Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar

Burgdorf får stadig flere svarte fregner på nesen! Litt av en going! :wub:

Ja, det er kjempespennende å studere både nese og tredepoter - se at de får mer og mer sort. Jeg synes det er positivt, for jeg liker godt pigmenterte bernere. Deres mor var veldig treg med å få sort langs hele leppekanten, så jeg håper disse er kjappere der. Valper kan gjerne være rosa og søte en stund, men ved levering skal de ikke ha rosa neseflekker lenger, altså... :aww:

Herlige småtroll! Jeg har virkelig troen på at tispen kommer til å få en kropp som er til å "dåne av" ;D Gleder meg så ennooormt til de er oppe å går osv! Hohihiihih!

Hehehe, jeg håper du har rett!

Jeg gleder meg også til de er oppe og står, jeg synes det er lettere å se da. Selv om de har eksepsjonelt dype og gode bakbeinsvinkler når de ligger og sparker fra ved puppen :lol:

Søøøøte! Og Peggy! :D:heart:

Jeg vet ikke hvem jeg liker best jeg, alle er jo forferdelig nydelige! :D

Jeg har egentlig ingen favoritt - Burgdorf er usannsynlig vakker, men han er litt sutrete og surrete. Ersti virker som en frampå dame med mye mening og kan bli morsom om hun går i sin mors fotspor mentalt, men jeg er ikke helt komfortabel med tegningene hennes. Også er det Ringgi, som jo bare er god og søt, og alltid synes så godt i mengden med det ekstra hvite, og blir litt maskot. Jeg er glad i dem alle sammen, jeg :wub: :wub: :wub:

Major aaaw! Så fine de er, Emma. Helt perfekte jo!

Ja, jeg vet, tenk at jeg var så heldig å få verdens søteste og mest perfekte valper! Stakkars alle andre som får dårligere valper :aww:

Fun fact, samme dag som disse kom til verden, ble et annet bernerkull i Norge født. Faren der er bror til disses far. Mor til det kullet er søskenbarnet til X'en. Så vi får slekta som konkurrenter i valpeshowringen og voksenklassene oppver :ahappy:

Ååå...søte Buggen :wub:

Det skulle ikke vært lov å legge inn sånne bilder :getlost:

Skal jeg slutte??? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, EFIT tror jeg kan bli ganske kjedelig i lengden. Jeg vet ikke om det blir tatt bilder hver dag, en gang. Men for all del, jeg ser endringer fra dag til dag. De er jo abnormt store nå i forhold til da de ble født - men så har de lagt på seg godt også. De er skikkelige bollemager :wub:

X'en har i dag vasket alle tre valpene under diing, og en må vel kanskje være litt nerd og ha oppdrettererfaring for å vite hvilken glede og tilfredsstillelse det er å se tispa få ned poletten, skjønne hva hun skal og også gjøre det. Hun grøsset seg nesten, geipet og prøvde å bli kvitt den ekle smaken på tunga, så bæsjen er neppe like god som kattebæsjen hun leter etter på lufteturene! Men hun er så flink, og jeg blir så rørt av henne.

Er det forresten noen som har erfaring med operert hund, som jo et keisersnitt forsåvidt kan ansees som, i forhold til tur? Hittil har hun fått korte lufteturer i bånd, men i og med at hun ikke protesterer vilt på å forlate valpekassa tenkte jeg vi kunne komme oss tilbake til skogen etter hvert, så får hun både avveksling, frisk luft, opprettholdt fysikken og mer varierte dager. Vel er det mor hun skal være nå i åtte uker, men også mødre trenger å holde seg i form. Men bør jeg vente til for eksempel stingene er tatt? Vente enda lenger? Jeg husker ikke hva vi gjorde sist vi hadde operert hund, og finner ikke noe lur info.

Jeg tenkte også å gi henne et bad når stingene er tatt, men selvfølgelig blåse henne helt tørr før hun får gå i valpekassa igjen, så ikke valpene blir våte og kalde.

