Mannen vil ha schæfer - jeg er ikke helt enig

[HeraHiromi]

Jeg tror hvit gjeterhund ikke er godkjent av den engelske kennelklubben. Kanskje kan det da være vanskelig å få tak i et bra eksemplar av rasen.

Hvit sweitsisk gjeterhund er en godkjent rase og er også netopp godkjent for å få CACIB på internasjonale utstllinger. Jeg regner med at dette også gjelder England som faktisk var med på å ta vare på de hvite når de ville utrydde dem.

OT dette her, men ville oppklare litt

[Caroline]

Hvit sweitsisk gjeterhund er en godkjent rase og er også netopp godkjent for å få CACIB på internasjonale utstllinger. Jeg regner med at dette også gjelder England som faktisk var med på å ta vare på de hvite når de ville utrydde dem. OT dette her, men ville oppklare litt

Den står ikke på listen over raser godkjent av The Kennel Club ihvertfall. England/Storbritannia er ikke FCI-land, så at de er godkjent for å få cacib har ingen sammenheng med om de er godkjent i England eller ei.

[KristinR]

At den er godkjent av FCI er ikke det samme som at den er godkjent i England av The Kennel Club. The kennel Club har egne standarder på raser og heller ikke de samme hundene godkjent som FCI.

Slik er det med USA og Australia også. De har sine egne raser med egne standarder. Som regel skiller ikke standardene seg særlig fra FCI sine standarder. Men de kan ha godkjent raser som ikke FCI har godkjent.

[HeraHiromi]

Jøss

Ok, da lærte jeg noe nytt. Jeg visste det med USA, men ikke England.

Sorry trådstarter for mye OT her nå.

Håper dere klarer å finne en rase som dere begge liker

[Emilie]

Det vi ønsker (jeg vet godt at dette forsåvidt koker ned til oss som eiere, men noen raser er vel mer passende enn andre):

- En hund som kan være med på det meste

- Stor av størrelse

- Trenger ikke å være utrolig lettlært, men må være "trenbar", kanskje hakket mer enn en mynde

- Lite vokt, om mulig

- Ikke terrier, fuglehund eller typisk drivende jakthund

- Lite pelsstell, vi har ikke interessen

Her er mine ytterst subjektive synspunkter, som er kommet i lyset av egne erfaringer. Ikke noe mer komplisert enn det:

Schæfer

Vel, det kan være himmel og ******* det i en og samme hund. For min del har jeg fått oppleve begge deler i min egen (selv om poteten min pr dags dato er blitt en engel) og det gir selvsagt svært blandede følelser hos meg, når folk vurderer schäferhunden som et potensielt nytt familiemedlem. På den ene siden har jeg fryktelig lyst til å anbefale den på det varmeste, den har (sånn generelt sett) en meget hensiktsmessig av- og påknapp, den er veldig enkel å oppdra, den er svært tilpasningsdyktig og miljøsterk og - med fare for å være ganske farget av eget hundehold og erfaring - den er den mest trofaste følgesvennen ever! "Den kan se sjelen din", er et uttrykk som kommer til sin rett når det kommer til diskusjoner rundt schäferhundens lynne og jeg tror ikke jeg kan se for meg et liv uten, etter å ha levd med rasen i 11 år. Men det er ikke alle som er ute etter et slikt hundehold.

Schäferhunden er også en rase med sine laster. Den har svært ofte et ganske sterkt førerforsvar og kontrollbehov, den vil gjerne være med på ALT, og gir verbalt klar og tydelig beskjed når den føler seg urettferdig behandlet. Man skal være forberedt på å kunne kontrollere en stor og viljesterk hund, som krever sin plass i flokken.

Helsebildet til schäferhunden er ikke på topp, men det er heller ikke på bånn. Nå vet jeg ikke så mye om de engelske linjene, men mitt inntrykk er at man avler på de samme tyske linjene der som her i Norge. Det finnes alskens sykdommer som bør taes hensyn til, særlig allergier, da dette er en lumsk tilstand som plager hunden mer enn den gir uttrykk for.

White shepherd

Nerver. Jeg sier ikke mer.

Er jeg helt på jordet når jeg tenker at bullmastiff er en av de mer "ålreite" rasene når de kommer til mastiffer? Har inntrykket av at de er litt mindre skarpe/vokt enn mange av de andre?

