Gå til innhold
Hundesonen.no

Vepsestikk til 18.500 kr.


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uansett forsikring eller ikke - 18 000 kr for et vepsestikk og mageinfeksjon - DET er tyveri og svindel.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine

Det mest interessante hadde vært om veterinærkontoret hadde baller nok til å vise virkelig hva forskjellige ting koster. Ikke bare snakke seg rundt ting... Det skulle vært fult mulig for de å kunne do

Jeg har ofte tenkt mye frem og tilbake når det gjelder forsikring. Skal, skal ikke? Men så er det jo kjekt å ha NÅR det førs skjer noe, OM det skjer. Men så sparer man jo også mengder med penger om det IKKE skjer noe.

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet så er ikke vepsestikk det minste alvorlig, men når hunden har en allergisk reaksjon så kan det bli det. Jeg tar heller en tur for lite, enn en for mye til veterinæren, men det er fordi jeg syns folk generelt er alt for hysteriske når det kommer til hundens helse. Du går ikke til lege selv om du har omgangsjuke, men folk flyr til veterinæren så fort bikkja har litt sprutbæsj. Det ropes så mye "ulv ulv" på hundehelse i dette landet at det er ikke rart at veterinærene også tror det skal være slik.

Takk !

Jeg går ikke til dyrlegen med mindre bikkja virker skikkelig syk eller halter uforklarlig over lengre tid. Diaré etc fikser jeg selv takk , biola gjør susen. Det er normalt for både hunder og mennesker å slå seg litt, være forkjølet etc. Jeg flakser ikke til legen hver gang ungen hoster , blør litt eller spyr. Folk ville tro jeg var gal og jeg ville blitt stemplet som en hysterisk og dårlig mor. Men med hunder er det motsatt tydeligvis. Der er du gal hvis du ikke blir hysterisk om hunden har vært dårlig i magen et par dager.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Ja, på akkurat noen få behandlinger så gjør det til en viss grad det. Type vaksinering og helsesjekk/valpesjekk. Men jeg tror ikke den gjennomsnittlige hundeeier driver med rutinemessige røntgenbilder eller blodprøver. Sånt gjøres typisk på mistanke om noe galt, og med en gang summen går over egenandelsgrensen, det gjør den fort, så blir forsikringsselskapene blandet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett. Men jeg synes det er skikkelig vanskelig å bestemme meg for om jeg skal ha forsikring eller ikke. Og har vurdert å sette opp egen hundekonto. Men jeg tror jeg kommer til å forsikre nå som lønna kommer. Det er greit å ha - havner alltid på den tanken. Og tenker kanskje ikke så mye på pengene jeg kunne spart om hunden aldri ble syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Kreditt er ikke dumt så lenge du ikke har minus på kontoen. :) Det er klart, det krever litt økonomisk selvdisiplin, her er folk forskjellige, og det er ikke en løsning for alle.

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett.

Ja, derfor kredittkort. Jeg skal bruke innmari lang tid på å betale ned det kortet før renteutgiftene veier opp for forsikringspremien jeg ville hatt i den tid hun har vært i mitt eie.

Det sagt, jeg forstår veldig godt hvorfor folk tegner forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi har røket korsbånd og fikk operasjon til 25,000NOK som gjør henne mer eller mindre 100% frisk (det er mange bakenforliggende tilstander som gjør at hun halter noe/er stiv enda). Poenget er at forsikringen har dekket ALT av undersøkelser, røntgen, titan og hva det måtte være. Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Forsikringen har for oss også dekket ultralyd og veterinær-akutt time ved livmorsbetennelse, vepsestikk i snute som måtte opereres ut (brodden) og ørebetennelse med medisiner.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har fått beskjed om at det er ganske så alvorlig, spesielt i området rundt hode/snute/hals. Men mulig det er feil. :)

Joda, folk er hysteriske, men jeg syntes fortsatt det er en dum ting å si. Det er mange hunder som ikke får veterinærbehandling når det trengs, fordi eier ikke mener det er alvorlig nok, som går ut over hunden.

