Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når vi bare hadde 1 og 2 så sov de alltid i sengen :P Med 3 blir det fryktelig trangt, og jeg er av typen som aldri ligger stille om natta. For når jeg har alle tre i senga har jeg en mellom bena, og en i hver armkrok, og DA er det ikke lett å snu seg :lol:

Så nå sover de bare i senga innimellom. Bali er den priviligerte, for hun kommer alltid opp i senga om morgenen når de andre står opp, så sover vi en times tid sammen ;)

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Skrevet

Så klar får ho sove i senga :D Minuset er vel det at ho kan ha ein tendens til å sparke meg i trynet i løpet av natta om ho ligger ved sidan av haudeputa :frantics:

Skrevet

Nei her får de ikke sove i senga. Med 4 hunder hadde ikke vi fått plass hehe.

Skrevet

Så sant jeg kan unngå det får han ikke sove i senga, dette gjelder både bikkja og kattene. Vist de av en eller annen grunn må sove i senga så blir det i fotenden oppå et teppe oppå dyna, og KUN der. Prøver de seg andre plasser blir de hevet/kommandert ned.

Har allergi + eksem så hår og sand osv er liiiite fristende å ha i sengen, og generelt på soverommet.

Skrevet

Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Støttes.

Jeg har Selma i senga. Jeg synes det er veldig koselig, men jeg blir jaggu litt gal av det også :lol:

562254_10151013594196458_1558353023_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Rart at ikke sonisene sliter mer i hundeholdet sitt altså, så mange av hundene som får ture frem som ledere i heimen..

Begge mine sover i senga, men jeg synes det ble litt mye hår etter at Blaze kom i hus. Vurderer derfor å skaffe noen gode hundesenger til de på soverommet istedet.

Skrevet

Jeg har alltid hatt hund i senga når de er valp, syntes det er lettere å hustrene dem på nattestid.. men etter de første ukene lærer de fort at sengen er off-limits med mindre jeg tillater det. Etter at valpen har lært at sengen er off-limits, er det plutselig mye friere. Da vet jeg at det ikke er noe problem å be dem om å gå ned.

F.eks. Yaris ligger som regel ute i gangen, gjerne i senga si, eller dørmatta, men det hender jeg ber han komme i senga for kos (noe som taes imot med masse logring). Men det kan jo bli mye, passer Chico og Iver for mamma, og da ble det mye, Chico skal jo ha hodepute, Iver er gigantisk, og Yaris har ikke ro i rumpa! At vi sov alle fem (ink samboer) godt den natten ser jeg nesten på som et under.

Skrevet

Jepp, men han ligger ikke der så mye lell, blir for varmt til ham. Kommer stort sett opp og koser når vi legger oss og når vi våkner, og ellers kan han sove en stund der iblant, men ikke hver natt.

Skrevet

Koselig bilde!

Da vi skaffet oss hund, var vi veldig enige om at sengen skulle være vår. Vi skulle i hvert fall IKKE ha noe dyr oppi der. Den regelen varte vel en knapp måned. Mira har riktignok sin egen soveplass ved siden av sengen, men stiller mer enn gjerne opp som fungerende varmeflaske. Men hun blir sjelden liggende hos oss hele natten. Vi tar vel for mye plass ;)

Jeg tror likevel hun er innforstått med at sengen er "vår". Hun hopper ikke opp uten tillatelse, og går umiddelbart ned når vi ber henne om det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en samboer som er mye bortreist pga jobben, så når han er borte sover hundene i senga :) Det er kjipt å sove alene, og de trives veldig godt under dyna, så hvorfor ikke :P

Skrevet

Jeg hadde Rina i sengen før, men har nå henvist henne til egen hundeseng. Jeg sliter med søvnen, og hun breier seg såpass at det gjorde vondt verre. I tillegg jeg hater pels i sengen. Men det hender at hun får kommer opp natten før jeg tenker å skifte på sengen. Da ligger hun på rygg, med hodet på puten, og storkoser seg :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Veeeel han skal eeeeeegentlig ikke sove i senga. Men både jeg og sambis klarer ikke holde regelen ved like og han ender som regel opp i senga når den andre er på jobb eller på skole :P Han skal ha det da, han er dritgod å kose på når man står opp om morgenen :wub:

Skrevet

Ja! :)

Som regel ligger han litt i armkroken før vi sovner og så flytter han seg ned til fotenden eller bak knehasen. Sølve ligger sjelden hele natten i senga, han flytter seg rundt fra min seng til hans seng til sofaen i stua eller gangen på varme netter. Nå på sommerstid finner jeg han alltid i sofaen på morgenen, der ligger han i solstrålen sin og slapper av. :)

Skrevet

Nei og ja. Hundene får komme opp når de vil (ihvertfall Mayah som hopper opp selv, gamla må hjelpes, og da er det ikke alltid hun får), men om natta har de sengene sine på gulvet.

Tidligere fikk Elwira sove oppi, men det ble så mye småstein, bøss og hår at jeg ikke orka å ha hu i senga hver natt. Også breier hun seg så fælt! :P Hun tar jo hele senga om hun har mulighet..

Guest Yellow
Skrevet

Hunden her sover enten i sin egen seng ved siden av vår, eller i sengen.

Hunden min verken røyter eller er skitten, så ser ikke noe problem med det overhodet.

Skrevet

Casper ligger stort sett alltid i sengen. Han fyller iblant mye, og har en tendens til å presse meg ut, men stort sett ligger vi behagelig. De gangene han ikke er i sengen savner jeg ham. Ville ikke hatt det på noen annen måte.

Startet faktisk med å ha ham på kjøkkenet da han var valp, skjønner ikke helt hvorfor jeg :lol: Men kanskje det hjalp mtp. alene-hjemme trening? Vet ikke jeg. Men nå er det iallefall helt uaktuelt å ikke ha ham på soverommet, livet er for kort til at vi skal være adskilt halve døgnet. Jeg har nok litt seperasjonsangst. Også finnes det ingen bedre måte å våkne opp på enn når han kommer krypende opp i armkroken, vifter med halen, og synes det er på tide å stå opp :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...