Nei! Du er ikke på jordet. Bullmastiffen er noe av det søteste jeg vet om. Rasen minner meg om oksen Ferdinand, de ser barske og kjekke ut, men egentlig er de ganske blauthjertet. Det finnes alltid unntaket som bekrefter regelen, men jeg har enda til gode å møte en kjip utgave av rasen. Jeg synes det høres ut som et ypperlig alternativ, men det forutsetter jo at man liker bullehunder.

Ellers så må jeg bare tilføye, ridgeback er en rase jeg ville holdt meg unna, om du ikke har erfaring med denne fra før av. Det er meget spesielle hunder og jeg oppfatter dem som til tider ubehagelig lumske. Jeg har møtt et par hyggelige eksemplarer, men de gjør ikke opp for resten av de jeg kjenner til. Det er store hunder med mye vilje og guts, og setter man ned foten for en ridgeback så kan man risikere å bli satt kraftig på plass selv. De kan ha et ressursforsvar som ikke ligner grisen og som ikke samsvarer med situasjonen i det hele tatt. Ikke lenge siden jeg satt i middagsbesøk med en guttunge på tolv år, med ferske bittsår i hele ansiktet og på armene, etter at en ridgeback på bare året, hadde gjort sin "plikt" som dørvakt på kjøkkenet. Jeg skriver ikke dette for å sverte, men dette er en rase jeg har hatt på ganske nært hold i mange år, og jeg blir ikke overrasket lenger når jeg hører om slike episoder - bare veldig trist. Om man velger ridgeback så er jeg ikke i tvil om at det går an å få seg en fin hund, men jeg tror det er veldig viktig å vite hva man går til, for det er så lett å drite på leggen.

[simira]

Ellers så må jeg bare tilføye, ridgeback er en rase jeg ville holdt meg unna, om du ikke har erfaring med denne fra før av. Det er meget spesielle hunder og jeg oppfatter dem som til tider ubehagelig lumske. Jeg har møtt et par hyggelige eksemplarer, men de gjør ikke opp for resten av de jeg kjenner til. Det er store hunder med mye vilje og guts, og setter man ned foten for en ridgeback så kan man risikere å bli satt kraftig på plass selv. De kan ha et ressursforsvar som ikke ligner grisen og som ikke samsvarer med situasjonen i det hele tatt. Ikke lenge siden jeg satt i middagsbesøk med en guttunge på tolv år, med ferske bittsår i hele ansiktet og armene, etter at en ridgeback på bare året, hadde gjort sin "plikt" som dørvakt på kjøkkenet. Jeg skriver ikke dette for å sverte, men dette er en rase jeg har hatt på ganske nært hold i mange år, og jeg blir ikke overrasket lenger når jeg hører om slike episoder - bare veldig trist. Om man velger ridgeback så er jeg ikke i tvil om at det går an å få seg en fin hund, men jeg tror det er veldig viktig å vite hva man går til, for det er så lett å drite på leggen.

Wow, dette tror jeg er det verste jeg har hørt om denne rasen noen gang! Det er rikitig at de kan ha en del vaktinstinkt, og jeg har hørt mye om rr som passer på hus og hjem når eier ikke er hjemme. Men det er ikke vanlig at de angriper folk, akkurat. Vi går for tiden på kurs med rr-klubben, der bl.a. samtlige har passeringsproblemer i en eller annen grad, men det er stort sett veldig greie og avslappede hunder. Det er andre store hunder jeg ville skygget unna før denne... men klart, det er en sterk hund, både fysisk og mentalt, så man må være forberedt på litt utfordring.

[Mud]

Ellers så må jeg bare tilføye, ridgeback er en rase jeg ville holdt meg unna, om du ikke har erfaring med denne fra før av. Det er meget spesielle hunder og jeg oppfatter dem som til tider ubehagelig lumske. Jeg har møtt et par hyggelige eksemplarer, men de gjør ikke opp for resten av de jeg kjenner til. Det er store hunder med mye vilje og guts, og setter man ned foten for en ridgeback så kan man risikere å bli satt kraftig på plass selv. De kan ha et ressursforsvar som ikke ligner grisen og som ikke samsvarer med situasjonen i det hele tatt. Ikke lenge siden jeg satt i middagsbesøk med en guttunge på tolv år, med ferske bittsår i hele ansiktet og armene, etter at en ridgeback på bare året, hadde gjort sin "plikt" som dørvakt på kjøkkenet. Jeg skriver ikke dette for å sverte, men dette er en rase jeg har hatt på ganske nært hold i mange år, og jeg blir ikke overrasket lenger når jeg hører om slike episoder - bare veldig trist. Om man velger ridgeback så er jeg ikke i tvil om at det går an å få seg en fin hund, men jeg tror det er veldig viktig å vite hva man går til, for det er så lett å drite på leggen.

