Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Å herregud, nå ble jeg veldig glad i Kapten Sabeltann! Jeg ble jo ør i hodet av å måtte se alle episodene som lå ute av lesekorpset her om dagen, jeg forstår at jeg tross alt har sluppet billig unna mye vondt :lol: Vi hadde et kvarter med drømmehagen den sommeren han fylte 1 år og jeg lider litt enda.

Fortsatt diare og fortsatt vondt, det er ikke kult når ungen skriker av smerter på doslåla.

Men dagens A sitat er: det kom kjempe masse bæsj, nå kan bæsjen hvile de neste hundre år :lol: :lol:

:lol::lol:

Så nydelige unger dere har alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 19 år siden på denne dag, ble jeg mamma for første gang :aww:

Gratulerer! Herregud, det må være rart?

Jeg tenkte på det i sted. Vi skulle til pappa og samtalen forløp seg ca sånn : " ta av deg genseren du har på deg du, Mamma har lagt frem en grønn genser og en bukse til deg på sofaen".

Vips så hadde "babyen" min skiftet, tatt på seg ytterjakke, lue, cherroxer og pakket sekken sin ( pakket med tempen faktisk, fordi han var jo syyyyyyk) i mens jeg suste rundt meg selv som vanlig. Han husket Ipaden sin da, mobilen min ble igjen hjemme* flir*. Først når jeg satte meg i bilen slo det meg hvor selvstendig han har blitt.

Man får sånne halvt stolte og halvt vemodige øyeblikk. Jeg skulle ønske jeg kunne pause det litt noenganger. Men så ser jeg på datteren til sambo og blir tross alt takknemlig for at jeg har et friskt barb som utvikler seg. Bare litt for fort for mammaen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :ahappy:

Litt rart, mest fordi jeg ikke føler at jeg er gammel nok til å ha et så voksent barn :lol:

Min søster som er litt over et år eldre enn meg har en datter på 18. Det er sprøtt :lol: A kunne vært barnebarnet hennes. Jeg føler meg jo enda ikke voksen selv, hadde jeg hatt en på 17-18 hadde det føltes veldig rart :P Jeg har kollegaer på den alderen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dobbeltposter for å spørre: hva gjør dere med øyekatarr? Jeg får jo litt vondt i kroppen av unødvendig antibiotika-bruk, men barnehage krever legetilsyn og ev påbegynt behandling. Jeg har ikke lyst til å behandle med annet enn saltvann.

Lege må jo se på det, men gir de alltid antibiotika?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det bør ikke behandles sånn helt umiddelbart i min mening. Like ofte er det pga virus, eller støv og dritt. Siden A nettopp har vært syk så tipper jeg det er grunnen. I de aller fleste tilfeller går det fint over av seg selv, som du sier bare å holde det rent. Tror ikke jeg ville brukt saltvann engang jeg, med mindre det er mye puss, bare tørket vekk verket med en ren og fuktig bomullsdott. Men akkurat det ser jo du best.

Dette med mindre han virker veldig plaget selvsagt, da blir det jo noe annet. Legen vår behandler ikke med mindre det vedvarer eller barnet er plaget.

Noen ganger henger barnehagene litt etter i reglene sine. Andre ganger er de veldig oppdaterte. Jeg tror egetnlig ikke de kan kreve lege og påbegynt behandling, men jeg skal ikke være for skråsikker. God bedring til A!

Fakeedit fordi jeg ble nysgjerrig:

Fra Folkehelseinstituttets retningslinjer for barnehager anno 2009:

"Øyekatarr (konjunktivitt)

Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen.
Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege."
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datteren til sambo hadde øyekatarr og selv om jeg var nøye på å vaske hendene andre veien har jeg tydeligvis klart å ta med meg smitte fra hun til han. De har ikke hatt fysisk kontakt med hverandre pga A sin sykdom, så det er sannsynlig at jeg har dratt med meg noe. Han er forkjølet, det kan jo ha forverret det.

