SandyEyeCandy

Veldig dumt med bjeffing, da en jo etterligner et ettersøk på skada dyr og bør være så stille som mulig. Edit: Ja, Jaktlykke, jeg veit at ettersøk og prøver ikke kan sammenlignes, altså!

Et konkurransespor er 600 meter langt og inneholder 3 dl blod. Sårleiet lages av denne mengden, så så voldsomme mengder er det ikke snakk om. Når det gjelder markering, må du rett og slett lære deg å lese hunden. Min eldste stopper opp og dytter med nesa før hun går videre, så jeg må være våken og få med meg de små nyansene sånn Anette sikter til. Her finner du alle detaljer om hvordan sporet skal være: http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/01/Blod-og-fersksporregler-1.8.2010.pdf

Neste år blir det 7. og 8. juni.

Ingen av våre ck-damer blei plassert i BTK.

Han er veldig søt. I stedet for å lage ny tråd hver gang du vil legge ut bilder av hundene dine, så kan du lage en fast til dem under "Min hund".

Så utrolig søt! Mine holder fast hender til de "heldige utvalgte" (Aiko er helt kriminell, med en meget myndig teknikk du liksom ikke kan si nei til) og slikker og renser negler med tenna. Og da de hilser på folk de ikke har sett på en stund må de kosebite i hendene ved å legge kjeven over sånn din Lukas gjør, bare litt raskere og veldig ivrig, hehe.

Be dem dra på valpekurs hos Good Dog. Tess er super på valp, entusiastisk, engasjert og kunnskapsrik. Har gått veldig mange kurs i Oslo-området mens jentene var små, og veit godt hvor jeg aldri legger igjen penger en gang til i alle fall. Jeg liker instruktører som bryr seg om ekvipasjene på kurset, legger opp innhold etter nivået på dem og som fordeler oppmerksomheten på alle.

Vi var ikke overraskende på samme utstilling. Jeg er jo med og arrangerer, men hadde fått påmelding av knertis i bursdagsgave av Anette, og stilte frøken perky i samme klasse som Kiyomi på shibaklubbens utstilling (akitaklubben og amerikansk akitaklubb har også utstilling der). Imouto var som vanlig i storslag og gjorde en super figur, og fikk (som omtrent alle andre) excellent. Jaggu blei hun også plassert som nr 3 i åpen klasse, i den før nevnte rekordstore mengden tisper! Og hun fikk også ck, som en av 8. På søndag stilte jeg en svart, seig og sur tispe i juniorklassen, som jeg fikk kjempa fram til klasseseier, ck og deretter beste tispe. BIM blei hun også, etter å ha monga seg stort. Hadde det vært noen andre som dømte hadde hun nok blitt sendt rett ut av ringen, men hun var så pen at han bare ikke kunne, åpenbart. Jeg var helt utmatta etterpå, men det er gøy å igjen få handle fram en fremmed hund til en så bra plassering. Kjedelig at dommerne løste oppgaven sin så forskjellig når det vi ønska nettopp var at de skulle si sin mening om alle hundene uten tanke for hvorvidt vi ville bli fornærma, men desto morsommere når den ene faktisk da bruker skalaen sånn den reint objektivt er ment å være, med fremragende, veldig gode, gode og tilstrekkelige hunder.

Vi skal nok klare å ordne deg en happy go lucky (halv)voksen shibafrøken som er med på alt, omgjengelig, shibaførerorientert og vakker, om du virkelig har lyst på det. Hvis du vil kjenne litt ekstra på om verdens kuleste rase fortsatt får det til å synge i hjertet ditt, så synes jeg du skal ta deg en tur ut på rønna en av dagene og henge litt med sirkuset, og deretter en tur til Tranby for å henge med Anettes jenter.

Så kult med god uttelling når en drar et stykke! Gratulerer så masse!!

Haha, det er så deilig å se at sjøl sånne superhunder innimellom bestemmer seg for å være gøyale! Mvh Aiko-"fører"

Du mener vel høyere terskel? Om det blir enda lavere terskel vil det jo neppe føre til at hundeeiere blir noe mindre redde for å miste bikkja om de mister kontrollen...

Hun er så flott, lykke til med å finne hennes mennesker!

Du kan kalle det gruppe eller kohort.