Jeg foretrekker ihvertfall en tur for mye i stedet for en tur for lite :) Men jeg drar ikke til veterinær pga litt sprutbæsj av den grunn. :)

Hva er en dum ting å si? At vepsestikk i utgangspunktet ikke er farlig? Det er jo ikke det, med mindre man får en allergisk reaksjon. Det er ikke farlig å bli brent av brennesle eller brennmanet heller om man ikke reagerer på det.

Jeg er fundamentalt uenig med deg at det er mange hunder i dette landet som lider fordi eiere ikke går ofte nok til veterinær. Jeg er faktisk tilbøyelig til å si at det er ganske mange hysteriske hundeeiere i dette landet som har finansiert store flotte dyre dyreklinikker. Og det er jo bra, for da kan de bruke pengene sine på enda mere ubrukelige prøver som ikke sier hundeeieren noe som helst.

Jeg snakket akkurat om dette med vår veterinær, han var oppgitt over nyutdannede veterinærer som tok så masse prøver, ikke for å bekrefte mistanke som han sa, men for å få svar. Da har man gjort for dårllig jobb i eliminasjonsprosessen ved undersøkelse altså. Dette bidrar til å holde veterinærprisene oppe og selvfølgelig øke forsikringssummene og hundeeierne betaler villig vekk, uten å mokke. I hvertfall enkelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det kan jeg være enig i. Sannheten er vel oftere at man enten

* vurderer sjansene for at den skal bli 100 % frisk som for dårlige

* ikke KAN betale

* ikke synes det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å la hunden gå gjennom en smertefull og/eller langvarig rekonvalesens

For øvrig betyr ordet kynisk "som en hund", altså ikke det verste man kan bli kalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

neida. tannbehandling dekkes ikke med mindre det er pga skade. Forsikringsselskapene har mye i liten skrift!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et vanskelig tema med mye følelser involvert.. Er man mer glad i hunden jo mer penger man bruker på å "reparere" den? Eller er det kanskje andre ting som faktisk teller mere?

Jeg var akutt til vet'en (Oslo Dyreklinikk) en lørdag da valpen min var opphovnet og hadde stooore smerter på det ene kinnet (bitt). De forteller meg at det er dobbel pris på behandlingen fordi det er utenfor kontortid. Likevel presentere de en regning på bare ca 1.200,-. På ingen måte noen overpris, synes jeg. Hun fikk både smertelindring og dunderkur med antibiotika (eller pencillin...) + resept på det samme. Han fikk riktignok ikke sett stort på henne - hun SKREK bare man var nær hodet hennes, men, men..

Og nei - med 4-5 hunder i huset vil en forsikring koste sikkert 5-sifret antall kroner pr år. Så nei, DET ønsker jeg ikke å sponse noe forsikringsselskap med. Da sponser jeg heller en veterinær, liksom..

Heldigvis (bank i bordet og alt det der) har jeg ikke opplevd noen veterinærregning som engang er i nærheten av en sånn sum. Til tross for keisersnitt på natten, flertallet operasjoner, etc.

Og ja, kredittkortet mitt hadde tålt en slik operasjon - hvis man MÅ, så må man. Og hvis man trengte mer er jeg sikker på at banken gjerne gir meg ennå mer kreditt... Men da snakker vi om summer som kanskje krever en litt annen løsning - til tross for at jeg er veldig glad i hundene mine.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

De akutt regningene jeg har fra Amiga er ingenting i forhold til hvor mye vi har brukt på Issi over tid nå. En dag her og der på klinikken, undersøkelse, blodprøver, medisiner og for.. Vi er vel på 20 Tusen nå for å finne ut hva som er galt.

Betalte ikke mye når jeg var på akutt vakt med Amiga der fult operasjons team stod klart tilfelle de måtte inn der og da. Dvs da 8 personer kom dit midt på natta og bilene dems stod og gikk når jeg kom dit. Var der 1,5 time og betalte litt over tusen kr..

Guri jeg er glad mine er forsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

Følsom, much? Jeg refererer ikke til deg SPESIFIKT, om det var det du (og den hærskare med liker-knappen-tanter som medfulgte) trodde.

Fint for deg at du har kreditt i høye baner, lykke til med kredittkortgjelda! Det er ikke en bane jeg vil gå, når jeg slipper unna med 2400 kr/året ganget med 4 = 10,000NOK minus det forsikringa har gått opp de siste årene = 9500 kr.

