Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Guest lijenta

Det er ikke antal kg som er det viktige men hvor flink hun er til å dresere hunden til å gå pent i band. Og klarer hun ikke det så finne kreative løsninger som kan fungere for henne og hunden og hendene.

Har jo selv gått med tre hunder hver på ca 30 kg i vekt mer en jeg veier eneste som gjorde at dem gikk pent var hva jeg tilot. Den ene var skikkelig trekkhund den andre ble gjerne med og den tredje passet jeg på og ble av de fleste klasifisert til skikkelig møkkahund som ikke eide oppdragelse. Er ikke spesielt sterk i hendene etter mange år hvor kroppen hylte pga sær matintolleranse men alle hundene gikk fint fordi jeg forlangte det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Det nytter ikke og komme og si at det ikke er forskjell på hunder, en brukshund er ikke bare en brukshund og en selskapshund er ikke bare en selskapshund... Det er forskjeller på rasen og alle raser er ikke for alle. Mitt svar på cavalieren er der fordi de er høyt og lavt. For all del, fine hunder og ikke minst trivelige, men ikke for alle.. Jeg hadde blitt gal hadde jeg hadt en slik i hus. Jeg ser jo nå at de kan takle litt mer enn jeg tolker ut av overskriften og førsteinnlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min er 55 og har en australian shepherd og er veldig, veldig fornøyd med det valgt (dvs mitt valg)! Men så har hun hun for skitur, rideturer o.l., ikke bare selskap. Men det er jo ikke sånn at når man er 60 og har vondt i hendene så kan man ikke ha annet enn hjernedøde krøllehunder i ankel-størrelse!

Sett på bedlington terrier? Aktive, men tror de skal være ganske greie hunder? Vet ikke noe særlig om dem selv, men det kan være verdt å sjekke ut.

Hvis hun ønsker noe veldig rolig: Tibetansk terrier

Jeg synes corgi er nydelige, men de har jo korte bein og lang kropp...

Hmm. De tibetanske terrierne jeg kjenner har vært skikkelig aktive og ikke minst skikkelig bjeffete.. Mere hopp og sprett og bananas enn WK'en de også har + tibetanske mastiffene (men de er jo dritrolige da..) Synes ikke de er så veldig rolige akkurat :P Ikke at hun ikke kan ha den rasen, det kan hun helt sikkert, men jeg synes det ble merkelig å si at den rasen er veldig rolig..

Tibetansk spaniel derimot synes jeg er rolige.

Uuh... rolige tibber? Tibetansk terrier er IKKE en spesielt rolig rase, og selv om det er en utypisk terrier har de definitivt viljen tilstede. Spanielen er nok hakket bedre, men de jeg har møtt har stort sett kvalifisert til "gneldremopp". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så folk over 60 kan bare ha små hunder? :huh:

Hun ønsket en hund hun maktet å håndtere sånn i tillefelle den trakk eller hadde utfall eller i det hele tatt om den skulle trekke, selvom den kunne gå pent. Dette pga vonde hender. Stemmer ikke dette?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig ang tibetansk terrier.En ganske så aktiv hund, veldig egenrådig og selvstendig. Kjenner ei godt voksen dame som fikk seg en slik en, og hun har vel aldri plagdes så mye med en hund før. En fordel at man har litt erfaring med hunder da. Da ville jeg helt klart sett på tibetansk spaniel istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg hun er litt ensom og savner å ha noen til å fotfølge henne. Planen er å hjelpe henne med å finne oppdretter osv - jeg skal være hennes kritiske reisefølge som passer på å spørre om alt fra sykdommer på linjene til hva som er mest negativt med rasen. Mamma fortjener en fantastisk fin bestevenn :innocent:

Men du. Du tror hun er litt ensom og tror hun savner osv. Men hva med å spørre henne om hun ønsker en hund? Om hun ønsker at du evtskal finne rase til henne? Kan det jo hende at hun har blinket seg ut en rase selv dersom hun seriøst ønsker seg en hund. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ønsket en hund hun maktet å håndtere sånn i tillefelle den trakk eller hadde utfall eller i det hele tatt om den skulle trekke, selvom den kunne gå pent. Dette pga vonde hender. Stemmer ikke dette?

