Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma - valp eller ikke? Blandings..


Snickers
 Share

Recommended Posts

Nå er det sånn at jeg er midt i heteste valpesyken. Søskenbarnet mitt har fått valper på den utrolig nydelige tispen hennes, og må si jeg er fristet. Hannhunden har jeg ikke møtt, men han er en papillon-blanding. Finn.no linken er her: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=33711572 (Er det lov å linke..?) Valpen jeg har lyst på er den brune hannvalpen.

Har jo en Shetland Sheepdog hannhund på 2 år til april. På en måte er jeg ikke for å støtte slik blandingsavl. Dette er et fint eksempel på Men-tispa-og-hannhunden-er-jo-så-fiiine-oppdrett. Men, må si det frister. Føles også tryggere å kjøpe fra en nær slekting. Men har alltid syntes rasehunder er tryggere å kjøpe, mtp. sykdomstesting og mentalitet. På den annen måte hadde det passet med valp nå, får mye fri fra skolen mot våren, og har hele sommeren til rådighet til sosialisering og oppdragelse, før planen er å flytte til Bergen eller Oslo til senhøsten. Da er planen å gå på kunsthøgskole.

Vet at Timmi hadde trivdes utrolig godt med en kompis. Tror nok han hadde fått mye fra en liten venn. Men har også alltid hatt lyst på 2 hunder, har alltid syntes at det virker stusselig å være hund og bare omgås mennesker.. Hvis dere skjønner. :)

En til ting er økonomien.. 2 forsikringer å betale, osv. Er jo klar over den økonomiske delen med å ha hund. Tid har jeg nok av, er lidenskapelig opptatt av hund. :) I tillegg er vi to til å ta av oss hundene (meg og typen).

Hmmm.. Trenger synspunkter! Er så usikker, vet absolutt ikke hva jeg vil selv..

Sonen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er strengt talt ingen regel. Ikke aller orker/evner å lete i en jungel av useriøse oppdrettere, og ikke alle er aktiv på Sonen og får Sonens Store Pekefinger i trynet dersom de trår feil i valg

Men, på en annen side, den groenendaeltispa som skulle vært ett år i går, var også den ENESTE på rasen i HELE fjor som hadde anmerkninger på albuene. Det sier meg at det nytter, selv om du og jeg var

Jeg har selv vært i den situasjonen hvor jeg hadde veldigveldigveldig lyst på valp fordi naboen hadde valpekull. Klarte jo knapt å tenke på noe annet. Men i ettertid var jeg glad det ikke ble valp de

Jeg ville ikke gjort det. Du vet jo ingenting om helsa på hundene bakover i slekta og siden både BC og papillon har sine greier hadde jeg ikke følt meg trygg. Skjønner ikke greia med at du synes det er tryggere å kjøpe fra nære slektninger når du også sier at de er useriøse "oppdrettere". :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må huske på at det avles på mer enn bare mora sine gener. Selv om du kjenner moren til kullet, så vet du ikke noe om resten av kullet til mora/bakover hos moren? Jeg skjønner at det føles tryggere fordi du kjenner eieren til mora, men blir ikke dette bare falsk trygghet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet du om helsen og mentaliteten til foreldrene og søsknene deres? Er de testet for alle rasetypiske sykdommer fra det de er blanding av? Hvordan er gemyttet til begge foreldrene og søsknene deres?

Hvilke egenskaper ønsker du deg i neste hund, og vil denne kombinasjonen kunne oppfylle det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri kjøpt valp med blanding av aktive raser som border collie og papillon uten å vite noe om bakgrunnen til foreldre og slekt videre bakover. Som flere andre her har sagt.

Hvis du virkelig ønsker deg en hund til, hvorfor ikke heller finne et bra sheltie-kull du kan kjøpe hund av f.eks? Eller en annen oppdretter av en rase du liker. Jeg tror alltid man har mye igjen for å gjøre en god reesearch og ikke forhaste seg for mye med valpekjøp :) Dessuten må du tenke på at en blandingshund vil ha noen flere restriksjoner ift deltakelse i ulike hundesporter enn en renraset hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke greia med at du synes det er tryggere å kjøpe fra nære slektninger når du også sier at de er useriøse "oppdrettere". :icon_confused:

Signerer denne. venner og bekjente er de verste å skulle ta opp klageting med, hvis feks valpen blir syk el. Det er grunn til at man sier at penger og venner/familie ikke skal mixes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blanding av Bordercollie og Papillon.

