-
Innholdsteller
7,931 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
54
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av SandyEyeCandy
-
Der bodde jeg ved siden av i 6 år og tok aldri turen. *Savne Oslo* I dag er jeg skrekkelig forelska. Og så gleder jeg meg til å farge håret etterpå. Til helga skal jeg på kurs, så da skal Sirkus Samurai og jeg sove over hos faren til fine mannen og bo på gutterommet hans. (Etter at fine mannen flytta til utlandet har han jo ikke noe eget sted å bo, så da blir det litt tilbakevending til tenåra når han er i Norge. Men ettersom vi er fjortisforelskelsen til hverandre, så passer det veldig bra, hehe).
-
Joda, jeg benytter den metoden fra Stockholmsturen på markkur og sånt, men digre tabletter? Hrmf... Her må alt spises i små munnfuller og tygges nøye, så om jeg skal prøve dette middelet får det bli i pulverform.
-
Jeg har aldri skjønt åssen en får gitt digre tabletter til bikkjer, jeg...
-
Aiko, min eldste hund, så igjen sin "tante" (ei venninne som eier kullbroren til Aiko, og som vi var sammen med omtrent døgnet rundt det første leveåret til bikkjene) for første gang på nærmere 2 år for noe tid tilbake. Hun jamra seg av glede og kunne ikke få klatra høyt nok opp for å susse og være god. De husker, altså. Til sammenligning var jeg borte fra Aiko i 8 dager sommeren 2011, og da var det ikke mye gjensynsglede, men bare torden i blikket. Det gikk heldigvis fort over.
-
Jeg er utrolig fascinert av hvordan en voksen shiba kan adoptere en katt så fullstendig. Det hadde IKKE skjedd her i huset!
-
Jeg vil gjerne også være med...
-
Absolutt, jeg stoler på at DU gjør det som er riktig (og jeg går gjerne MH for deg igjen, hehe), men for alt jeg veit kunne det jo hende at andre testledere er litt slepphendte på akkurat sånt. Haha, tenkte faktisk på Kamar sjøl, han virker hakket mer kjærlig med rottene enn mine røde farer.
-
Ja, da blir det jo litt vanskelig. Så vidt meg bekjent MÅ hunden være løs (og hvis dette viser seg å variere fra testleder til testleder blir jeg sur! Makan til økt adrenalin når du på forhånd gruer deg helt vilt, ikke fordi du tviler på måten bikkjene dine går gjennom løypa, men om dere får gjennomført i det hele tatt grunnet nevnte behov for å lykkesprette rundt i jakt på flere harer, haha!).
-
Altså, jeg gikk MH med mine to, løse på alle de momentene det er påkrevd. Imouto var egentlig enklere å ha løs enn Aiko, det blodtørstige monsteret, men det er nok greit å ha noen triks på lager når de to minuttene du har til rådighet for å fange inn bikkja igjen faretruende går mot slutten.
-
Og begge disse er vel kullbrødrene til Khal som det er bilde av. De der ACD-sussene er virkelig noe for seg sjøl, altså.
-
"Day 128. They still think I'm a rug..."
-
Det høres ut som dere har det veldig fint sammen! (Og jeg liker andre folk som sier "vill i fletta" om hundene sine! )
-
Nå blei jeg ordentlig rørt. Noe så flott!
-
Du blir sjukt sterk i den ene armen da!
-
Godt du har gått tilbake til å være ditt sedvanlige kloke, og rolig deg, ja... Hadde lyst til å bli med Kiyomi på et par runder sjøl innimellom. Helt enig i begge deler. Tja, fordi dette er hundene vi lever med, og når TS skriver at han har hørt at de er "utspekulerte, slue og sta", så må det være greit å kommentere det, kanskje? Og når shiba blir foreslått og presentert på en måte jeg ikke nødvendigvis føler er helt representabel, så svarer jeg. Forøvrig er jeg helt enig i at en goldentispe må være helt perfekt!
-
Det er en del mental trening bak som skal til for å gå proffkamper i MMA og trene det også, for å si det sånn. Om du blir med kan du få snakke med spell levende MMA-utøvere, som feks min fine mann og en av mine beste kompiser.
-
Skulle akkurat til å si det samme, ikke overraskende. MMA kombinerer "alle" kampsporter og er uovertruffent om du vil komme i god fysisk form, forutsatt at du faktisk gidder å trene. Kjenner et par av trenerne på Frontline, veldig ryddige og kule folk, og her er det andre jenter også. Det er det på Millers også, men her trur jeg tonen er litt spesiell (fra hovedtreners side) om du er jente. Om du vil, kan du gjerne bli med og se på merkekamper i Drammen om et par uker. "Your Kung-fu is no good here"
-
Så flott at ikke alle studiesteder er like rigide som det jeg jobber på, haha! Lykke til med søking!
-
Men du har en ferdig bachelorgrad...
-
Du er veldig flink.