Slik jeg og skjønte det, og det var det jeg svarte utifra.

Moren til sambo er 55, men sliter med helsa og styrken i armene. Når hun er dårlig, kan jeg ikke overlate My til henne, det blir for mye. Nå er ikke My den som går som en prins i bånd heller da, jeg har ikke lagt mye jobb i båndtreningen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Det nytter ikke og komme og si at det ikke er forskjell på hunder, en brukshund er ikke bare en brukshund og en selskapshund er ikke bare en selskapshund... Det er forskjeller på rasen og alle raser er ikke for alle. Mitt svar på cavalieren er der fordi de er høyt og lavt. For all del, fine hunder og ikke minst trivelige, men ikke for alle.. Jeg hadde blitt gal hadde jeg hadt en slik i hus. Jeg ser jo nå at de kan takle litt mer enn jeg tolker ut av overskriften og førsteinnlegget.

Er det en rase som "er for alle", så må det da være cavalieren. Javel, de er vimsete og høyt og lavt - det er en valpe- og unghundting, ikke noe rasebetinget. Det gjør ikke cavalieren til en krevende rase, ikke i nærheten en gang. Og ja, jeg har også kjent aktive cavalierer, men aktiv er ikke det samme som krevende.

Sorry, jeg syns dere er en gjeng med fordomsfulle fjoller. Man er ikke nødvendigvis halvdød selv om man er 60 år, og at man har vonde hender, betyr ikke at man burde ha 3 kg hund. Igjen - jeg har hatt så vonde hender at jeg ikke klarte å kneppe buksene mine sjøl, jeg tror jeg veit langt bedre enn de fleste her hvordan det utarter seg med gikt i hendene. Jeg hadde 50 kg hund fordelt på 2 egenviljer den gangen, ingen av de var spesielt flinke til å gå pent i bånd, og jeg har aldri mista båndet til hundene mine. Det handler ikke om styrke, det handler om dressur, teknikk og at man leser hunder og miljøet og derfor kan forutse hvorvidt kjøterene kommer til å finne på noe som rykker og napper.

Selvsagt kan en 60 år gammel dame ha en hund som veier mer enn 10 kg. Selv med dårlige hender. Djiiiz altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du. Du tror hun er litt ensom og tror hun savner osv. Men hva med å spørre henne om hun ønsker en hund? Om hun ønsker at du evtskal finne rase til henne? Kan det jo hende at hun har blinket seg ut en rase selv dersom hun seriøst ønsker seg en hund. :ahappy:

Problemet, hvis jeg kan si det sånn, er at hun savner hunden min mye etter at jeg flyttet ut. Helst skulle hun nok hatt han, men det er ikke et alternativ for meg - litt fordi jeg synes han fortjener litt mer hodebry og tur, men mest fordi jeg vil ha han selv :sweat: . Selv om moren og faren min regnet med at jeg ikke kom til å ha nok tid til han når jeg ble eldre, og de hadde en hemmelig plan om at mamma skulle overta han da, betyr jo ikke det at det er tilfelle. Man tar seg tid :yes:. Derfor ser jeg på det som min oppgave å vise mamma at hun kan få det vel så fint med en annen hund, og derav setter jeg meg inn i alternative raser får å hjelpe henne. Det er generelt mye enklere for meg å navigere rundt på nettet og lese meg opp enn det er for henne. Men det er altså ikke sånn at jeg kommer med en tibbe på døra en dag og sier "Vær så god, her har du et plaster på såret for at jeg tok med Odin" :P . Skjønner du hva jeg mener?

