Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Recommended Posts

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Skrevet

Av og til er det greit å sjekke opp om ideer. Hadde planer om å tatovere et symbol fra en av mine favorittbøker, men fant så ut at dette brukes av mennesker som har en mening jeg ikke helt støtter. Og siden planen var underarmen, så er jeg veldig glad for at jeg fant det ut før jeg tatoverte meg. :lol:

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet
Jeg skal ha to stk(foreløpig iaf)

1. mellom tommel og pekefinger en plas. en lite hjerte

2. også skal jeg ha "truth", "hope" eller "faith" tattovert inn på undersiden av håndleddet.

Hehe, skylder på at dette var i 08 :P

Jeg har en tatovering på håndleddet foreløpig. Teksten "Never give up" med en blå stjerne over. Ikke verdens mest fancy tattis, men den betyr veldig mye for meg. Etter en mindre bra periode av livet mitt har stjerna blitt et symbol på selvtillit, og at jeg er like verdifull som alle andre.

Har også lyst på brystkreftsløyfa med vinger på, også teksten "hope" under. Får se hva det blir til :)

Skrevet
Hehe, skylder på at dette var i 08 :P

Jeg har en tatovering på håndleddet foreløpig. Teksten "Never give up" med en blå stjerne over. Ikke verdens mest fancy tattis, men den betyr veldig mye for meg. Etter en mindre bra periode av livet mitt har stjerna blitt et symbol på selvtillit, og at jeg er like verdifull som alle andre.

Har også lyst på brystkreftsløyfa med vinger på, også teksten "hope" under. Får se hva det blir til :)

Haha, jeg har faith på håndleddet. Kanskje ikke verdens mest orginale, men det betyr mye for meg :)

(Den skal fikses på da jeg ikke er 100% fornøyd:p)

post-11744-0-88201500-1361362703_thumb.j

Jeg har også en på korsryggen, som jeg elsker. Vet det er feil skrevet, så det trenger dere ikke fortelle meg xD menne.. Ja.. :P

post-11744-0-49078600-1361362817.jpg

Jeg skal ha to til, en på andre håndleddet og en i nakken ^^

Edit: mellomrom er en fin ting :P

Skrevet
Haha, jeg har faith på håndleddet. Kanskje ikke verdens mest orginale, men det betyr mye for meg :)

(Den skal fikses på da jeg ikke er 100% fornøyd:p)

attachicon.gifimage.jpg

Jeg har også en på korsryggen, som jeg elsker. Vet det er feil skrevet, så det trenger dere ikke fortelle meg xD menne.. Ja.. :P

attachicon.gifimage.jpg

Jeg skal ha to til, en på andre håndleddet og en i nakken ^^

Edit: mellomrom er en fin ting :P

Mange som sier Mia Familia da! Syntes det var kult jeg :) Da blir den litt original ;)

Skrevet
Mange som sier Mia Familia da! Syntes det var kult jeg :) Da blir den litt original ;)
Ja, man sier jo mia familia, men det skrives mia famiglia :P men er egentlig glad det er skrivefeil xD syntes det ser finere ut uten g'en. Og det har jo akkurat samme betydning, så blei blanding av spansk og italiensk! :P
Skrevet
Ja, man sier jo mia familia, men det skrives mia famiglia :P men er egentlig glad det er skrivefeil xD syntes det ser finere ut uten g'en. Og det har jo akkurat samme betydning, så blei blanding av spansk og italiensk! :P

Aha! Trodde det skulle vært på spanske jeg da, og at de bare hadde slengt på A'en istedenfor bare mi. Men enig at det faktisk ser finere ut enn en G.

  • Like 1
Skrevet

Neida, Pero på Lucky 7 :)

Regnet med at det var en long shot:) Jeg kjente en gang en tilnærmet maken hånd, men den stjernen ( med plassering) og bokstaver på fingrene er det flere som har, har jeg sett oppigjennom:)

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har motivet mitt klart, eneste jeg mangler nå er å finne en som er aktuell nok til at han får stikke nåler i meg, og som kan hjelpe meg med siste finpuss for å få den til å passe rundt underarma mi.