Dette er et helt annet inntrykk enn hva jeg har av rasen. Nå må jeg innrømme at jeg bare kjenner 3 stk godt, men de var alle 3 omplasseringshunder med såkalte atferdsproblemer, (den ene er sammekjønsaggresiv, en hadde seperasjonsangst visstnok - noe ny eier aldri merket noe til, og den tredje var bare litt sta og bortskjemt) og alle tre har blitt eid av en godt voksen dame uten den helt store helsen.

De var/er (2 av de er dessverre døde) menneskevennlige, kosete, rolig inne, avslappet, stabile og sterke i hodet på godt og vondt.

Damen gjør ikke noe hokuspokus, hundene får ligge i sofaen, får moderat med mosjon, ingen mental trening og mye kos. Hun er bestemt, men jeg har aldri sett henne bli skikkelig sint eller ty til fysisk korreksjon. Hun er bare konsekvent.

Tror kanskje det er cluet, de krever en konsekvent eier.

Som sagt: dette er bare de jeg kan påberope meg å kjenne godt, jeg har også møtt mange, men aldri hørt om noe i nærheten av det du skriver her.

Jeg kjenner ikke rasen igjen!

Kanskje er det noen dårlige linjer som har poppet frem?

Edit: dette er heller ikke en FCI godkjent rase, men har du vurdert Amerikansk Bulldog?

[:)Kine]

Ellers så må jeg bare tilføye, ridgeback er en rase jeg ville holdt meg unna, om du ikke har erfaring med denne fra før av. Det er meget spesielle hunder og jeg oppfatter dem som til tider ubehagelig lumske. Jeg har møtt et par hyggelige eksemplarer, men de gjør ikke opp for resten av de jeg kjenner til. Det er store hunder med mye vilje og guts, og setter man ned foten for en ridgeback så kan man risikere å bli satt kraftig på plass selv. De kan ha et ressursforsvar som ikke ligner grisen og som ikke samsvarer med situasjonen i det hele tatt. Ikke lenge siden jeg satt i middagsbesøk med en guttunge på tolv år, med ferske bittsår i hele ansiktet og på armene, etter at en ridgeback på bare året, hadde gjort sin "plikt" som dørvakt på kjøkkenet. Jeg skriver ikke dette for å sverte, men dette er en rase jeg har hatt på ganske nært hold i mange år, og jeg blir ikke overrasket lenger når jeg hører om slike episoder - bare veldig trist. Om man velger ridgeback så er jeg ikke i tvil om at det går an å få seg en fin hund, men jeg tror det er veldig viktig å vite hva man går til, for det er så lett å drite på leggen.

Jeg har heller ikke hørt dette før.

Jeg har jo, som nevnt i andre tråder her, vært og besøkt flere ridgeback-oppdrettere. Blant annet hilst på en "problemhund" som oppdretter hadde fått tilbake. Denne hunden hadde tilbragt mesteparten av livet sitt i et bur fordi eieren ikke klarte å kontrollere den pga størrelsen. For de er jo store og aktive.

Hvis ridgebacken passer deg som person, så er det en enkel rase. De er utrolig laidback og rolig rase inne, som er med på mye aktivitet ute. De har et veldig tydelig språk, og de voksne ridgebackene jeg har vært borti er også de tryggeste hundene jeg har møtt. Jeg hadde selv med den eldste hunden min til oppdretter en gang. Han kan noen ganger ha litt ressursforsvar hvis han er med fremmede hunder. Så han stjelte en pinne fra den ene hunden, og knurra på hun etterpå.(Ja, han oppførte seg som en dritt.) Hun bare gikk. Gadd ihvertfall ikke være med på sånt tull.

Men du burde nok være sta! Jeg er helt enig i det Loke sier om å være konsekvent! Og ikke noe dill..

Ellers så har jeg, i likhet med det Simira sier, hørt at det fort kan bli passeringsproblemer med ridgebacken i unghund-tida. For de har egne meninger, og de er sta.