9500 kr har jeg betalt til onde, grusomme, fæle Agria. Og la oss si veterinærutgiftene på bikkja på disse 4 år har vært ca 65000 NOK. De har altså dekket over 50,000NOK (gitt egenandel på 20%). 5 ganger så mye som jeg har betalt inn til dem.

Ergo - jeg ser ingen god grunn til at jeg IKKE skal ha forsikring.

Og poenget med posten min - som ble skrevet fra mobil og dermed ble kortere enn jeg nødvendigvis hadde lyst at den skulle være - var følgende:

Jeg synes det er kynisk å la være å ha forsikring om du faktisk har råd til å ha det (ergo at du har en prinsipiell stand mot forsikring, eller noe i den leia), og går hen og utelar en operasjon på hunden din som faktisk kan bedre dens helse 100%. Restore its health. Fordi du ikke har forsikring og du dermed ikke har råd til den vanvittig svære enkeltutgifta, pluss alle ettersjekkene. Det sier jo egentlig bare at man er så sær og prinsippsta at man heller lar bikkja lide og evt dø, enn å gjøre det logiske.

Men meg om det, selvsagt. Det er en fri verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Med årene og erfaring har jeg blitt mer og mer ' kynisk '. Både med hvor mye jobb og penger jeg vil legge i en hund og hvor mye jeg vil la den gå igjennom av operasjoner etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt forsikring på mine hunder, men i løpet av 21 år med rasen jeg har nå, har jeg brukt forsikringen EN gang (beløpet var så lite at jeg var usikker på om jeg skulle ta det på forsikringen eller ikke). De gangene det har vært noe å løpe til veterinæren med, har summen vært under egenandelen for forsikringen, så jeg hadde strengt tatt spart ganske mye på å ikke ha mine hunder forsikret.

Og jeg vet sannelig ikke jeg... Er man "mer glad i" dyret sitt om man bruker titusenvis av kroner på å operere og reparere en hund som trenger lang rekonvalesens og ikke engang blir helt frisk av det, enn om man faktisk sier at nei - operasjon og plager av dette i etterkant er ikke verdt det - FOR HUNDENS SKYLD?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Det er det samme her. Den hunden som har kostet meg mest i veterinærregninger, var Dina, og siden hun ikke hadde noen klare symptomer og ikke fikk noen diagnose før hun ble obdusert, så ville jeg ikke fått igjen stort. Jeg behandlet henne allikevel, så kynisk var jeg liksom, og beslutningen om å avlive henne hadde ingenting med at hun ble dyr i drift å gjøre - jeg orket ikke å se henne engstelig hele tiden, uten å kunne gjøre noe med det.

Om det nå viser seg at Nora har allergi, så kan det være at jeg angrer på at jeg ikke har forsikret henne. Det er i så fall den første hunden jeg har hatt hvor det har vært et behov. Dvs 20 år med egen hund, 7 forskjellige hunder (om vi later som at forsikring i snitt ville kostet meg 1500 kr i året - det var tross alt litt billigere før enn det er nå - så har jeg med andre ord spart 30.000 kr på å ikke ha forsikring). Om det skulle være allergi, og om det skulle gå så langt at jeg avgjør at jeg må avlive henne, så er heller ikke det basert på økonomi. Hun har til nå blitt kjørt på ganske høy dose kortison (20 mg om dagen uten at det hjalp, og ikke engang jeg, som revmatiker, går fast på sånne doser, det er en krisedose jeg tar over max 3 dager). Med tanke på hvor desperat sulten og tørst hun blir, og hvor skadelig kortison i så høye doser er, så er det ikke spesielt aktuelt å la henne gå på det over veldig lang tid. Hvis det er å være kynisk, så er det helt greit, da kan jeg godt være kynisk.

EDIT: Måtte rette opp en litt rar setning :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå stor forskjell på hunder med difuse hudproblemer, og hunder med konkrete problemer som det finnes spesial-operasjoner for å gi en mer eller mindre sikker 100% rekovalisens.

Ja? Og hva er poenget ditt, egentlig? At du har hatt behov for å bruke forsikringa di, derfor bør alle andre ha forsikring også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...