Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

I lys av en annen tråd her, lurer jeg på hvordan soniser stiller seg til det å sende vekk bikkjene sine for å få dem merittert (da først og fremst på utstilling)?

Jeg har en gang fått spørsmål om jeg kunne ta med og stille en hund på verdensvinneren i Paris, noe som ikke lot seg gjøre grunnet hotellrestriksjoner. I tillegg er det også sannsynlig at Marianne og jeg tar med en aussie til Danmark i november, gitt at logistikken går i orden og vi har kapasitet.

Jeg kunne godt sendt Imouto med folk jeg stoler på og som jeg veit er gode handlere til utstillinger i Norge (og også kanskje noen andre steder litt lengre vekk), men kjenner jo at det viktigste for meg er hva vi sammen oppnår. Tenk om hun skulle få en vinnertittel, og så er det ikke engang jeg som er der og viser henne fram...? Å sette henne vekk i ukesvis for at hun skal få med seg en rekke utstillinger, ville jeg derimot aldri gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Guest lijenta

Denne hunden er det ikke aktuelt med. Om jeg skulle gjort det så ble det vel med folk jeg kjenner også må hunden være av et slikt kaliber at den vil vise seg fram med hvilket som helst menneske i ringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri sendt bort mine. Jeg reiser ikke en gang på ferier så lenge jeg ikke kan ta med meg hundene. Skal jeg ut på noe så blir han levert til mine foreldre og plukket opp igjen så fort jeg kommer hjem, om det så er kl 20 eller 04 på natta så vil jeg ha han hjemme når jeg er hjemme. Jeg er nå syk og har veldig lyst å prøve meg på en utstilling men jeg vet ikke om jeg klarer det så da står jeg mellom valget å la være eller reise og få noen andre til å gå i ringen med han hvis jeg skal bli dårlig og jeg liker ikke tanken på det en gang. Så nei han blir ikke sendt bort. Mitt nye litt håp blir kommer jeg ikke til å sende med noen andre heller tror jeg.

Det er mine hunder og jeg er faktisk annsvarlig for dem uansett hva og i mitt hode så er det faktisk ingen jeg stoler så mye på at jeg kunne sendt med hundene med. Rett og slett fordi om det skulle hendt hundene noe så hadde jeg aldri tilgitt dem som hadde fått det store annsvart med å ha dem med seg og jeg hadde aldri tilgitt meg selv som å ha sendt de med noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina har vært med tanteungen min ( voksen ) på trippel i Lofooten siden vi var bortreist med de andre hundene.

Kjempeløsning.

Men ellers, nei.

Jeg vil stille hundene selv, synes det er hele vitsen med utstilling for min del.

Det er resultatene JEG får ( eller min datter, eller samboer om det kræsjer fullstendig ) som teller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri sendt hundene mine avgårde for lange perioder. Hverken for utstilling eller andre ting. Men folk jeg kjenner kunne jeg nok til nød la ha med seg hunden en kort periode. Med de måtte overlevd nærmest konstant gnåling fra min side om hvordan det gikk med hunden min.

Det å la noen jeg kjenner, noe jeg vet hvordan behandler hundene, som jeg har vært hjemme hos og møtt flere ganger. Ha hunden i noen dager (selv på en utstilling el.l.) er jo egentlig ikke verre enn å la mine foreldre eller min søster passe hunden mens jeg drar en eller annen plass.

Men det å overlate hunden i ukesvis til en mer eller mindre profesjonell som gjør det for pengene, det hadde jeg aldri gjort! Jeg hadde rett og slett ikke turt. I tillegg til at jeg helst vil være der selv når mine hunder stilles ut. Jeg gjør det jo ikke for bokstavene som kan bli en følge av utstillingen, jeg gjør det fordi jeg synes det er moro.

Nå er det mulig Freke drar på et lite opphold til Tyskland neste år. Ikke fordi jeg ønsker titler (han kan ikke engang bli Tysk CH uten at det går minst 1 år mellom første og siste poeng/CAC), men fordi oppdretter er så fornøyd med ham at han ønsker å vise ham frem også i Tyskland. Jeg betaler selvsagt ikke noe. Og jeg kjenner jo oppdretter. Vet hvordan hundene har det, hvordan hundene blir behandlet både hjemme og på utstillinger osv. Men om jeg lar han bli der en kort periode så er det absolutt maks av hva jeg tillater!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å sende mine hunder med folk jeg stoler på og kjenner. F. Ex til Danmark ville jeg prøvd å ta turen selv evnt om han ikke kunne være med.

Men jeg sender de ikke med ukjente på lang tid ol.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri til å melde på en hund og planlegge sende den med noen andre.

