Gå til innhold
Hundesonen.no

Vepsestikk til 18.500 kr.


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uansett forsikring eller ikke - 18 000 kr for et vepsestikk og mageinfeksjon - DET er tyveri og svindel.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine

Det mest interessante hadde vært om veterinærkontoret hadde baller nok til å vise virkelig hva forskjellige ting koster. Ikke bare snakke seg rundt ting... Det skulle vært fult mulig for de å kunne do

Jeg har ofte tenkt mye frem og tilbake når det gjelder forsikring. Skal, skal ikke? Men så er det jo kjekt å ha NÅR det førs skjer noe, OM det skjer. Men så sparer man jo også mengder med penger om det IKKE skjer noe.

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet så er ikke vepsestikk det minste alvorlig, men når hunden har en allergisk reaksjon så kan det bli det. Jeg tar heller en tur for lite, enn en for mye til veterinæren, men det er fordi jeg syns folk generelt er alt for hysteriske når det kommer til hundens helse. Du går ikke til lege selv om du har omgangsjuke, men folk flyr til veterinæren så fort bikkja har litt sprutbæsj. Det ropes så mye "ulv ulv" på hundehelse i dette landet at det er ikke rart at veterinærene også tror det skal være slik.

Takk !

Jeg går ikke til dyrlegen med mindre bikkja virker skikkelig syk eller halter uforklarlig over lengre tid. Diaré etc fikser jeg selv takk , biola gjør susen. Det er normalt for både hunder og mennesker å slå seg litt, være forkjølet etc. Jeg flakser ikke til legen hver gang ungen hoster , blør litt eller spyr. Folk ville tro jeg var gal og jeg ville blitt stemplet som en hysterisk og dårlig mor. Men med hunder er det motsatt tydeligvis. Der er du gal hvis du ikke blir hysterisk om hunden har vært dårlig i magen et par dager.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Ja, på akkurat noen få behandlinger så gjør det til en viss grad det. Type vaksinering og helsesjekk/valpesjekk. Men jeg tror ikke den gjennomsnittlige hundeeier driver med rutinemessige røntgenbilder eller blodprøver. Sånt gjøres typisk på mistanke om noe galt, og med en gang summen går over egenandelsgrensen, det gjør den fort, så blir forsikringsselskapene blandet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett. Men jeg synes det er skikkelig vanskelig å bestemme meg for om jeg skal ha forsikring eller ikke. Og har vurdert å sette opp egen hundekonto. Men jeg tror jeg kommer til å forsikre nå som lønna kommer. Det er greit å ha - havner alltid på den tanken. Og tenker kanskje ikke så mye på pengene jeg kunne spart om hunden aldri ble syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Kreditt er ikke dumt så lenge du ikke har minus på kontoen. :) Det er klart, det krever litt økonomisk selvdisiplin, her er folk forskjellige, og det er ikke en løsning for alle.

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett.

Ja, derfor kredittkort. Jeg skal bruke innmari lang tid på å betale ned det kortet før renteutgiftene veier opp for forsikringspremien jeg ville hatt i den tid hun har vært i mitt eie.

Det sagt, jeg forstår veldig godt hvorfor folk tegner forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi har røket korsbånd og fikk operasjon til 25,000NOK som gjør henne mer eller mindre 100% frisk (det er mange bakenforliggende tilstander som gjør at hun halter noe/er stiv enda). Poenget er at forsikringen har dekket ALT av undersøkelser, røntgen, titan og hva det måtte være. Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Forsikringen har for oss også dekket ultralyd og veterinær-akutt time ved livmorsbetennelse, vepsestikk i snute som måtte opereres ut (brodden) og ørebetennelse med medisiner.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har fått beskjed om at det er ganske så alvorlig, spesielt i området rundt hode/snute/hals. Men mulig det er feil. :)

Joda, folk er hysteriske, men jeg syntes fortsatt det er en dum ting å si. Det er mange hunder som ikke får veterinærbehandling når det trengs, fordi eier ikke mener det er alvorlig nok, som går ut over hunden.

