Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Coco
 Share

Recommended Posts

Jeg har denne for Laika:

66gaif.jpg

Så det er jo ikke bilde av selve hunden eller noe. Men føler likevel det blir litt mye om jeg skal ha ei tatovering for hver hund :P Laika var jo min "sjelehund", så føler ikke det blir rart om jeg kun har henne. Men tatoverer jeg flere så føler jeg jo nesten at jeg må ha noe av alle :P

Edit: den er forresten på underarmen. Skulle jeg hatt Gira så lurer jeg på om jeg ville hatt den på overarmen. Mye fregner der, men tror ikke det gjør så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Tenkte å poste litt bilder i forhold til dette med cover-up over svart, og hvorfor det ikke er et alternativ for meg:

Fersk tatovering:

coloroverblack1.jpg

Etter 1 mnd:

599413_4806001878187_1759570820_n.jpg?oh

Nytatovert:

coloroverblack2.jpg

Etter 1 mnd.

De fleste skriver at det svarte ikke starter å gå tydelig gjennom før 6 mnd merke, så da kan man jo tenke seg holdbarheten på dette tatoveringen. I tillegg er tjukke svarte streker det vanskeligste å dekke, mye vanskeligere enn å dekke en stor svart jevn flate, så det er tvilsomt resultatet hadde blitt noe bra.:

coloroverblack3.jpg

Hvitt på svart:

Nytatovert til venstre, og etter to år til høyre:

white-over-black-600x409.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har denne for Laika:

66gaif.jpg

Så det er jo ikke bilde av selve hunden eller noe. Men føler likevel det blir litt mye om jeg skal ha ei tatovering for hver hund :P Laika var jo min "sjelehund", så føler ikke det blir rart om jeg kun har henne. Men tatoverer jeg flere så føler jeg jo nesten at jeg må ha noe av alle :P

Edit: den er forresten på underarmen. Skulle jeg hatt Gira så lurer jeg på om jeg ville hatt den på overarmen. Mye fregner der, men tror ikke det gjør så mye.

Det jeg har tenkt på har heller vært å lage en slags generell tribute tattovering til hund, som på en måte kan dekke alle og ikke bare en spesifikk. Ellers tror jeg det hadde blitt fult :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 - kan du legge ut bilde av den tatoveringen du har tenkt å få fjernet/covra/ettellerannet-ordnet? Blir så sykt nysgjerrig når du skriver sånn om den :P

Håper du finner ut noe!

Fikk svar av begge stedene jeg har henvendt meg til, prisen blir 8000-10000 for total fjerning. De betaler de resterende behandlingene dersom den ikke er vekke innen estimatet deres. Så...det er penger ja... Samtidig, når de faktisk kan ha en slik garanti, så regner jeg med at de vanligvis har gode resultater.

Skal på gratis og uforpliktende "patch"-test hos de dyreste (de har best laser, og tar halvparten av tiden å få vekk tatoveringen) for å se hvordan en liten del av tatoveringen respondrer på laseren. Så får jeg vurdere hva jeg ønsker etter det. Det er mye penger, men jeg kunne sikkert spart 2000 i mnd dersom jeg bare slutter å kjøpe unødvendig dritt, sååå :P

Det er som pilene nederst til høyre, bare helsvarte. Så folk spør meg hele tiden om det er hummelmerke eller bilmerke... Litt av det som har begynt å gjøre at jeg smålig irriterer meg over den, selv om jeg vet det er dust å bry seg om andres reaksjon :sleep:

il_fullxfull.563074337_cpaa.jpg

EDIT: Retter pris fra 80 000 til 8000 jeg :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 Svart skal være det enkleste å fjerne, og etter ett par omganger er mye av det borte. Men jeg har aldri sett noen som har klart å fjerne tattoveringa helt, ser "skittent" ut der i ettertid.

Så lysning/delvis fjerning av orginale før coverup er gjerne den beste løsninga :) (og det er jo planen din, ikke sant)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 Svart skal være det enkleste å fjerne, og etter ett par omganger er mye av det borte. Men jeg har aldri sett noen som har klart å fjerne tattoveringa helt, ser "skittent" ut der i ettertid.

Så lysning/delvis fjerning av orginale før coverup er gjerne den beste løsninga :) (og det er jo planen din, ikke sant)

Ah, sånn ja. Ja, det er det som er planen. Tenker jeg kanskje kommer til å kontakte en tatovør også, så kan jeg stoppe på behandlingene når den er nok bleket (dersom jeg responderer bra på behandlingen da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg vil Ludvig alltid være spesiell :) Jeg har ventet 8-9 år på han, og han er jo en erstatning for barn før vi får egne :innocent: Bortskjemt, er vel bedre å si at han er :P

Men ja.. Har igrunn lyst på en liten tatovering til ære for første hunden vi hadde, men jeg vet ikke helt. Av ulike grunner har jeg ikke sett henne på flere år, og jeg hadde heller ikke fått besøke henne om hun levde pga. dårlig forhold til eks-stefar som eier henne :( Vet ikke engang om hun lever, men tviler :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig å se på svart/hvitt bilde, men ser ut til at det er brukt svart og hvitt blekk? Veldig søt tatovering :)

