Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Recommended Posts

Skrevet

@Elisabeth00 Svart skal være det enkleste å fjerne, og etter ett par omganger er mye av det borte. Men jeg har aldri sett noen som har klart å fjerne tattoveringa helt, ser "skittent" ut der i ettertid.

Så lysning/delvis fjerning av orginale før coverup er gjerne den beste løsninga :) (og det er jo planen din, ikke sant)

Ah, sånn ja. Ja, det er det som er planen. Tenker jeg kanskje kommer til å kontakte en tatovør også, så kan jeg stoppe på behandlingene når den er nok bleket (dersom jeg responderer bra på behandlingen da).

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Skrevet

For meg vil Ludvig alltid være spesiell :) Jeg har ventet 8-9 år på han, og han er jo en erstatning for barn før vi får egne :innocent: Bortskjemt, er vel bedre å si at han er :P

Men ja.. Har igrunn lyst på en liten tatovering til ære for første hunden vi hadde, men jeg vet ikke helt. Av ulike grunner har jeg ikke sett henne på flere år, og jeg hadde heller ikke fått besøke henne om hun levde pga. dårlig forhold til eks-stefar som eier henne :( Vet ikke engang om hun lever, men tviler :icon_cry:

Skrevet

Jeg kunne tenkt meg ei tattovering som er så lys og diskret som denne her:

a10c7c469894235e8d8394f923b6c181.jpg

Noen som vet hvordan de gjør seg på lys hud, er de så bra som det ser ut som her?

  • Like 2
Skrevet

Litt vanskelig å se på svart/hvitt bilde, men ser ut til at det er brukt svart og hvitt blekk? Veldig søt tatovering :)

Hvitt blekk syns best på lys hud - jo lysere hud, jo hvitere vil blekket se ut. Så jeg vil anta at en silk type tatovering passer best på lys hud. Hvitt blekk holder generelt dårligere enn andre typer blekk, men det hvite jeg har har på mine tatoveringer har holdt bra.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Kjenner noen tilfeldigvis til en tatovør som behersker stilarter som den på bildet under? Enten i Skandinavia eller Europa, og jeg tenker (mest) på tegnestilen og fargebruken, ikke motivet. Jeg er også nysgjerrig på hvordan slike tatoveringer holder seg over tid, men er litt usikker på hva det kalles og hva jeg bør søke etter.

Den under er laga av Dmitriy Samohin, og det er foreløpig drømmen. Men han er superpopulær, og holder dessuten til i Odessa... Mulig jeg ender opp med å dra dit uansett, får satse på at sikkerhetssituasjonen i hvert fall ikke forverres innen det blir aktuelt. :P Gitt at det ikke er en stil som ser crap ut etter få år da, det er jo en del detaljer i hvitt blekk og sånt...

Edit: beklager stort bilde, får ikke redigert.

b93838b30db61f5e8fb8976d16582395.jpg

Endret av Vims
Skrevet

Wang i Hong Kong hjelper kanskje ikke så mye :P

Har hørt at problem med den stilen er at fargene blør inn i hverandre, siden de ofte ikke "holdes på plass" av tynnere linjer. Men at enkelte tattovører jobber rundt det problemet med å ha tynne linjer i andre farger for å ramme inn fargepartier. Riktignok en dyktig tatovør som fortalte meg det, men greit å ta alt de sier om andre stiler/metoder med en klype salt.

  • Like 1
Skrevet

@Tekopp :lol:
Ja, det er mangelen på svarte linjer jeg også tenker på. Jeg liker at ytterkantene på den over i hvert fall delvis er streket opp, men lurer på om det er "nok". Linjene er jo ganske tynne også.

Motivet jeg ønsker meg har riktignok litt flere svarte og grå/mørke partier innimellom, men samtidig har det også en god del hvite og lyse detaljer, på samme måte som det over.

@Elisabeth00 Er enig i at fargebruken minner om de vannfargetatoveringene, ja. Det vil jeg helst ikke ha, jeg liker at motivet er litt mer definert. Den på bildet er egentlig litt på grensa, men jeg liker flyten i motivet bedre enn hos de fleste andre jeg har sett. Jeg synes den er veldig pent tegnet, og er litt småkresen når det gjelder utforming, balanse og hvordan motivet er plassert på kroppen.

Skrevet

@Vims

Ytrenger ikke være streket opp i svart for å få effekten med at det avgrenser "fargeflyt", det er at de er tynne og veldig tett tegna opp som er viktig (1-3 nåler bruker det vel å være).

Går ann å sende mail til tattovøren for å høre om han har planer om å dra på turne noen steder? Så dere kan møtes på halvveien ;)

Skrevet

Skal ha poten til Ludvig.. men klarer ikke bestemme meg for hvor og hvordan? Lyst på poten + navnet hans, eller er det for teit? Vet jo ihvertfall med poten av jeg kommer til å angre om jeg ikke tar tatto den dagen han (gud forby) ikke er blant oss lenger ;)

Jeg tenker at både tatoveringer og smak er så personlige at det å forhøre seg med andre om hva som er teit og ikke blir litt risikabelt. :) Da jeg fikk Aiko hadde jeg lyst til å tatovere navnet hennes i kanji (japansk hunderase med nydelige kanjitegn for hvert navn) med muligens kanskje poteavtrykket, og det samme med Imouto da hun kom. Dette er jo flere år siden nå, men jeg var fortsatt i slutten av 20-åra da, og gudhjelpe meg så glad jeg er for at jeg ikke gjorde det! :lol: Jeg ser stadig tatoveringer jeg ikke kan begripe at folk vil ha eller synes er fine/kule, men de digger den jo, så da spiller det jo ingen rolle hva jeg synes. :P Samtidig synes jeg det er festlig med folk som tilsynelatende fullstendig mangler respekt for egen hud, og bare tatovere i vei akkurat det som faller dem inn. Følger en svensk blogger/fotograf/kunstner, og hun har feks "bernaise" i sirlig løkkeskrift på armen, og "grisejente" etter at en norsk, ekkel gubbe kalte henne det i et forkjært forsøk på å flørte. :teehe:

Personlig synes jeg de tatoveringene hvor huden behandles som et lerret og ikke ei tilfeldig minnebok, er finest.

Skrevet

Følte meg så VILT innafor i dag da jeg måtte gi et kompliment til ei som sto i kaffekøen foran meg med en dritkul, geometrisk ulv på armen. "Den er helt fantastisk, og ser ut som de som hun russiske Sasha (Unisex) lager", sa jeg. Fikk tommelen opp og "den er inspirert av henne" tilbake. :)

Hun lager feks sånne her ting:

Template%20103_1.jpg

  • Like 7
  • 2 weeks later...
Skrevet

Takk! Gøy å høre at andre liker den også! Jeg var litt usikker første gangen jeg så skissen, for jeg ba bare om en kassett, vannfargene og teksten, og kaaanskje en hodeskalle om hun klarte å få det med uten at det ble rotete. Og så fikk jeg sååå mye mere detaljer :D Hun er helt rå på linjer og geometri, så det var gøy at hun la inn det i tatoveringen :)

Guest Michellus
Skrevet

Hva står det? Loving is fine if you're got plenty of time....?

Dritstilig var den iallfall :D

Guest Michellus
Skrevet

Jeg så nettopp mine egne skrivefeil :P haha. Men fint sitat og fin tatovering :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...