Jeg foretrekker ihvertfall en tur for mye i stedet for en tur for lite :) Men jeg drar ikke til veterinær pga litt sprutbæsj av den grunn. :)

Hva er en dum ting å si? At vepsestikk i utgangspunktet ikke er farlig? Det er jo ikke det, med mindre man får en allergisk reaksjon. Det er ikke farlig å bli brent av brennesle eller brennmanet heller om man ikke reagerer på det.

Jeg er fundamentalt uenig med deg at det er mange hunder i dette landet som lider fordi eiere ikke går ofte nok til veterinær. Jeg er faktisk tilbøyelig til å si at det er ganske mange hysteriske hundeeiere i dette landet som har finansiert store flotte dyre dyreklinikker. Og det er jo bra, for da kan de bruke pengene sine på enda mere ubrukelige prøver som ikke sier hundeeieren noe som helst.

Jeg snakket akkurat om dette med vår veterinær, han var oppgitt over nyutdannede veterinærer som tok så masse prøver, ikke for å bekrefte mistanke som han sa, men for å få svar. Da har man gjort for dårllig jobb i eliminasjonsprosessen ved undersøkelse altså. Dette bidrar til å holde veterinærprisene oppe og selvfølgelig øke forsikringssummene og hundeeierne betaler villig vekk, uten å mokke. I hvertfall enkelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det kan jeg være enig i. Sannheten er vel oftere at man enten

* vurderer sjansene for at den skal bli 100 % frisk som for dårlige

* ikke KAN betale

* ikke synes det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å la hunden gå gjennom en smertefull og/eller langvarig rekonvalesens

For øvrig betyr ordet kynisk "som en hund", altså ikke det verste man kan bli kalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

neida. tannbehandling dekkes ikke med mindre det er pga skade. Forsikringsselskapene har mye i liten skrift!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et vanskelig tema med mye følelser involvert.. Er man mer glad i hunden jo mer penger man bruker på å "reparere" den? Eller er det kanskje andre ting som faktisk teller mere?

Jeg var akutt til vet'en (Oslo Dyreklinikk) en lørdag da valpen min var opphovnet og hadde stooore smerter på det ene kinnet (bitt). De forteller meg at det er dobbel pris på behandlingen fordi det er utenfor kontortid. Likevel presentere de en regning på bare ca 1.200,-. På ingen måte noen overpris, synes jeg. Hun fikk både smertelindring og dunderkur med antibiotika (eller pencillin...) + resept på det samme. Han fikk riktignok ikke sett stort på henne - hun SKREK bare man var nær hodet hennes, men, men..

Og nei - med 4-5 hunder i huset vil en forsikring koste sikkert 5-sifret antall kroner pr år. Så nei, DET ønsker jeg ikke å sponse noe forsikringsselskap med. Da sponser jeg heller en veterinær, liksom..

Heldigvis (bank i bordet og alt det der) har jeg ikke opplevd noen veterinærregning som engang er i nærheten av en sånn sum. Til tross for keisersnitt på natten, flertallet operasjoner, etc.

Og ja, kredittkortet mitt hadde tålt en slik operasjon - hvis man MÅ, så må man. Og hvis man trengte mer er jeg sikker på at banken gjerne gir meg ennå mer kreditt... Men da snakker vi om summer som kanskje krever en litt annen løsning - til tross for at jeg er veldig glad i hundene mine.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

De akutt regningene jeg har fra Amiga er ingenting i forhold til hvor mye vi har brukt på Issi over tid nå. En dag her og der på klinikken, undersøkelse, blodprøver, medisiner og for.. Vi er vel på 20 Tusen nå for å finne ut hva som er galt.

Betalte ikke mye når jeg var på akutt vakt med Amiga der fult operasjons team stod klart tilfelle de måtte inn der og da. Dvs da 8 personer kom dit midt på natta og bilene dems stod og gikk når jeg kom dit. Var der 1,5 time og betalte litt over tusen kr..

Guri jeg er glad mine er forsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

Følsom, much? Jeg refererer ikke til deg SPESIFIKT, om det var det du (og den hærskare med liker-knappen-tanter som medfulgte) trodde.

Fint for deg at du har kreditt i høye baner, lykke til med kredittkortgjelda! Det er ikke en bane jeg vil gå, når jeg slipper unna med 2400 kr/året ganget med 4 = 10,000NOK minus det forsikringa har gått opp de siste årene = 9500 kr.