-
Det er stor forskjell på å være sta og bestemme over seg sjøl, føler jeg. Jeg opplever ikke at mine to er sta i det hele tatt, men forstår at andre med hunder som lever, ånder og eksisterer for å gjøre eier til lags ville brukt en sånn karakteristikk. Utspekulert er i alle fall ikke noe jeg er enig i, er det noe som karakteriserer shibaen, så er det nettopp hvor ærlig den er både i kropp og sjel. Og nå må jeg sitere deg tilbake, altså: Noen ganger forstår jeg ikke at vi har hatt samme rase! Joda, min yngste er følsom mens den eldste er som en førerhund, men de er jo ikke "skjøre" eller lette å ødelegge noen av dem. Min erfaring med shibaer (mine to og alle de til alle de andre jeg kjenner), er stort sett at dette er tilfredse, svært sjølgående hunder som tar inn livet på strak labb. Selvsagt kjenner jeg til de litt småskjøre også, men disse er da virkelig i mindretall. Det store problemet med shiba sånn jeg og mange med meg ser det, er ikke at de er så skrekkelig følsomme, men at de skal bestemme sjøl og ikke får nødvendig oppfølging eller veiledning når de er valper, sånn at de som voksne blir ganske krakilske mtp håndtering og situasjoner de ikke kan styre. Ja, en kan få til med shiba også, og som kompis og livsledsager er rasen helt uovertruffen. Men sjøl om jeg også er opptatt av å vise fram rasen på en rekke arenaer, så synes jeg det er viktig å være ærlig med at det ikke bare er å skaffe seg en shiba og sette i gang med trening. Den vil ALLTID velge det den sjøl føler for framfor det du mener er det beste valget. Har du flaks er dette matbelønning, leke eller bare deg (ekstremt sjelden), men sjøl Kiyomi, som er en svært sedat shiba, har jo likt å ta seg noen seiersrunder med fullstendig lukka ører på agilitybanen, uansett hvor mye du står der og vifter med godis eller leke eller blir fly forbanna. Sjøl Aiko som har vært trent utrolig mye med siden hun var bitte liten, bestemmer sjøl når hun skal gjøre ting, og kommer nok aldri til å holde et lydighetsprogram igjennom uten belønning, enda hun ELSKER vafler og er minst like dyktig på en del momenter som den beste kelpie. Imouto, som synes agility var kjempegøy og sikkert kunnet blitt dritgod om ikke undertegnede synes det er en fjollete sport, vil aldri fullføre en bane om det dukker opp noe å jakte på innenfor synsfeltet, eller hun hører et byttedyr (eller en hund med litt spesielt volum på andre siden av banen) skrike. Og sånn kunne jeg fortsatt med alle de andre shibaene vi kjenner som også blir brukt til noe og KAN. Jeg pleier alltid å si at shibaer kan passe til utrolig mange, men at de som skal ha en shiba bør ville ha akkurat det, og ikke bare en sinnssykt vakker og morsom, liten hund. Som nybegynnerhund hvor eier vil prøve masse greier og ha med bikkja overalt, synes jeg også at rasen er helt strålende, forutsatt at du ikke kjøper hund akkurat der hvor det finnes kull idet du bestemmer deg, men heller der hvor oppdretter har en visjon om hva slags bikkjer vedkommende vil lage, som er forenelig med ditt ønske for hundeholdet. Den eneste som ikke har valgt å kjøpe shiba etter å ha hilst på mine, er *Nina* som vel nå har landa på at det blir en stund til neste hund, og ei venninne av Monica123 som endte med BC. De blei likefullt helt forelska. Jeg kjenner at jeg blir ganske indignert dersom det viser seg at "slu, utspekulert og atal" er karakteristikker som ofte brukes om rasen min, for da trur jeg neppe disse har nevneverdig erfaring med shibaer. Aiko er en sånn hund som rører ved hjertene til de som treffer og blir kjent med henne, mens alle vil ha med seg verdens mest fluffy, søte og morsomme Imouto hjem. Jeg kjenner at den effekten de har på folk er nok for meg, så jeg prøver overhodet ikke å selge inn rasen som en super allroundhund en kan satse med. Den gaven å møte verdens klokeste og kjærligste blikk og vite at vi hører sammen til tross for at det bare er vi som ser det, uansett eksterne faktorer eller aktiviteter, den unner jeg alle andre å oppleve også, uansett rasevalg.
-
Jeg jobber med masteropptak til programmene tilhørende mitt institutt på UiO. Når vi ser på kandidater, skiller vi på generelle opptakskrav og fagkrav. Generelle opptakskrav er: 1 Ferdig grad som bevitnes med vitnemål, enten cand.mag. (fra før 2003) eller bachelorgrad (på 180 studiepoeng) 2) C-snitt Fagkrav varierer fra program og studieretning, men er normalt feks fordypning på minst 80 studiepoeng innen relevant fagområde. Det er dessverre ikke tilstrekkelig å ha rett mende poeng om ikke disse er av rett sammensetning. Om du fortsatt mangler emner for å ferdigstille en bachelorgrad, vil du ikke få opptak til programmet, uansett hvor lyst de måtte ha på flere studenter. Det de KAN vike på, er faginnholdet i graden din, men de generelle opptakskravene MÅ være møtt. Det som evt kan være et alternativ, er å forhøre deg om muligheten for å ta emner på masternivå som såkalt "enkeltemnestudent" (det er hva vi kaller det på UiO, ikke gitt at det heter det samme eller at det engang går an på UMB). Vi har feks en sånn ordning at bachelorstudenter som er ferdige med fordypninga si, men som mangler ett eller to fag for å ferdigstille graden sin, kan gjøre dette samtidig med at de får studierett for ett semester til å ta ett eller to bestemte masteremner innenfor den studieretningen de ønsker å søke på idet de blir kvalifiserte. Dette er bare mulig ett semester, så iogm at vi kun har opptak om høsten, vil jo det påfølgende vårsemesteret være tomt. Men om UMB har opptak til begge semestrene, kan jo kanskje dette være mulig.
-
Jeg kan ikke bruke hanefot på mine, de holder litt forskjellig tempo, kan du si. Imouto trekker og Aiko tutler stort sett et par meter bak. Den svivelen, er den kjøpt hos Baggen? Sånn trenger jeg!