Ellers så er det jo et eget forum for ridgebacken, så du kan jo høre der inne når det gjelder oppdrettere i England. Det kan jo godt hende noen der inne har erfaringer med det.

[Mari]

Jeg vet av flere som har måttet avlive sin RR pga vokting og aggresjon. Noen av de i svært hundekompetente hjem, én i et hjem med en som jobber med hund som yrke. Jeg har også møtt mange trivelige ridgebacks, men jeg hadde ikke kjøpt en selv. Ikke pokker, for når de er utrivelige så er de riktig så utrivelige. Uforutsigbare rett og slett. Synd, for de er utrolig vakre hunder. Alle voksne ridgebacks jeg har møtt har hatt noen diller med andre hunder i varierende grad. Med unntak av en, men den var bare et år. Det, for meg, er ikke et problem, men kan være det for andre.

Men, dette er mine erfaringer. Den trenger ikke bety all verdens for rasens tilstand.

Men jeg tror det er viktig å huske på at det er en helt annen genbase i England enn her i Norge. Så alle rasebeskrivelser kan bomme fullstendig når man snakker ut fra erfaringer her i Norge. Kanskje dere skal kjøpe hund fra Norge og så importere til England? Komisk, det er liksom så omvendt av det man er vant med. Men det er kanskje lettere å finne fram i en jungel du har vært i før?

Ellers, jeg pleier aldri å anbefale, men du kjenner de på godt og vondt Julie. Det finnes et par gode oppdrettere av amerikansk bulldog i UK. Fine, aktive hunder som har solid av/på knapp og mye motor, men som virkelig kan å nyte en sofapute også. Sannsynligvis ingen hundejorde-hund. Det vet du jo, men de får hundevenner.

Bullmastiffer er herlige! Men de sikler. Jeg trodde ikke sånt var et problem, bare irritasjonsmoment, men så tilbragte jeg lengre tid med mastiffsikler og det er craaaaacy. Håndklær liggende overalt klar til dyst eller en tur i drikke eller matskåla. konstant hvitflekkede klær av sikkel. Sikkelklatter som får sitte i taket til de stivner er som gorram superlim, det kan garantert holde fast en elefant opp ned.

Sikkert individuelle forksjeller, men kjekt å ha i bakhodet.

[Emilie]

Wow, dette tror jeg er det verste jeg har hørt om denne rasen noen gang! Det er rikitig at de kan ha en del vaktinstinkt, og jeg har hørt mye om rr som passer på hus og hjem når eier ikke er hjemme. Men det er ikke vanlig at de angriper folk, akkurat. Vi går for tiden på kurs med rr-klubben, der bl.a. samtlige har passeringsproblemer i en eller annen grad, men det er stort sett veldig greie og avslappede hunder. Det er andre store hunder jeg ville skygget unna før denne... men klart, det er en sterk hund, både fysisk og mentalt, så man må være forberedt på litt utfordring.

Ja, det er raser jeg også ville skygget unna før ridgebacken, men den står ikke øverst på ønskelisten min av den grunn. Jeg skriver bare ned det JEG har erfart, men jeg mener likevel at det er relevant. Jeg gidder ikke å skrive om raser jeg ikke kjenner spesielt godt til og kun har møtt noen få eksemplarer av over kort tid.

Jeg ble kjent med rasen lenge før jeg fikk min egen hund, og det er ikke slik at jeg har opparbeidet meg et sterkt hat til rasen, bare en sterk skepsis. I hvert fall så sterk at jeg ikke vil ANBEFALE den til noen som i utgangspunktet vil ha en ukomplisert hund.

Når man skal skaffe seg en hund så mener jeg det er hensiktsmessig å se på hva de aktuelle rasene opprinnelig ble brukt til, evolusjonen går nemlig ikke i highspeed, så rasetypiske egenskaper kan sitte i lenge, til tross for et bærekraftig avlsprogram. Og løvejakt og vokterhund? Det er ikke noe man bør feie under teppet i hvert fall, selv om jeg fortsatt mener at rasen, i de rette hender, kan være både en god familie- og brukshund.

[simira]

Jepp, rr er en hund som ofte brukes og anbefales til f.eks. spor.

Men jeg vil signere det Mari sier ang. forskjell på linjer og "rasestandard" i England og Norge. Jeg ville trygt kjøpt staff etter grundige undersøkelser i Norge, i England hadde jeg ikke tatt sjansen.

