SandyEyeCandy

Javisst og hurra! Med den beste samvittighet får de røde farer bare holde hoff i hagen i dag. I morgen skal de nemlig på sin første kickbike-tur! Stakkars Aiko, hun kommer jo ikke til å skjønne noe som helst av dette maset.

Hele poenget mitt er at den nettbutikken jeg skal handle fra ikke skiller på UK/US-størrelser.

Haha, Agent Provocateur skriver US/UK size, de. Godt de har bytterett!

Åh, der ser du. På den jeg ser på er 34B=75B og 34C=75C. *Sukk*

Jeg har bedt andre folk sparke min hund for å få henne unna, jeg. Du gjør det du må for å beskytte den uforskyldte parten, ferdig snakka.

Jeg synes disse omregningsmodellene er litt gufne. Er de til å stole på? Om jeg er en 75C til vanlig, er virkelig 34C riktig da?

Fokus på "tilsynelatende", ja. Heldigvis har jeg sånne dager uten at han er så nær i minnet også. Noen her som har kjøpt undertøy fra utenlandske nettbutikker før? Monica, du har noen VS-bikinier, sant?

Det er vel ingen som påstår at MMA er en reindyrka kampsport, men det er en trenings/kampform som kombinerer de mest effektive trekkene fra en rekke andre disipliner. God trening er det uansett, og det er vel heller tvilsomt at Pippin har tenkt til å begynne å gå proffkamper med det første, så jeg tenkte at fokus på treningsutbyttet var det primære her.

Nå føler jeg at jeg har sitti flat rompa mi nok i dag. Margreeeeteeee! Kickbiiiikeeee! I går var det ikke snakk om å sykle med jentene, for det blåste så sinnssykt. Men jeg vil helst bare hjem til alle hundene og ha en fredelig og deilig dag i dag. Noen dager er bare veldig fine, tilsynelatende helt uten grunn.

Guri malla, og jeg som trudde det bare var håret som fikk medfart i det bålet!

Det der var veeeldig dyrt, altså...

Der bodde jeg ved siden av i 6 år og tok aldri turen. *Savne Oslo* I dag er jeg skrekkelig forelska. Og så gleder jeg meg til å farge håret etterpå. Til helga skal jeg på kurs, så da skal Sirkus Samurai og jeg sove over hos faren til fine mannen og bo på gutterommet hans. (Etter at fine mannen flytta til utlandet har han jo ikke noe eget sted å bo, så da blir det litt tilbakevending til tenåra når han er i Norge. Men ettersom vi er fjortisforelskelsen til hverandre, så passer det veldig bra, hehe).

Joda, jeg benytter den metoden fra Stockholmsturen på markkur og sånt, men digre tabletter? Hrmf... Her må alt spises i små munnfuller og tygges nøye, så om jeg skal prøve dette middelet får det bli i pulverform.

Jeg har aldri skjønt åssen en får gitt digre tabletter til bikkjer, jeg...

Aiko, min eldste hund, så igjen sin "tante" (ei venninne som eier kullbroren til Aiko, og som vi var sammen med omtrent døgnet rundt det første leveåret til bikkjene) for første gang på nærmere 2 år for noe tid tilbake. Hun jamra seg av glede og kunne ikke få klatra høyt nok opp for å susse og være god. De husker, altså. Til sammenligning var jeg borte fra Aiko i 8 dager sommeren 2011, og da var det ikke mye gjensynsglede, men bare torden i blikket. Det gikk heldigvis fort over.

Jeg er utrolig fascinert av hvordan en voksen shiba kan adoptere en katt så fullstendig. Det hadde IKKE skjedd her i huset!

Jeg vil gjerne også være med...

Absolutt, jeg stoler på at DU gjør det som er riktig (og jeg går gjerne MH for deg igjen, hehe), men for alt jeg veit kunne det jo hende at andre testledere er litt slepphendte på akkurat sånt. Haha, tenkte faktisk på Kamar sjøl, han virker hakket mer kjærlig med rottene enn mine røde farer.

Ja, da blir det jo litt vanskelig. Så vidt meg bekjent MÅ hunden være løs (og hvis dette viser seg å variere fra testleder til testleder blir jeg sur! Makan til økt adrenalin når du på forhånd gruer deg helt vilt, ikke fordi du tviler på måten bikkjene dine går gjennom løypa, men om dere får gjennomført i det hele tatt grunnet nevnte behov for å lykkesprette rundt i jakt på flere harer, haha!).

Altså, jeg gikk MH med mine to, løse på alle de momentene det er påkrevd. Imouto var egentlig enklere å ha løs enn Aiko, det blodtørstige monsteret, men det er nok greit å ha noen triks på lager når de to minuttene du har til rådighet for å fange inn bikkja igjen faretruende går mot slutten.

Fantastisk!

Og begge disse er vel kullbrødrene til Khal som det er bilde av. De der ACD-sussene er virkelig noe for seg sjøl, altså.

"Day 128. They still think I'm a rug..."

Det høres ut som dere har det veldig fint sammen! (Og jeg liker andre folk som sier "vill i fletta" om hundene sine! )

Nå blei jeg ordentlig rørt. Noe så flott!