Uansett, jeg trenger først og fremst tips om hund, ikke om etikk og moral, hehe, men takk for omtanken! :lol:

... Får fortsatt ikke til multisitat, dataen krasjer. Jeg har lest alle innleggene deres da, så skal bare lære mer om rasene før jeg kommer sterkere tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke i nærheten av mine tanker engang, bare et hint om at du kanskje skulle prate med mora di og spørre direkte. :D

Jeg har spurt henne og fått et litt skeptisk svar om at hun helst vil ha Odin, men hun sniktitter inn i denne tråden vet jeg :D

- beklager om jeg virket sur eller noe sånt, det er ikke så greit å formidle riktig tone på nettet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er det en rase som "er for alle", så må det da være cavalieren. Javel, de er vimsete og høyt og lavt - det er en valpe- og unghundting, ikke noe rasebetinget. Det gjør ikke cavalieren til en krevende rase, ikke i nærheten en gang. Og ja, jeg har også kjent aktive cavalierer, men aktiv er ikke det samme som krevende.

Sorry, jeg syns dere er en gjeng med fordomsfulle fjoller. Man er ikke nødvendigvis halvdød selv om man er 60 år, og at man har vonde hender, betyr ikke at man burde ha 3 kg hund. Igjen - jeg har hatt så vonde hender at jeg ikke klarte å kneppe buksene mine sjøl, jeg tror jeg veit langt bedre enn de fleste her hvordan det utarter seg med gikt i hendene. Jeg hadde 50 kg hund fordelt på 2 egenviljer den gangen, ingen av de var spesielt flinke til å gå pent i bånd, og jeg har aldri mista båndet til hundene mine. Det handler ikke om styrke, det handler om dressur, teknikk og at man leser hunder og miljøet og derfor kan forutse hvorvidt kjøterene kommer til å finne på noe som rykker og napper.

Selvsagt kan en 60 år gammel dame ha en hund som veier mer enn 10 kg. Selv med dårlige hender. Djiiiz altså.

Helt enig. Jeg sitter igjen som et lite spørsmålstegn her jeg. For det første, man er ikke en gammal kjerrig som snart er klar for graven selv om man er 60 år. For det andre trenger ikke vonde hender, og at det kan være vanskelig å nappe en hund, bety at man har problemer med å holde den igjen. Om man problemer med å holde igjen pga hendene, så får man enten lære den å gå pent i bånd eller bruke magebelte. Hunden trenger heller ikke være en chiahuahua på 1,5 kg selv om ts sier den bør være under 15 kg så hun klarer å holde den igjen. For det tredje betyr ikke at man ønsker en selskapshund bety at man nødvendigvis ønsker en bitteliten dau hund som bare ligger på fanget.

Jeg begynner nesten å lure på hva for fantastisk overmenneske jeg er jeg. Når alle rasene som nevnes her plutselig er krevende. Hallo! En cavalier er da virkelig ikke en krevende rase! Noen kan være stressa og ha litt vel mye hormoner, og mange av dem er uoppdragne, men en krevende hund er det virkelig ikke. Om jeg da ikke har tatt fullstendig feil og er et supermenneske som ikke klarer å sette meg inn i vanlige folks evner og hverdag (jeg tviler på det :P ).

Jeg trener forøvrig rundering og spor med flere personer over 60 som alle har store og krevende hunder (kom faktisk akkurat inn fra sportrening med ei på 64 med en hund på over 40 kg, og jeg la spor i ganske bra terreng til henne... ). Hun ene har til og med smerter i omtrent hele kroppen, men de har da hverken problemer med å være aktive med hundene sine eller å kontrollere dem. De har til og med flere hunder...

Nei, la personen som skal ha hunden si hva hun ønsker seg i en hund.

Cavalier høres ut som et godt valg ut i fra det TS skriver, men jeg klarer ikke helt å anbefalle den pga helseproblemene. Puddel kan jo være noe om den er klipt helt ned (kanskje TS kan hjelpe til med det en gang i mnd el om det blir vanskelig for moren?). Papillon (nei, jeg går ikke med på at disse er spesielt krevende heller jeg, selv om de liker aktivitet), men vær nøye med gemyttet på foreldrene. Jeg har møtt mange fantasiske og mange drittbikker. Bichonrasene om hun får hjelp til (eller betaler for) klipping (nei, jeg går ikke med på at de er så ekstremt krevende heller jeg). Dansk svensk gårdshund må da passe ypperlig? Nei, jeg sto litt fast på raser å anbefalle, men kan hun ikke heller få komme med eksempler på hva hun liker da? Det er ganske mange under middels store raser som kan passe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg ville ha anbefalt er mops eller tibetansk spaniel, hvis hun ikke er avhengig av å ha de løse hele tiden, men har mulighet til at de kan få løpe løs en gang i blandt; så whippet. Ei vennine av bestemor har whippet og stortrives med hunden :)

