Gå til innhold
Hundesonen.no

Vepsestikk til 18.500 kr.


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uansett forsikring eller ikke - 18 000 kr for et vepsestikk og mageinfeksjon - DET er tyveri og svindel.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine

Det mest interessante hadde vært om veterinærkontoret hadde baller nok til å vise virkelig hva forskjellige ting koster. Ikke bare snakke seg rundt ting... Det skulle vært fult mulig for de å kunne do

Jeg har ofte tenkt mye frem og tilbake når det gjelder forsikring. Skal, skal ikke? Men så er det jo kjekt å ha NÅR det førs skjer noe, OM det skjer. Men så sparer man jo også mengder med penger om det IKKE skjer noe.

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet så er ikke vepsestikk det minste alvorlig, men når hunden har en allergisk reaksjon så kan det bli det. Jeg tar heller en tur for lite, enn en for mye til veterinæren, men det er fordi jeg syns folk generelt er alt for hysteriske når det kommer til hundens helse. Du går ikke til lege selv om du har omgangsjuke, men folk flyr til veterinæren så fort bikkja har litt sprutbæsj. Det ropes så mye "ulv ulv" på hundehelse i dette landet at det er ikke rart at veterinærene også tror det skal være slik.

Takk !

Jeg går ikke til dyrlegen med mindre bikkja virker skikkelig syk eller halter uforklarlig over lengre tid. Diaré etc fikser jeg selv takk , biola gjør susen. Det er normalt for både hunder og mennesker å slå seg litt, være forkjølet etc. Jeg flakser ikke til legen hver gang ungen hoster , blør litt eller spyr. Folk ville tro jeg var gal og jeg ville blitt stemplet som en hysterisk og dårlig mor. Men med hunder er det motsatt tydeligvis. Der er du gal hvis du ikke blir hysterisk om hunden har vært dårlig i magen et par dager.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de fleste dyrlegebesøk ender jo ikke i at regningen sendes til forsikringsselskapet? Røntging, blodprøver, vaksiner, urinprøver, ultralyd etc, det koster jo ikke så mye (hver for seg) til at forsikringsselskapet blir involvert. Så presset om å holde prisene nede er der da fortsatt?

Ja, på akkurat noen få behandlinger så gjør det til en viss grad det. Type vaksinering og helsesjekk/valpesjekk. Men jeg tror ikke den gjennomsnittlige hundeeier driver med rutinemessige røntgenbilder eller blodprøver. Sånt gjøres typisk på mistanke om noe galt, og med en gang summen går over egenandelsgrensen, det gjør den fort, så blir forsikringsselskapene blandet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett. Men jeg synes det er skikkelig vanskelig å bestemme meg for om jeg skal ha forsikring eller ikke. Og har vurdert å sette opp egen hundekonto. Men jeg tror jeg kommer til å forsikre nå som lønna kommer. Det er greit å ha - havner alltid på den tanken. Og tenker kanskje ikke så mye på pengene jeg kunne spart om hunden aldri ble syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sant. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna kredit jeg da. Men å ha et kort liggende et sted i tilfelle er jo kanskje ikke så dumt..?

Kreditt er ikke dumt så lenge du ikke har minus på kontoen. :) Det er klart, det krever litt økonomisk selvdisiplin, her er folk forskjellige, og det er ikke en løsning for alle.

Når man jobber sånn som meg (som sikkert mange gjør - deltid osv) og ikke får satt av mer enn kanskje 1000-2000 til sparing hver mnd, så blir det vanskelig å spare nok til å reparere hund om hun en dag skulle brekke beinet. Og plutselig må man bruke de sparepengene på noe man ikke hadde forutsett.

Ja, derfor kredittkort. Jeg skal bruke innmari lang tid på å betale ned det kortet før renteutgiftene veier opp for forsikringspremien jeg ville hatt i den tid hun har vært i mitt eie.

Det sagt, jeg forstår veldig godt hvorfor folk tegner forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja mi har røket korsbånd og fikk operasjon til 25,000NOK som gjør henne mer eller mindre 100% frisk (det er mange bakenforliggende tilstander som gjør at hun halter noe/er stiv enda). Poenget er at forsikringen har dekket ALT av undersøkelser, røntgen, titan og hva det måtte være. Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Forsikringen har for oss også dekket ultralyd og veterinær-akutt time ved livmorsbetennelse, vepsestikk i snute som måtte opereres ut (brodden) og ørebetennelse med medisiner.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har fått beskjed om at det er ganske så alvorlig, spesielt i området rundt hode/snute/hals. Men mulig det er feil. :)

Joda, folk er hysteriske, men jeg syntes fortsatt det er en dum ting å si. Det er mange hunder som ikke får veterinærbehandling når det trengs, fordi eier ikke mener det er alvorlig nok, som går ut over hunden.

