simira

Jeg ville tatt en tur til dyrlegen selv om allmenstilstanden er god, når det har holdt på sånn en stund.

Det er en gjeterhund med det som følger med av energi og intelligens. Og trenger dermed nok både fysisk og mental aktivisering, og er ikke nødvendigvis en enkel familiehund.

Schæferen har såvidt jeg skjønner ikke noe aggresjonsproblem? Jeg ville prøvd, og fulgt med (men prøv å slappe av, om dere er anspente kjenner de jo det). Om schæferen får beskjed og ikke viker så kan dere jo ta ham bort.

Vurdert det, ja. Men det avhenger av så veldig mye mer. Og om du putter på hunden munnkurv så tar du fra den forsvaret dens, og risikerer at fryktaggresjonen blir verre. Men samtidig, hvis det er en stor hund og det skjer ofte, så kan det være en nødløsning. Jeg ville forsøkt grime først. Det hindrer ikke biting, men gir mer kontroll over hunden. Jeg regner med at du jobber med problemet med strukturert trening for å hjelpe hunden å bli bedre.

Bortsett fra at jeg ikke synes noe om bur en hel arbeidsdag så tenker jeg det er fint at hun innser sine begrensninger. Fint også for folk som ikke kan ha hund på heltid, men som gjerne vil ha lånehund innimellom. Jeg hadde nok fint hoppet på den der om jeg var hundeløs.

Du skal ihvertfall ikke "ta" henne, hvis du ikke ønsker at problemet skal bli verre. Det beste er som oftest å lokke henne vekk med en leke eller godbit. Om det er noe hun gjør ofte ville jeg ha sperret av området hun graver på, eller sørget for å ha en løs line hengende på henne i hagen så du kan ta henne bort uten å trigge ressursforsvar. Ellers anbefaler jeg deg å søke på ressursforsvar og byttelek for hvordan du kan jobbe med å forebygge dette.

Jeg ville ikke latt noen ligge i sofaen. Det er jo en attraktiv ressurs. Fra start vil jeg ha de liggende på hver sin plass, så kan de få mer frihet etterhvert som de slapper av rundt hverandre.

Prøv med de to eldste først? Ha minstemann i bilen eller at noen andre tar ham på en tur eller noe? Ellers, har de hver sine liggeplasser på disse områdene? Og har begge en ok ligg kommando? Isåfall ville jeg bare tatt av bånd eller fjernet grinder uten så mye mer styr rundt det, og bedt de legge seg. Dere bør se ganske fort om det blir noe spenning.

Det kommer vel helt an på hvorfor det er gjort og hva man ønsker av hunden. Er det gjort av helsemessige årsaker - definitivt. Er det gjort pga. egenskaper kommer det an på om innblandingen har de egenskapene som er viktigst for meg. Litt avhengig av størrelse på rasen og utbredelse bør man etter noen generasjoner uansett kunne velge disse linjene likedan som en vanligvis kan velge mellom linjer.

Gamlingen min har flere slike vortelignende greier, men uten de svarte prikkene. Uansett, hvis kulen sitter løst i huden er det som oftest ufarlig. Bare følg med om den endrer seg veldig, da bør den sjekkes. Hvis han aldri har hatt noe lignende og du er usikker kan du jo få sjekket det hos vet så du får vite hva det er, og eventuelt sjekket om det er noe mer enn en vorte. Vi er ikke veterinærer her inne.

Jeg har ikke kjent så mange, men har inntrykk av at pumi er morsomme og arbeidsomme hunder - med mye lyd.

Ser ut som det er på skuldra? Aner ikke. Ser ut som hudormer spør du meg, ligner litt på en klassisk vorte, med hudormer, men sikkert greit å spørre vet.

Hva med bløtet tørrfôr tidlig på morgenen? Nå har ikke våre noe problem med hverken mat eller drikke i varmen heldigvis, men de får det, samt frossen vom i kong eller margbein for aktivitet.

Jeg kjenner mange sheltier med god driv, så jeg tror nok du har en rolig type. Ifølge rasestandarden er mini-aussien på samme størrelse som sheltie, og siden de er avlet som selskapshunder i utgangspunktet tviler jeg på at det er mer driv. Da ville jeg som sagt heller gått for en standard aussie. Hvis du søker litt finner du flere tråder om belgere og kortiser her, det er minst to på forumet som har avlet på korthårscollie, så det er faktisk litt relevant info om dem.

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie? Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress. God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund? Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

Å få valper samtidig frarådes ofte, og er etter min mening for svært erfarne folk som vet hva de gjør (og de jeg kjenner som har gjort det fraråder det også, det funker evt. kanskje om det er veldig små og enkle selskapshunder). Om man tar til seg omplassering/voksne hunder så blir det noe litt annet, men jeg ville nok være sikker på at den ene har slått seg til ro i hjemmet før den andre kommer i hus. Hvis man skal ha valp bør førstemann være ordentlig voksen først, minimum to år, jeg synes fire er passe. Hvis ikke er det lett at den eldste går i barndommen igjen og "glemmer" mye oppdragelse, og du står plutselig med en pubertetslus med valpefakter, og en valp som ikke kan noe. "Like barn leker best". Hunder av lik type og med like egenskaper trives fort bedre sammen enn helt ulike hunder. Vi har en ridgeback og en gårdshund, og der er størrelsesforskjellen for stor til at de leker noe særlig, i tillegg til at de er helt forskjellige typer. En spaniel og en retriever vil nok trives bedre sammen enn en rottweiler og puddel, for eksempel (men ikke nødvendigvis, er selvfølgelig individavhengig også). Når det gjelder rase så det er nesten ingen som ikke oppfyller dine krav. Hva tenker du om lyd? Pelsstell? Størrelse? Skal du holde på med hundesport "bare for gøy", eller vil du virkelig satse og trene hver dag? Generelt sett så vil jeg si at retrievere, spaniel, gjeterhunder og pudler er hunder som er avlet for å jobbe sammen med fører og allsidige på aktivitet. Spanieler er jo mye brukt som søkshunder, så ta en titt på springer spaniel for eksempel? De aller fleste hunder tåler en god skogstur så lenge de er i ok form og trent til det.

