Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

Kriterier til hunden:

- En rase som er generelt sosial, omgjengelig og glad i kos

- Må være mulig å holde igjen for en 60 år (++) gammel dame dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)

- En relativt frisk rase

- Ikke alt for pinglete, den må ikke "dø på seg" dersom noe uventet skulle skje :baby:

- Napperase er uaktuelt da mamma har vondt i hendene. Ellers kan jeg se for meg at en kosestund med vask og greing er helt greit

- En bonus hadde vært om rasen ikke har veldige korte ben i forhold til kroppen (dachs, o.l) og heller ikke sammentrykt snute(mops, o.l), men det er ikke det som er viktigst

Mamma kan tilby:

- Masse masse kjærlighet og kos! :yes:

- Et hjem der hunden så godt som aldri er alene

- Minst tre fine tusleturer om dagen, gjerne løs

Mamma er vandt med hund - hun var deleier med ridgeback noen år tilbake, og har hatt min border terrier en god del. Ridgebacken var ikke hennes type hund, men hun har blitt veldig glad i Odin (BT), som hun egentlig tenkte å overta når jeg flyttet ut. Da dette er helt uaktuelt for meg, må jeg overtale henne om at hun kan få det flott med en ny hundevenn også! Nå tror jeg hun er litt ensom og savner å ha noen til å fotfølge henne. Planen er å hjelpe henne med å finne oppdretter osv - jeg skal være hennes kritiske reisefølge som passer på å spørre om alt fra sykdommer på linjene til hva som er mest negativt med rasen. Mamma fortjener en fantastisk fin bestevenn :innocent:

Raseforslag? Hvis noen har noen gode argumenter jeg kan bruke for å overtale mamma om at en ny hund kan bli like bra som border terrieren blir jeg ekstra glad, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Jeg hadde tenkt å foreslå Boston Terrier, men så leste jeg at den ikke måtte ha inntrykt tryne.

De hundene jeg kjenner best til er raser jeg har hatt selv...

Og av de er det kanskje Cavalier King Charles som passer best til kosehund.

Mamma har en Tibetansk Spaniel, veldig kosete og grei, men den er litt som en katt. Kul umulig å lære henne noe hvis hun ikke vil selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse fine forslag!

Chinese crested er en sånn hund jeg har litt fordommer mot tror jeg, det uten å ha møtt et eneste individ. Flaut. Skal lese meg opp straks!

Hva er egentlig forskjellen på bichon-hundene, utenom pelsen? De er jo søte da, kosebamser :D

Japansk spisshund er såååå søte, men det tror jeg blir litt for mye pels?

Jeg har dessverre kun møtt masete dvergpudler som virker hypre, men skal lese litt mer om dem før de elimineres.

Cavalieren er så nydelig! Synes bare det er så veldig skummelt med denne sykdommen der skallen er for liten for hjernen, i tillegg til masse hjerteproblemer. Grøss. Hvis noen vet om noen gode oppdrettere innen cavalier, så send gjerne en PM!

Hva med papillon? Hvordan er den gemyttmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren din synes det er slitsomt å håndnappe ville jeg nok styrt unna pelstellraser som puddel og bichon siden pelsen må børstes og klippes jevnlig og det kan være tungt for vonde hender.

Hva med dansk svensk gårdshund?

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Løwchen er en supersosiall liten hund, ca. 6 - 7 kg, er en av bichonrasene og av de høybente. Det er også en frisk rase, ingen sykdommer som går igjen i rasen. Ikke pinglete og den er morsom å ha. Liker å lære triks og er en litt sånn klovnaktige. Noe pelsstell, men børster og grer man jevnlig er ikke det noe pes. Røytefrie er de også. Holder seg stort sett ved eier og har man god innkalling som ikke er vanskelig å få til, løper de ikke bort til hva som helst. Det er en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Løwchen er en familiehund som liker å bevege segog passer til alle typer hundesport. Den er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer. Liker også å ligge ved siden av dere og kose seg. Selv om det er liten hund, er den robust som gjerne blir med på en lang tur med dere

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Du er ikke alene om det, skal sende deg noen linker på melding :)

Takk!

