SandyEyeCandy

@raksha, dette har vi snakka om! Makan til sabotering!

Men det er ikke så mange som har blitt av geiter, nei? My point still stands!

Ja, de kalles snor-pudler, så vidt jeg veit, og er tillatt.

Du har et stetoskop!

Ah, skjønner. Jeg har ikke andre assosiasjoner til navnet enn sør-amerikanske sleskinger, nemlig.

Guri malla, altså. Dette var ikke barebare.

Når hunden først er oppe på bordet, så er det jo ikke så mye løfting som skjer, men jeg ser "stadig" at folk (stort sett utenlandske utstillere) løfter bikkjene etter halen og halsbåndet opp på bordet. Det er helt grimt.

Altså, nå er jeg buzzkill, men hva er det med Diego som folk liker så godt? Jeg foreslår Oberyn!

"Nei, jeg hadde vel ikke helt fått med meg at det var ulovlig dette med strøm, assa".

Åh, kiler i magen! Er med i ånden og håper håper håper!!!

Nei, jeg synes det er kjempebra å ha en litt kritisk holdning til hva "øvrigheta" forteller deg. Jeg ville nok ikke under noen omstendighet bytta til allergifôr, jeg da, og spesielt ikke pga de tingene du beskriver.

Neida, men det kommer snart. Fiiine!

Jeg er faktisk ganske enig med Pringlen. Hadde samma greia med min daværende samboer da den eldste bikkja mi kom i hus. Nå var ikke Aiko spesielt grusom som valp, men det blei tidlig tydelig at det beste var å bare ta alt sjøl. Han ville kose med henne, det var alt.

Er det ingen som ønsker seg armbånd her, da...?

Jeg foreslår følgende, iogm at du sier du ikke klarer å dra han nok ned i trappa til han kan gå sjøl: Sett deg på toppen på den smale delen og ha hunden ved siden av deg. Ta tak i halsbåndet og baken hans og skyv han ut i trappa. Prat rolig og rosende til han. "Næmmen, se den fine trappa, da! Åh, så stilig!" Hump etter med rompa på trinnet og skyv han videre. Når du har fått han et par trinn ned, reiser du deg og holder kobbelet i en hånd mens du begynner å gå ned trappa. Nekter han, blir du bare stående i gå-retning inntil det løsner og han følger etter. Legg gjerne press på kobbelet sånn at han skjønner at dere skal nedover.

@SFX, noe for venninna di?

Aiko har aldri dratt i båndet, Imouto er en maskin. Hun kan riktignok gå ganske pent etter å ha bæsja hun også, men stort sett har hun så mye å føre og gjøre at hun ligger i front og sjekker ut forholda. Jeg "trener" gå pent i bånd (hun får altså lov til å trekke, men ikke gå sikksakk og snuse og markere hver tredje meter, noe hun helst vil) ved å holde henne igjen når hun begynner å svime og rose når hun går rett fram. Da snur hun ofte for å feire at hun er flink, sånn at jeg kan kysse henne på hodet eller klø henne litt i nakken, så da får vi en naturlig pause der også. Innimellom får hun også godis, men hun responderer bedre på fysisk lek og ros enn mat. Jeg er ganske fornøyd de gangene jeg kan gå avgårde med fire shibatisper i en hånd, i fin fane ved venstre bein.

Problemet er vel ikke lyden, heller utferdstrangen. Men jo, de lager jo mye lyd, men ikke om de har ting å drive med. Men du, gjør det! Og del bilder! Jeg eeeelsker geiter!

Jeg forstår det i ditt tilfelle, men dere er litt i særstilling. For meg som stiller på kanskje 3-4 NKK-utstillinger i året med ei bikkje som stort sett plasserer seg i BTK, men aldri når helt opp, så er det greit med kritikk for å vite hvorfor det ikke gikk denne gangen heller. Tittel og CACIB er ikke med i beregninga engang, og for alle de andre det gjelder, så blir manglende kritikk et stort minus.

Jeg liker navn som viser tilknytninga til hunden. Jeg hadde feks Helga, Fraulein og Mädchen som alternativer da jeg sjøl skulle ha rottweilertispe.

Det er ikke bare førstegangseiere som sliter med atale og lite håndterbare shibaer, altså. Men ja, det er ingen skam å måtte trene på ting.

Jeg synes det er ganske arrogant å svare "jeg bare gjør det, jeg!" Det er faktisk også å "trene" på det, bikkja blir vist hva standarden er fra starten av og vendes til det gjennom gjentakelse. Noen hunder og raser er ikke av typen som lar seg overbevise sånn helt ut av det blå, så da kreves det en bevissthet fra eier på hvordan ting skal være, og hva slags hund du ønsker å leve med. På shiba er det feks uhyre viktig med målretta håndteringstrening, da de bikkjene kan ha himla stor intimsone og virkelig ønske å bestemme over sin egen kropp. Det betyr ikke at jeg anbefaler folk å sitte og klikke og gi godbit hver gang de får ta bikkja si på tærne, men at en MÅ lære bikkja at all berøring er av det gode, og at kroppene deres tilhører mennesket deres. Dette gjøres best sånn folk flest her i tråden beskriver, at en liksom "koser" inn aksepten. Feks hadde jeg Imouto mye på armen mens jeg lagde mat, sånn at vi kunne susse og jeg kunne holde i potene hennes, og de har begge lært at det å ligge i fanget er en bra ting, for da får en kos over hele kroppen (veldig unødvendig, syntes Aiko, hva skal en med kos?) og kanskje litt godis innimellom. Fra det til å klippe negler er veien kort. Jeg husker også hvor vanvittig stor forskjell det var å få hund nr 2 hvor ting gikk mer av seg sjøl, fordi jeg var veldig trygg på hvordan jeg skulle gå fram, samtidig som jeg gjorde det hele veldig bevisst. Når valpen og du har et tillitsforhold hvor det er trygt for den at du bestemmer, så er det jo helt greit å kunne holde igjen på motstand, si "være rolig" og forvente respons som ikke er illsinne eller full krig. Jeg synes generelt at hunder bør vendes til å bli berørt, overalt og av "alle". Jeg synes det er overraskende mange hunder av såkalte førerorienterte/sosiale raser som trekker seg unna på håndteringsdelen på MH feks, og jeg synes det er helt drøyt at så mange av min rase får være veterinærkontorets skrekk.

Jeg er pragmatisk. Gjør det som funker. Hvis det funker å holde henne stramt og feks si "epp!" med streng stemme om hun begynner å hause seg opp idet dere passerer, så gjør du det. Det er da bedre å bruke mosjonsturen på å gå tur framfor å stå og klikke i grøfta?

Det betyr glad da, duster. (Eller har muligens journalisten skrevet Guy feil? ) Jeg håper den artikkelen der er ganske forenkla, og jeg synes det hadde vært ålreit om de kunne forklart mer av hva de gjør. "Her er vi sjefen!" "Må ikke bli kamp" osv. Oppskrift på suksess hos Hvermannsen.

Kjenner at jeg gleder meg VELDIG til desperate snaps fra en isterinnklint Ingvild med pølser hengende fra alle utstikkende ting i leiligheten, og dernest fortvila skrubbing med lut for å bli kvitt lukta.