Jeg synes petforums.co.uk og dogsey.com var ok fora å diskutere på, og det er mulig å få en del saklige svar på hundehold der. Jeg ville lagt fram samme tråd der, og fått synspunktene fra engelsk hold! Greia med å dra på utstillinger/konkurranser, klubber, ta kontakt med oppdrettere osv. regner jeg med du er inne på.

[Trulte70]

Jeg har heller ikke noen god erfaring med RR, og synes at de virker "lumske" - man vet aldri hvor man har dem, liksom...

Jeg skulle inn i min egen stall, og en av oppstallørene hadde med sine 2 tisper (løs)..begge hundene kjente meg godt fra før.... Idet jeg går over dørstokken, hopper den yngste frem og biter seg fast i magen min...fra å logre til hun bet, gikk det utrolig fort! Ingen knurring eller advarsel først...og bittet var hardt nok til å gå igjennom dunjakken min og lage sår i mageskinnet (var gravid i 8.måned)...

Kort etter drepte de nesten en annen hund, og bet et par unger...så tilslutt ble den eldste (!) avlivet, mens den yngste først ble avlivet pga alderdom i fjor...og jeg har gått og vært "redd" den hunden i 8 år..

Har truffet flere RR også, og det har vært problemer med alle; hovedsaklig hundeaggresjon, men også overdrevent vaktinnstikt..

[Mirai]

Woho, her var det en del nytt siden i går! Kjekt

Skjønner jo at man vil få like mange forskjellige svar som antall personer man spør, men det ser jo likevel ut som man kan dra en slags rød tråd gjennom hvertfall et par av rasene.

Skal lage en post på de engelske forumene når vi har klart å snevre det inn litt mer.

Amerikansk bulldog har jeg ikke tenkt på, men jeg vet at om jeg snakker med Steve om dem så kommer han garantert til å synes at det er fine. Er vel mer min egen skepsis i forhold til mulig aggresjon mot andre hunder som automatisk har avfeid dem, men det er kanskje dumt og litt for korttenkt. Hm.

Så vil jeg også slenge ut: bordeaux dogge? Erfaringer?

Personlig syns jeg en del av dem har litt for mye rynker for min smak, men er villig til å ofre litt på utseende om innholdet er kanon.

Ellers så tror jeg også at Grand Danois har blitt lagt til på lista foreløpig. Det spriker i alle retninger, men det er mer for å være åpen for forslag og forskjellige raser, for så å prøve å sile ut etterhvert.

Hvit gjeterhund er nok ikke et alternativ lenger på grunnlag av ting vi nå har lært om at det muligens blir veldig vanskelig å finne gode individer.

[tulip]

Det er endel gode GD i GB, men... De er elendige på helsesjekk, mye dårligere enn Norden, og de er ikke så flinke her heller... Men gemytt og eksteriør er på topp, så om du finner de som rtg hofter iallefall er du et stykke på vei Om du ønsker å kjøpe fra Norge/Norden istedet kan jeg hjelpe deg å finne rett oppdretter for dere.

[Poter]

Vil bare nevne at den RR'en jeg kjenner er fabelaktig! Så vidt jeg har skjønt kommer hun fra litt sjeldnere linjer hvor hundene ikke blir så svære. Hun er ei lita og muskuløs tispe med et herlig gemytt! Sosial og grei med folk og hunder. Det mest negative med henne er at hun har et godt utviklet jaktinstinkt. Ja, også er hun jo litt stor og bumpete noen ganger, men sånn blir det vel gjerne med hunder over 20 kg som er happy og ikke ekstremt lydige (*skuler bort på sin sorte sak*) Den eies av samboeren til Mailin her inne, så har du lyst å høre om hyggelige RR'er, tror jeg de er rette folkene å kontakte. Jeg er værtfall skikkelig begeistret for henne

[Mud]

Kjenner jeg blir litt lei meg på Ridgebackens vegne her, trodde liksom det var jevnt over greie hunder jeg, hadde ikke hørt om sånn atferd overhodet før denne tråden.

Det var en eldre Ridgeback hannhund som lærte Loke hvordan man skal være en stødig og stabil rundt yngre hanner, makan til rettferdig og hyggelig gutt!

Kjipt...

[Mari]

Amerikansk bulldog har jeg ikke tenkt på, men jeg vet at om jeg snakker med Steve om dem så kommer han garantert til å synes at det er fine. Er vel mer min egen skepsis i forhold til mulig aggresjon mot andre hunder som automatisk har avfeid dem, men det er kanskje dumt og litt for korttenkt. Hm.

