Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


ceccy
 Share

Recommended Posts

Jeg får ca samme reaksjon uansett når jeg står opp!

Han gløtter på med med ett øye, logrer EN gang med halen og snooooorker videre!

Jeg kan ta meg en dusj, spise frokost og drikke kaffe før jeg tar han med ut, og likevel må jeg ta på kobbelen mens han fortsatt ligger i soffan og DRA han med med ut :P

Jeg er A-menneske så det holder, og han er B-hund(eller eventuelt bare en sykt trøtt hund:p )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

Her får jeg et surt blikk om jeg rører meg for mye :P etter og ha vært våken en stund kan vi kose litt. så står jeg opp også kommer Kodak tuslende ca når jeg er ferdig på badet, men kun for og legge seg i sofaen. Så er det frokost og tur også kryper han opp i sofaen igjen og våkner ikke før litt utpå dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita vil helst sove lengst mulig. Når ho ligg i senga med meg og eg våkner for tidelig så ser ho opp på meg, kommer med et par grynt og hodet bare detter ned igjen. Vi går opp i 2 etg og ho kræsjer i sofaen mens eg dusjer.

Men nå skal det sies at min sambuar slepp ho ut i 3-4 om natta før han går på jobb. Så både eg og Akita er litt bortskjemt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal på jobb og samboer er hjemme, ligger de bare der uten å komme for å hilse. Noen ganger kommer Nitro ned i stua litt etterpå fordi han må ut å tisse. Er jeg alene og står opp, eller når jeg har sover lenge, kommer de bort å hilser på meg når jeg åpner soverromsdøra. Så følger de etter meg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er heeeelt forskjellige. Oscar kan godt bare titte opp på meg å lure på om vi virkelig skal stå opp nå?!?! Men så tasser han ut, tisser vis han absolutt må og så sniker han seg inn i stua og legger seg ved ovnen

Nokas der i mot er heeeeelt rabiat! Hører han noe som kan minne om av noen er våkne så er det fra 0 til 250 på et halvt sekund. Om han sover i sengen med meg (noe som vi sniker oss til når kjæresten ikke er hjemme) eller om han er på vaskerommet er ikke så nøye. I sengen spretter han rundt og bombaderer meg meg kyss og klapp og dask fra alle kanter, og når jeg omsider somler meg til å sette meg opp og prøver å kle på meg går det ikke, for Nokas er over alt på en gang. Og logere så det bare smeller i veggene, så da er resten av huset våkent også :sweat:

Om han sover på vaskerommet våker vi somregel av halen han som slår usansynlig hardt mot døren (skjønner ikke at de ikke får vondt) og når han da hører at noen kommer ned trappen tar det enda mer av der inne. Og stakkar Oscar, som må dele vaskerommet sitt med denne galningen, bare prøver å ungå Nokas sin hale for å ikke bli slått gul og blå :P Når da døre ENDELIG blir åpnet stuper Nokas ut i fanger på hvem det nå skulle være som var så uheldig å stå der, raser inn på kjøkkenet for å sjekke om kattene har spist opp maten (vis ikke kan jo alltids han :ahappy: ) Så kommer han i retur ut til vaskerommet. Da er det best, for alles sikkerhet, at døren ut er åpen slik av vi slipper at han skal måtte stoppe (ukontrollert slidestop). Når han da har kommet seg ut må han jo tisse litt over alt, og siden han da har det så travelt er det jo ikke alltid nødvendig å løfte på foten, så han setter seg like gjerne ned på huk :P Etter all tissingen finner han gjerne en kong, et bein, en pinne eller bare skal plage gammle Oscar litt, SÅ kan han komme inn. Når dette ritualet er gjort er du garantert våken!

Jeg er et A - menneske, men jeg tror Nokas er AAAAAAAAA, vis det er noe som heter det da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke en morgenfugl for å si det slik, så vi er like der. Står jeg opp tidlig, får jeg han ikke med meg opp, hehe. Sjelden han har behov for å gå på do med det samme vi står opp, så sløver som regel lenge. Men hver morgen lurer han seg opp i sengen med meg når samboer har dratt på jobb, så der ligger han vel ekstra godt. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Leela merker at jeg er våken, kryper hun ut av buret sitt og sitter å stirrer på meg en stund før hun hopper opp med fremlabbene på sengekanten, for å få kos. Logrer masse og lager søte koselyder :wub:

Så blir hun med på badet og snorker videre på gulvteppet. Litt mer motvillig står hun opp når jeg er ferdig på badet og det er på tide med frokost.

De dagene det har vært kaldt har hun ikke vært like begeistret for å gå ut om morningene (forsåvidt ikke begeistret for å stå opp i det hele tatt) men ut å tisse må man!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hverdagene når jeg skal på jobb må jeg stå opp 5.45.Frøkena ligger da i senga mi men,når jeg står opp da reagerer hun ikke.Det er jo altfor tidlig!Hun ligger nå der mens jeg er på badet og når jeg først har hatt på meg ytterklærene kommer hun sakte ned fra senga;)B hund ja!

