Gå til innhold
Hundesonen.no

Dialekttråden


madam mim
 Share

Recommended Posts

maule kan jeg gjøre også, men det gjør jeg hvis jeg spiser noe som vanligvis er en ingrediens av noe mer. F.eks. mauler ost istedet for å spise brødskive med ost.

Jeg blir forøvrig aldri fysen, jeg blir hol (har tjukke L'er)

Samme her, jeg kan godt maule kjøttboller om vi har kjøttboller og poteter til middag f.eks.

Og jeg blir også hol, om jeg har lyst på noe godt.

Jeg mauler mye og gjerne når jeg blir sjesen/sjesete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 299
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Joining the OT-train: For meg er det et helt naturlig ord å bruke, men jeg innser at det kanskje ikke er helt 2012. Men, noen må ta ansvar for å bevare utrydningstruede ord!

Mammaer ligger ofte på ank

Nå googlet jeg for å finne en kjapp definisjon til deg, men google foreslår "å ligge med Hank", og det er det altså ikke. Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende og for ek

Posted Images

Nå så jeg for første gang som jeg har registrert en facebookstatusoppdatering med ordet grynne - og hadde jeg ikke lest her først hva det betydde, hadde jeg nok tolket det som en skrivefeil, og at den lille hunden egentlig gryntet rundt i snøen :D

Tror muligens vi så samme oppdatering, for jeg humret litt da jeg leste det i dag, jeg også - etter at jeg leste her inne :D. Ikke at jeg ikke visste hva grynne var før altså, men :).

Lurk:

Lurk er et spesielt rytmeinstrument utviklet og brukt av den norske vise-gruppa Vømmøl Spellmannslag. Den består av en to meter lang seljestav påmontert en beksømsko i den ene enden, og ble brukt som rytmeinstrument ved at den ble slått ned i en lav resonanskasse. På originallurken var det påmontert et cymballokk på den ene siden.

Ellers sier de sopin (eller sopinnj som mange uttaler det) enkelte steder i Inn-Trøndelag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror muligens vi så samme oppdatering, for jeg humret litt da jeg leste det i dag, jeg også - etter at jeg leste her inne :D. Ikke at jeg ikke visste hva grynne var før altså, men :).

Det er helt sikkert samme dama - jeg begynte å fundere på om hun er her inne og brukte ordet bevisst for vår skyld! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her i Odal'n er det masse flotte uttrykk, det er vanlig å si læt att døra isteden for lukk døra. Det er også ett litt lokalt uttrykk som heter Rangletur, jeg har jo som egentlig forfinet Romeriking alltid ment at å gå å rangel'n var å gå på fylla. Men her så er Rangletur når man bare kjører litt rundt (og stikker tilfeldigvis innom noen man kjenner langs veien).

Jeg snakker ikke odøling, men blir litt påvirka, så snapper opp noen ord her og der. Så mitt utvidede vokabulær har fått dette uttrykket: ska du aka me? (skal du bli med/ skal du sitte på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og tar meg på ord som bruken av "snål", "fyk" (barn sier dette for å f.eks. velge etellerannet først)

Ikke "fyk" men "fus" mener du vel? På sentrale østlandet sier unger som vil være først eller ha noe først "fus". "Jeg er fus!"

Jeg er vokst opp på østkanten i Oslo, så det meste av språket mitt er derfra, men er født Bergenser, og har vokst opp med dialekter hjemme; mor fra Sogn og Fjordane og far fra Bøverdalen. Så et og annet snålt (merkelig) ord har sneket seg inn i oppveksten...hehe! :D

Men "fus" ropte vi ofte som barn, siden jeg er en av fire søsken og det ofte var kapping om å være først, også ute blant venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Haha,ja,er det jeg har fått inntykk av at folk synes :P Er ikke bare en gang jeg har måttet slå over til peeen dialekt for å få andre til å forstå :ahappy: Jeg selv forstår ikke hvorfor dere syns det :aww::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Jaaaaaa :D (Men ikke Rak, da)

Ikke "fyk" men "fus" mener du vel? På sentrale østlandet sier unger som vil være først eller ha noe først "fus". "Jeg er fus!"

