Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg får ca samme reaksjon uansett når jeg står opp!

Han gløtter på med med ett øye, logrer EN gang med halen og snooooorker videre!

Jeg kan ta meg en dusj, spise frokost og drikke kaffe før jeg tar han med ut, og likevel må jeg ta på kobbelen mens han fortsatt ligger i soffan og DRA han med med ut :P

Jeg er A-menneske så det holder, og han er B-hund(eller eventuelt bare en sykt trøtt hund:p )

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

Skrevet

Freya gjør ikke stort utav seg når vi står opp, kan komme bort for en liten nuss evt vaske meg litt på beinet. Smula derimot legger seg gjerne oppå ansiktet mitt, susser der hun kommer til og logrer med hele seg. Ingen av de har det imidlertid travelt med å komme seg ut.

Skrevet

Her får jeg et surt blikk om jeg rører meg for mye :P etter og ha vært våken en stund kan vi kose litt. så står jeg opp også kommer Kodak tuslende ca når jeg er ferdig på badet, men kun for og legge seg i sofaen. Så er det frokost og tur også kryper han opp i sofaen igjen og våkner ikke før litt utpå dagen :)

Skrevet

Akita vil helst sove lengst mulig. Når ho ligg i senga med meg og eg våkner for tidelig så ser ho opp på meg, kommer med et par grynt og hodet bare detter ned igjen. Vi går opp i 2 etg og ho kræsjer i sofaen mens eg dusjer.

Men nå skal det sies at min sambuar slepp ho ut i 3-4 om natta før han går på jobb. Så både eg og Akita er litt bortskjemt der.

Skrevet

Når jeg åpner grinda, så er det streeeeeeeeeeekk og gjeeeeeeesp, litt kos og så velter hun overende i saccosekken sin. Der kan hun ligge til langt ut på formiddagen :)

Skrevet

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?"

IMAG0140.jpg

Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter også inne å sove mere :P

  • Like 3
Skrevet

Når jeg skal på jobb og samboer er hjemme, ligger de bare der uten å komme for å hilse. Noen ganger kommer Nitro ned i stua litt etterpå fordi han må ut å tisse. Er jeg alene og står opp, eller når jeg har sover lenge, kommer de bort å hilser på meg når jeg åpner soverromsdøra. Så følger de etter meg ned.

Skrevet

Mine to er heeeelt forskjellige. Oscar kan godt bare titte opp på meg å lure på om vi virkelig skal stå opp nå?!?! Men så tasser han ut, tisser vis han absolutt må og så sniker han seg inn i stua og legger seg ved ovnen

Nokas der i mot er heeeeelt rabiat! Hører han noe som kan minne om av noen er våkne så er det fra 0 til 250 på et halvt sekund. Om han sover i sengen med meg (noe som vi sniker oss til når kjæresten ikke er hjemme) eller om han er på vaskerommet er ikke så nøye. I sengen spretter han rundt og bombaderer meg meg kyss og klapp og dask fra alle kanter, og når jeg omsider somler meg til å sette meg opp og prøver å kle på meg går det ikke, for Nokas er over alt på en gang. Og logere så det bare smeller i veggene, så da er resten av huset våkent også :sweat:

Om han sover på vaskerommet våker vi somregel av halen han som slår usansynlig hardt mot døren (skjønner ikke at de ikke får vondt) og når han da hører at noen kommer ned trappen tar det enda mer av der inne. Og stakkar Oscar, som må dele vaskerommet sitt med denne galningen, bare prøver å ungå Nokas sin hale for å ikke bli slått gul og blå :P Når da døre ENDELIG blir åpnet stuper Nokas ut i fanger på hvem det nå skulle være som var så uheldig å stå der, raser inn på kjøkkenet for å sjekke om kattene har spist opp maten (vis ikke kan jo alltids han :ahappy: ) Så kommer han i retur ut til vaskerommet. Da er det best, for alles sikkerhet, at døren ut er åpen slik av vi slipper at han skal måtte stoppe (ukontrollert slidestop). Når han da har kommet seg ut må han jo tisse litt over alt, og siden han da har det så travelt er det jo ikke alltid nødvendig å løfte på foten, så han setter seg like gjerne ned på huk :P Etter all tissingen finner han gjerne en kong, et bein, en pinne eller bare skal plage gammle Oscar litt, SÅ kan han komme inn. Når dette ritualet er gjort er du garantert våken!

Jeg er et A - menneske, men jeg tror Nokas er AAAAAAAAA, vis det er noe som heter det da :lol:

Skrevet

Har ikke en morgenfugl for å si det slik, så vi er like der. Står jeg opp tidlig, får jeg han ikke med meg opp, hehe. Sjelden han har behov for å gå på do med det samme vi står opp, så sløver som regel lenge. Men hver morgen lurer han seg opp i sengen med meg når samboer har dratt på jobb, så der ligger han vel ekstra godt. :yes:

Skrevet

Når Leela merker at jeg er våken, kryper hun ut av buret sitt og sitter å stirrer på meg en stund før hun hopper opp med fremlabbene på sengekanten, for å få kos. Logrer masse og lager søte koselyder :wub:

Så blir hun med på badet og snorker videre på gulvteppet. Litt mer motvillig står hun opp når jeg er ferdig på badet og det er på tide med frokost.

De dagene det har vært kaldt har hun ikke vært like begeistret for å gå ut om morningene (forsåvidt ikke begeistret for å stå opp i det hele tatt) men ut å tisse må man!

