Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt aller beste kobbel!


Recommended Posts

Jeg har et helt ordinært nylonkobbel til Tinka som jeg i grunnen har likt veldig godt, men som jeg nå har hatt i en 5-6 år, og som derfor begynner å bli litt slitt. Så nå er jeg på utkikk etter et nytt! Og da lurer jeg litt på hva dere syns er det aller beste og mest praktiske kobbelet dere har, og hvilket der vil anbefale til meg. Hva liker dere best av lær og nylon?

Til Tinka liker jeg best kobbel som er ca. 1,8 meter langt, uten å bli for tungt. Ikke for smalt. Slitesterkt er et naturlig krav, det må tåle både jevnt trykk/drag (nei hun går vel ikke alltid like pent i bånd) og litt smårykk. Nok til å holde igjen 24 kg labrador i alle fall! Også må det være godt å holde i - ikke for hardt og uformelig i hånda.

Jeg har hatt litt lyst på et treningskobbel i lær med praktiske ringer og slikt - men er det egentlig noe særlig godt turkobbel? Jeg kan godt ha begge deler, da - både godt turkobbel og kobbel som er mer praktisk på trening, i byen og i andre situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker Ellers kjøp

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det (henger det

Lær, åff kårs!

Jeg synes at de såkalte regulerbare båndene - dvs de med flere ringer - er gode og praktiske i nesten alle sammenhenger. Til Kovu har vi et Hunter lærbånd av den typen, som vi er veldig fornøyde med. Det upraktiske med lær er at det blir glatt. Men vi bruker i hovedsak bare den typen bånd til hundene normalt sett. Hvis jeg skulle kjøpt nytt nå ville jeg kjøpt et godt, regulerbart nylonbånd med refleks i. Refleks blir aldri feil. :) Merke er jeg generelt sett lite nøye på til vanlig bånd, jeg ser det an på selve båndet.

Elelrs er vi også veldig fornøyd med MR-koppel, men det bruker vi bevisst til trekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ulike preferanser, jeg (også er det forskjell fra hund til hund hva som passer best også).

Til ren trening foretrekker jeg et kort, enkelt kobbel som lett kan puttes i lomma (det er vel bare på lineføring man kan ha kobbel på hunden i konkurranse). Derimot - en periode måtte jeg trene med dyret kobla HELE TIDA ("noen" var litt hormonelle og døve på et tidspunkt *host*), da brukte jeg et langt lærbånd, og forbanna meg på at jeg aldri skulle ha lærbånd igjen. Det blir, som Simira sier, veldig glatt når det blir vått, og da var det ikke lett å holde igjen en halvtam, 40 kg tung Willy som ville bort til damene :lol:

Da jeg skulle ha nytt leiebånd til guttungen (jeg forkasta etterhvert lærbåndet), gikk jeg for et ca 2 m langt bånd med sånn gummigrep. Det har ikke ringer eller noe, men er helt plain, men har et sinnsykt bra grep slik at det er lett å holdt hunden om han skulle gjøre noen byks framover (hvilket jo skjer rett som det er *flaut*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker :) Ellers kjøpte jeg 3 nye bånd på en jaktbutikk her om dagen. De var litt kortere i nylon, med ett mykt håndtak. Veldig greit å bruke hvis man bare skal ut og inn i bilen, på utstilling eller lignende :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange tenker på mye jeg ikke tenker på. Vi har alltid hatt et vanlig lærbånd - Fanta dro aldri i båndet. Monti derimot er ikke så enkel å jobbe med gå-fint-i-bånd.. Så i dag måtte jeg til innkjøp av et annet kobbel, siden det var smertefullt å holde han igjen i det tynne refleksbåndet vi kjøpte på FK. Så det ble, æh, et dobbeltsydd tøykobbel av et eller annet slag, med en strikk på deler av båndet så det ikke er så tungt å holde igjen om han rykker til. *Det var den beste forklaringen jeg klart* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 stk gummiert bånd i forskjellig str, det ene er 1,5 m ca og det andre er 3 m. Det lengste bruker jeg mest på turer der jeg ikke kan slippe henne, mens det korte bruker jeg når vi skal inn å ut av bilen og er på trening. Veldig godt grep og det blir ikke glatt selv om det blir vått. Jeg har ei som skal hilse på alt og alle, så hun kan finne på å bykse seg fremover, men etter at jeg kjøpte de med gummi, har jeg godt nåkk grep på båndet, så hun kommer ikke lengre enn det jeg gir henne, ikke sklir det utav hånda selv om hun kaster seg rundt for å prøve febrilsk å hilse. :) Ikke er de vonde å holde i heller, uten hansker. :) Anbefales absolutt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye ulike preferanser, ser jeg. Det er kanskje ikke så rart, det er jo en grunn til at det finnes ørten forskjellige kobbel... Men kan ikke noen finne ut hva jeg liker best, da? :aww: Jeg liker kanalkobbel av nylon veldig godt egentlig, jeg syns jeg har greit grep med det, og det er mykt og behagelig å holde i. Men så kunne jeg altså tenke meg et regulerbart et med ringer, og jeg tror aldri jeg har sett et kanalkobbel med ringer før?

