Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet
Men å kalle dette et utslag av jaktlyst??? En hanhund som gjør slikt mot en tispe, er ikke riktig skrudd sammen i hodet, og det håper jeg eieren skjønner. Og tar sine forholdsregeler heretter, for dette var direkte skummelt.

Dette høres ut som et klassisk tilfelle av predatoraterd ja, som er en del av jaktsekvensen. Det har ingenting med kjønn eller aggresjon å gjøre, det er heller ikke viljestyrt, og vi skal ikke glemme at de aller fleste hunder fra stor til liten har denne atferden boende i seg på et eller annet nivå. Dette er er resultat av at hunder i bunn og grunn er rovdyr.

Jeg tror at predatoratferd er årsaken til de fleste tilfeller hvor hunder dreper andre hunder, det er selvsagt udelt uønsket men alikevel ikke unaturlig. Heldigvis er det sjelden det kommer til syne, så det er ikke noe man som småhundeier skal gå rundt å være redd for synes jeg.

Kjempestygt og et grusomt resultat, men jeg tenker at eier sannsynligvis har fått arr på sjelen slik som Aussieglis har og tar ansvar deretter. Han har allerede betalt regningen, og det er et godt tegn.

Supert at Emma stadig er på bedringens vei! :)

  • Like 11
Skrevet

Fortsetter å krysse fingra for at det går rette veien. :)

Predatoratferd på større hunder er en småhundseiers verste mareritt. Heldigvis sluppet unna det selv, men var ikke alltid like høy i hatten da jeg hadde hund på 3 kg, nei. Og er også selektiv på hvem mine får leke med.

Skrevet

Predatoratferd på større hunder er en småhundseiers verste mareritt. Heldigvis sluppet unna det selv, men var ikke alltid like høy i hatten da jeg hadde hund på 3 kg, nei. Og er også selektiv på hvem mine får leke med.

Vanskelig det der. Jeg har den mening at hvis jeg noen gang skal ha minirase, så skal den være med på ALT, fra fjelltur til lek og tur med andre, store hunder (først og fremst venner, hunder vi kjenner og stoler på, selvsagt) - men samtidig har jeg tidligere sagt at jeg ikke slipper Hermes i flokk med andre mynder og en eller to minihunder, fordi jaktinstinkter lettere slår ut i flokk (men Hermes og én annen minihund, hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med). Men, det er kanskje ikke plassen for den diskusjonen her :)

God bedring til Emma, så bra at det går rette veien! :)

  • Like 1
Skrevet
Dette høres ut som et klassisk tilfelle av predatoraterd ja, som er en del av jaktsekvensen. Det har ingenting med kjønn eller aggresjon å gjøre, det er heller ikke viljestyrt, og vi skal ikke glemme at de aller fleste hunder fra stor til liten har denne atferden boende i seg på et eller annet nivå. Dette er er resultat av at hunder i bunn og grunn er rovdyr.

Jeg tror at predatoratferd er årsaken til de fleste tilfeller hvor hunder dreper andre hunder, det er selvsagt udelt uønsket men alikevel ikke unaturlig. Heldigvis er det sjelden det kommer til syne, så det er ikke noe man som småhundeier skal gå rundt å være redd for synes jeg.

Ja, dette høres ut som et vanlig tilfelle av predatoradferd som OFTE dessverre gjerne trigges ekstra av at det som blir angrepet løftes opp. Jeg opplevde noe lignende (overhodet ikke sammenlignbart heldigvis, men dog..) med min ursnille Babs. Hun har aldri noen sinne vist jaktadferd overfor annet enn løpende katter, hun har aldri engang forsøkt å bite et menneske, jeg har faktisk aldri hørt henne knurre til folk engang (mot andre hunder er en helt annen sak). Så var det da den dagen vi var på besøk hos min bror og hans familie. De to minste jentene var ute i hagen og lekte sammen med meg og Babs. Babs var vanen tro rolig og trivelig, løp etter ball når den ble kastet, men ikke noe stress eller mas. Da vi skulle gå inn, slo minstejenta seg helt vrang og la seg ned på bakken. Hun skulle IKKE bli med inn, altså. Babs gikk fortsatt bare rundt, evt lå hun (?) uten å vise noe som helst tegn til å reagere på jentas oppførsel. Da jenta bare ble vrangere og vrangere og ikke ville høre på tante, så tok jeg bare rundt henne og løftet henne opp. DA var det hund som reagerte, da... Babs ble helt vill, og tente på alle plugger, og hadde ikke jeg vært oppmerksom tror jeg jammen hun fort kunne satt tennene i rumpa på ungen. Hun var sånn helt til jeg hadde fått båret ungen inn og satt henne ned på bakken. DA roet også hunden seg igjen... Skremmende adferd på en elles gjennom trygg hund mht folk.

