Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar

Burgdorf får stadig flere svarte fregner på nesen! Litt av en going! :wub:

Ja, det er kjempespennende å studere både nese og tredepoter - se at de får mer og mer sort. Jeg synes det er positivt, for jeg liker godt pigmenterte bernere. Deres mor var veldig treg med å få sort langs hele leppekanten, så jeg håper disse er kjappere der. Valper kan gjerne være rosa og søte en stund, men ved levering skal de ikke ha rosa neseflekker lenger, altså... :aww:

Herlige småtroll! Jeg har virkelig troen på at tispen kommer til å få en kropp som er til å "dåne av" ;D Gleder meg så ennooormt til de er oppe å går osv! Hohihiihih!

Hehehe, jeg håper du har rett!

Jeg gleder meg også til de er oppe og står, jeg synes det er lettere å se da. Selv om de har eksepsjonelt dype og gode bakbeinsvinkler når de ligger og sparker fra ved puppen :lol:

Søøøøte! Og Peggy! :D:heart:

Jeg vet ikke hvem jeg liker best jeg, alle er jo forferdelig nydelige! :D

Jeg har egentlig ingen favoritt - Burgdorf er usannsynlig vakker, men han er litt sutrete og surrete. Ersti virker som en frampå dame med mye mening og kan bli morsom om hun går i sin mors fotspor mentalt, men jeg er ikke helt komfortabel med tegningene hennes. Også er det Ringgi, som jo bare er god og søt, og alltid synes så godt i mengden med det ekstra hvite, og blir litt maskot. Jeg er glad i dem alle sammen, jeg :wub: :wub: :wub:

Major aaaw! Så fine de er, Emma. Helt perfekte jo!

Ja, jeg vet, tenk at jeg var så heldig å få verdens søteste og mest perfekte valper! Stakkars alle andre som får dårligere valper :aww:

Fun fact, samme dag som disse kom til verden, ble et annet bernerkull i Norge født. Faren der er bror til disses far. Mor til det kullet er søskenbarnet til X'en. Så vi får slekta som konkurrenter i valpeshowringen og voksenklassene oppver :ahappy:

Ååå...søte Buggen :wub:

Det skulle ikke vært lov å legge inn sånne bilder :getlost:

Skal jeg slutte??? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, EFIT tror jeg kan bli ganske kjedelig i lengden. Jeg vet ikke om det blir tatt bilder hver dag, en gang. Men for all del, jeg ser endringer fra dag til dag. De er jo abnormt store nå i forhold til da de ble født - men så har de lagt på seg godt også. De er skikkelige bollemager :wub:

X'en har i dag vasket alle tre valpene under diing, og en må vel kanskje være litt nerd og ha oppdrettererfaring for å vite hvilken glede og tilfredsstillelse det er å se tispa få ned poletten, skjønne hva hun skal og også gjøre det. Hun grøsset seg nesten, geipet og prøvde å bli kvitt den ekle smaken på tunga, så bæsjen er neppe like god som kattebæsjen hun leter etter på lufteturene! Men hun er så flink, og jeg blir så rørt av henne.

Er det forresten noen som har erfaring med operert hund, som jo et keisersnitt forsåvidt kan ansees som, i forhold til tur? Hittil har hun fått korte lufteturer i bånd, men i og med at hun ikke protesterer vilt på å forlate valpekassa tenkte jeg vi kunne komme oss tilbake til skogen etter hvert, så får hun både avveksling, frisk luft, opprettholdt fysikken og mer varierte dager. Vel er det mor hun skal være nå i åtte uker, men også mødre trenger å holde seg i form. Men bør jeg vente til for eksempel stingene er tatt? Vente enda lenger? Jeg husker ikke hva vi gjorde sist vi hadde operert hund, og finner ikke noe lur info.

Jeg tenkte også å gi henne et bad når stingene er tatt, men selvfølgelig blåse henne helt tørr før hun får gå i valpekassa igjen, så ikke valpene blir våte og kalde.