Jeg dropper Sølen i år for å ha råd til å betale noen for å passe på jentene mens jeg er på voksenferie i Hellas i to uker med fine mannen. Det kjenner jeg er veldig, veldig riktig. Han bor jo i Athen, så vi skal leie sommerhuset til hun han leier leilighet av. Det ser ut som den greske drømmen.

Gratulerer så masse til hele gjengen, men selvsagt spesielt til bøtteballetten som er på sin fantastiske seiersgang rundt omkring på NKK-utstillinger om dagen! Tante gleder seg masse til suss på fanget og hvinende hoppekos i ettermiddag.

Så flott hun har blitt!

Så den i går. Gikk greit. Sjøl om jeg trudde jeg skulle få astmaanfall og miste kontrollen over blæra et par ganger underveis. Da synes jeg dere skal gå og slikke litt på hverandre, sånn at han blir sliten og du tilfreds, og så kan du fordype deg i oppgaven etterpå mens han ligger og hviler og du sitter og maler litt purrende for deg sjøl. Studieveilederen sin det, tenker jeg! Men det spiller da vel ingen rolle? Alle veit jo at det ikke stemmer, så da sier du bare det: "Her blander du meg med en annen, jeg har bare hatt ett kull og det med 0.1% innavl." Ferdig snakka.

Jeg hadde et spennende og rikt liv før jeg fikk hund, og jeg er et tilsvarende rikt og spennende liv nå, bare med enda ett aspekt, nemlig hundemiljøet, alle rasene og ikke minst de to fantastiske sirkusjentene mine. Jeg føler meg veldig heldig, og føler på en følelse av lykke og tilfredshet hver eneste dag, sjøl om en del eksterne faktorer er langt fra optimale. Samtidig veit jeg at det er helt greit for meg å ikke ha hund på et eller annet tidspunkt, fordi hundene mine er krydder i en ellers bra hverdag, og slett ikke hele livet mitt. Jeg synes det å henge med bare hundemennesker og prate trening, atferd eller "sladre" er svært lite stimulerende når eneste fellesnevner er hundeholdet. At jeg har fått mange nære og gode venner gjennom hundemiljøet, ser jeg på som en bonus, men det er ikke der identitetsmarkørene mine ligger. Dermed vil aldri hundene mine være umistelige fordi livet mitt ville falle i grus dersom jeg ikke hadde dem, men jeg står støtt ved siden av Aiko og Imouto med hjertet i hånda hver eneste dag jeg er så heldig å dele med dem. Om det dukker opp noen som kan ta bedre vare på dem enn jeg føler meg i stand til og de ønsker å dele livet sitt med dem, er jeg faktisk også villig til å vurdere det. Om en jeger med masse kjærlighet i blikket forelsker seg i Imouto, møter meg i mine tanker om hundehold og ønsker å leve med henne på en hytte i skogen og la henne få bruke seg til det hun elsker aller mest, så ser jeg det nærmest som min plikt å la henne få leve det livet hun burde. Med Aiko er det litt annerledes, fordi hun er handicappa, en håndfull og rett og slett en helt unik hund. Men enn så lenge føler jeg at de ikke kunne havna hos noen andre som ser dem sånn jeg gjør, elsker dem med hver fiber av kroppen sin sånn jeg gjør og som tar dem for akkurat dem de er på samme måte, så jeg regner ikke med at de flytter med det første. Når det gjelder parforhold er det helt avgjørende for meg at den jeg velger å gi mest av meg sjøl til også setter pris på hundene mine. Å høre fine mannen hviske til Aiko at han elsker henne mens de ligger i skje på stuegulvet og koser, får tårene til å piple hos meg hver gang.

Åh, Aiko i gråhundversjon! (MYE morro med sånne... ) I kveld tar jeg tyren ved hornene og ser "Mama". Tar med bikkjene så jeg tør å gå hjem igjen. Fankern ass. Jeg fniser litt for meg sjøl når lille Lexie-tuppa viser litt shibamongis-takter.

Jeg kan egentlig ikke skjønne at det går an å diskutere sjokoladekake med innlevelse, for det er jo bare ikke noe godt, ferdig snakka.

Veldig søt i utgangsstilling!

Fin dag, og ja, Nina er supert turfølge!

You know what er noe helt annet enn en medisinsk årsak, altså. Sikker på du ikke vil forsøke engang?

Hva skal en kiropraktor gjøre når det er muskler og vev som har vondt? Triggerpunktsmassasje (aua!) vil nok gjøre litt susen, samt litt babyolje og en kjærlig hånd på hjemmefronten.