Skrevet

Hermes reagerer også på ting som løftes opp, men ikke med angrep - han blir bare veldig interessert, på en måte han ikke var når hunden (har ikke erfart det med unger, men jeg tipper det blir det samme) stod på bakken.

Jeg har hørt en historie om en flokk hunder som angrep en hund som ble løftet opp av et menneske. Hunden ble løftet opp fordi den ble litt mobbet av noen av de andre hundene, og det er kanskje naturlig for mennesker å løfte opp dyret for å beskytte det - det gjorde bare ting verre, mye verre. Alle hundene var av samme rase.

Skrevet

Det er ganske typisk hundesonen at skading av andre hunder oppfattes som mer unaturlig enn skading av mennesker.

Dette er ikke unormal hundeoppførsel, hverken at de jakter på små hunder, eller at de skader andre hunder stygt om de får tak i de. Predatoratferd er en forholdsvis stygg greie, hunder som sloss er en forholdsvis stygg greie, og hunder har en forholdsvis stygg greie i seg, naturlig av, selv om vi syns de er barbariske - en skulle nesten tro at de var dyr, ikke sant? Nei, jeg klarte ikke å spare meg for den der.

Jeg tror ikke nødvendigvis at dette med å løfte de opp er utslagsgivende, den blir kanskje mer uttalt fordi at forsvar av byttet slår inn, men det ender ikke noe bedre om byttet blir liggende på bakken uten at mennesker blander seg inn - det har jeg vanskelig for å tro. Jeg måtte skille to større tisper fra å ta en mindre en en gang, og siden de to større tispene var i brysthøyde på meg når jeg sto, så var det ikke snakk om å løfte den minste opp, de ville nådd henne allikevel. Det endte opp med at jeg måtte kaste de inn i hver sine rom, for så fort jeg fikk fjerna en og snudde meg for å ta bort den andre, så var den jeg hadde fjerna først der med en gang igjen. Jeg veit om et par hanner som nesten reiv i hjel en eldre hanne når han kom mellom dem, den gamle var så skadet når han ble henta ut at han måtte avlives. En annen gang var vi på tur med en 10-12 hunder, hvor en liten episode mellom to frøkner resulterte i at alle gikk på den som var svakest av de. Atter en annen episode var 3 hanner fra en flokk, som gikk på 2 hanner fra en annen flokk, hvor 2 mennesker sleit lenge for å få skilt de (den ene la seg oppå den eldste hannen for å beskytte han mot disse 3 - beundringsverdig syns jeg, jeg ville ikke satsa på at det ville gått bra). Ei venninne hadde to hanner som barka så ****** sammen når yngstehunden ble kjønnsmoden, at hele kjøkkenet hennes så ut som en slagmark etterpå, blod over alt, med massiv sying på begge to som resultat. En hund som var innom klinikken ble angrepet på tur en gang, og måtte sy 34 sting i munn og neseryggen. 34 sting. En annen hund på en annen klinikk, hadde bare halve øret igjen etter en liten kræsj med en den bodde sammen med. De fire siste eksemplene er forøvrig med hunder av sånn ca samme størrelse. Ingen av de er av såkalte kamphund-raser heller, bare for å ha presisert det.

Poenget mitt er at hunder er stygge med hverandre. Vi ser heldigvis ikke det så altfor ofte, men når instinkter slår inn, så ser vi at det er rovdyr vi har. Tamme og bortavla, men fortsatt med enkelte instinkter i god behold.

Og ikke misforstå og ta dette som noen forsvarstale for den hunden som angrep Emma, for det er det virkelig ikke! Men at sånt kan skje er ikke så utenkelig som det ser ut til at noen tror i denne tråden her. Det gir oss med store hunder et stort ansvar når vi har de rundt små, for det skal bare et lite øyeblikk til, så er det plutselig veldig alvorlig :hmm:

Skrevet

Jeg følte at angriperen trodde jeg skulle ta fra han maten, helt klart. Huff jeg skulle gjort hva som helst for å få minnene ut av hodet. Blir så dårlig når jeg tenker på det...

Jeg vet at om hunden hadde vært min, hadde den blitt avlivet samme dag som noe slikt har skjedd. Men jeg vil ikke tvinge eieren på noe vis. Men jeg kommer nok til å ta en prat med han etterhvert, og spørre om han er klar for å aldri slippe hunden ut av syne/kontroll, alltid ha den i bånd og alltid være på vakt. For det må han jo.. Jeg klandrer ikke hunden, men samboeren min gjør det til en viss grad. Og han sa at han var "glad" Det ikke var han som måtte bryte med hunden og prøve å redde Emma, for han hadde mest sannsynlig drept hunden i raseri og forbannelse, samt redsel for Emma såklart.

Stakkars sambo klarte ikke få i seg mat på 2døgn etter hendelsen. Men han så jo Emma ligge "vrengt" på operasjonsbordet...