I helgene når jeg står opp senere (9-10 tiden) er hun fremdeles trøtt men,da hilser med logring,sleiking osv.Veldig greit med b hund forrige hunden min var det også.;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender at han kommer inn tidlig på morningen for å sjekke om jeg er våken. Reagerer jeg ikke da, går han ut på stuen og legger seg igjen. Når jeg våkner, kommer han inn på soverommet og strekker seg alt han kan, og prøver å vekke meg skikkelig. Så er det hopp og sprett, før vi skal ut på morgentur. Kan liksom ikke komme ut fort nok :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er det to modus:

En god dag,med lite smerter: Logrer lykkelig når jeg våkner og knusekoser oppi senga, før ho hopper ned, og danser rundt.

Dårlig dag med smerter: Ligger stille, vil helst ikke ha kontakt, blir liggende selv om jeg går ned. Må gå opp med medisin, da kommer ho tuslende en time senere. Da skal man ligge varmt og gjerne i armkroken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anastasia er sånn som ligger å drar seg leeeenge. Innimellom så må ho litt tidlig opp, bare for å løpe ut å tisse, for så inn under dyna igjen :P

Taz derimot, er klar heeeele døgnet.... det funker dårlig når jeg er veldig morragretten, men han har lært seg å kontrollere seg litt hvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg våkner enten av at jeg må på do i løpet av natten, og da blir han liggende der han er til jeg kommer tilbake. Når jeg legger meg igjen kommer han for å sovne inntil meg.

Når kl ringer så setter han seg ved siden av meg i senga og pipipipipip mamsen klokka ringte! Hvis jeg gløtter på øyet ser jeg et par hengekjaker og ører.

Hvis jeg ikke reagerer så prøver han litt til før han legger seg til å sove. (Jeg forsover meg med andre ord ALDRI)

Hvis jeg reagerer på klokka og prøver å våkne så blir han glad og legger seg klint inntil meg på siden sånn at vi ligger skje og koser mens jeg stryker på han. Og så ruller han alltid over på ryggen etterpå med forben og bakben til alle kanter, vridd hode sånn at jeg kan se krokofanttennene hans undenifra, og da er jeg solgt. Da koser jeg ham nesten ihjel sånn at jeg orker å stå opp fra min vame dyne.

Har kl på ring i helgene også, så samme skjer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix holder seg under dyna til jeg er ferdig på badet og det er tid for lufting/tur. Blaze derimot er oppe og klar for action i det klokka ringer eller jeg viser livstegn. Hender vi tar oss tid til å kose litt før vi står opp og da får Blaze komme oppi senga han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som ekstremt B-menneske som er utrolig morragretten, så tror jeg det er til det beste for alle parter at vi fortsetter å ha hunderom, da risikerer ingen å bli skadet :D

Neida, tro meg - de lærer fort! Ikke en eneste hund ( el katt ) har prøvd å vekke meg eller å overfalle meg av glede om morgenen mer enn en gang :P

Jeg er rett og slett hissig de første 45 min ca. Og det ligger så dypt i meg at de tar tegninga med en gang. Jeg freser og knurrer fra dypet av mitt hjerte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin åååler seg inntil meg, han er varm og trøtt og kosete! Snur seg gjerne rundt på ryggen og grynter at han vil koses på magen. Strekker ut en labb som lukter furu og honning og glipper med verdens søteste øyne. Symra holder seg litt på avstand, hun vil ikke fingres med mens hun ennå er trøtt, men holder øye med Pippin siden hun er litt sjalu. Litt senere kommer hun trampende og prøver å få liv i meg. Hvis jeg er veldig treg kan hun begynne å småpistre, men jeg vet ikke om det er fordi hun er tissatrengt eller fordi det begynner å bli på tide med litt liv og leven og brødskive med leverpostei på kjøkkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover i samme seng som meg, og når vekkerklokka ringer, strekker Imouto på seg, legger panna mot min, og så ligger vi og koser en stund før jeg lener meg ned til der hvor Aiko sover og ligger litt i skje med henne. I mens har Imouto sniki seg over på min plass, så da er det bare å stå opp og dusje. Jeg må hente dem og kommandere dem ned av senga når vi skal ut på tur, vanligvis 40 minutter etter at jeg har stått opp (jeg har nemlig et sånt type bad som sluker tid - jeg går inn der, og etter bare et blunk har det gått en halvtime! Sjokkerende!).

I helgene står vi vanligvis opp enda tidligere enn i ukedagene, fordi jeg er mongo og har alltid planer, men de helgene vi ikke skal noe, ligger jeg og sover inntil Imouto lykke-labber meg i fjeset og slikker meg lett på kinnet. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...