Jeg er vokst opp på østkanten i Oslo, så det meste av språket mitt er derfra, men er født Bergenser, og har vokst opp med dialekter hjemme; mor fra Sogn og Fjordane og far fra Bøverdalen. Så et og annet snålt (merkelig) ord har sneket seg inn i oppveksten...hehe! :D

Men "fus" ropte vi ofte som barn, siden jeg er en av fire søsken og det ofte var kapping om å være først, også ute blant venner.

Vi sier "fus", ja. I riktig gamle dager sa vi "fober" :D Åååå, Bøverdalen :heart: Oppi der snakker de jo nesten like uforståelig som i Stavanger. Men for et sted og for noen folk og Spitersulen :D Det er hundre år siden jeg har vært der, men leirskole og siden min første sommerjobb, var i vakre Bøverdalen på Spiterstulen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet i et stort selskap som hadde kontorer i mange mange byer Norge rundt, var kontoret på Sola det verste å få telefoner fra. I starten kunne jeg rett og slett ikke skjønne et plukk av hva de sa! Den dialekten ER vrien altså!

Men alt blir en vane, og med tiden begynte jeg og forstå bedre hva de sa, og jeg slapp å sette over telefonen til kollegaen min som hadde pratet med dem i årevis :P

Heheh er visst mange som sliter med denne dialekta. Då eg var i nord-noreg i forsvaret var det eit klart overtal av aust- og nordlendingar og dei gjorde tapre forsøk på å få meg til å leggje om. Men er litt sta på det, folk forstår om dei legg godvilja til. Men eg var grei nok til å ikkje bruka dei mest lokale uttrykka som eg visste dei ikkje ville forstå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Må innrømme jeg slet litt da jeg traff samboeren min :lol: Man må bare innstille seg på at dere snakker rart, så blir man vant til det :P Synes dialekta er flott, bare så det er sagt. Men samboeren har iblant noen merkelige ord, og da ser jeg ut som et spørsmålstegn og han må oversette til østlandsk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av minde brødre og pappa var på østlandet en gang og skulle bestille pizza på en restaurant.... Det hele endte opp med at de måtte bestille på engelsk, fordi han som tok bestillingen ikke skjønte hva de sa :P De prøvde til og med å snakke pent østlandsk, uten særlig hell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sikkert samme dama - jeg begynte å fundere på om hun er her inne og brukte ordet bevisst for vår skyld! :D

Hahahahahahha :D

Jepp, han er fra Korgen i Hemnes. :)

Hahhh, visste jeg det ikke *ler*.

Synes dere Sandnes/Stavanger-dialekt er vanskelig å forstå?

Nei, jeg synes ingen dialekter er spesielt vanskelige å forstå, men så har jeg også gått på skole med folk fra alle kanter av landet og har vel lært mange av dialektene gjennom det. Det jeg synes er påfallende, er derimot at svært mange vestlendinger skriver mye dialekt, i motsetning til mange andre. Jeg kan ofte spotte ut om det er en vestlending som skriver noe, nettopp fordi vedkommende har en tendens til å sette sammen setninger på en "vestlandsk" måte, eller bruker ord og uttrykk som er spesielle for vestlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av minde brødre og pappa var på østlandet en gang og skulle bestille pizza på en restaurant.... Det hele endte opp med at de måtte bestille på engelsk, fordi han som tok bestillingen ikke skjønte hva de sa :P De prøvde til og med å snakke pent østlandsk, uten særlig hell :P

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ligge på ank er når du ligger anspent og spent, negativt sitrende

Mhm. Samboeren min er fra Sunnhordaland og der brukes "ank" som bekmyring. "Du måkje anka", liksom. Så både likt og ulikt sunnmørsdefinisjonen .P

Hoi, jeg er dialektforvirra jeg.

