SandyEyeCandy

Du må fylle ut skjemaet og sende i to omganger.

Jeg synes ikke shibaer er så himla unike, men mine to skatter er det. Så for meg er det nok heller individet enn sjølve rasen, når jeg går litt i meg sjøl.

Jeg er ikke så sikker på det, altså.

Hæ? Hva snakker du om? Klart jeg vil ha jentene mine, det er jo hele poenget. Jeg synes både shikoku og hokkaido er fascinerende og kule raser, men jeg kjenner at jeg ikke gidder å sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe meg dem. Dette med alle disse rasene og alle disse vakre shibaene overalt er omtrent som drømmen om tatoveringer - det er deilig å fantasere om hvor vakkert og supert alt ville blitt, men jeg er veldig fornøyd med det hundeholdet jeg har per i dag, og trenger egentlig ikke så mye mer. DET er en deilig erkjennelse å komme fram til.

Gratulerer så masse, de ser helt nydelig ut! Så fine farger, da!

Ja, det er nevnt, men jeg vil jo ikke ha noen av dem, sånn egentlig. Jeg vil bare ha Aiko og Imouto, jeg. Jeg liker helt ærlig litt tanken på forgjengeligheten i det. At det kanskje er de to hundene jeg var så heldig å ha i livet mitt.

Godt spørsmål... Jeg skulle jo ha rottweiler, men så blei det aldri valper fra den tispa jeg ville ha fra, så da måtte jeg finne på noe annet. Min daværende samboer lagde 4 nye raseprospekter til meg hver dag den sommeren, og da shiba dukka opp, var det ikke noe å lure på lenger. Men jeg kjenner at det ikke lenger er SÅ viktig for meg å ha hund at jeg på liv og død skal ha, så om ikke shiba finnes mer, så trur jeg ikke at jeg gidder. Sjøl om jeg godt kunne hatt Kiter til Maren.

Denne har jeg sett flere ganger på utstilling i utlandet. Store, robuste og veldig moderat utseende hunder.

Jeg trur at borzoi er en sånn typisk sagnomsust rase de fleste vil beundre på avstand, men ikke helt ser for seg i livet sitt. Det blir litt som med min rase, du må ville ha en shiba, ikke bare en vakker, liten spisshund, for å trives med rasen. Og du ville ha en borzoi med dens spesielle silhuett og profil, pels og drifter for å være fornøyd. For meg personlig er det uaktuelt med så stor hund, sånn pels og den typiske myndeslappheten innendørs, hehe.

Da trur jeg ikke jeg ville hatt hund...

For meg er det vel mer at dette er en hundesport jeg aldri oppsøker eller ser på, så jeg synes det er kult å se når jeg blir presentert for den. Lydighetsdelen her er helt døden, de bare går og går, jo, mens angrepsgreiene inni de teltene er gøyalt.

At overvekt har med psykisk helse å gjøre er vel mer åpenbart enn noe annet. Genetikk spiller selvsagt også inn, men det ER faktisk en kjennsgjerning at visse fysiske lover er gjeldende for alle. Det er ikke en "teori" at en vil gå ned i vekt dersom en spiser mindre mat og rører mer på seg. Hvis det ikke funker med den mengden mat og den mengden aktivitet en per i dag bedriver, så er det på tide å kutte kaloriene og røre ENDA mer på seg i en form som gjør en svett og andpusten, gitt at ønsket faktisk er å gå ned i vekt. Om dette er mulig gitt de forutsetningene en har, er et helt annet spørsmål. Jeg skjønner godt at det er deilig å trøstespise, jeg.

Ta kontakt med Bikipile her inne. De har 4 shibaer og nå 2 grå elgbikkjer, og bruker dem til jakt på "alt".

Sirkus Samurai og jeg har vært på Bygøy og tatt bilder av en kompis av meg. Vi har det så fint sammen. Nå har jeg drømt om min grilla kylling som vi kjøpte i morges i 4 timer, så den kommer til å gli ned på høykant, for å si det sånn. Utrolig hvor sliten en blir av å bare tusle rundt i noen timer.

Greit. Du skjønner middagen kanskje er litt i overkant sterk når det begynner å brenne på tommelen fordi du måtte flytte boksen og dermed tok oppi.

Jeg "driver" ikke med bruks, jeg heller, altså, men jeg er nå med på Sølen-kurs likevel. Det utgår dessverre i år fordi pengene høyst sannsynlig må brukes på kennelopphold for jentene mens jeg forsøker meg på en voksenferie for første gang på årevis, men det er da bare å dra! Kjempekult og lærerikt, og ikke minst sosialt. Du kan jo gå en tur med dem før du slipper dem inn til hverandre, om du oppriktig er bekymra for møtet. Det gjør alltid jeg om jentene har vært adskilte en stund.

Valper i alder 6-9 mnd kan stilles på Drammen, altså. Har du fått ny pels?

Seriøst, ass. Han er en åpenbaring. Om det viser seg at fyren er over 190, så blir det nesten litt for mye for meg.

Gratulerer så masse!

Nå må ikke du være så streng med deg sjøl... Jeg er dritsulten, men SKAL ha ferdig disse CV'ene før jeg spiser og går tur. *Klappe seg sjøl på skulderen*

Eller knertmonsteret som også jagde den stakkars, søte Astien... Morsomt med han, ikke like morsomt når det går utover mjuke Issi hvis eneste udåd er å svime litt for nærme Imoutos "territorium".

Sykt kjedelig å stille i feil klasse og vinne heile skiten og se den fine, hvite sløfa gå til den sure tispa på plassen bak. Nei, det der kommer jeg bare ikke over. Knertis meldes på. Storcert, assa! Makan! Ender med at jeg reiser til et obskurt sted i Sverige i forsøket på å i det minste bli svensk champion, haha.

Ja, det gjør det, både i førsteinnlegget og seinere svar fortelles det at mer info kommer så snart den er tilgjengelig.

Cetrizin har ingen nevneverdig effekt, så jeg må bare vente til jeg får ny resept på Aeriusene mine. Men for meg som pleier å bli fullstendig funksjonshemma av allergi, så er det å være tett i nesa egentlig bare småtteri. Det er mer lengselen etter litt kjemisk sprut i nesa som irriterer meg.

Otrivin - du er min heroiiin! *Hytte med neven* Jeg har fortsatt ikke begynt på allergimedisin (flink!), men jeg er fankern så tett i nesa...