Han fikk ikke øyet opp i dag tidlig . Det var faktisk veldig morsomt for mammaen.

"Ånei, Mamma! Øynet mitt ei stengt! Vijkej ikke! Fåj ikke opp! !Åpne mamma! "

Litt tilløp til panikk og en mor som fniste voldsomt av den enøyde banditt hehe..

Edit: så jeg behøver faktisk ikke dra til lege? Jeg kan jo bare prate med de på telefon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster som er litt over et år eldre enn meg har en datter på 18. Det er sprøtt :lol: A kunne vært barnebarnet hennes. Jeg føler meg jo enda ikke voksen selv, hadde jeg hatt en på 17-18 hadde det føltes veldig rart :P Jeg har kollegaer på den alderen liksom.

Noe som føles enda verre, er at hvis guttebarnet følger "familetradisjonene", så er jeg farmor om et år eller to. Den sliter jeg skikkelig med, for å være helt ærlig. Stakkars mamma, hun var bare 40 år når hun ble mormor hun, med litt uflaks er hun oldemor når hun er ca 60.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som føles enda verre, er at hvis guttebarnet følger "familetradisjonene", så er jeg farmor om et år eller to. Den sliter jeg skikkelig med, for å være helt ærlig. Stakkars mamma, hun var bare 40 år når hun ble mormor hun, med litt uflaks er hun oldemor når hun er ca 60.. :lol:

Mamma var 37. Altså et år eldre enn jeg er nå :lol: Det må ha føltes veldig rart... Jeg er jo bare barnet :lol:

Må til lege.. Han burde visst vært bedre nå siden øynene ble vasket med saltvann i går? Trodde sånt tok litt tid jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må til lege.. Han burde visst vært bedre nå siden øynene ble vasket med saltvann i går? Trodde sånt tok litt tid jeg.

Sånn ut ifra at det er snart mange helgedager og dertil stengte legekontor, så kan det jo være smart å dra avsted.

Ellers er det å bruke kamillete på en bomullsdott og vaske med et greit kjerringråd. Kamille virker rensende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I barnehagen til E blir barn med øyekatarr sendt hjem. Det er jeg glad for, i og med at det smitter såpass lett. Og er det øyekatarr så blir det vel ikke bra av seg selv særlig fort, og jeg har erfart selv at det er vondt... Så de få gangene E har hatt det har vi dratt til legen og fått dråper/salve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magefølelsen var riktig den. Bor en liten jente i magen min. :-) skal tilbake straks da, for hun ville ikke vise ansiktet eller la damen måle hodet. Så siden bonden har en time på sykehus kl ett så skulle jeg komme tilbake da. :-)

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magefølelsen var riktig den. Bor en liten jente i magen min. :-) skal tilbake straks da, for hun ville ikke vise ansiktet eller la damen måle hodet. Så siden bonden har en time på sykehus kl ett så skulle jeg komme tilbake da. :-)

Yay! Grattis! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magefølelsen var riktig den. Bor en liten jente i magen min. :-) skal tilbake straks da, for hun ville ikke vise ansiktet eller la damen måle hodet. Så siden bonden har en time på sykehus kl ett så skulle jeg komme tilbake da. :-)

Var det jeg sa jo! :D:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som føles enda verre, er at hvis guttebarnet følger "familetradisjonene", så er jeg farmor om et år eller to. Den sliter jeg skikkelig med, for å være helt ærlig. Stakkars mamma, hun var bare 40 år når hun ble mormor hun, med litt uflaks er hun oldemor når hun er ca 60.. :lol:

Jeg var 39 når jeg ble farmor, og mamma var 61 :lol:

Rak: gratulerer!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magefølelsen var riktig den. Bor en liten jente i magen min. :-) skal tilbake straks da, for hun ville ikke vise ansiktet eller la damen måle hodet. Så siden bonden har en time på sykehus kl ett så skulle jeg komme tilbake da. :-)

Grattis, Rak smiley_baby-3350.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...