankene mine over.

"Babyer skriker og de skriker mye mer enn foreldrene liker - det er helt normalt." - er det vi har hørt.

Men hvor går grensen for hva som er normalt eller at det er noe de kanskje trenger hjelp med lurer jeg da.

(Og vi har ikke engang kolikkunge, men jeg liker ikke tanken på at hun kanskje har mer ubehag hun hadde trengt hvis vi visste mer om hva vi kunne gjøre for å hjelpe henne.)

Har du en ammeklinikk nær deg? Jeg fikk hjelp der til å få ned produksjonen. Det gjorde underverker for mor og barn. Jeg husker desverre ikke alt, men minnes de pumpet meg tom først faktisk. Og så ammet jeg på et og et bryst. Jeg fikk tilbud om å donere bort melk til nyfødtintensiven, men jeg var faktisk så utkjørt at bare tanken på å skulle pumpe i tillegg nesten tok livet av meg. Litt dårlig samvittighet for den, men jeg hadde mer enn nok med å tenke på min egen unge.

Om det finnes rolige og urolige barn aner jeg ikke. A var et urolig barn som sov lite og var turbo på fanget , men han var blid.

Han måtte du virkelig holde fast fra han var ganske nyfødt ( og se på han nå liksom, de forandrer seg mye!) , men han gråt sjelden uten åpenbar grunn. Sånn etter vi fikk ordna det med melka.

Han var "enkel" sånn da. Behovene hans var kroppskontakt, mat og utsikt ( i den rekkefølgen) . Var det ingen av de, så hjalp det alltid å kle av han. Uforklarlig langvarig gråt kan jeg faktisk ikke huske?

Edit: uten at jeg er noen ekspert så høres det veldig ut som for høy produksjon altså. Hun skal ha fløte til hvert måltid, formelk er bare for å slukke tørsten. Helsestasjon vet ofte lite om overproduksjon desverre . Jeg fikk beskjed på ammeklinilken at jeg enten måtte få ned produksjonen så han fikk riktige mengder, pumpe meg før hvert måltid eller gå over på mme.

Jeg klarte heldigvis å få den ned.

Overproduksjon er noe dritt og jeg tror det er lov å slå de som kaller det et luksusproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halveis! Endelig begynner den verste kvalmen å slippe - så jeg føler meg periodevis som et menneske igjen, ikke bare et grønt monster som pendler mellom doen og sofaen. :aww:

Lille knøtt sparker og herjer, og i går var det så tydelig at vi kjente det veldig godt utenpå magen. :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halveis! Endelig begynner den verste kvalmen å slippe - så jeg føler meg periodevis som et menneske igjen, ikke bare et grønt monster som pendler mellom doen og sofaen. :aww:

Lille knøtt sparker og herjer, og i går var det så tydelig at vi kjente det veldig godt utenpå magen. :D

Woho! Grattis med halvveis ;)

Her har det også vært vill aktivitet i går og i dag :lol: De setter i gang når jeg skal legge meg! Også blir det stille, så begynner de når jeg våkner igjen :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har vært her inne og skrevet noe særlig nå, vært litt hektisk siden vi fikk barn gitt :P

Gratulerer med å være halveis, Rak, du er på vei inn i den koseligste perioden nå :) Og selv om jeg ikke føler noe som helst behov for å bli gravid igjen sånn umiddelbart, så misunner jeg deg og Wednesday litt den sparkinga, for det er så utrolig koselig. Det var mange måneder hvor verden min bare stoppet opp når han var skikkelig aktiv inni der, for det er virkelig en kjempedeilig og utrolig spesiell følelse :wub:

Nå har jeg virkelig begynt å finne formen igjen, og det er så deilig å føle seg litt mer seg selv igjen etter slutten på graviditeten og tiden etter fødselen. Kroppen min har kommet seg etter operasjonen og bekkenløsninga, og jeg har fått tilbake energien, så nå har vi fått gått oss noen gode turer, og vært litt på besøk og sånt. På fredagen var vi ute og vandret i byen i fire timer, faktisk! Er riktignok støl enda da :D

Guttungen vokser som et uvær og er stort sett veldig grei å ha med å gjøre, og i det siste har det kommet et par virkelig hjertevarmende smil :wub: Desverre har han hatt mye luft i magen, så det har vært noen skikkelig kjipe netter. Men eg har begynt å drikke ammete, og så skal vi kjøpe oss noen nye flasker, for han svelger mye luft når han spiser fra flaske. Så det ordner seg nok. For jeg skal ikke ha noen kolikkbaby asså, så det må bare gå over :P

Og så har jeg lært meg hvordan jeg kan amme og spille xbox samtidig, så vi koser oss med mass effect 3 :D

Og obligatoriske babybilder:

Her demonstrerer han karateskillsa i jakke og sko fra tante Mari

1596_zpsb9ec499a.jpg

Og så er han tydeligvis mfk-fan som sin mor, for bodyen fra onkel falt ikke i smak :D

2013-03-31011652_zps530d2480.jpg

1576_zpsf37a3fa8.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje ikke dagen å annonsere at man faktisk er gravid på :lol:

Tenk deg da å skulle prøve å fortelle at babyen er født første april, når det egentlig er to måneder til termin :ahappy:

Gratulerer med dagen til L i dag! Utrolig at jeg har vært mamma et helt år allerede!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg da å skulle prøve å fortelle at babyen er født første april, når det egentlig er to måneder til termin :ahappy:

Gratulerer med dagen til L i dag! Utrolig at jeg har vært mamma et helt år allerede!

Gratulerer!! Tiden flyr! Synes det går alt for fort jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer!! Tiden flyr! Synes det går alt for fort jeg.

Ja det er helt merkelig:) Nå er det bare en uke til hun skal til dagmamma for første gang, og noen få måneder til det er barnehage. Skummelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...