Hvitt blekk syns best på lys hud - jo lysere hud, jo hvitere vil blekket se ut. Så jeg vil anta at en silk type tatovering passer best på lys hud. Hvitt blekk holder generelt dårligere enn andre typer blekk, men det hvite jeg har har på mine tatoveringer har holdt bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner noen tilfeldigvis til en tatovør som behersker stilarter som den på bildet under? Enten i Skandinavia eller Europa, og jeg tenker (mest) på tegnestilen og fargebruken, ikke motivet. Jeg er også nysgjerrig på hvordan slike tatoveringer holder seg over tid, men er litt usikker på hva det kalles og hva jeg bør søke etter.

Den under er laga av Dmitriy Samohin, og det er foreløpig drømmen. Men han er superpopulær, og holder dessuten til i Odessa... Mulig jeg ender opp med å dra dit uansett, får satse på at sikkerhetssituasjonen i hvert fall ikke forverres innen det blir aktuelt. :P Gitt at det ikke er en stil som ser crap ut etter få år da, det er jo en del detaljer i hvitt blekk og sånt...

Edit: beklager stort bilde, får ikke redigert.

b93838b30db61f5e8fb8976d16582395.jpg

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wang i Hong Kong hjelper kanskje ikke så mye :P

Har hørt at problem med den stilen er at fargene blør inn i hverandre, siden de ofte ikke "holdes på plass" av tynnere linjer. Men at enkelte tattovører jobber rundt det problemet med å ha tynne linjer i andre farger for å ramme inn fargepartier. Riktignok en dyktig tatovør som fortalte meg det, men greit å ta alt de sier om andre stiler/metoder med en klype salt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tekopp :lol:
Ja, det er mangelen på svarte linjer jeg også tenker på. Jeg liker at ytterkantene på den over i hvert fall delvis er streket opp, men lurer på om det er "nok". Linjene er jo ganske tynne også.

Motivet jeg ønsker meg har riktignok litt flere svarte og grå/mørke partier innimellom, men samtidig har det også en god del hvite og lyse detaljer, på samme måte som det over.

@Elisabeth00 Er enig i at fargebruken minner om de vannfargetatoveringene, ja. Det vil jeg helst ikke ha, jeg liker at motivet er litt mer definert. Den på bildet er egentlig litt på grensa, men jeg liker flyten i motivet bedre enn hos de fleste andre jeg har sett. Jeg synes den er veldig pent tegnet, og er litt småkresen når det gjelder utforming, balanse og hvordan motivet er plassert på kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Vims

Ytrenger ikke være streket opp i svart for å få effekten med at det avgrenser "fargeflyt", det er at de er tynne og veldig tett tegna opp som er viktig (1-3 nåler bruker det vel å være).

Går ann å sende mail til tattovøren for å høre om han har planer om å dra på turne noen steder? Så dere kan møtes på halvveien ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ha poten til Ludvig.. men klarer ikke bestemme meg for hvor og hvordan? Lyst på poten + navnet hans, eller er det for teit? Vet jo ihvertfall med poten av jeg kommer til å angre om jeg ikke tar tatto den dagen han (gud forby) ikke er blant oss lenger ;)

Jeg tenker at både tatoveringer og smak er så personlige at det å forhøre seg med andre om hva som er teit og ikke blir litt risikabelt. :) Da jeg fikk Aiko hadde jeg lyst til å tatovere navnet hennes i kanji (japansk hunderase med nydelige kanjitegn for hvert navn) med muligens kanskje poteavtrykket, og det samme med Imouto da hun kom. Dette er jo flere år siden nå, men jeg var fortsatt i slutten av 20-åra da, og gudhjelpe meg så glad jeg er for at jeg ikke gjorde det! :lol: Jeg ser stadig tatoveringer jeg ikke kan begripe at folk vil ha eller synes er fine/kule, men de digger den jo, så da spiller det jo ingen rolle hva jeg synes. :P Samtidig synes jeg det er festlig med folk som tilsynelatende fullstendig mangler respekt for egen hud, og bare tatovere i vei akkurat det som faller dem inn. Følger en svensk blogger/fotograf/kunstner, og hun har feks "bernaise" i sirlig løkkeskrift på armen, og "grisejente" etter at en norsk, ekkel gubbe kalte henne det i et forkjært forsøk på å flørte. :teehe:

Personlig synes jeg de tatoveringene hvor huden behandles som et lerret og ikke ei tilfeldig minnebok, er finest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følte meg så VILT innafor i dag da jeg måtte gi et kompliment til ei som sto i kaffekøen foran meg med en dritkul, geometrisk ulv på armen. "Den er helt fantastisk, og ser ut som de som hun russiske Sasha (Unisex) lager", sa jeg. Fikk tommelen opp og "den er inspirert av henne" tilbake. :)

Hun lager feks sånne her ting:

Template%20103_1.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...