Eieren av hunden som bet, var med på å redde nakken til Emma. Dyrlegen trengte hjelp for å dy muskelen, og da måtte han stå å holde masse løse hudfolder unna mens hun sydde. Jeg føler ikke at jeg får takket han nok for Det. Samboeren min klarte ikke, han holdte på å besvime og svetten rant av han. Emma er liksom "fars hund", og han så ut til å gå rett i sjokk når han så skadene til Emma.

Skrevet

hoff, blei helt dårlig når jeg leste det. det har skjed med Sean to ganger (han veir 20 kg) det er helt ubeskrivelig grusomt. Sean er enda ikke kommet seg helt sykisk etter sist gang.

men med mye jobbing, kommer nok hunden din til å komme seg. det er etter at alle sårene er grod, at den vanskeligste jobben starter.

håper hun kommer seg fort. god bedreing :heart:

Guest Yellow
Skrevet

Huff, så forferdelig! Føler virkelig med deg, da det samme har skjedd min hund da han var unghund, en Newfoundlandshund som gjorde forferdelige skader på han. Han hadde lagt seg rett på rygg, noe som dessverre var det verste han kunne gjort for han ble løftet etter buken og ristet.

Poenget var bare at skadene virkelig var fatale, veterinæren hadde visstnok fortalt min mor at sjansen var liten for at han ville overleve grunnet så stort blodtap og bitt på utsatte områder (måtte sy mest i buken, men også i nakke).

Hunden min kom seg 100% med tiden mot alle odds, og er ikke en gang redd store hunder. Det tok selvsagt tid før han til og med kunne stå på egne ben og bli helt frisk, men i dag skulle en ikke trodd at det det hadde skjedd med han.

Så håper virkelig det ender like godt med kjære Emma! Masse god bedring.

Skrevet

Huff, det må ha vært helt grusomt for dere alle det der. Husker en gang Eine ble angrepet av en hund og det skriket Eine kom med da var helt hjerteskjærende. Det forfulgte meg i flere måneder etterpå og jeg ble helt dårlig bare jeg tenkte på det. Så jeg kan bare forestille meg hvordan du og sambo må ha det nå! *klemme på*

Dere får bare snakke om det og få bearbeidet det, så blir det nok bedre etter hvert. Det er jo en sjokkopplevelse for dere også.

Mange godbedringsønsker til Emma :heart:

Skrevet

Det må ha vært helt ****** for dere alle sammen, men jeg hadde nok ikke avlivet om det var min hund som angrep. Hadde det vært et menneske som ble angrepet hadde det selvsagt ikke vært et spørsmål engang.

Skrevet

For en forferdelig opplevelse dere har vært gjennom! Stakkars dere og lille Emma. Håper hun kommer seg fort, og blir frisk og rask igjen ganske snart :hug:

Skrevet

Huff, så grusomt.. :( Det er så trist at sånt skjer. Ønsker lille boffsen god bedring, og sender en klem til deg å samboer :hug: Husker hvordan det var når min hund brakk bakbeinet, så føler med dere.

Skrevet

Tror det har hjulpet mye å skrive fra meg her. Klarte ikke gråte ordentlig før igår faktisk, be har fått våte øyne, men har liksom aldri "fått det ut" før igår. Og idag har minnene bare strømmet på, og jeg har bælja sikker 50 ganger allerede. Til og med når jeg lagde mat, kom plutselig alt tilbake og uff.

556802_10150836226465308_1134493358_n.jpg

Hundene ser bare rart på meg :P får bare syte fra meg og gå videre, og pleie Emma til hun har grodd helt sammen igjen.

  • Like 3
Guest Yellow
Skrevet

Er nok viktig å få det ut!

Ser jo ikke godt ut med alle de stingene, stakkar :( Men hvordan går det med henne til tross for alt, klarer hun å bevege på seg?

God bedring videre!

Skrevet

Stakkars lille Emma ... For en grusom opplevelse for dere alle sammen :cry:

Men synes det ser ut til at de forferdelige sårene hennes gror bra?

Godt å høre at du har fått grått ut i dag, for det er bra for kropp og sjel å få ut frustrasjonen og sorgen over det som har hendt.... Selv om det kanskje ikke føles sånn da det holder på...

Fortsatt god bedring til lille Emma :flowers:

Skrevet

Har ikke fått med meg dette før nå, stakkars lille nurket da, for en skremmmende opplevelse for både hun og dere.

Du må gi en god bedringsklem fra meg til verdens søteste lille boff :heart: :heart: :heart:

Skrevet

Jeg kjenner dere ikke, men har lest gjennom tråden, og ville bare Ønske Emma god bedring :hug: Stakkars lille.. :cry:

Passer en chihuahua på 1,5kg fra til tid annen, som ble angrepet av større hund som helt tydelig så på henne som et bytte. Hun gikk i sjokk og besvimte, men slapp mirakuløst fra det uten skader.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...