Gå til innhold
Hundesonen.no

Dialekttråden


madam mim
 Share

Recommended Posts

maule kan jeg gjøre også, men det gjør jeg hvis jeg spiser noe som vanligvis er en ingrediens av noe mer. F.eks. mauler ost istedet for å spise brødskive med ost.

Jeg blir forøvrig aldri fysen, jeg blir hol (har tjukke L'er)

Samme her, jeg kan godt maule kjøttboller om vi har kjøttboller og poteter til middag f.eks.

Og jeg blir også hol, om jeg har lyst på noe godt.

Jeg mauler mye og gjerne når jeg blir sjesen/sjesete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 299
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Joining the OT-train: For meg er det et helt naturlig ord å bruke, men jeg innser at det kanskje ikke er helt 2012. Men, noen må ta ansvar for å bevare utrydningstruede ord!

Mammaer ligger ofte på ank

Nå googlet jeg for å finne en kjapp definisjon til deg, men google foreslår "å ligge med Hank", og det er det altså ikke. Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende og for ek

Posted Images

Nå så jeg for første gang som jeg har registrert en facebookstatusoppdatering med ordet grynne - og hadde jeg ikke lest her først hva det betydde, hadde jeg nok tolket det som en skrivefeil, og at den lille hunden egentlig gryntet rundt i snøen :D

Tror muligens vi så samme oppdatering, for jeg humret litt da jeg leste det i dag, jeg også - etter at jeg leste her inne :D. Ikke at jeg ikke visste hva grynne var før altså, men :).

Lurk:

Lurk er et spesielt rytmeinstrument utviklet og brukt av den norske vise-gruppa Vømmøl Spellmannslag. Den består av en to meter lang seljestav påmontert en beksømsko i den ene enden, og ble brukt som rytmeinstrument ved at den ble slått ned i en lav resonanskasse. På originallurken var det påmontert et cymballokk på den ene siden.

Ellers sier de sopin (eller sopinnj som mange uttaler det) enkelte steder i Inn-Trøndelag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror muligens vi så samme oppdatering, for jeg humret litt da jeg leste det i dag, jeg også - etter at jeg leste her inne :D. Ikke at jeg ikke visste hva grynne var før altså, men :).

Det er helt sikkert samme dama - jeg begynte å fundere på om hun er her inne og brukte ordet bevisst for vår skyld! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her i Odal'n er det masse flotte uttrykk, det er vanlig å si læt att døra isteden for lukk døra. Det er også ett litt lokalt uttrykk som heter Rangletur, jeg har jo som egentlig forfinet Romeriking alltid ment at å gå å rangel'n var å gå på fylla. Men her så er Rangletur når man bare kjører litt rundt (og stikker tilfeldigvis innom noen man kjenner langs veien).

Jeg snakker ikke odøling, men blir litt påvirka, så snapper opp noen ord her og der. Så mitt utvidede vokabulær har fått dette uttrykket: ska du aka me? (skal du bli med/ skal du sitte på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og tar meg på ord som bruken av "snål", "fyk" (barn sier dette for å f.eks. velge etellerannet først)

Ikke "fyk" men "fus" mener du vel? På sentrale østlandet sier unger som vil være først eller ha noe først "fus". "Jeg er fus!"

Jeg er vokst opp på østkanten i Oslo, så det meste av språket mitt er derfra, men er født Bergenser, og har vokst opp med dialekter hjemme; mor fra Sogn og Fjordane og far fra Bøverdalen. Så et og annet snålt (merkelig) ord har sneket seg inn i oppveksten...hehe! :D

Men "fus" ropte vi ofte som barn, siden jeg er en av fire søsken og det ofte var kapping om å være først, også ute blant venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Haha,ja,er det jeg har fått inntykk av at folk synes :P Er ikke bare en gang jeg har måttet slå over til peeen dialekt for å få andre til å forstå :ahappy: Jeg selv forstår ikke hvorfor dere syns det :aww::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Jaaaaaa :D (Men ikke Rak, da)

Ikke "fyk" men "fus" mener du vel? På sentrale østlandet sier unger som vil være først eller ha noe først "fus". "Jeg er fus!"

Jeg er vokst opp på østkanten i Oslo, så det meste av språket mitt er derfra, men er født Bergenser, og har vokst opp med dialekter hjemme; mor fra Sogn og Fjordane og far fra Bøverdalen. Så et og annet snålt (merkelig) ord har sneket seg inn i oppveksten...hehe! :D

Men "fus" ropte vi ofte som barn, siden jeg er en av fire søsken og det ofte var kapping om å være først, også ute blant venner.

Vi sier "fus", ja. I riktig gamle dager sa vi "fober" :D Åååå, Bøverdalen :heart: Oppi der snakker de jo nesten like uforståelig som i Stavanger. Men for et sted og for noen folk og Spitersulen :D Det er hundre år siden jeg har vært der, men leirskole og siden min første sommerjobb, var i vakre Bøverdalen på Spiterstulen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Heheh er visst mange som sliter med denne dialekta. Då eg var i nord-noreg i forsvaret var det eit klart overtal av aust- og nordlendingar og dei gjorde tapre forsøk på å få meg til å leggje om. Men er litt sta på det, folk forstår om dei legg godvilja til. Men eg var grei nok til å ikkje bruka dei mest lokale uttrykka som eg visste dei ikkje ville forstå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Må innrømme jeg slet litt da jeg traff samboeren min :lol: Man må bare innstille seg på at dere snakker rart, så blir man vant til det :P Synes dialekta er flott, bare så det er sagt. Men samboeren har iblant noen merkelige ord, og da ser jeg ut som et spørsmålstegn og han må oversette til østlandsk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av minde brødre og pappa var på østlandet en gang og skulle bestille pizza på en restaurant.... Det hele endte opp med at de måtte bestille på engelsk, fordi han som tok bestillingen ikke skjønte hva de sa :P De prøvde til og med å snakke pent østlandsk, uten særlig hell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sikkert samme dama - jeg begynte å fundere på om hun er her inne og brukte ordet bevisst for vår skyld! :D