Jeg foretrekker ihvertfall en tur for mye i stedet for en tur for lite :) Men jeg drar ikke til veterinær pga litt sprutbæsj av den grunn. :)

Hva er en dum ting å si? At vepsestikk i utgangspunktet ikke er farlig? Det er jo ikke det, med mindre man får en allergisk reaksjon. Det er ikke farlig å bli brent av brennesle eller brennmanet heller om man ikke reagerer på det.

Jeg er fundamentalt uenig med deg at det er mange hunder i dette landet som lider fordi eiere ikke går ofte nok til veterinær. Jeg er faktisk tilbøyelig til å si at det er ganske mange hysteriske hundeeiere i dette landet som har finansiert store flotte dyre dyreklinikker. Og det er jo bra, for da kan de bruke pengene sine på enda mere ubrukelige prøver som ikke sier hundeeieren noe som helst.

Jeg snakket akkurat om dette med vår veterinær, han var oppgitt over nyutdannede veterinærer som tok så masse prøver, ikke for å bekrefte mistanke som han sa, men for å få svar. Da har man gjort for dårllig jobb i eliminasjonsprosessen ved undersøkelse altså. Dette bidrar til å holde veterinærprisene oppe og selvfølgelig øke forsikringssummene og hundeeierne betaler villig vekk, uten å mokke. I hvertfall enkelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Aldri om jeg kunne dekket dette med kredittkort alene (uten forsikringa), forutsett dette ved valpens fødsel og aldri om jeg ville vært foruten.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man er ****** kynisk om man avliver en hund fordi man ikke gidder å betale for noe som kan gjøre den 100% frisk.

Det kan jeg være enig i. Sannheten er vel oftere at man enten

* vurderer sjansene for at den skal bli 100 % frisk som for dårlige

* ikke KAN betale

* ikke synes det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å la hunden gå gjennom en smertefull og/eller langvarig rekonvalesens

For øvrig betyr ordet kynisk "som en hund", altså ikke det verste man kan bli kalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forsikringsselskapene som tjener på at vi har forsikring. ;)

Alternativet står ikke mellom å avlive hunden når den må til vetten eller forsikre den. Fullt mulig å spare opp penger på egen hånd. For 2 uker siden måtte vi ut med 8 000 for tennene til blandingshunden vår som ikke er forsikra. Forsikringen hadde sannsynligvis ikke dekt det uansett (iflg vetten), så da er vi fornøyde med det. :) Både samboer og jeg har kredittkort i tilfelle, og familie som vi kunne fått støtte fra.

Shibaen har derimot forsikring. Bedre vilkår for renraset hund og hun har vært forsikra hele livet.

neida. tannbehandling dekkes ikke med mindre det er pga skade. Forsikringsselskapene har mye i liten skrift!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et vanskelig tema med mye følelser involvert.. Er man mer glad i hunden jo mer penger man bruker på å "reparere" den? Eller er det kanskje andre ting som faktisk teller mere?

Jeg var akutt til vet'en (Oslo Dyreklinikk) en lørdag da valpen min var opphovnet og hadde stooore smerter på det ene kinnet (bitt). De forteller meg at det er dobbel pris på behandlingen fordi det er utenfor kontortid. Likevel presentere de en regning på bare ca 1.200,-. På ingen måte noen overpris, synes jeg. Hun fikk både smertelindring og dunderkur med antibiotika (eller pencillin...) + resept på det samme. Han fikk riktignok ikke sett stort på henne - hun SKREK bare man var nær hodet hennes, men, men..

Og nei - med 4-5 hunder i huset vil en forsikring koste sikkert 5-sifret antall kroner pr år. Så nei, DET ønsker jeg ikke å sponse noe forsikringsselskap med. Da sponser jeg heller en veterinær, liksom..

Heldigvis (bank i bordet og alt det der) har jeg ikke opplevd noen veterinærregning som engang er i nærheten av en sånn sum. Til tross for keisersnitt på natten, flertallet operasjoner, etc.

Og ja, kredittkortet mitt hadde tålt en slik operasjon - hvis man MÅ, så må man. Og hvis man trengte mer er jeg sikker på at banken gjerne gir meg ennå mer kreditt... Men da snakker vi om summer som kanskje krever en litt annen løsning - til tross for at jeg er veldig glad i hundene mine.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har forsikring, men har tenkt på om jeg kunne klart meg uten. Har måttet skrape sammen til uforutsette ting før, og alltid fått det til på et vis. Men tingen er vel om hunden kanskje ikke er akutt alvorlig syk, krever operasjon e.l, men er mindre alvorlig syk men over lang tid som krever jevnlig behandlinger og kanskje observasjoner på klinikk. Er vel da tusenlappene virkelig kan begynne å fly.

De akutt regningene jeg har fra Amiga er ingenting i forhold til hvor mye vi har brukt på Issi over tid nå. En dag her og der på klinikken, undersøkelse, blodprøver, medisiner og for.. Vi er vel på 20 Tusen nå for å finne ut hva som er galt.

Betalte ikke mye når jeg var på akutt vakt med Amiga der fult operasjons team stod klart tilfelle de måtte inn der og da. Dvs da 8 personer kom dit midt på natta og bilene dems stod og gikk når jeg kom dit. Var der 1,5 time og betalte litt over tusen kr..