Ellers så er tibetansk spaniel en veldig herlig rase da, som det absolutt går an å trene :)

http://www.youtube.com/watch?v=48nLuDvT7Es&feature=plcp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Beklager dobbelpost, men noen med erfaring med papillon? Mitt inntrykk er en ganske tøff, liten hund, men nå er jeg generelt lite satt inn i de små rasene :)

Jeg kjenner noen papilloner og de er herlige, jeg har møtt en som har vært engstlig, men øvrige har vært fantastiske hunder.

Litt mye lyd kanskje, men bedårende allikevel.

Tror kanskje 15kg hund kan bli mye for en eldre dame. Min lille aussie på 16kg kan lett dra meg og sambo i ubalanse. Men om man finner en rolig og ikke så bestemt rase og individ, er det sikkert lettere? Aussien er jo litt som en rottweiler i gjeterhundklær :P

Kanskje 10kg er mer fornuftig? :)

En dame på 60 er for **** ikke "eldre dame" - seriøst (og det er ikke bare mynta på deg).

Mora mi har passert 70, og ja - jeg vil kanskje definere henne som eldre - hun har beinskjørhet og har ikke lenger samme styrke som før i bein og armer. Blant annet har hun stadige brudd i rygg og bekken - allikevel har hun INGEN problemer med å handtere mine to hunder. Dog blir det noe voldsomt når 30 kilo belger plutselig kaster seg mot henne - men bulldoggen på 12 kilo fullstendig uten båndkultur når andre holder i båndet takler hun helt fint.

Da hun var 60 (med samme skavankene) gikk hun tur med to belgere i bånd uten problemer. Og nei, det har ikke så mye med individuelle forskjeller å gjøre. Man skal være skikkelig krøpling for å ikke kunne handtere normale hunder.

Forøvrig holder jeg en knapp på Cavalier (som helt seriøst er noe av det minst krevende man kan ha), Papillon, Affenpincher eller en italiener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst å anbefale chihuahua jeg.

Ikke fordi jeg ikke tror at moren til TS kan håndtere noe større, men fordi det er veldig mye personlighet i en liten hund om det er liten hund hun vil ha. Og at jeg har et godt inntrykk av rasen. :)

Men det er masse å velge i, så hun må jo nesten få se litt på alle valgene og si noe om hva hun har mest lyst på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også være med på å foreslå raser!

Brukte Canis rasevelger og kaching, fikk en kort liste med raser.

Jeg foreslår Lancashire heeler på bakgrunn av det jeg har lest på nettet de siste 5 min, samt at jeg møtte en på gata forleden dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslår Lancashire heeler på bakgrunn av det jeg har lest på nettet de siste 5 min, samt at jeg møtte en på gata forleden dag.

Hehe, det er vel faktisk en av de små rasene som faktisk ER krevende, mtp krav om både fysisk og mental aktivitet, og er absolutt ingen "fanghund". :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er vel faktisk en av de små rasene som faktisk ER krevende, mtp krav om både fysisk og mental aktivitet, og er absolutt ingen "fanghund". :lol:

Jeg måtte oppjustere aktivitetsnivå fra Lav til Middels for at den skulle dukke opp ja...

Sånn litt på siden så skjønte jeg ikke ordet fanghund før jeg leste ditt svar. Tenkte på fangst jeg... :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg tror min mor som fyller 58 år til sommeren hadde blitt blodig fornærmet hvis hun fikk høre at hun begynte å bli en eldre dame :lol: Og egentlig litt jeg å, for min mor er mye sprekere enn det jeg er, har en flott kropp, og trener så og si hver dag på treningssenter :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...