Guest Gråtass
Skrevet

Som ekstremt B-menneske som er utrolig morragretten, så tror jeg det er til det beste for alle parter at vi fortsetter å ha hunderom, da risikerer ingen å bli skadet :D

Skrevet

Oppføre seg? Ikke i det hele tatt.... :icon_redface:

Hver dag er en fest visstnok, og etter en real runde med morgenvask, hopper han rundtomkring uten noe som helst form for impulskontroll. Drakamp med morgenkåpen er ganske poppis også.... :P

  • Like 2
Skrevet

På hverdagene når jeg skal på jobb må jeg stå opp 5.45.Frøkena ligger da i senga mi men,når jeg står opp da reagerer hun ikke.Det er jo altfor tidlig!Hun ligger nå der mens jeg er på badet og når jeg først har hatt på meg ytterklærene kommer hun sakte ned fra senga;)B hund ja!

I helgene når jeg står opp senere (9-10 tiden) er hun fremdeles trøtt men,da hilser med logring,sleiking osv.Veldig greit med b hund forrige hunden min var det også.;)

Skrevet

Hender at han kommer inn tidlig på morningen for å sjekke om jeg er våken. Reagerer jeg ikke da, går han ut på stuen og legger seg igjen. Når jeg våkner, kommer han inn på soverommet og strekker seg alt han kan, og prøver å vekke meg skikkelig. Så er det hopp og sprett, før vi skal ut på morgentur. Kan liksom ikke komme ut fort nok :P

Skrevet

Hos oss er det to modus:

En god dag,med lite smerter: Logrer lykkelig når jeg våkner og knusekoser oppi senga, før ho hopper ned, og danser rundt.

Dårlig dag med smerter: Ligger stille, vil helst ikke ha kontakt, blir liggende selv om jeg går ned. Må gå opp med medisin, da kommer ho tuslende en time senere. Da skal man ligge varmt og gjerne i armkroken.

Skrevet

Han sover som en stein ett eller annet sted, gjerne på matta si i gangen eller på baderomsgulvet. Enser meg ikke, så vidt han gidder å åpne et øye. Det er både til hverdags og helg.

Skrevet

Anastasia er sånn som ligger å drar seg leeeenge. Innimellom så må ho litt tidlig opp, bare for å løpe ut å tisse, for så inn under dyna igjen :P

Taz derimot, er klar heeeele døgnet.... det funker dårlig når jeg er veldig morragretten, men han har lært seg å kontrollere seg litt hvertfall :P

Skrevet

Jeg våkner enten av at jeg må på do i løpet av natten, og da blir han liggende der han er til jeg kommer tilbake. Når jeg legger meg igjen kommer han for å sovne inntil meg.

Når kl ringer så setter han seg ved siden av meg i senga og pipipipipip mamsen klokka ringte! Hvis jeg gløtter på øyet ser jeg et par hengekjaker og ører.

Hvis jeg ikke reagerer så prøver han litt til før han legger seg til å sove. (Jeg forsover meg med andre ord ALDRI)

Hvis jeg reagerer på klokka og prøver å våkne så blir han glad og legger seg klint inntil meg på siden sånn at vi ligger skje og koser mens jeg stryker på han. Og så ruller han alltid over på ryggen etterpå med forben og bakben til alle kanter, vridd hode sånn at jeg kan se krokofanttennene hans undenifra, og da er jeg solgt. Da koser jeg ham nesten ihjel sånn at jeg orker å stå opp fra min vame dyne.

Har kl på ring i helgene også, så samme skjer da.

Skrevet

Felix holder seg under dyna til jeg er ferdig på badet og det er tid for lufting/tur. Blaze derimot er oppe og klar for action i det klokka ringer eller jeg viser livstegn. Hender vi tar oss tid til å kose litt før vi står opp og da får Blaze komme oppi senga han også.

Skrevet

Som ekstremt B-menneske som er utrolig morragretten, så tror jeg det er til det beste for alle parter at vi fortsetter å ha hunderom, da risikerer ingen å bli skadet :D

Neida, tro meg - de lærer fort! Ikke en eneste hund ( el katt ) har prøvd å vekke meg eller å overfalle meg av glede om morgenen mer enn en gang :P

Jeg er rett og slett hissig de første 45 min ca. Og det ligger så dypt i meg at de tar tegninga med en gang. Jeg freser og knurrer fra dypet av mitt hjerte :P

Skrevet

Pippin åååler seg inntil meg, han er varm og trøtt og kosete! Snur seg gjerne rundt på ryggen og grynter at han vil koses på magen. Strekker ut en labb som lukter furu og honning og glipper med verdens søteste øyne. Symra holder seg litt på avstand, hun vil ikke fingres med mens hun ennå er trøtt, men holder øye med Pippin siden hun er litt sjalu. Litt senere kommer hun trampende og prøver å få liv i meg. Hvis jeg er veldig treg kan hun begynne å småpistre, men jeg vet ikke om det er fordi hun er tissatrengt eller fordi det begynner å bli på tide med litt liv og leven og brødskive med leverpostei på kjøkkenet.

Skrevet

Mine sover i samme seng som meg, og når vekkerklokka ringer, strekker Imouto på seg, legger panna mot min, og så ligger vi og koser en stund før jeg lener meg ned til der hvor Aiko sover og ligger litt i skje med henne. I mens har Imouto sniki seg over på min plass, så da er det bare å stå opp og dusje. Jeg må hente dem og kommandere dem ned av senga når vi skal ut på tur, vanligvis 40 minutter etter at jeg har stått opp (jeg har nemlig et sånt type bad som sluker tid - jeg går inn der, og etter bare et blunk har det gått en halvtime! Sjokkerende!).

I helgene står vi vanligvis opp enda tidligere enn i ukedagene, fordi jeg er mongo og har alltid planer, men de helgene vi ikke skal noe, ligger jeg og sover inntil Imouto lykke-labber meg i fjeset og slikker meg lett på kinnet. :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...