9500 kr har jeg betalt til onde, grusomme, fæle Agria. Og la oss si veterinærutgiftene på bikkja på disse 4 år har vært ca 65000 NOK. De har altså dekket over 50,000NOK (gitt egenandel på 20%). 5 ganger så mye som jeg har betalt inn til dem.

Ergo - jeg ser ingen god grunn til at jeg IKKE skal ha forsikring.

Og poenget med posten min - som ble skrevet fra mobil og dermed ble kortere enn jeg nødvendigvis hadde lyst at den skulle være - var følgende:

Jeg synes det er kynisk å la være å ha forsikring om du faktisk har råd til å ha det (ergo at du har en prinsipiell stand mot forsikring, eller noe i den leia), og går hen og utelar en operasjon på hunden din som faktisk kan bedre dens helse 100%. Restore its health. Fordi du ikke har forsikring og du dermed ikke har råd til den vanvittig svære enkeltutgifta, pluss alle ettersjekkene. Det sier jo egentlig bare at man er så sær og prinsippsta at man heller lar bikkja lide og evt dø, enn å gjøre det logiske.

Men meg om det, selvsagt. Det er en fri verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Med årene og erfaring har jeg blitt mer og mer ' kynisk '. Både med hvor mye jobb og penger jeg vil legge i en hund og hvor mye jeg vil la den gå igjennom av operasjoner etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt forsikring på mine hunder, men i løpet av 21 år med rasen jeg har nå, har jeg brukt forsikringen EN gang (beløpet var så lite at jeg var usikker på om jeg skulle ta det på forsikringen eller ikke). De gangene det har vært noe å løpe til veterinæren med, har summen vært under egenandelen for forsikringen, så jeg hadde strengt tatt spart ganske mye på å ikke ha mine hunder forsikret.

Og jeg vet sannelig ikke jeg... Er man "mer glad i" dyret sitt om man bruker titusenvis av kroner på å operere og reparere en hund som trenger lang rekonvalesens og ikke engang blir helt frisk av det, enn om man faktisk sier at nei - operasjon og plager av dette i etterkant er ikke verdt det - FOR HUNDENS SKYLD?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Det er det samme her. Den hunden som har kostet meg mest i veterinærregninger, var Dina, og siden hun ikke hadde noen klare symptomer og ikke fikk noen diagnose før hun ble obdusert, så ville jeg ikke fått igjen stort. Jeg behandlet henne allikevel, så kynisk var jeg liksom, og beslutningen om å avlive henne hadde ingenting med at hun ble dyr i drift å gjøre - jeg orket ikke å se henne engstelig hele tiden, uten å kunne gjøre noe med det.

Om det nå viser seg at Nora har allergi, så kan det være at jeg angrer på at jeg ikke har forsikret henne. Det er i så fall den første hunden jeg har hatt hvor det har vært et behov. Dvs 20 år med egen hund, 7 forskjellige hunder (om vi later som at forsikring i snitt ville kostet meg 1500 kr i året - det var tross alt litt billigere før enn det er nå - så har jeg med andre ord spart 30.000 kr på å ikke ha forsikring). Om det skulle være allergi, og om det skulle gå så langt at jeg avgjør at jeg må avlive henne, så er heller ikke det basert på økonomi. Hun har til nå blitt kjørt på ganske høy dose kortison (20 mg om dagen uten at det hjalp, og ikke engang jeg, som revmatiker, går fast på sånne doser, det er en krisedose jeg tar over max 3 dager). Med tanke på hvor desperat sulten og tørst hun blir, og hvor skadelig kortison i så høye doser er, så er det ikke spesielt aktuelt å la henne gå på det over veldig lang tid. Hvis det er å være kynisk, så er det helt greit, da kan jeg godt være kynisk.

EDIT: Måtte rette opp en litt rar setning :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå stor forskjell på hunder med difuse hudproblemer, og hunder med konkrete problemer som det finnes spesial-operasjoner for å gi en mer eller mindre sikker 100% rekovalisens.

Ja? Og hva er poenget ditt, egentlig? At du har hatt behov for å bruke forsikringa di, derfor bør alle andre ha forsikring også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...