Ja, det er bare hundebiten som du må finne ut av tror jeg, ellers tror jeg de kan passe veldig godt inn. Og akkurat hundebiten spørs jo veldig hva målet er med hundeholdet synes jeg. Vil du på hundejordet, finn heller en annen rase enn å bli skuffet. Men om du tåler en hund som trenger å få hundevenner som heller møtes jevnlig framfor å hilse på fremmede hunder, så er de verdt å ta en titt på.

Jeg tror også du har møtt mange nok bulldogger og lest nok om de til å vite hvordan den biten er. Hanner ender gjerne opp med å ikke digge andre hanner, tispene er enklere på den biten men er som regel bestemte og trives best med hanner og underdanige tisper. Så er det sosialisering og individuelle forskjeller. Stor variasjon til veldig hundevennlige til generell båndtvang.

Men når de sloss så sloss de skikkelig, så både du og Steve må være forberedte nok til å fikse opp kjapt og effektivt. Hundebiten er deres styggeste side, jammen godt de er enkle å kontrollere og har haugevis av fine egenskaper som glatt veier opp. Du kan jo alt dette, du kjenner de bedre enn de fleste kanskje. Er du oppriktig interessert så kan jeg greie ut om alt det flotte de har å tilby også, men kjenn på hva du kan leve med og ikke. Kjipt å ende opp med å bli skuffet.

Men så pene som de er da! Her en en kar som bor i England faktisk.

[Mirai]

Det ser ut som vi står igjen med to raser etter første veldig grove gjennomsiling. Jeg fikk gjennomslag for å ta vekk en del av de mer voktende rasene samt ridgebacken som jeg dessverre kjenner meg litt for usikker på.

Er nok mulig vi kommer over andre raser, men dette er de to vi har klart å bli enige om at vi begge hvertfall liker utseendemessig (samt at jeg ikke er alt for skeptisk til å vurdere dem, hehe).

Tar veeeldig gjerne imot mer erfaringer og tanker rundt:

- Bullmastiff

- Bordeaux dogge

Vet som sagt veldig lite om bordeaux'en.

[mushi]

Har fått inntrykk av at det er mye sykdom på Bordeauxen? En på ett annet forum jeg var på måtte avlive to unghunder etterhverandre pga. allergi.

[Emilie]

Oh, enda en av mine favoritter! Bordeauxen er mye i samme gate som bullmastiffen. Mitt inntrykk er at de er jevnt over greie, men det er vel mulig noe kjønnsaggresjon som hos en del andre voktende mastiffraser. De er også - utifra min erfaring - hakket mer skarp i kantene enn bullmastiffen, men ikke på samme nivå som f eks boerboelen. Den har rynker, den sikler og er viljesterk og sta, men ikke utover det urimelige. Rasen sliter vel også med en del sykdommer som HD/AD, OCD og allergier. Det er jo noe man må ha i bakhodet når man leter aktuelle kombinasjoner.

[Mari]

Mitt inntrykk stemmer overens med Emilie sin på en prikk når det gjelder Bordeauxen! Jeg vil plusse på demodex på sykdomslista, og jeg tror helt ærlig at det kan være en utfordring å finne en frisk en. Men tilstanden kan være helt annerledes i England enn her. Jeg tror ikke det er så mye åpenhet om sykdommer heller blandt oppdrettere her dessverre, det er greit å ha med.

Bullmastiffen er definitivt den jeg ville gått for av disse to. Mindre kjønnsaggresjon, og jeg synes ikke de har så mye igjen av vakten i seg egentlig. Generelt vennlige, bomsete, søte og smådumme hunder med et fantastisk huh?!-uttrykk. Kjempesjarmerende!

Men jeg tror ledd og hud kan være en greie her også.

Fellesnevneren for begge to er at de er helt utrolig vakre om de er slanke og i god form. Et sjeldent syn dessverre, men steike det er et flott syn!

[simira]

Kjenner jeg blir litt lei meg på Ridgebackens vegne her, trodde liksom det var jevnt over greie hunder jeg, hadde ikke hørt om sånn atferd overhodet før denne tråden.

Det var en eldre Ridgeback hannhund som lærte Loke hvordan man skal være en stødig og stabil rundt yngre hanner, makan til rettferdig og hyggelig gutt!