X'en har hittil hatt en ganske forutsigbar hormonell syklus, og fikk løpetid omtrent på dagen forventet, og pelsen har vært like etter klokka. Men nå har hun begynt å røyte/slippe pels, over en måned før rute. Jeg får finne fram børste og trimmebord på jevnlig basis, så ikke valpene blir borte i hybelkaniner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev tidligere så hadde min hund også keisersnitt. Selv om operasjonen og det å komme hjem med neddopet hund og litt slappe valper var ganske pyton, så gikk alt seg veldig fort til. Morsinnstinktet var der med det samme, men dette var ikke hennes første kull. De første to tre ukene gikk vi relativt korte turer i bånd(2-3 km), men etter det tok vi lengre turer i skogen hvor hun løp løs. Ifølge vet. var dette helt ok. Hun er ikke den type hund som raser avgårde som en gal...men jeg tror nok jeg var mer bekymret for livmora enn det som var nødvendig. Og ja, jeg er helt enig i at det er viktig for hunden å få rørt på seg etter fødsel, både mentalt og fysisk. Men kanskje hunden din blir mere motvillig til å forlate valpekassa etter hvert som morsinnstinktene faller mer og mer på plass?:-) Nydelige valper, forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioi! Eg har aldri sett ein så fin kvalp som er så ung som Burgdorf på førre side her :wub: . Når sant skal seiast har eg vel aldri sett ein så ung kvalp som eg synst er fin... :icon_redface:

Godt å høyre at X'en utfører oppgåvene som ho skal, sjølv om det kanskje ikkje alltid er like komfortabelt og velsmakande...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nå er det snart på tide med et skikkelig bildespam synes jeg Emma! :whistle:

Enten her eller på hjemmesiden din...

Hjemmesiden ble oppdatert i går, med flere bilder enn de siste jeg la ut her.

Ellers tusen takk for koselige kommentarer og søtt skryt, hjertet svulmer av stolthet, skulle tro jeg hadde laget valpene selv :wub:

I dag bikket Ersti kiloet, vekta stoppet på 1010 gram. Men de er i grunnen Bollemage 1, 2 og 3 her - spiser godt, smatter i søvne, og er bare uutholdbart søte! Jeg vurderer å ta en Fannhvit - beholde tre... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var valpene ei uke gamle, tenk hvor fort tiden har gått! Jeg rakk ikke å redigere bilder i går, så de får komme i dag:

263177_10150686869620136_865370135_19399785_3472948_n.jpg

X'en ser også ut til å ha ganske så grei melkekvalitet, for i går var vekten deres slik: Ersti 1340 gram (fødselsvekt 550 gram), Burgdorf 1100 gram (500 gram) og Ringgi 1060 gram (480 gram). Så de har doblet fødselsvektene sine med god margin, og er skikkelige bollemager hele hurven. De finnes ikke søte i det hele tatt...

Her er en film fra de var seks dager gamle, de ligger og sover, X'en kommer opp i valpekassa, og lysten på melk var helt klart tilstede. Det er fascinerende å se hvor mobile de tross alt er med tanke på den lave alderen. Det er ikke så lenge siden de ble hentet ut av livmora som halvdøde slappe saker.

Ellers synes jeg videoen er ganske representativ for dem: Ersti går rett til puppen - hun kommer først og går sist, og veier mest... Ringgi går ofte en omvei (det er han som forsvinner bak X'en og kommer fram ved halen hennes), muligens noe han har lært fordi Ersti brøyter seg fram og måker all konkurranse unna. Mens Burgdorf... Han er dum og deilig, og surrer ille. Han finner ikke fram, han roter seg bort, han mister puppen, han leter på feil steder. Men han går jo like mye opp i vekt som de andre, så han får i seg mat innimellom. Han er bare litt vimsete, stakkars.

Også tenkte jeg å avsløre navnet på min valp. De to andres navn avventer jeg, siden jeg skal være såpass allright at valpekjøperne skal få si ok til navnene før jeg spikrer de på stamtavla.

Så her er wallstickeren på hunderommet som viser hva min valp skal hete:

fniks.jpg

Latrudas Foenix From the Ashes, Foenix til hverdags (uttalt med Ø-lyd). Kennel Latruda gjenoppstår, 13 år siden forrige valpekull og med ny innehaver. Så får vi se hvor lenge vi klarer å holde luft under vingene.

For meg er det et kjønnsnøytralt navn, så om jeg ikke beholder Ersti, blir det en av gutta som får det navnet. Og per i dag er det vel blå øyne eller åpenbart feil bitt som gjør at Ersti ikke blir her. Jeg vil helst ha tispe, og i og med at det ble keisersnitt på X'en, begrenser det hennes framtidige avlskarriere. Så da vil jeg sikre meg ei tispe etter henne nå, i fall jeg ikke får flere muligheter. Selv om jeg gjerne skulle hatt noen å velge blant. Men hennes mormor og hennes oldemor var enebarn, og fikk sine internasjonale championat uten at eier kunne velge og vrake i valpekassa, så :whistle::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borte siden 22.06. og dumpet inn her nå og valpene er vel en uke gamle allerede.

Gratulerer så mye med søte små og så godt å se at de spiser og vokser som de skal. Gleder meg til å følge med etter hvert her. Heldig som har sommervalper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...