Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg liker å ha mine egne navn, som nærme venner ikke har på sine :) Men nå liker jeg menneskenavn på hunder da, og det er det ikke så mange jeg kjenner som gjør.

Jeg gjør, alle hundene jeg har gitt navn selv har hatt menneskenavn. Nora betyr – latin: kortform av Honoria – ære, eller Eleonora Leonora: barmhjertighet/lys, hvilket betydde mye for meg når valgte henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Ville ikke brydd meg om noen kalte hunden sin Chicka, det er et ganske vanlig navn.

Chicka hadde navnet sitt da hun kom til meg som ett åring, jeg syntes det var fint og passet til hun, så jeg lot hun ha det.

Dersom jeg ville valgt et navn på en hund som er litt skjelden som enten jeg kjenner irl eller her på sonen, så ville jeg spurt om jeg kunne kalle hunden min det først.

Jeg har et tispe og et hannhund (det kommer til å vente leeenge siden jeg liker tisper best) navn klart som jeg har funnet etter to av de flotteste galopphestene (fullbloder) jeg har sett og drevet med her i Norge :heart:

Begge navn er på C, tispe navnet begynner på "Chi" akkurat som Chicka, det kan passe til de fleste tisper, men gjerne litt feminine.

Hannhund navnet passer best på en hanne med litt futt og action, så jeg får revurdere det dersom valpen liksom ikke er "tenna i tapeten" hund.

Dette er to såpass spesielle og fine navn for meg at de vil jeg ikke ut med før jeg bruker dem selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør, alle hundene jeg har gitt navn selv har hatt menneskenavn. Nora betyr – latin: kortform av Honoria – ære, eller Eleonora Leonora: barmhjertighet/lys, hvilket betydde mye for meg når valgte henne :)

Ja, men nå kjenner jeg ikke deg :) Men er en del her inne ja!

OT: Viste faktisk ikke at din hund het Nora, før lenge etter jeg fikk min Nora :P hehe. Håper ikke det gjør noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine dyr har spesielle navn, og det har stor betydning for meg.

Er nok ikke mange pysekatter som heter BilleJean Hyena, og vofsen med prikker heter Zebra.

Jeg kan absolutt ikke tenke meg å ha samme navn på dyr jeg har/hatt. Er heller ikke veldig fan av menneskenavn på dyr.

Dog hadde jeg en katt som het Trollkjettas Ilvana:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo bryr meg om navn jeg også.Første hunden min Engelsk Setter het Vanja etter sagaen om isfolket;)Da hadde jeg aldri hørt noen mennesker som het det eller så det var litt kult!

Hadde ikke helt bestemt meg for navn da jeg kjøpte hun jeg har nå som 9 uker men,de skulle jo egentlig ha hun selv og kalte hun Tara som jeg da syntes var verdens mest vanlige og kjedelige tispenavn.Tenkte bytte men,hun reagerte allerede så godt på navnet sitt så ble nå det da!haha passer fint nå men,neste gang blir det noe mere uvanlig;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er så mange som har hunder som heter hverken Bella Vita eller Polkadott, eller Tasle. IQ og Betty er nok litt vanligere.

Jeg bryr meg ikke om noen kaller hunden sin det samme som mine, men jeg tror jeg hadde stusset litt om noen fant på å kalle bikkja si Bella Vita *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå kjenner jeg ikke deg :) Men er en del her inne ja!

OT: Viste faktisk ikke at din hund het Nora, før lenge etter jeg fikk min Nora :P hehe. Håper ikke det gjør noe!

Ikke bortsett fra de gangene du lager tråd om problemene til hunden din, da er det litt rart :P Men jeg syns det var rart når det plutselig sto at Dina blødde fra rompa også, for det gjorde hun ikke :aww: *ler* Jeg skreiv det mest fordi du skreiv at du likte å ha egne navn, og du stjal mitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bortsett fra de gangene du lager tråd om problemene til hunden din, da er det litt rart :P Men jeg syns det var rart når det plutselig sto at Dina blødde fra rompa også, for det gjorde hun ikke :aww: *ler* Jeg skreiv det mest fordi du skreiv at du likte å ha egne navn, og du stjal mitt :P

