Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ønsker dere alle en kjempefin påske

Polly er sexy og vet det, god helg

Jeg har hele 10 fugler, hatt fugler siden jeg var rundt 10 år,. Så blir snart 22 år jeg har hatt fugler i hus og kunne ikke levd uten. Er herlige vesner, smarte lettlærte og morsomme. Selvsagt en del

Skrevet

Da kom selen til min største fugl i posten. Tenkte nok at det ville ta noen uker med tilvenning på Molly, men neida kunne bare sette den på å gå ut :) Kjempeflink jente altså, og hun storkoste seg ute :)

Image4-18.jpg

Image3-20.jpg

Image1-34.jpg

  • Like 7
  • 1 month later...
Skrevet

En liten sommersnutt av noen av fuglene som koser seg i volieren ute, kjeda meg her en kveld hehe.

  • Like 3
Skrevet

Guuud så flotte fuglene dine. Hvordan er de mtp å være alene? Jobben passet en kakadue med seperasjonsangst en gang, grusomt!

Skrevet

Jeg har jo en flokk, så null problem. Kan reise fra dem en hel helg, med bare naboen som går innom å vanner og mater..Derfor jeg har en flokk, de har alltid selskap i hverandre og krever ikke så mye oppmerksomhet fra meg hele tiden. Så er faktisk enklere med mange enn bare 1 papegøye :)

Ja kakaduer er noe for seg selv da, de er vel de mest krevende av dem alle. Ekstremt klengete og de lager lyd som du sikkert fikk erfare om de ikke er fornøyde hehe.

Skrevet

Ikke sett denne tråden før nå. Utrolig herlige fugler og godt å se at de koser seg sånn. Heldige de er, som har stor plass inne, ute og får være med på tur.

Polly er jo bare herlig, danser og synger

Fantastisk

Skrevet

Herregud, så flott fuglene har det hos deg. Tenker ikke det er mange her i landet som har buret inn halve hagen :sweat: Så ut som han i treet koste seg på luftetur!

Skrevet

Så koselig og høre, får bli flinkere å poste om dem her da :)

Neste måned så kommer det en ny jako her. Ikke helt etter planen, men jeg klarer bare ikke glemme ham. Han er 9-10 år gammel og han er en plukker. Plukker ut sine egne fjør på magen, lårene, ryggen og vingene sine. Så han kan da ikke fly. Han har alltid vært alenefugl, noe jeg tror er mye av grunnen til plukkinga. Mange tenker ikke over hvor utpregede flokkdyr dem er. Han har heller aldri tørt å sitte på ei hånd, han biter folk, er nervøs for det meste etc. Andre tenker ikke f...om vi orker en slik fugl. Jeg tenker at det blir en utfordring og at jeg skal få ham til. Jeg vet at bare flokken kan hjelpe ham mye, kanskje han vil glemme litt ut denne plukkinga når det skjer mer rundt ham. Jeg har flere omplasseringsfugler i flokken min som har hatt hele spekteret av tamfugl problemer. Så jeg vet dette her kan ta laaang tid å få til, men jeg skal gjøre mitt beste for ham iallefall.

Så blir spennendes å se, jeg bruker alltid klikkertrening på slike nervøse fugler og det funker veldig bra. Et klikk for hvert skritt den tørr ta mot meg, så slenger jeg bort ei lita nøtt feks som belønning. Flere her sitter å trikser selv i buret og gir seg selv et klikk for god innsats haha. Er ganske morsomt, de er så sabla intelligente. Og derfor sliter de jo også, til mer intelligente til større sjanse for psykiske problemer, og her sliter spesielt mange jakoer. Men kan lage en liten treningsdagbok her inne om hvordan jeg gjør ting og hvordan det går når han kommer i hus, om dere vil det :)

  • Like 9
Skrevet

Hvis han kan få det bra noe sted, så må det jo være hos deg!