Er det den rasen og den kombinasjonen du aller helst ønsker deg i hele verden og det er det eneste valpekullet nå og i framtiden og du er så innmari valpesjuk så klin til. :thumbsup:

Hehe, døøh... ;)

Jeg ville ikke gjort det. Du vet jo ingenting om helsa på hundene bakover i slekta og siden både BC og papillon har sine greier hadde jeg ikke følt meg trygg. Skjønner ikke greia med at du synes det er tryggere å kjøpe fra nære slektninger når du også sier at de er useriøse "oppdrettere". :icon_confused:

Sant nok. Men selv om man kjøper renraset, har man jo ingen garanti for helse, selv om man har større sjanse for å få en frisk hund. Greia er at jeg kjenner oppdretteren og mora, og vet at hun i hvertfall gjør en god jobb med sosialisering. Mora er jo bare nydelig da, er veldig glad i henne. Er nok med på å påvirke meg..

Du må huske på at det avles på mer enn bare mora sine gener. Selv om du kjenner moren til kullet, så vet du ikke noe om resten av kullet til mora/bakover hos moren? Jeg skjønner at det føles tryggere fordi du kjenner eieren til mora, men blir ikke dette bare falsk trygghet?

Nei, er nok lite info å hente om mora og faren, begge er resultat etter flere generasjoner familiehunder av liten størrelse, som ikke blir brukt til noe annet enn tur, fra det jeg vet..

Hva vet du om helsen og mentaliteten til foreldrene og søsknene deres? Er de testet for alle rasetypiske sykdommer fra det de er blanding av? Hvordan er gemyttet til begge foreldrene og søsknene deres?

Hvilke egenskaper ønsker du deg i neste hund, og vil denne kombinasjonen kunne oppfylle det?

Nei, de er ikke testet for noe. Det er jo det jeg sier og er klar over, men klart, her i bygda hvor jeg kommer fra, er det heller uvanlig med rasehunder. Folk er nesten negative til min rasehund. Ikke at det påvirker min mening da..

Jeg ville aldri kjøpt valp med blanding av aktive raser som border collie og papillon uten å vite noe om bakgrunnen til foreldre og slekt videre bakover. Som flere andre her har sagt.

Hvis du virkelig ønsker deg en hund til, hvorfor ikke heller finne et bra sheltie-kull du kan kjøpe hund av f.eks? Eller en annen oppdretter av en rase du liker. Jeg tror alltid man har mye igjen for å gjøre en god reesearch og ikke forhaste seg for mye med valpekjøp :) Dessuten må du tenke på at en blandingshund vil ha noen flere restriksjoner ift deltakelse i ulike hundesporter enn en renraset hund.

Du har nok rett, og det er jo i grunn slik jeg tenker selv. Men det frister jo... :innocent: Og det er så "nært og lett", om du skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer denne. venner og bekjente er de verste å skulle ta opp klageting med, hvis feks valpen blir syk el. Det er grunn til at man sier at penger og venner/familie ikke skal mixes..

Dere har et poeng der ja. Det har jeg ikke tenkt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at du kjenner tispa og har fått god informasjon om hannhunden så vet du jo bedre hva du får enn ved en annen vilkårlig blandingshund. Det er ingen garantier for at en rasehund vil være "perfekt", selv om det er en viss forutsigbarhet i hva man kan få.

Er det ingen kjente alvorlige sjukdommer i "linjene" bakover for disse hundene, og BC'n ikke har ekstreme gjeteinnstinkter så synest jeg at du skal følge magefølelsen. Og dersom du velger å skaffe deg en valp fra dette kullet, så er det iallefall èn hund som kommer til et bra hjem (ikke at det bør være med i din vurdering). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at du kjenner tispa og har fått god informasjon om hannhunden så vet du jo bedre hva du får enn ved en annen vilkårlig blandingshund. Det er ingen garantier for at en rasehund vil være "perfekt", selv om det er en viss forutsigbarhet i hva man kan få.

Er det ingen kjente alvorlige sjukdommer i "linjene" bakover for disse hundene, og BC'n ikke har ekstreme gjeteinnstinkter så synest jeg at du skal følge magefølelsen. Og dersom du velger å skaffe deg en valp fra dette kullet, så er det iallefall èn hund som kommer til et bra hjem (ikke at det bør være med i din vurdering). :)

Hun sier jo at hun ikke kjennet noe til helsen til hundene og at de ikke er sjekket for noe. Aldri i verden, sier jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sier jo at hun ikke kjennet noe til helsen til hundene og at de ikke er sjekket for noe. Aldri i verden, sier jeg da.

Men noe av dette kan hun kanskje finne ut ved å leke litt detektiv? Dersom ingen av hundene i linjene bakover er røntget er det vanskelig å si noe om ad/hd annet enn dersom en hund har så store plager at det er synlig for det blotte øyet, men ettersom dette er en liten rase så er ikke ad/hd-status sååå viktig sammenlignet ved en mye større hund. Allergier, øyeproblemer og andre plager en hund måtte ha som ikke går på røntging m.m vil være lettere for en lekmann å si noe om.