Skrev jeg likte å ha egne navn, som nære venner ikke har på sine :) Man kan ikke stjele noe man ikke vet noe om :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ærlig innrømme at jeg syns dette er litt teit, men jeg har noen ganger droppet hundenavn pga jeg kjenner noen som har samme hundenavnet. Jeg vil helst at min hund skal hete noe som ingen jeg kjenner heter. Jeg hadde funnet ut en skikkelig bra tispenavn som jeg vil kalle min evnt. nye tispe en gang i tiden, men så kommer en kollega av meg nå og forteller at hans nye valp heter det JEG hadde tenkt. :P Æsj, da mistet hele navnet interessen egentlig. Føler meg litt teit da som kommer ett år etter og sier at min valp skal hete det samme liksom :P

Hvordan ser du på dette? Bryr du deg om slikt?

Er ganske enig med deg.

Om noen i min omgangskrets eller andre med samme rase velger et navn jeg har planlagt så dropper jeg det.

Før Harly hadde fått navn vurderte jeg Mick, så dukket kelpie-Mikke opp og da ble det helt feil.

Nå har jeg 2 alternativer som står ganske høyt på neste hund, så jeg krysser fingrene for at de fortsatt er aktuelle når den tid kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss.

Navn som er vanlige har jeg ingen problemer med at folk bruker. Om noen hadde kalt hunden sin Misty eller Tara så hadde jeg nok ikke hevet et øyenbryn en gang.

Har uvanlige navn på kaninene mine også, og hadde sikkert furtet litt i skjegget dersom noen hadde "tatt" navnene :P

Godt hunden har mindre ressursforsvar enn eieren sin :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å velge navn som er litt orginale. Ask er det riktignok en del som heter, men jeg har enda ikke hørt om andre enn min som heter Tarik. Mange av navnene jeg har på lista til kanskje-hunden er navn som er brukt ganske ofte, som for eksempel Felix, Luna, Tia og Lyra. Det er navn jeg liker veldig godt, men som jeg ikke helt vil velge fordi de er så "oppbrukte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også å ha et litt unikt navn, og noe som samtidig betyr noe for meg. Valpen skal jo hete Marvel, har aldri hørt om en hund som heter det før. Jeg liker også menneskenavn, men Steve ville ikke ha det og jeg digger navnet Marvel uansett :)

Om noen vi kjenner får seg hund og kaller den det samme så hadde jeg ikke likt det, vi har jo brukt tid og tanker for å "finne" navnet uansett hvor teit det kanskje høres ut :P

Møter jeg noen på gata så er det litt annerledes. Men altså, er det noen jeg kjenner så hadde jeg nok kommet over det ganske raskt altså :P

Hadde nok heller ikke likt det å ta navnet til en venns hund og brukt det på egen valp. For meg er navn veldig knyttet til den og den hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår heter Zeppelin (engelsk setter 11 år) og da noen i stallen kalte sin JRT for Zeppelin syntes jeg det var litt rart, særlig når hun ropte på den og jeg var der. Men vente meg til det etterhvert. Men som de fleste andre her vil jeg helst ha et unikt navn. Men det viktigste er jo faktisk at jeg liker navnet. Jeg skal få valp nå (schæfer fra brukslinjer), og tenker på navn. Har litt lyst å kalle den opp etter morfars schæferhund som døde rett etter jeg ble født. Det er gått så langt tid at det går. Jeg kunne ikke kalt valpen opp etter den forrige hunden vår (Floyd) som døde for noen år siden. Men morfar ville likt så godt om jeg kalte den opp etter hans redningshund, og etter hans mening - beste hund, som jeg har fått høre så mange fortellinger om opp gjennom tidene - og nok også var med på å få meg til å tidlig bestemme meg for at det var schæfer jeg skulle ha!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg tar ikke hensyn, men jeg er kresen på navn. Jeg vil gjerne at de skal bety noe og at de klinger fint, jo, også blir det bare ikke det samme om veldig mange andre hunder heter det. Så ja, kanskje jeg tar hensyn likevel. Venus heter jo Venus etter kjærlighetsgudinnen fra romersk mytologi og aftenstjernen, Venus. Major heter det fordi det betyr stor på latin, men også fordi det finnes et stjernebilde som heter Canis Major :heart:

I tillegg har jeg navngitt to mallevalper jeg hadde i en periode, Py og Bree, bare fordi jeg synes de var søte med de navnene. Begge de to valpene ble omdøpt da de flyttet til sine permanente hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg hadde valgt et navn hvis jeg kjente eller var i bekjentskapskrets med noen som hadde en hund med samme navn. Men det er vel egentlig ikke så mye for å ta hensyn, mer fordi hvis det er en som heter Tassen, så er det liksom han som heter det, og for meg bærer et navn med seg mange personlighetsegenskaper... Litt vanskelig å forklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker uvanlige navn, aldri hørt om en annen Tesh før:p Acqua og Rio er det ikke jeg som har bestemt.