Men om jeg er påmeldt til en utstilling og det viser seg at jeg blir forhindret fra å reise, så kanskje med noen jeg virkelig kjenner og stoler på at behandler hunden slik jeg ville behandlet den. Og klarer håndtere den.

Men samtidig så forventer jeg å få låne hunder som jeg har ute på för til enkelte store utstillinger (selvsagt etter avtale) og til kull. Så takk og lov for at noen går med på utlån til andre. :purple:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en helg eller kortere rundttur (en uke el to), med kjentfolk, javisst. Sende bort for et år eller så? Ikke med de jeg har nå, men med en hel flokk hunder å velge i, så kanskje? Det ville jo ev resultert i at jeg lettere fikk brukt hanner/kjøpt valper i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bruksen og lydigheten ville jeg ikke drømt om det engang - der tenker jeg også som deg, at det handler om hva vi får til sammen. Men akkurat det der med handling i showringen..? Mulig det bare er for at jeg ikke tar utstilling seriøst? Men det er vel også litt annen kutyme rundt det med handling på show, kontra andre konkurranser? Ingen som tisker og hvisker for at man ikke handler hunden sin selv i showringen vel, i motsetning til de som sender bikkjene til utlandet for å få skyddstitler på championene sine..? Men når det kommer til sistnevnte der handler vel tiskingen og hviskingen egentlig om noe annet enn hvem som handler?

Tror rett og slett ikke jeg har noen sterke følelser knyttet til det der, jeg :) Det viktigste er vel, i avlssammenheng, at hunden har vunnet titlene sine på ærlig vis, ikke hvem som evt har gått som fører? Så da går det jo mer på spørsmålet om man selv synes det er kjipt at bikkja tar hjem tittelen sammen med noen andre. Og det blir jo liksom noe annet igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, det tror jeg faktisk jeg kunne gjort.

Ikke sette bort hunden over lenger tid, men jeg liker tanken på å ha en fast handler som stiller/tar med seg hunden min. Prestasjonsangst, much? :lol:

Bare si ifra så kan stabyfrøken bli med Colliegjengen på tur når vi skal gå venstresving :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne sendt med Geo på vinnerutstillinger som jeg ikke hadde mulighet til å dra på selv (f.eks. utstillinger som er midt i eksamenstiden - da er det ikke bare å reise bort en langhelg). Forutsetningen er at den som skal ha ham med behandler ham ordentlig og takler ham både i og utenfor ringen. En vinnertittel er en vinnertittel, uansett om det er jeg eller noen andre som holder i lina.

Jeg kunne aldri sendt ham bort over lengre tid (uker/måneder) for å stilles ut. Han er IKKE først og fremst utstillingshund - jeg ville ikke gitt slipp på turer og treninger med ham over lengre tid "bare" for en tittel eller to.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem.

Jeg trur det som utgjør forskjellen her, er hvordan du lever med hundene og hva de brukes til.

Du som har en flokk med dsg'er lever jo helt annerledes med disse hundene enn feks en kjempestor schäferoppdretter gjør, hvor hundene bor i egne hundehus, og har majoriteten av sin menneskelige kontakt idet de trener til utstilling eller for å komme i kondisjon.

Trur jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva jeg ikke skjønner? At folk tror at om man har flere hunder å velge mellom, så blir det lettere å sende de fra seg/reise i fra dem. For min del er det helt motsatt, den eneste gangen noen av mine hunder blir igjen hjemme er vist Helene eller min mor kan passe, om ikke de kan blir det ikke aktuelt, å da holder jeg meg heller hjemme. Å da er vel svaret på det egentlige spørsmålet klart : Nei, jeg hadde ikke klart å sende fra meg hunden(e) mine i lengre tid til ukjente mennesker, selv om jeg har "en flokk å velge mellom" ;)

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner du som flokk da? Jeg skjønner godt at folk med 8-10 + hunder ikke kan få et personlig forhold til alle sammen, selv som heltidshundefører. Og jo, det er lettere å sende bort noe man ikke har et veldig nært forhold til.

Har du levd med hunder i flokk? (flokk regner jeg fra 5 og oppover).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, det kan man godt :) (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Det er forskjell på å kjenne hunden sin og det å ha et like lyrisk forhold til hver enkelt som feks Sandy har til sine to. Det er umulig å tilbringe så mye alenetid med hver enkelt hund i en stor flokk at man får det.

Det er alltid noen som "taper", dvs får lite alenetid, enten det gjelder kos, tur, trening eller stell. Som regel de eldste/mest problemfrie. Og jeg ser ikke noe unaturlig i det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...