Nå er det også slik at det er en rekke raser der ute som har ekstremt mye sykdommer/lidelser i mange linjer. Å si at TS ikke bør kjøpe en av disse blandigshundene, er som å si at noen som er interessert i f.eks en Boxer eller Schæfer ikke bør skaffe seg den rasen - satt på spissen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noe av dette kan hun kanskje finne ut ved å leke litt detektiv? Dersom ingen av hundene i linjene bakover er røntget er det vanskelig å si noe om ad/hd annet enn dersom en hund har så store plager at det er synlig for det blotte øyet, men ettersom dette er en liten rase så er ikke ad/hd-status sååå viktig sammenlignet ved en mye større hund. Allergier, øyeproblemer og andre plager en hund måtte ha som ikke går på røntging m.m vil være lettere for en lekmann å si noe om.

Hun sier jo her at hun ikke vet noe om noen andre bakover/andre fra kullet moren kom fra:

Nei, er nok lite info å hente om mora og faren, begge er resultat etter flere generasjoner familiehunder av liten størrelse, som ikke blir brukt til noe annet enn tur, fra det jeg vet..

Nei, de er ikke testet for noe. Det er jo det jeg sier og er klar over, men klart, her i bygda hvor jeg kommer fra, er det heller uvanlig med rasehunder. Folk er nesten negative til min rasehund. Ikke at det påvirker min mening da..

Edit:

Nå er det også slik at det er en rekke raser der ute som har ekstremt mye sykdommer/lidelser i mange linjer. Å si at TS ikke bør kjøpe en av disse blandigshundene, er som å si at noen som er interessert i f.eks en Boxer eller Schæfer ikke bør skaffe seg den rasen - satt på spissen.

Nei, det er ikke det samme. Hvis man er interessert i boxer eller schæfer så finner man oppdrettere som er opptatt av helse og avler for å forbedre rasen. Da gir man pengene sine til oppdrettere som jobber for å lage bedre hunder.

Endret av :)Kine
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke det samme. Hvis man er interessert i boxer eller schæfer så finner man oppdrettere som er opptatt av helse og avler for å forbedre rasen. Da gir man pengene sine til oppdrettere som jobber for å lage bedre hunder.

Dette er strengt talt ingen regel. Ikke aller orker/evner å lete i en jungel av useriøse oppdrettere, og ikke alle er aktiv på Sonen og får Sonens Store Pekefinger i trynet dersom de trår feil i valg av rase/oppdretter/treningsmetode/burbruk/fandens oldemor.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er strengt talt ingen regel. Ikke aller orker/evner å lete i en jungel av useriøse oppdrettere, og ikke alle er aktiv på Sonen og får Sonens Store Pekefinger i trynet dersom de trår feil i valg av rase/oppdretter/treningsmetode/burbruk/fandens oldemor.

Ok, det var da voldsomt. :huh: Litt overdrivelse her, kanskje?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er strengt talt ingen regel. Ikke aller orker/evner å lete i en jungel av useriøse oppdrettere, og ikke alle er aktiv på Sonen og får Sonens Store Pekefinger i trynet dersom de trår feil i valg av rase/oppdretter/treningsmetode/burbruk/fandens oldemor.

Selvfølgelig er det ingen regel. Men det er jo "det rette" å gjøre. Hvordan skal vi forvente at oppdrettere skal gidde å teste og jobbe med rasen når kjøperne ikke gidder å sette seg så mye inn i de engang? Jeg synes det er få pekefingre her. TS vet hva hun går til hvis hun kjøper valpen og det er selfølgelig hennes valg. Men det er ikke noen vits i å gjøre det til noe det ikke er ved å si at "mange raser har mye helseproblemer og". Det at noen raser sliter med helse gjør ikke valget om å støtte useriøs blandingsavl, som man ikke vet noe av bakgrunnen til, med 5000 kr noe bedre.

Endret av :)Kine
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vært i den situasjonen hvor jeg hadde veldigveldigveldig lyst på valp fordi naboen hadde valpekull. :P Klarte jo knapt å tenke på noe annet. Men i ettertid var jeg glad det ikke ble valp derfra, for det var jo strengt talt ikke gordonsettervalp jeg egentlig hadde lyst på. Men det var veldig fristende med de søte små nurkene der og da. :wub:

Så spørsmålet mitt er vel egentlig om dette virkelig er hunden du vil ha? Hvis dette kullet ikke eksisterte, ville du sett etter noe lignende som hund nummer to? Ønsker du å ha muligheten til å ta hunden med på utstilling? Er dette virkelig drømmehunden, eller blir du veldig påvirket av det faktum at disse valpene er rett i nærheten og du har på en måte et forhold til dem allerede gjennom slektninger?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det var da voldsomt. :huh: Litt overdrivelse her, kanskje?