Hahahahahahha :D

Jepp, han er fra Korgen i Hemnes. :)

Hahhh, visste jeg det ikke *ler*.

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Nei, jeg synes ingen dialekter er spesielt vanskelige å forstå, men så har jeg også gått på skole med folk fra alle kanter av landet og har vel lært mange av dialektene gjennom det. Det jeg synes er påfallende, er derimot at svært mange vestlendinger skriver mye dialekt, i motsetning til mange andre. Jeg kan ofte spotte ut om det er en vestlending som skriver noe, nettopp fordi vedkommende har en tendens til å sette sammen setninger på en "vestlandsk" måte, eller bruker ord og uttrykk som er spesielle for vestlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av minde brødre og pappa var på østlandet en gang og skulle bestille pizza på en restaurant.... Det hele endte opp med at de måtte bestille på engelsk, fordi han som tok bestillingen ikke skjønte hva de sa :P De prøvde til og med å snakke pent østlandsk, uten særlig hell :P

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende

Mhm. Samboeren min er fra Sunnhordaland og der brukes "ank" som bekmyring. "Du måkje anka", liksom. Så både likt og ulikt sunnmørsdefinisjonen .P

Hoi, jeg er dialektforvirra jeg.

Er født og oppvokst på Romerike, Østlandet. Det er ikke såå spesiell dialekt, egentlig, men merker ofte at jeg har med meg endel ord og uttrykk endel andre ikke helt skjønner :P Og som ellers er litt søte/rare.

Kønn (korn), mævvle/maule (uh, allerede diskutert i tråden så jeg, er å spise), rangle, kaffi, itte, træsje (treske), åkle over (tråkke over), ihuga (skikkelig), knøvle (ødelegge), ælj (elg), hæle (orke). I tillegg til artige kallenavn på bygdene rundtomkring, min favoritt er dog lompmo'n.

Har bodd i Trondheim i over 5 år, og har i det siste jobbet endel med trønderske barn. Da blir det ofte til at et par trønderord sniker seg inn.

Disse (huske her, men hjemmefra betyr det å plage/erte) og mæ/dæ kommer skummelt naturlig, men det verste er egentlig tonefallet som blir mer og mer trøndersk.

+ at jeg har samboer fra nevnte Sunnhordaland, så der er det også et par ord som sniker seg inn.

Allerede nevnte "anka", også er det ord som "hisio" (andre sida). Dog kommer dette mest de gangene vi har vært på ferie der.

Jeg snakker relativt bokmålsaktig (og snakker som oftest greit fint med folk jeg ikke kjenner), men med en del rare ord og uttrykk fra hjemstedet mitt, iblandet etpar trønderord med tilhørende tonefall, og det igjen krydret med sunnhordalandske ord :P Huff.

Edit: syns dialekter er fantastisk gøy :heart: Men tenker med gru på hvordan mine fremtidige barn kommer til å ha det, vestlandspappa, østlandsmamma, og for sikkerhets skyld bosetter vi oss sikkert i nord-norge ellernoe :P

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

Tall er noe jeg også må gjenta mange ganger før folk forstår... Jeg sier f.eks: tåo, og da tror folk jeg sier tolv. Når jeg sier sju tror di jeg sier sjue (som mange sier) osv..

Og lillebroren kom hjem ganske frustrert fra skolen en dag fordi når de skulle telle til ti, så havnet han alltid så langt bak fordi det tar lenger tid å si åte, enn åtte. Vi er altså litt breiere i dialekta enn resten av de som bor der pga. familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme jeg slet litt da jeg traff samboeren min :lol: Man må bare innstille seg på at dere snakker rart, så blir man vant til det :P Synes dialekta er flott, bare så det er sagt. Men samboeren har iblant noen merkelige ord, og da ser jeg ut som et spørsmålstegn og han må oversette til østlandsk :lol:

Haha,godt du har blitt vandt med det ihvertfall! :lol:

Nei, jeg synes ingen dialekter er spesielt vanskelige å forstå, men så har jeg også gått på skole med folk fra alle kanter av landet og har vel lært mange av dialektene gjennom det. Det jeg synes er påfallende, er derimot at svært mange vestlendinger skriver mye dialekt, i motsetning til mange andre. Jeg kan ofte spotte ut om det er en vestlending som skriver noe, nettopp fordi vedkommende har en tendens til å sette sammen setninger på en "vestlandsk" måte, eller bruker ord og uttrykk som er spesielle for vestlandet.

Ja,det er jeg enig i,jeg legger også merke til det,selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg ser det :P Og jeg gjør det sikkert selv også :ahappy:

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

*Føler seg ikke truffet* :cool::P "Enn nommår trrrriiii takk!" "En nummer ti på vei!" :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...