Tanta til typen har en papegøye, den bor alene i et bur på kjøkkenet... syns så innmari synd på den! Ikke noe plass til å fly i det buret, for å si det sånn.

Tror det er en grå jako, om det er noe sånt..?

Skrevet

Ja heter grå jako ja. Blir regnet som den mest intelligente papegøyearten, og derfor sliter de som sagt en del også. Mange vil kun ha dem pga dem er så flinke å etterligne lyder og kan prate osv. Morsomt er det jo, men følger så himla mye mer med papegøyehold. Pratinga er bare en bonus tenker jeg. Mange som bare har dem i et bur på kjøkkenet, som jo er det verst tenkelige stedet for fuglelungene desverre.

Skrevet

Jeg er så utrolig misunnelig!!

Alltid ønsket meg fulg (noe større enn undulater) men det har aldri passet. Jeg håper virkelig at jeg en gang kan ha det, og fram til da får jeg kose meg med bilder, filmer og masse lesestoff!

Vi hadde en Ara i dyrebutikken jeg jobbet som var mye løs, han prata, og var veldig humørsyk men en veldig søt og artig skrue :wub:

Skrevet

Så flotte fugler! Og de ser ut til å ha det som plommen i egget hos deg :D

Vi har en liten nymfegutt. Han er forelsket i ene hunden vår. En kjempe artig fyr som er utrolig tam og elsker å rusle rundt på gulvet sammen med hundene.

Finnes slike seler til så små fugler som Nymfe? Ali (som vår heter) hadde sikkert likt å vært med kjæresten sin på tur :P Og hvor får man kjøpt de?

Skrevet

Jeg har jo en flokk, så null problem. Kan reise fra dem en hel helg, med bare naboen som går innom å vanner og mater..Derfor jeg har en flokk, de har alltid selskap i hverandre og krever ikke så mye oppmerksomhet fra meg hele tiden. Så er faktisk enklere med mange enn bare 1 papegøye :)

Ja kakaduer er noe for seg selv da, de er vel de mest krevende av dem alle. Ekstremt klengete og de lager lyd som du sikkert fikk erfare om de ikke er fornøyde hehe.

Sant nok, du har jo flere :) Han vi passet savnet nok eieren sin også, 30år gammel og hadde aldri hatt en annen eier. Herlig fugl, bortsett fra seperasjonsangsten. Han satt på skulderen min i butikken og kosa med håret mitt :D

Virket relativt krevende, men veldig herlig når han ikke hylte. :)

Ser ut som om fuglene dine har det helt fantastisk. Skulle ønske fler fugle-eiere var som deg :D

Skrevet

Så flotte fugler! Og de ser ut til å ha det som plommen i egget hos deg :D

Vi har en liten nymfegutt. Han er forelsket i ene hunden vår. En kjempe artig fyr som er utrolig tam og elsker å rusle rundt på gulvet sammen med hundene.

Finnes slike seler til så små fugler som Nymfe? Ali (som vår heter) hadde sikkert likt å vært med kjæresten sin på tur :P Og hvor får man kjøpt de?

Vet om flere som har sele på mindre fugler. Eneste selen jeg ville brukt da er en Aviator sele, jeg tror desverre ikke det går å få tak i dem i norge lengre da nettbutiken som hadde dem la ned nylig. Avaitor selen er utformet slik at den følger fuglens bevegelser og ikke ligger rett over kroa som andre seler gjør. Så fuglen fritt kan spise og kose seg med den, andre seler ligger ofte over kroa som jo utvider seg når fuglen spiser, så det er ikke helt heldig. De kan kjøpes her : http://theparrotuniversity.com/aviator_harness.php du må da ha størrelse 'petite' Om jeg ikke husker helt feil tror jeg at jeg har en så liten liggende her et sted som jeg ikke bruker. Var noe jeg fikk med i en boks med leker jeg fikk av ei venninne engang. Kan ta å sjekke :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...