Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglene mine


Ara
 Share

Recommended Posts

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ønsker dere alle en kjempefin påske

Polly er sexy og vet det, god helg

Jeg har hele 10 fugler, hatt fugler siden jeg var rundt 10 år,. Så blir snart 22 år jeg har hatt fugler i hus og kunne ikke levd uten. Er herlige vesner, smarte lettlærte og morsomme. Selvsagt en del

Da kom selen til min største fugl i posten. Tenkte nok at det ville ta noen uker med tilvenning på Molly, men neida kunne bare sette den på å gå ut :) Kjempeflink jente altså, og hun storkoste seg ute :)

Image4-18.jpg

Image3-20.jpg

Image1-34.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har jo en flokk, så null problem. Kan reise fra dem en hel helg, med bare naboen som går innom å vanner og mater..Derfor jeg har en flokk, de har alltid selskap i hverandre og krever ikke så mye oppmerksomhet fra meg hele tiden. Så er faktisk enklere med mange enn bare 1 papegøye :)

Ja kakaduer er noe for seg selv da, de er vel de mest krevende av dem alle. Ekstremt klengete og de lager lyd som du sikkert fikk erfare om de ikke er fornøyde hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig og høre, får bli flinkere å poste om dem her da :)

Neste måned så kommer det en ny jako her. Ikke helt etter planen, men jeg klarer bare ikke glemme ham. Han er 9-10 år gammel og han er en plukker. Plukker ut sine egne fjør på magen, lårene, ryggen og vingene sine. Så han kan da ikke fly. Han har alltid vært alenefugl, noe jeg tror er mye av grunnen til plukkinga. Mange tenker ikke over hvor utpregede flokkdyr dem er. Han har heller aldri tørt å sitte på ei hånd, han biter folk, er nervøs for det meste etc. Andre tenker ikke f...om vi orker en slik fugl. Jeg tenker at det blir en utfordring og at jeg skal få ham til. Jeg vet at bare flokken kan hjelpe ham mye, kanskje han vil glemme litt ut denne plukkinga når det skjer mer rundt ham. Jeg har flere omplasseringsfugler i flokken min som har hatt hele spekteret av tamfugl problemer. Så jeg vet dette her kan ta laaang tid å få til, men jeg skal gjøre mitt beste for ham iallefall.

Så blir spennendes å se, jeg bruker alltid klikkertrening på slike nervøse fugler og det funker veldig bra. Et klikk for hvert skritt den tørr ta mot meg, så slenger jeg bort ei lita nøtt feks som belønning. Flere her sitter å trikser selv i buret og gir seg selv et klikk for god innsats haha. Er ganske morsomt, de er så sabla intelligente. Og derfor sliter de jo også, til mer intelligente til større sjanse for psykiske problemer, og her sliter spesielt mange jakoer. Men kan lage en liten treningsdagbok her inne om hvordan jeg gjør ting og hvordan det går når han kommer i hus, om dere vil det :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han kan få det bra noe sted, så må det jo være hos deg!

Tanta til typen har en papegøye, den bor alene i et bur på kjøkkenet... syns så innmari synd på den! Ikke noe plass til å fly i det buret, for å si det sånn.

Tror det er en grå jako, om det er noe sånt..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja heter grå jako ja. Blir regnet som den mest intelligente papegøyearten, og derfor sliter de som sagt en del også. Mange vil kun ha dem pga dem er så flinke å etterligne lyder og kan prate osv. Morsomt er det jo, men følger så himla mye mer med papegøyehold. Pratinga er bare en bonus tenker jeg. Mange som bare har dem i et bur på kjøkkenet, som jo er det verst tenkelige stedet for fuglelungene desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så utrolig misunnelig!!

Alltid ønsket meg fulg (noe større enn undulater) men det har aldri passet. Jeg håper virkelig at jeg en gang kan ha det, og fram til da får jeg kose meg med bilder, filmer og masse lesestoff!

Vi hadde en Ara i dyrebutikken jeg jobbet som var mye løs, han prata, og var veldig humørsyk men en veldig søt og artig skrue :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flotte fugler! Og de ser ut til å ha det som plommen i egget hos deg :D

Vi har en liten nymfegutt. Han er forelsket i ene hunden vår. En kjempe artig fyr som er utrolig tam og elsker å rusle rundt på gulvet sammen med hundene.

Finnes slike seler til så små fugler som Nymfe? Ali (som vår heter) hadde sikkert likt å vært med kjæresten sin på tur :P Og hvor får man kjøpt de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en flokk, så null problem. Kan reise fra dem en hel helg, med bare naboen som går innom å vanner og mater..Derfor jeg har en flokk, de har alltid selskap i hverandre og krever ikke så mye oppmerksomhet fra meg hele tiden. Så er faktisk enklere med mange enn bare 1 papegøye :)

Ja kakaduer er noe for seg selv da, de er vel de mest krevende av dem alle. Ekstremt klengete og de lager lyd som du sikkert fikk erfare om de ikke er fornøyde hehe.

Sant nok, du har jo flere :) Han vi passet savnet nok eieren sin også, 30år gammel og hadde aldri hatt en annen eier. Herlig fugl, bortsett fra seperasjonsangsten. Han satt på skulderen min i butikken og kosa med håret mitt :D

Virket relativt krevende, men veldig herlig når han ikke hylte. :)

Ser ut som om fuglene dine har det helt fantastisk. Skulle ønske fler fugle-eiere var som deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flotte fugler! Og de ser ut til å ha det som plommen i egget hos deg :D

Vi har en liten nymfegutt. Han er forelsket i ene hunden vår. En kjempe artig fyr som er utrolig tam og elsker å rusle rundt på gulvet sammen med hundene.

Finnes slike seler til så små fugler som Nymfe? Ali (som vår heter) hadde sikkert likt å vært med kjæresten sin på tur :P Og hvor får man kjøpt de?

Vet om flere som har sele på mindre fugler. Eneste selen jeg ville brukt da er en Aviator sele, jeg tror desverre ikke det går å få tak i dem i norge lengre da nettbutiken som hadde dem la ned nylig. Avaitor selen er utformet slik at den følger fuglens bevegelser og ikke ligger rett over kroa som andre seler gjør. Så fuglen fritt kan spise og kose seg med den, andre seler ligger ofte over kroa som jo utvider seg når fuglen spiser, så det er ikke helt heldig. De kan kjøpes her : http://theparrotuniversity.com/aviator_harness.php du må da ha størrelse 'petite' Om jeg ikke husker helt feil tror jeg at jeg har en så liten liggende her et sted som jeg ikke bruker. Var noe jeg fikk med i en boks med leker jeg fikk av ei venninne engang. Kan ta å sjekke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...