Jeg er ikke glad i helt flate/flatvevde nylonkobbel, de syns jeg svir i hånda når hunden drar, og har ubehagelige kanter. Runde nylonkobbel er jeg heller ikke så innmari begeistret for, jeg syns ikke jeg får bra nok tak i det til å bruke det til Tinka. Lærkobbel har jeg bare hatt én gang, og det ble etterhvert nokså stivt etter å ha blitt brukt i regnvær. Jeg prøvde å smøre det inn med lærfett, men det endte bare med at det ble så fettete å ta på at jeg ikke hælte å bruke det lengre. Det er litt synd egentlig, for jeg opplevde det ikke som glatt når det ble vått. Det kan jo hende jeg behandlet det litt feil da, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man behandler lærkobbel på best mulig måte, for da kan jeg jo vurdere å kjøpe det igjen.

Ellers - har dere linker til disse gummierte koblene dere snakker om? Det kunne definitivt vært av interesse.

Ja, også liker jeg det flettede fleecekobbelet Benedicte har fra Cleanrun veldig godt (er det det samme du har, Marie?), men jeg er litt usikker på om det er sterkt nok? Det har vel litt nylon i seg, og det hjelper jo på kanskje, men allikevel. Er det noen som har prøvd det på hunder som er litt sterke og kan legge seg litt fram i båndet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i lærkobbel, men de må være myke. Nå presterte jeg å miste mitt trofaste lærkobbel i skogen her en dag, så jeg må ha nytt.

Ellers syns jeg retrieverkobbel er noe av det mest praktiske man finner innen hundebånd. Jeg kobbler og slipper Tarik flere ganger i løpet av en tur, og om jeg har behov for å kobble han raskt, er retrieverkobbelt veldig praktisk, Hverken jeg eller Tarik er fan av strup, så retrieverkobblene med innvendig stopp, som de selger blant annet på hund som hobby, er en favoritt. De er gode å holde i, men ulempen er at de trekker inn vann og skitt. I og for seg ikke noe problem, er ikke værre enn å la det tørke og børste av det.

Jeg kjøpte nettopp et kanalbånd, og det er også et veldig behagelig kobbel å bruke.

Så - lær eller nylon? Ja, takk, begge deler. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.handlers...php?prod_id=711 :) Jeg syns disse virker geniale. Det blir utviklet tøyler til ridning i samme materiale, og de er fantastisk behagelige syns jeg.

Det er dette gummierte båndet jeg har som TS lurte på link til :) Jeg har det i både svart/grå og svart/rosa ;) Veldig fornøyd! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! :D Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det :D (henger det liksom over skuldra og på skrå under arma på den motsatte siden. Det er liksom metall ved "håndtaket" på båndet slik at man kan feste klipsen der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener man får "treningskobbel" som er i kanalbånd også, men jeg gikk vekk fra dem da jeg kutta meg på den brente nylonkanten (de ble smeltet for å ikke frynse). Nå har jeg to kenjanlærkobbel, et rett frem uten noe dill og et treningskobbel med div ringer. Bruker begge om hverandre. Elsker dem, syns ikke det er vanskelige å holde i om de blir glatte, men er jo vanesak og preferanser.

Jodlern fikk akkurat et retriverkobbel av psycholynx til jul, og det virker overraskende godt å holde i til å være nylon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Lærkobbel har jeg bare hatt én gang, og det ble etterhvert nokså stivt etter å ha blitt brukt i regnvær. Jeg prøvde å smøre det inn med lærfett, men det endte bare med at det ble så fettete å ta på at jeg ikke hælte å bruke det lengre. Det er litt synd egentlig, for jeg opplevde det ikke som glatt når det ble vått. Det kan jo hende jeg behandlet det litt feil da, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man behandler lærkobbel på best mulig måte, for da kan jeg jo vurdere å kjøpe det igjen.

Jeg foretrekker definitivt lærkobbel, og etter en tids bruk synes jeg ikke de blir glatte i regnvær heller. Jeg la det nye kenjankobbelet jeg kjøpte av -Therese- i en bøtte med vann for å fortere få det "slitt og gammelt mykt" jeg syntes det var for stivt..:icon_redface:

Mine hardner bare bittelitt når de blir våte, og de mykes opp igjen ila en vanlig tur. Og den ene gangen i året jeg smører de, bruker jeg vegetabilsk olje. En dæsj på en bomullsdott som jeg bretter over kobbelt, drar kobbelet gjennom bomullsdotten og voila, ferdig. Det eldste kobbelet mitt er et kvart århundre gammelt, og har blitt brukt på hund og hest hele veien. Det har blitt litt smalere (strekt seg) i krokenden, men det er absolutt like sterkt og solid som nytt. Kroken må muligens byttes ut etterhvert iom at hodet i svivelen er ganske slitt, men det er en minikostnad med tanke på all bruken jeg har fått ut av det.

De daglige koblene mine er da 180 lange, et fra Kenjan og et ukjent merke (husker rett og slett ikke) og jeg har to 5 meters fra Richo som sjeldent brukes her i byen. Da Valpis var valp var det kun det jeg brukte. Eller brukte og brukte, det slepte stort sett etter bakken det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt lær! Har et i 2 meter som er veldig mykt og fint, men ettersom at jeg bare har et og er litt opphengt i å ha likedan kobbel og med samme lengde til begge to må jeg kjøpe et til. Har også to stk som er litt kortere som jeg bruker til de nå, men de begynner å bli nokså slitt.

Retrieverkobbel er kjempekjekt på tur, men da vil jeg ha mulighet til å stoppe på innsiden så det ikke struper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...