SandyEyeCandy

At overvekt har med psykisk helse å gjøre er vel mer åpenbart enn noe annet. Genetikk spiller selvsagt også inn, men det ER faktisk en kjennsgjerning at visse fysiske lover er gjeldende for alle. Det er ikke en "teori" at en vil gå ned i vekt dersom en spiser mindre mat og rører mer på seg. Hvis det ikke funker med den mengden mat og den mengden aktivitet en per i dag bedriver, så er det på tide å kutte kaloriene og røre ENDA mer på seg i en form som gjør en svett og andpusten, gitt at ønsket faktisk er å gå ned i vekt. Om dette er mulig gitt de forutsetningene en har, er et helt annet spørsmål. Jeg skjønner godt at det er deilig å trøstespise, jeg.

Ta kontakt med Bikipile her inne. De har 4 shibaer og nå 2 grå elgbikkjer, og bruker dem til jakt på "alt".

Sirkus Samurai og jeg har vært på Bygøy og tatt bilder av en kompis av meg. Vi har det så fint sammen. Nå har jeg drømt om min grilla kylling som vi kjøpte i morges i 4 timer, så den kommer til å gli ned på høykant, for å si det sånn. Utrolig hvor sliten en blir av å bare tusle rundt i noen timer.

Greit. Du skjønner middagen kanskje er litt i overkant sterk når det begynner å brenne på tommelen fordi du måtte flytte boksen og dermed tok oppi.

Jeg "driver" ikke med bruks, jeg heller, altså, men jeg er nå med på Sølen-kurs likevel. Det utgår dessverre i år fordi pengene høyst sannsynlig må brukes på kennelopphold for jentene mens jeg forsøker meg på en voksenferie for første gang på årevis, men det er da bare å dra! Kjempekult og lærerikt, og ikke minst sosialt. Du kan jo gå en tur med dem før du slipper dem inn til hverandre, om du oppriktig er bekymra for møtet. Det gjør alltid jeg om jentene har vært adskilte en stund.

Valper i alder 6-9 mnd kan stilles på Drammen, altså. Har du fått ny pels?

Seriøst, ass. Han er en åpenbaring. Om det viser seg at fyren er over 190, så blir det nesten litt for mye for meg.

Gratulerer så masse!

Nå må ikke du være så streng med deg sjøl... Jeg er dritsulten, men SKAL ha ferdig disse CV'ene før jeg spiser og går tur. *Klappe seg sjøl på skulderen*

Eller knertmonsteret som også jagde den stakkars, søte Astien... Morsomt med han, ikke like morsomt når det går utover mjuke Issi hvis eneste udåd er å svime litt for nærme Imoutos "territorium".

Sykt kjedelig å stille i feil klasse og vinne heile skiten og se den fine, hvite sløfa gå til den sure tispa på plassen bak. Nei, det der kommer jeg bare ikke over. Knertis meldes på. Storcert, assa! Makan! Ender med at jeg reiser til et obskurt sted i Sverige i forsøket på å i det minste bli svensk champion, haha.

Ja, det gjør det, både i førsteinnlegget og seinere svar fortelles det at mer info kommer så snart den er tilgjengelig.

Cetrizin har ingen nevneverdig effekt, så jeg må bare vente til jeg får ny resept på Aeriusene mine. Men for meg som pleier å bli fullstendig funksjonshemma av allergi, så er det å være tett i nesa egentlig bare småtteri. Det er mer lengselen etter litt kjemisk sprut i nesa som irriterer meg.

Otrivin - du er min heroiiin! *Hytte med neven* Jeg har fortsatt ikke begynt på allergimedisin (flink!), men jeg er fankern så tett i nesa...

Shit, dette har jeg lyst til å være med på! Med Marianne ringside for å steike vafler iogm at nystekt vaffel er den ultimate belønninga for Aiko, så bør dette gå veien! Hun er litt i overkant heit, leken og gøyal om dagen, men det trur jeg egentlig ikke vil gå over noengang.

Jeg føler meg ganske flink her nå, hehe. Merker at jeg selvsagt tenker ditt og datt om ulike raser, men da for det meste basert på egen erfaring med et knippe individer. Jeg er heldigvis rasjonell nok til å innse at de situasjonene ikke nødvendigvis er representative, og om de er det, så har jeg og hundene mine såpass til avreagering at det går greit. Jeg krysser ikke gata pga rasen vi møter, men heller fordi jeg er i tvil om eier klarer å holde igjen bikkja idet vi passerer. Det fine med mine er at jo mer mongo den andre oppfører seg, jo mer hundsk himling med øynene og verdig dronningatferd svarer mine med. Jeg forventer bare at andre har orden på bikkja si, jeg. Og hvis ikke, så prøver jeg å beskytte meg og mine der og da, heller enn å gå rundt og skape scenarioer i forkant. De jeg har mest fordommer mot er egentlig egne hunder, men det går stort sett greit det også.

Jeg skriver "Shiba siden 2009" på min kennelside. Enkelt og greit. Selvsagt kan en virkelig gå i seg sjøl slik SFX gjør, men det spørs om det ikke blir litt overkill for en stakkar som bare lurer på hvor lenge en har drevet oppdrett/hatt rasen. Om det noengang blir oppdretter av meg gjenstår å se og er en pågående vurdering, men da vil jeg i så fall si at jeg har hatt shiba siden 2009, og hadde/skal ha mitt første kull i feks 2014.

Sirkus Samurai har trimma på verandaen. Jeg synes det er veldig, veldig gøy å leke med jentene mine, og elsker at alt vi trenger er hverandre.

Det er nok den kvaliteten jeg setter mest pris på hos meg sjøl, evnen til å alltid formidle det jeg tenker inni hodet mitt, umiddelbart og uten filter, idet noe bør adresseres. Det er selvsagt fordeler og ulemper med dette, men hysj, nå var fokuset det positive.

For oss holder det at du skriver en mail med dato og sted og spør om shibavalper kan være med. Jej, ene broren til knertis er røntga med HD A! Fin statistikk for oppdretter fortsetter.

Ei jeg kjenner har en shibahannhund (eget oppdrett) hvor steinen falt og trakk seg, falt og trakk seg helt fram til han var godt over året. Nå har den vært permanent borte lenge, og kommer neppe ned igjen. Det er veldig, veldig vanlig at veterinærer anbefaler fjerning av stein forholdsvis raskt, men det finnes ingen dokumentasjon på at det å vente på at krypte hunder skal få begge baller opp til et visst punkt, medfører økt kreftfare (jeg har lest dette et sted, men ikke be meg finen kilden). Det ryktes jo også at hundene kan bli overhormonelle fordi steinen ligger og "koker" inni kroppen, men dette er vel også en heller udokumentert påstand.

Ånei ånei ånei....

Jeg hadde selvsagt levert veska med innhold til politiet, nettopp fordi jeg med passet i veska kunne sett personen i "øynene". Jeg lever med en overutvikla samvittighet og må jobbe med meg sjøl for å ikke ta innover meg all verdens sorger (som hvor trist det er med tomme restauranter i Asia, og at jeg derfor bør spise på alle sammen, kolera og matforgiftning helt underordna. ), men hvis det ikke fantes noen mulighet for å finne ut hvem som eide pengene, trur jeg rett og slett ikke jeg hadde hatt råd til å ikke beholde veska for å se det an litt...

Og jeg som har kasta vår fordi den er for stor for jentene. :/

Åherreminjesudetkunneværtmegforjegtarjodettogetinnimellom!