Uten at jeg nødvendigvis kan særlig mye om rasene:

Chihuahua? Tjekkisk rottehund? Italiensk Mynde? Whippet? Norfolk eller Norwich terrier?

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok et poeng der med pelsen.

Ja, det er en rase jeg har sett på. Kanskje det nærmeste man kommer border terrieren, bare at den er mildere i gemyttet :ahappy:

Åh, det var en herlig beskrivelse da! Digger små, klovnaktige hunder, de får deg alltid i godt humør!

Takk!

De tre første er nok litt i minste laget, sånn at de blir litt for puslete. De to siste derimot, de husker jeg mamma hadde lyst til å kjøpe da jeg ville ha border! De har jeg glemt helt, haha, er det mulig :ike:

Både Norfolk og Norwich er jo napperaser som du i startinnlegget skreiv at var uaktuelt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

Det er en av de småhundene jeg synes virker skikkelig fine, hehe. Det at de brukes i både agility og lydighet viser jo at de ikke kun er laget for å gå venstresvinger :)

Italiensk mynde (fra gode linjer, mye rart der ute)? Noen kan være litt puslete, eller i hvert fall se litt puslete ut, men de skal ikke være det. Kan tipse om oppdrettere om det skulle være interessant. Det er i hvert fall masse kjærlighet i en liten iggy! :)

Oppdatering: Jeg tenker det eneste som kan falle iggyen er det du sier om "pinglete". Flere iggys kan virke pinglete (både utseendemessig og i væremåte), men de skal som sagt ikke være det. Det er noe sykdom på noen linjer, men finner du gode, friske linjer så får du en aktiv, kosete hund som gir mye kjærlighet (og da mener jeg virkelig mye).

Jeg er ikke kjempebegeistret for de selv, nettopp fordi det blir så mye kjærlighet og hopp og sprett, men jeg ser sjarmen med rasen. Min samboer ser på den, så skal vel ikke se bort ifra at vi ender opp med en i fremtiden. Her er et eksempel på en type iggys jeg kan like, med mindre dvergepreg og karpet rygg.

Jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig er det forskjellige individer, men det er ikke helt den typen hund verken jeg eller mamma trives best med. Vi liker dem med litt guts i!

Jeg har møtt to stykker selv, og de har liksom ikke fungert med noen av våre hunder i det hele tatt. Gutta mine er liksom litt kule og avslappa, mens lille iggy bare så redd ut. Lar bildene illustrere.

odin1-1.jpgodin2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du ser etter liten selskapshund til din mor som har vonde hender. Da er det noe du må ha i tankene blir hendene værre med årene. Har hun hundefrisør i nærheten som kan ta noe pelsstell. Det er jo ikke sikkert du bor i nærheten i ti år. Hva utløser smertene i hendene altså for noen hender så er det alt andre så er det børsting og atter andre så er det napping som er verst.

Klarer hun for eks å greie/børste uten smerter så tror jeg på en papillon med litt mindre/finere pels kan være bra (Se bea sine CarmeLita og Triana)Carmelita tror jeg har en pels vonde hender kan stelle lenge men Triana har en pels som kommer til å bli vanskligere med årene for en med vonde hender. Begge disse er to herlige damer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er en herlig rase. Har ei tispe selv og hun er skikkelig happy dog. Logrer med hele kroppen og er alltid glad. Kan være med på alt, spretten liten sak. Eneste er at hun er rimelig gneldrete, fikk henne som voksen og ikke klart å plukke det vekk, men sikkert enklere om man får valp å plukke det vekk, venninna mi fikk en valp og den gneldrer aldri feks. Absolutt en herlig rase, og ikke ofte jeg hører om syke individer heller. Virker som en veldig frisk rase , mi har feks aldri feilt noenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...