X'en har hittil hatt en ganske forutsigbar hormonell syklus, og fikk løpetid omtrent på dagen forventet, og pelsen har vært like etter klokka. Men nå har hun begynt å røyte/slippe pels, over en måned før rute. Jeg får finne fram børste og trimmebord på jevnlig basis, så ikke valpene blir borte i hybelkaniner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev tidligere så hadde min hund også keisersnitt. Selv om operasjonen og det å komme hjem med neddopet hund og litt slappe valper var ganske pyton, så gikk alt seg veldig fort til. Morsinnstinktet var der med det samme, men dette var ikke hennes første kull. De første to tre ukene gikk vi relativt korte turer i bånd(2-3 km), men etter det tok vi lengre turer i skogen hvor hun løp løs. Ifølge vet. var dette helt ok. Hun er ikke den type hund som raser avgårde som en gal...men jeg tror nok jeg var mer bekymret for livmora enn det som var nødvendig. Og ja, jeg er helt enig i at det er viktig for hunden å få rørt på seg etter fødsel, både mentalt og fysisk. Men kanskje hunden din blir mere motvillig til å forlate valpekassa etter hvert som morsinnstinktene faller mer og mer på plass?:-) Nydelige valper, forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioi! Eg har aldri sett ein så fin kvalp som er så ung som Burgdorf på førre side her :wub: . Når sant skal seiast har eg vel aldri sett ein så ung kvalp som eg synst er fin... :icon_redface:

Godt å høyre at X'en utfører oppgåvene som ho skal, sjølv om det kanskje ikkje alltid er like komfortabelt og velsmakande...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nå er det snart på tide med et skikkelig bildespam synes jeg Emma! :whistle:

Enten her eller på hjemmesiden din...

Hjemmesiden ble oppdatert i går, med flere bilder enn de siste jeg la ut her.

Ellers tusen takk for koselige kommentarer og søtt skryt, hjertet svulmer av stolthet, skulle tro jeg hadde laget valpene selv :wub:

I dag bikket Ersti kiloet, vekta stoppet på 1010 gram. Men de er i grunnen Bollemage 1, 2 og 3 her - spiser godt, smatter i søvne, og er bare uutholdbart søte! Jeg vurderer å ta en Fannhvit - beholde tre... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var valpene ei uke gamle, tenk hvor fort tiden har gått! Jeg rakk ikke å redigere bilder i går, så de får komme i dag:

263177_10150686869620136_865370135_19399785_3472948_n.jpg

X'en ser også ut til å ha ganske så grei melkekvalitet, for i går var vekten deres slik: Ersti 1340 gram (fødselsvekt 550 gram), Burgdorf 1100 gram (500 gram) og Ringgi 1060 gram (480 gram). Så de har doblet fødselsvektene sine med god margin, og er skikkelige bollemager hele hurven. De finnes ikke søte i det hele tatt...

Her er en film fra de var seks dager gamle, de ligger og sover, X'en kommer opp i valpekassa, og lysten på melk var helt klart tilstede. Det er fascinerende å se hvor mobile de tross alt er med tanke på den lave alderen. Det er ikke så lenge siden de ble hentet ut av livmora som halvdøde slappe saker.

Ellers synes jeg videoen er ganske representativ for dem: Ersti går rett til puppen - hun kommer først og går sist, og veier mest... Ringgi går ofte en omvei (det er han som forsvinner bak X'en og kommer fram ved halen hennes), muligens noe han har lært fordi Ersti brøyter seg fram og måker all konkurranse unna. Mens Burgdorf... Han er dum og deilig, og surrer ille. Han finner ikke fram, han roter seg bort, han mister puppen, han leter på feil steder. Men han går jo like mye opp i vekt som de andre, så han får i seg mat innimellom. Han er bare litt vimsete, stakkars.

Også tenkte jeg å avsløre navnet på min valp. De to andres navn avventer jeg, siden jeg skal være såpass allright at valpekjøperne skal få si ok til navnene før jeg spikrer de på stamtavla.

Så her er wallstickeren på hunderommet som viser hva min valp skal hete:

fniks.jpg

Latrudas Foenix From the Ashes, Foenix til hverdags (uttalt med Ø-lyd). Kennel Latruda gjenoppstår, 13 år siden forrige valpekull og med ny innehaver. Så får vi se hvor lenge vi klarer å holde luft under vingene.

For meg er det et kjønnsnøytralt navn, så om jeg ikke beholder Ersti, blir det en av gutta som får det navnet. Og per i dag er det vel blå øyne eller åpenbart feil bitt som gjør at Ersti ikke blir her. Jeg vil helst ha tispe, og i og med at det ble keisersnitt på X'en, begrenser det hennes framtidige avlskarriere. Så da vil jeg sikre meg ei tispe etter henne nå, i fall jeg ikke får flere muligheter. Selv om jeg gjerne skulle hatt noen å velge blant. Men hennes mormor og hennes oldemor var enebarn, og fikk sine internasjonale championat uten at eier kunne velge og vrake i valpekassa, så :whistle::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borte siden 22.06. og dumpet inn her nå og valpene er vel en uke gamle allerede.

Gratulerer så mye med søte små og så godt å se at de spiser og vokser som de skal. Gleder meg til å følge med etter hvert her. Heldig som har sommervalper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...