Kjipt...

Jeg vil påstå at rr ikke er så ille som enkelte her legger frem. Og som med alle raser så finnes det såklart gode og dårlige individer, linjer, oppdrettere og eiere. Og som med de fleste store, aktive og/eller krevende raser så er det viktig med riktig hund til riktig eier, og utelukke de som har hunden for de den er så vakker. Vi har selv vurdert å omplassere Kovu fordi han er for sterk for meg, og de fleste sier når vi diskuterer det "jamen han er jo så fin". Jepp, men jeg kan ta et bilde av ham og henge på veggen.

Det er mye hund og det er spesiell hund, men de er også flotte hunder når de kommer i rett hjem. Og en rr SKAL være stabil/stødig mentalt! Jeg har knapt sett en mer stabil hund enn min egen Kovu tror jeg, selv om han hopper etter andre hunder for å leke. En av grunnene til at jeg ikke vil omplassere ham er at han er så stødig mentalt at det skal ordentlig mye til før vi får problemer på det området.

Men igjen, mange i England bruker rr mye mer som vakthund, og jeg ville ikke uten videre kjøpt rr derfra (eller fra hvem som helst i Norge, men mye mindre risikabelt likevel).

Hvis dere er interessert i bullehunder så ta en titt innom ACES (http://www.aces2007.co.uk/). Det er en del ymse der, men også seriøse folk med gode arbeidshunder. Mener dere bor i Kent, så de er ikke så langt unna da.

[SoppenCamilla]

Jeg kjenner ei som har drevet oppdrett av Bordeaux, og det eneste inntrykket jeg har, er at hun sa at hun kutta ut fordi det var dumt å selge hunder som kun levde til de var fem... Jeg vet ikke om det er fordi HUN avlet på dårlige hunder eller om det faktisk står så ille til med rasen.

Ang Bullmastiff, så har jeg også hørt at hvis de ikke har dødd av kreft innen de er fem, så får de leve til de dør av alderdom. Jeg vet ikke hvor gjeldende den er i dag, men vær obs på at de kan ha kreft, enda jeg ikke har hørt om mange tilfellene av det de årene jeg har hatt rasen. Som sagt, så er de snille, store, kanskje litt stae, rare, fine, hyggelige. De kan ha kjønnsaggressjon, men i Norge er ihvertfall ikke det så vanlig. Det er veldig stille og rolig rundt bullmastiffringer, feks, og det blir arrangert mange bullmastiffturer, og det går liksom alltid bra. De er ikke sånn utprega "kampete", jeg har inntrykk av at de unngår konfrontasjoner hvis de kan, men hvis ikke de kan det, så vet de hvordan de sloss. De sikler, ja, men ikke så mye som jeg hadde forventa da jeg fikk en, ihvertfall. Det er liksom ikke hele tida. Det er når de har drukket, og hvis det er veldig varmt. Ihvertfall de jeg har møtt.

Som jeg sa tidligere, så har jeg inntrykk av at bullmastiffene i England er hakket "mer" enn de i Norge. De virker mer voktete, mer aggressive, mer alt. Dette kan være fint å være obs på, og ta hensyn til dersom dere faller på denne rasen, og skal se etter oppdrettere.

[Malamuten]

Har vell ikke så mye og legge til, men om du kutter ut en del raser fordi de er skarpere i england enn de er her i Norge(eller skandinavia) så går det jo an og kjøpe hund her oppe også og importere.. Det gjelder jo forsåvidt uansett, om du synes det er lettere og finne oppdrettere her så kan det jo være like greit og importere hund Lykke til med valget

[Mirai]

Min favoritt av de to er helt klart bullmastiffen, det er litt mindre lepper og rynker og det passer meg bedre Samt gemytt/helse er jo viktigere, jeg sa til Steve at jeg var villig til å leve med mer rynker dersom det kom store og viktige grunner for å velge bordeaux av hva helse og gemytt angår, men det ser ut til at bullmastiffen vinner der også.

"Planen" er å se etter oppdrettere, starte å rote litt i jungelen. Vi har funnet noen som bor i nærheten som jeg kunne tenke meg å besøke bare for å få et bedre/annerledes inntrykk av hundene. Kommer muligens ikke til å få valp derfra, men tror det er smart å benytte anledningen til å bli kjent med rasen ansikt til ansikt og ikke bare over nettet.