Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

Skrevet

Fødsler tar den tiden det tar det, det blir ikke sterkere eller flere veer av at dere roper om det her på hundesonen :P

:blink: Kill joy!

:lol:

  • Svar 791
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

:blink: Kill joy!

Yeah, I know. Jeg er himla glad det ikke var en gjeng som manet "press nå! press nå!" når jeg fødte, for da hadde jeg blitt morder :P Tipper det hadde vært et lekkert syn jeg, ei høygravid fjolle i sykehusskjorte, med øks i hånda, løpende rundt mens vann og gugge fossa for å kverke masete folk :lol:

Skrevet

Så morro at så mange er kjempe spente på dette! Jeg kan ikke huske at noen annen valpetråd har hatt så mange spente følgere. Nesten som at hele sonen venter på at sin valp skal bli født :lol: Jeg trodde St.Hans var i morgen, så jeg tar det med ro enda :D

Skrevet

Det gikk som jeg fryktet - det ble keisersnitt. Vannet gikk rundt 20:00 i kveld, men veene kom aldri i gang. Dermed måtte vi dessverre legge X'en under kniven - det er aldri en optimal start for en tispemor og et kull å komme til verden på den måten.

Fødselsdato blir 24. juni, klokka var cirka 00:30 da de ble løftet ut til denne verdenen.

Kort oppsummert så hadde røntgen rett - det var tre valper. Den første og den tredje valpen var særdeles slappe da de kom ut, og den tredje var full av grønn gugge. Men vi fikk liv i alle tre, takk og lov! De virker særdeles vitale og livsfriske nå, spiser melk som om de fikk betalt for det, banner og åler rundt når puppen glipper, og sover godt når magen er mett - akkurat som det skal være.

X'en flommer over av melk, så jeg ser for meg at dette blir De Tre Små Griser, som ikke trenger tilleggsfôring før nærmere levering :lol:

Det er en tispe og to hannhunder. Ingen synlige defekter, ingen haleknekker, doble sporer på bakbeina på to av dem, på den tredje har jeg rett og slett glemt å sjekke. Han skal få sove i fred nå. To av dem er perfekt tegnet (selv om jeg skulle malt litt annerledes på tispa om jeg fikk bestemme, men det går på preferanser og ikke rasestandarden), mens den ene gutten har en halv halskrage og litt høye sokker framme. Muligens at den kragen vil gro igjen på det smaleste og ende som en stor nakkeflekk. De to andre har pittesmå nakkeflekker i dag, som deres mor hadde, men de vil forsvinne før levering.

Ja, tegninger er en issue på berner, og tross alt lettest å bedømme først. :ahappy:

Jeg har grått mye, og hatt følelsene utenpå meg i hele dag, så tusen takk til Toril som har tenkt klart og vært en stor støtte i dag! Det er emosjonelt for en førstegangsfødende oppdretter også. En blir redd for å miste tispa, redd for at en skal ha gjort feil underveis, redd for å miste valpene, redd for hvordan tispa tåler narkosen, redd for komplikasjoner, redd for ansvaret en har tatt på seg. Og når en ikke har sovet skikkelig siden natt til mandag, er en jo så robust og hardhudet også :innocent::icon_redface:

Det kommer mer detaljer på hjemmesiden snart, og bilder kommer etter hvert. Akkurat nå er jeg helt kokt i hodet, og skal kjempe mot søvnbehovet for å passe litt på i natt. Så mer velformulerte setninger kommer på et bedre tidspunkt.

Tusen takk for alle koselige kommentarer og oppmuntringer/oppfordringer underveis.

Skrevet

Så godt at det gikk bra med X'en og valpene! Gratulerer så mye!! Nå kan du slappe av og nyte de tre små nøstene :wub: Gledegruer meg til bilder av de søte små :lol:

Skrevet

Det er for øvrig ingen som gjettet riktig antall valper og kjønnsfordeling, så den sjokoladen spiser jeg selv.

Skrevet

Åh drama! Så godt at det gikk bra med både mor og valper! Håper du får hvilt deg litt nå. Gratulerer så mye og her renner det før12 (grusomt emosjonel før 12) tårer av lykke for deg og dine 3 små og X'n og deg :D

Skrevet

Gratulerer så mye! At de fikk en litt kronglete start og tok en snarvei ut av morra blir fort glemt tipper jeg. Jeg er glad det går bra med X'en og at hun får summet seg nå de få ukene før det virkelig blir krevende å være mamma.

Jeg gleder meg til høre mer om de, og om hvordan de utvikler seg. Måtte lykken stå dem alle bi! :heart:

Guest Belgerpia
Skrevet

Gratulerer med valper :)

Jeg hadde samme runden med mitt første kull, litt stress kan man si og man blir jo litt satt ut av sånt. Men det går som regel bra :)

Skrevet
Det er for øvrig ingen som gjettet riktig antall valper og kjønnsfordeling, så den sjokoladen spiser jeg selv.

:lol::lol: Den er deg vel unt! Gratulerer med småttisene - håper alt går bra med mor og barn, ikke slit deg ut, ta vare på deg selv om de 4-beinte - og kos deg når du har fått senka skuldrene og pusta ut :). Gleder meg til å se småttisene etterhvert :D.

Skrevet

Awww, gratulerer så mye med overstått, og tre flotte valper Emma!

Nå ble jeg skikkelig rørt her, og ble så glad for at det faktisk gikk så bra etter drama og inngrep, og føler sånn med deg. Jeg håper du får hvilt og sovet ut skikkelig snart, for det tror jeg du trenger nå :hug:

Gleder meg til å se bilder jeg nå, men det har ingen hast, så prioriter deg selv litt nå, og kos deg med sjokoladen :D

Skrevet

Gratulerer med 3 skjønne små,skal tro hjertet kom i halsen når jeg begynte å lese nå! Bra alt er bra med barn og mor :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...