64128_10151514861415734_1394893646_n.jpg

Alt på tatoveringen har en personlig betydning for meg, hvordan mitt liv har vært, hvordan det er nå og hvordan det vil bli i framtiden. :)

Jeg har faktisk skrevet et word-dokument på 8 sider som forklarer hvorfor, hva, når og hvem :P

  • Like 1
Skrevet
Haha, jeg har faith på håndleddet. Kanskje ikke verdens mest orginale, men det betyr mye for meg :)

(Den skal fikses på da jeg ikke er 100% fornøyd:p)

attachicon.gifimage.jpg

Edit: mellomrom er en fin ting :P

Hvorfor er det så mange som tar tattisen opp ned på armen? :P

Skrevet
Haha, jeg har faith på håndleddet. Kanskje ikke verdens mest orginale, men det betyr mye for meg :)

(Den skal fikses på da jeg ikke er 100% fornøyd:p)image.jpg

Edit: mellomrom er en fin ting :P

Hvorfor er det så mange som tar tattisen opp ned på armen? :P

For min del er det fordi tatoveringen er der for meg og ingen andre. Men jeg har vel en grense midt på underarmen. Er det over det punktet kan den godt være riktig vei for andre, men rundt håndleddet vil jeg ha de min vei.
Skrevet

Vet ikke om det har blitt nevnt tildligere i tråden, men ser en del har tanker rundt taovering og eksem.

Jeg har ganske mange(eller store) tatoveringer, og eksem. Sist jeg var til hudlege, så fikk jeg beskjed fra han at det gikk helt fint, men at jeg burde holde meg unna rødt pigment (typisk at jeg nettopp hadde tatt det). Han sa at de aller fleste allergiskre reaksjonene hans pasienter har hatt pga tatovering, har vært tatoveringer med rødt pigment (og så viste han meg masse bilder).

Jeg har sånn elveblest eksem blant annet, og jeg merker at tatoveringene hovner lett opp, spesielt der det har blitt tatovert hardt/harde streker.

Skrevet
For min del er det fordi tatoveringen er der for meg og ingen andre. Men jeg har vel en grense midt på underarmen. Er det over det punktet kan den godt være riktig vei for andre, men rundt håndleddet vil jeg ha de min vei.

Helt enig med dette :P Egentlig var min tegnet til å være andre veien, men så ombestemte jeg meg.. Noe som gjør at jeg må fikse litt på den nå, fordi han måtte flytte a'en pga føflekken.. Han tenkte visst ikke på å flytte de andre bokstavene x)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor folk tatoverer sitt eget navn på seg selv jeg? Noen som har innspill?

Skrevet
Jeg har alltid lurt på hvorfor folk tatoverer sitt eget navn på seg selv jeg? Noen som har innspill?

Godt spørsmål! Kanskje de er redd for å glemme det? :P

  • Like 1
Skrevet
Jeg har alltid lurt på hvorfor folk tatoverer sitt eget navn på seg selv jeg? Noen som har innspill?

For min del er det fordi det ikke var et navn som ble gitt til meg ved fødsel, men et navn jeg har valgt selv. Navnets betydning betyr mye for meg, og jeg endret til det navnet etter å ha vært igjennom en røff tid. Dermed symboliserer det for meg en ny og frisk start om det bedre :)

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet
Godt spørsmål! Kanskje de er redd for å glemme det? :P

Dårlig hukommelse?

Altså vi har alltid fleipa med at det var for å huske hva de het i fylla :P Men jeg har ikke forstått greia med det.

For min del er det fordi det ikke var et navn som ble gitt til meg ved fødsel, men et navn jeg har valgt selv. Navnets betydning betyr mye for meg, og jeg endret til det navnet etter å ha vært igjennom en røff tid. Dermed symboliserer det for meg en ny og frisk start om det bedre :)

Ok, takk. Det var en god forklaring, noen flere?

Skrevet

Stoltheten min, vakre Ronjagullet mitt er foreviget på leggen min :) (hun lever ennå btw)

527456_10150734211225141_550647097_n.jpg

Innfallstattisen på ankelen, elsker den. Mini!

644572_10151192654660141_424549395_n.jpg

Rosen jeg tok på kroppskunst mot barnekreft-dagen, sitter på skulderen og skal bygges videre til en stoooor tatovering med masse roser :D

306094_10151523058580141_184208756_n.jpg

I tillegg har jeg 4 stjerner med teksten "Under your spell, it's heaven and hell", rosene skal dekke over stjernene da jeg ikke liker dem (dum som tok tattis som 14åring... :rolleyes: )
Nå spares det opp til rosene som skal bygges på (som deretter skal gå videre til en sleeve av noe slag) og "eventyr"/skog/vilt-ish sleeven som jeg planlegger. Etterhvert skal jeg ha portrett av den avdøde hesten min. Og masse masse mer! Er helt avhengig og gleder meg til å fylles mer opp! :D:jump:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...