Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden(e) sove i senga din?


Tibetanian
 Share

Recommended Posts

Jeg er av typen som blir litt lei meg når hunden velger senga si framfor andre halvdelen av senga mi (200x200 og jeg bruker bare ene delen), så det hender jeg bærer han opp. Da blir han liggende :P

Noen ganger kommer han av seg selv, og han varierer gjerne gjenneom natta hvor han ligger. Men våkner alltid med en hund i fotenden.

Haha! Jeg gjør akkurat det samme :P Har en samboer som jobber natt, og det blir ensomt å ligge der heeeelt alene :P Er det litt kaldt vil hun helst ligge under dyna og spoone :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Når vi bare hadde 1 og 2 så sov de alltid i sengen :P Med 3 blir det fryktelig trangt, og jeg er av typen som aldri ligger stille om natta. For når jeg har alle tre i senga har jeg en mellom bena, og en i hver armkrok, og DA er det ikke lett å snu seg :lol:

Så nå sover de bare i senga innimellom. Bali er den priviligerte, for hun kommer alltid opp i senga om morgenen når de andre står opp, så sover vi en times tid sammen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sant jeg kan unngå det får han ikke sove i senga, dette gjelder både bikkja og kattene. Vist de av en eller annen grunn må sove i senga så blir det i fotenden oppå et teppe oppå dyna, og KUN der. Prøver de seg andre plasser blir de hevet/kommandert ned.

Har allergi + eksem så hår og sand osv er liiiite fristende å ha i sengen, og generelt på soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Støttes.

Jeg har Selma i senga. Jeg synes det er veldig koselig, men jeg blir jaggu litt gal av det også :lol:

562254_10151013594196458_1558353023_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at ikke sonisene sliter mer i hundeholdet sitt altså, så mange av hundene som får ture frem som ledere i heimen..

Begge mine sover i senga, men jeg synes det ble litt mye hår etter at Blaze kom i hus. Vurderer derfor å skaffe noen gode hundesenger til de på soverommet istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt hund i senga når de er valp, syntes det er lettere å hustrene dem på nattestid.. men etter de første ukene lærer de fort at sengen er off-limits med mindre jeg tillater det. Etter at valpen har lært at sengen er off-limits, er det plutselig mye friere. Da vet jeg at det ikke er noe problem å be dem om å gå ned.

F.eks. Yaris ligger som regel ute i gangen, gjerne i senga si, eller dørmatta, men det hender jeg ber han komme i senga for kos (noe som taes imot med masse logring). Men det kan jo bli mye, passer Chico og Iver for mamma, og da ble det mye, Chico skal jo ha hodepute, Iver er gigantisk, og Yaris har ikke ro i rumpa! At vi sov alle fem (ink samboer) godt den natten ser jeg nesten på som et under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig bilde!

Da vi skaffet oss hund, var vi veldig enige om at sengen skulle være vår. Vi skulle i hvert fall IKKE ha noe dyr oppi der. Den regelen varte vel en knapp måned. Mira har riktignok sin egen soveplass ved siden av sengen, men stiller mer enn gjerne opp som fungerende varmeflaske. Men hun blir sjelden liggende hos oss hele natten. Vi tar vel for mye plass ;)

Jeg tror likevel hun er innforstått med at sengen er "vår". Hun hopper ikke opp uten tillatelse, og går umiddelbart ned når vi ber henne om det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Rina i sengen før, men har nå henvist henne til egen hundeseng. Jeg sliter med søvnen, og hun breier seg såpass at det gjorde vondt verre. I tillegg jeg hater pels i sengen. Men det hender at hun får kommer opp natten før jeg tenker å skifte på sengen. Da ligger hun på rygg, med hodet på puten, og storkoser seg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Veeeel han skal eeeeeegentlig ikke sove i senga. Men både jeg og sambis klarer ikke holde regelen ved like og han ender som regel opp i senga når den andre er på jobb eller på skole :P Han skal ha det da, han er dritgod å kose på når man står opp om morgenen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! :)

Som regel ligger han litt i armkroken før vi sovner og så flytter han seg ned til fotenden eller bak knehasen. Sølve ligger sjelden hele natten i senga, han flytter seg rundt fra min seng til hans seng til sofaen i stua eller gangen på varme netter. Nå på sommerstid finner jeg han alltid i sofaen på morgenen, der ligger han i solstrålen sin og slapper av. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og ja. Hundene får komme opp når de vil (ihvertfall Mayah som hopper opp selv, gamla må hjelpes, og da er det ikke alltid hun får), men om natta har de sengene sine på gulvet.

Tidligere fikk Elwira sove oppi, men det ble så mye småstein, bøss og hår at jeg ikke orka å ha hu i senga hver natt. Også breier hun seg så fælt! :P Hun tar jo hele senga om hun har mulighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hunden her sover enten i sin egen seng ved siden av vår, eller i sengen.

Hunden min verken røyter eller er skitten, så ser ikke noe problem med det overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...