Men om andre vil herme, go ahead:)

Jeg liker derimot ikke å herme, men det er bare fordi jeg vil finne på selv.

Så en smule "irritert" fordi Benedickte kom på Ikke, det er jo et helt awesome navn:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det noe med at det ikke skal være forvirrende, vel så mye som at det er "mitt" eller noen andres navn. Hvis jeg hadde kalt hunden min Ikke, Kida, Opsis eller Balrog ville det blitt mye tull med hvilken hund jeg egentlig snakker om. I tillegg føler jeg at navnet er mer enn en merkelapp, det hører liksom til hvert enkelt individ. Selv om Tinka er et utrolig vanlig hundenavn, vil "Tinka" for meg alltid være en svart, teit labrador med grått i skjegget og stort overbitt.

Andre folk får gjøre som de vil, men jeg vil ikke kalle hunden min noe som jeg assosierer med en annen hund (enten en sonen-hund som jeg i og for seg ikke møter så ofte, men hører mye om, eller en hund i omgangskretsen min). Det har ikke med å ta hensyn å gjøre, men at jeg selv vil ha et navn som er litt unikt og ikke skaper forvirring.

Når det gjelder mine egne hunder, hadde jeg nok reagert mer om noen jeg kjenner hadde kalt hunden sin Geo enn om de hadde kalt den Tinka. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det har nok noe å gjøre med at sistnevnte er mer vanlig enn førstnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker navn som betyr noe for meg, og navnene er ofte "hjemmelaget". Så jeg liker ikke om folk jeg omgås kaller bikkjene det samme som mine, spesielt ikke Chessea, som jeg ser på som et ganske spesielt navn. Andre har hunder som heter det samme, men hvor navnet skrives på en annen måte. Det er jo ikke noe å gjøre noe med. Men som sagt liker jeg ikke hvis det er folk jeg omgås. Navnene til hundene mine er mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også å føle at navnet er unik og spessielt. Men Grim kan være iike spessielt for meg, som for en annen - og det trenger ikke bety at noen har stjålet det fra meg... Folk kan greie å komme på sånt selv altså. :P Og min Grim blir ikke noe mindre spessiell om en annen skulle kalle sin hund det også. Det er fortsatt min Grim som er min Grim. Enkelt forklart. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden hadde et så spesielt navn at det tror jeg jeg hadde syntes var rart om jeg mötte en annen hund som het, mens han jeg har nå har et to på dussinet navn så der möter jeg hunder med samme navn hele tiden.

Jeg har navn jeg liker og kunne godt tenke meg å bruke, hadde ikke brydd meg om noen annen på forum eller som jeg visste om brukte samme navn, men rart om noen av de jeg trente med eller var näre venner med valgte sammen navn - hadde blitt forvirrende...

Synes det er trivelig å kalle opp etter andre hunder, betyr jo ofte at de hundene har gjort et inntrykk på deg, men kunne ikke tenke meg å kalle en ny hund opp etter en av de hundene jeg har hatt för - hvis jeg skulle gjort det måtte det da bare väre komponenter av navnet eller navn med samme betydning, men annet ord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha unikt navn, jeg digger Yaris for jeg har bare hørt om en tidligere og eneste jeg hørte var at det en gang i tiden var en sonis som hadde en hund med det navnet, og leeeenge før min tid her.

Men siden jeg er glad i bil, er jo bilmodeller en god kilde, og ikke mange som velger det, utenom oppdretteren til Yaris da :P

Vi ble ganske skuffet da vi kom til Norge med Chico som vi trodde var så unikt, men det er visst vanlig i Norge, bare med litt annen uttale en vi hadde fra Mexico. Nå heter tilogmed også en av valpene hans det, men det syntes jeg liksom er greit, siden han er kalt opp etter pappaen sin (samt at det er ganske vanlig på fuglehunder med like navn som foreldre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...