Guri jeg er glad mine er forsikret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder.

Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her.

Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

Følsom, much? Jeg refererer ikke til deg SPESIFIKT, om det var det du (og den hærskare med liker-knappen-tanter som medfulgte) trodde.

Fint for deg at du har kreditt i høye baner, lykke til med kredittkortgjelda! Det er ikke en bane jeg vil gå, når jeg slipper unna med 2400 kr/året ganget med 4 = 10,000NOK minus det forsikringa har gått opp de siste årene = 9500 kr.

9500 kr har jeg betalt til onde, grusomme, fæle Agria. Og la oss si veterinærutgiftene på bikkja på disse 4 år har vært ca 65000 NOK. De har altså dekket over 50,000NOK (gitt egenandel på 20%). 5 ganger så mye som jeg har betalt inn til dem.

Ergo - jeg ser ingen god grunn til at jeg IKKE skal ha forsikring.

Og poenget med posten min - som ble skrevet fra mobil og dermed ble kortere enn jeg nødvendigvis hadde lyst at den skulle være - var følgende:

Jeg synes det er kynisk å la være å ha forsikring om du faktisk har råd til å ha det (ergo at du har en prinsipiell stand mot forsikring, eller noe i den leia), og går hen og utelar en operasjon på hunden din som faktisk kan bedre dens helse 100%. Restore its health. Fordi du ikke har forsikring og du dermed ikke har råd til den vanvittig svære enkeltutgifta, pluss alle ettersjekkene. Det sier jo egentlig bare at man er så sær og prinsippsta at man heller lar bikkja lide og evt dø, enn å gjøre det logiske.

Men meg om det, selvsagt. Det er en fri verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Med årene og erfaring har jeg blitt mer og mer ' kynisk '. Både med hvor mye jobb og penger jeg vil legge i en hund og hvor mye jeg vil la den gå igjennom av operasjoner etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt forsikring på mine hunder, men i løpet av 21 år med rasen jeg har nå, har jeg brukt forsikringen EN gang (beløpet var så lite at jeg var usikker på om jeg skulle ta det på forsikringen eller ikke). De gangene det har vært noe å løpe til veterinæren med, har summen vært under egenandelen for forsikringen, så jeg hadde strengt tatt spart ganske mye på å ikke ha mine hunder forsikret.

Og jeg vet sannelig ikke jeg... Er man "mer glad i" dyret sitt om man bruker titusenvis av kroner på å operere og reparere en hund som trenger lang rekonvalesens og ikke engang blir helt frisk av det, enn om man faktisk sier at nei - operasjon og plager av dette i etterkant er ikke verdt det - FOR HUNDENS SKYLD?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsikrer hundene mine, men jeg har aldri brukt forsikringen. Der jeg virkelig kunne hatt trengt forsikring har jeg ikke kunnet bruke den. Loke kostet meg en formue over en 2 års periode , men Agria nektet som vanlig å dekke noe, han var jo ikke operert må vite.

Det er det samme her. Den hunden som har kostet meg mest i veterinærregninger, var Dina, og siden hun ikke hadde noen klare symptomer og ikke fikk noen diagnose før hun ble obdusert, så ville jeg ikke fått igjen stort. Jeg behandlet henne allikevel, så kynisk var jeg liksom, og beslutningen om å avlive henne hadde ingenting med at hun ble dyr i drift å gjøre - jeg orket ikke å se henne engstelig hele tiden, uten å kunne gjøre noe med det.

Om det nå viser seg at Nora har allergi, så kan det være at jeg angrer på at jeg ikke har forsikret henne. Det er i så fall den første hunden jeg har hatt hvor det har vært et behov. Dvs 20 år med egen hund, 7 forskjellige hunder (om vi later som at forsikring i snitt ville kostet meg 1500 kr i året - det var tross alt litt billigere før enn det er nå - så har jeg med andre ord spart 30.000 kr på å ikke ha forsikring). Om det skulle være allergi, og om det skulle gå så langt at jeg avgjør at jeg må avlive henne, så er heller ikke det basert på økonomi. Hun har til nå blitt kjørt på ganske høy dose kortison (20 mg om dagen uten at det hjalp, og ikke engang jeg, som revmatiker, går fast på sånne doser, det er en krisedose jeg tar over max 3 dager). Med tanke på hvor desperat sulten og tørst hun blir, og hvor skadelig kortison i så høye doser er, så er det ikke spesielt aktuelt å la henne gå på det over veldig lang tid. Hvis det er å være kynisk, så er det helt greit, da kan jeg godt være kynisk.

EDIT: Måtte rette opp en litt rar setning :P

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå stor forskjell på hunder med difuse hudproblemer, og hunder med konkrete problemer som det finnes spesial-operasjoner for å gi en mer eller mindre sikker 100% rekovalisens.

Ja? Og hva er poenget ditt, egentlig? At du har hatt behov for å bruke forsikringa di, derfor bør alle andre ha forsikring også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...