Er født og oppvokst på Romerike, Østlandet. Det er ikke såå spesiell dialekt, egentlig, men merker ofte at jeg har med meg endel ord og uttrykk endel andre ikke helt skjønner :P Og som ellers er litt søte/rare.

Kønn (korn), mævvle/maule (uh, allerede diskutert i tråden så jeg, er å spise), rangle, kaffi, itte, træsje (treske), åkle over (tråkke over), ihuga (skikkelig), knøvle (ødelegge), ælj (elg), hæle (orke). I tillegg til artige kallenavn på bygdene rundtomkring, min favoritt er dog lompmo'n.

Har bodd i Trondheim i over 5 år, og har i det siste jobbet endel med trønderske barn. Da blir det ofte til at et par trønderord sniker seg inn.

Disse (huske her, men hjemmefra betyr det å plage/erte) og mæ/dæ kommer skummelt naturlig, men det verste er egentlig tonefallet som blir mer og mer trøndersk.

+ at jeg har samboer fra nevnte Sunnhordaland, så der er det også et par ord som sniker seg inn.

Allerede nevnte "anka", også er det ord som "hisio" (andre sida). Dog kommer dette mest de gangene vi har vært på ferie der.

Jeg snakker relativt bokmålsaktig (og snakker som oftest greit fint med folk jeg ikke kjenner), men med en del rare ord og uttrykk fra hjemstedet mitt, iblandet etpar trønderord med tilhørende tonefall, og det igjen krydret med sunnhordalandske ord :P Huff.

Edit: syns dialekter er fantastisk gøy :heart: Men tenker med gru på hvordan mine fremtidige barn kommer til å ha det, vestlandspappa, østlandsmamma, og for sikkerhets skyld bosetter vi oss sikkert i nord-norge ellernoe :P

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

Tall er noe jeg også må gjenta mange ganger før folk forstår... Jeg sier f.eks: tåo, og da tror folk jeg sier tolv. Når jeg sier sju tror di jeg sier sjue (som mange sier) osv..

Og lillebroren kom hjem ganske frustrert fra skolen en dag fordi når de skulle telle til ti, så havnet han alltid så langt bak fordi det tar lenger tid å si åte, enn åtte. Vi er altså litt breiere i dialekta enn resten av de som bor der pga. familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme jeg slet litt da jeg traff samboeren min :lol: Man må bare innstille seg på at dere snakker rart, så blir man vant til det :P Synes dialekta er flott, bare så det er sagt. Men samboeren har iblant noen merkelige ord, og da ser jeg ut som et spørsmålstegn og han må oversette til østlandsk :lol:

Haha,godt du har blitt vandt med det ihvertfall! :lol:

Nei, jeg synes ingen dialekter er spesielt vanskelige å forstå, men så har jeg også gått på skole med folk fra alle kanter av landet og har vel lært mange av dialektene gjennom det. Det jeg synes er påfallende, er derimot at svært mange vestlendinger skriver mye dialekt, i motsetning til mange andre. Jeg kan ofte spotte ut om det er en vestlending som skriver noe, nettopp fordi vedkommende har en tendens til å sette sammen setninger på en "vestlandsk" måte, eller bruker ord og uttrykk som er spesielle for vestlandet.

Ja,det er jeg enig i,jeg legger også merke til det,selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg ser det :P Og jeg gjør det sikkert selv også :ahappy:

Var på pizzarestaurant i Oslo sammen med noen Stavanger-folk en gang. Vi bestilte pizza nummer 3, men fikk pizza nummer 10... Fordi de uttaler det TRRRIIII!

*Føler seg ikke truffet* :cool::P "Enn nommår trrrriiii takk!" "En nummer ti på vei!" :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...