Hvordan det? Føler du deg truffet? ;)

Selvfølgelig er det ingen regel. Men det er jo "det rette" å gjøre. Hvordan skal vi forvente at oppdrettere skal gidde å teste og jobbe med rasen når kjøperne ikke gidder å sette seg så mye inn i de engang? Jeg synes det er få pekefingre her. TS vet hva hun går til hvis hun kjøper valpen og det er selfølgelig hennes valg. Men det er ikke noen vits i å gjøre det til noe det ikke er ved å si at "mange raser har mye helseproblemer og". Det at noen raser sliter med helse gjør ikke valget om å støtte useriøs blandingsavl, som man ikke vet noe av bakgrunnen til, med 5000 kr noe bedre.

Poenget mitt var at man aldri vet hva man får ved kjøp av hund. Og i og med at TS kjenner tispa godt, og har gode referanser på hannhunden, så vil jeg påstå at hun vet mer om hvordan dette valpekullet vil bli en en gjenommsnittelig rasehundkjøper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var at man aldri vet hva man får ved kjøp av hund. Og i og med at TS kjenner tispa godt, og har gode referanser på hannhunden, så vil jeg påstå at hun vet mer om hvordan dette valpekullet vil bli en en gjenommsnittelig rasehundkjøper.

Ja, det at hunden er renraset er selvfølgelig ingen garanti. Men jeg synes det er rart at valget liksom skal være å kjøpe boxer/schæfer av en useriøs oppdretter eller kjøpe denne valpen. Det burde ikke være vanskelig å finne noen som avler på både fysisk og mental helse i rasen til TS. (sheltie) Det at mange avler på dårlige renrasede hunder gjør ikke dette kullet noe bedre.

Det er ingen garanti, nei. Men sjangsen for å få en frisk hund (mentalt og fysisk) øker med slektninger som er testet/kunnskap om rasen. Og har hun fått gode referanser på hannhunden? Den er jo sikkert søt og snill i følge eieren av mora... Er det nok?

Men altså: TS, du vet sikkert godt hva du går til og hvilken sjanse du tar. Valpen havner i et eller annet hjem uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alle svarene du har fått. Men jeg vet hvordan du har det. Og det er så himla vanskelig å stå imot når du VET du kan ha et lite knøtt i hus om bare noen få uker! Men er det en blanding du ville valgt til vanlig? Ville du ikke idéelt sett brukt mer tid på å finne de rette foreldredyrene, sjekket helse og lignende bakover? Og vil du ikke ha en hund som du VET hva du får ut av (altså ikke blanding, der kan du jo få mye rart)?

Og er det noen jeg ALDRI ville kjøpt hund fra så er det nær familie. Er det noe som helst tull eller styr med den så blir det fort en utrivlig situasjon.

Men følg hjertet, kjenn på deg om det EGENTLIG er dette du vil? Eller er du bare utålmodig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar og sterke argumentasjoner. Jeg er fortsatt i tvil. På en måte så har jeg veldig lyst på valp fra denne tispa, kjenner henne jo så godt.. På den annen side så har jeg ikke møtt hannhunden, men før eventuelt kjøp vil jeg treffe på ham, siden han bor i samme bygda. Da blir jeg også å forhøre meg om hundene bakover, får jo ihverfall informasjon om alle "besteforeldrene" til valpen. Som jeg har forstått er disse valpene resultat av lengre "selskapshundavl", og de fleste av hundene som er bruk i "avlen" bor nært. I hverfall tispa og hanhunden brukes kun til kose- og turhunder, og fungerer fint til det, ingen spesielle problemer eller sterke innstinkter. Lite lyd har de også.

De samme bruksområdene jeg vil ha valpen til. Har ingen store ambisjoner med den, men den vil være med på det samme som sheltien min..

På en måte har jeg lyst på en sheltie til. Men, det er kun fordi jeg liker lynnet, og ikke fordi jeg har noen ambisjoner.. Og når man jo kan få en god blandingshund til mitt bruk, så hvorfor ikke? Det er mye jeg tenker på, på både godt og vondt.

Er glad for deres innspill i tråden, kom gjerne med mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tispa er nok fin og snill og frisk. Så hvis du får tilbud om å kjøpe henne kan du jo gjøre det. ;)

Men det er ikke en kopi av tispa du kjøper. Det er et samstilling av tispa med en ukjent linje forfedre og en ukjent hannhund med dens ukjente forfedre du kjøper. Hvis du kan spore opp søsken og foreldre så er jo det fint, men hvis ikke er det ganske stor tilfeldighet i hva du får.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...