Det trenger ikke å være at oppdretter ikke tenker å betale. Men det vanlige er enten avslag i prisen mot at oppdretter får disponere hunden til avtalt antall parringer, eller at de betaler som normalt. Er nok litt forskjellige avtaler ute og går, men om dere betaler full pris så er det opp til dere både med parring og pris.

Der sier du noe... Hvis det er interessant med en voksen hund så ta en titt på denne?

Omg... du hadde en til overs, right? Digger selene. Er det Rogz eller Haquihana? Jeg skal ikke ha valp altså, men sikler litt nå. Staffer er enkle valper, santja?

For meg høres det ut som du vil ha en retriever eller gjeterhund. Beauceron er forsåvidt en gjeterhund, men det er få av dem i Norge og potensielt vanskelig å finne gode individer. Jeg kjenner til et par chodsky pes, men de er det også få av og litt variabelt med arbeidslyst, tenker jeg. Hvis du ser hvilke raser som kommer høyt i LP og bruks så er det mye retrievere og border collie, samt en og annen malle og schæfer. Med tanke på nosework så ville jeg kanskje hatt en knapp på retriever. Hvis du virkelig vil satse på hundesport så bør du går for raser som gjør det bra i de sportene du er mest interessert i. Aussie og belger av brukslinjer kan også komme ganske langt. Jeg pleier ikke å anbefale jaktvarianter generelt sett, men jeg tror kanskje du kunne få mye ut av en jaktretriever.

Nå er det en del år siden, men jeg fikk godkjent to ulike ag-kurs (et handlingkurs med Fanny Gott og hinderinnlæring med Hundeakademiet) i stedet for introkurs når jeg ville starte å trene i klubben. Kom aldri så langt, men det er jo en annen sak.

Introkurs er vel gjerne fra grunnen av, så de tar nok høyde for at folk (og hunder) ikke kan så mye.

Noen synes det er tøft og/eller kult ut. Det skjønner jeg faktisk. Mange som liker utseende på mobs, boxer osv. også. Jeg greier ikke å like det fordi det har helsemessige konsekvenser for hunden, men det er jo ikke alle som tenker på det.

Nå er det jo forholdsvis enkle hunder så ikke det verste å "lodde ut" kanskje. Men likevel. Og jeg reagerer på at det bruker Inger som reklame på så godt som alle sidene sine. Det ble bare slitsomt. Men, trekkhundmiljøet er vel "annerledes"...

Det er en grunn til at kupering er forbudt i mange lang, og det er av hensyn til dyra. Jeg håper du vil revurdere det. Når det gjelder å finne riktig oppdretter så kjenner jeg ikke rasen, men det er mye helseproblemer og i Europa avles de til dels for beskyttelse, som kan gi ganske skarpe hunder. Å ha hund trent for beskyttelse av person og tomt er ikke lov i Norge. I tillegg går du som nevnt over glipp av mye viktig tid med valpen pga. importreglene. Jeg vil si at doberman heller ikke er en spesielt god familiehund. Nettopp pga. vokten risikerer du å få problemer med besøk, og særlig når eventuelle barn blir gamle nok til å skulle ha venner ut og inn av dørene. I tillegg er den stor og kan være uvøren for et lite barn. De fleste raser kan være gode familiehunder, men særlig de med sterkt vokterinstinkt kan medføre utfordringer man ikke ønsker. Den er heller ikke særlig egnet til jakt. Hvilken type jakt er det snakk om? Jeg vil kanskje anbefale dere å se nærmere på kriteriene dere har for hund og kanskje revurdere rasevalg. En god familiehund til trening og utstilling, og kanskje litt jakt, og med litt størrelse? Jeg synes pinscher kan være et godt alternativ dersom det er snakk om sporhund til jakt. Fuglejakt ville jeg sett på vorsteh eller pointer. Storvilt? En eller annen drever kanskje? Alle disse rasene har noe vakt i seg (muligens med unntak av pointer) og vil varsle når det kommer folk. Om jakten ikke er viktig så kan kanskje ridgeback være et alternativ (de er forsåvidt også gode sporhunder)? Også en vokterhund men avlet mye mindre skarpt, og du får tak i gode, friske individer i Norge. Hvis dere likevel er bestemt på doberman vil jeg lagt mye innsats å bli kjent med dobermaneiere i Norge (fordi man i Norge har et veldig annerledes hundehold enn mange andre land) og de ulike linjene innen rasen, og knytte kontakt med noen oppdrettere som kan være aktuelle. Vær nøye på at oppdretter gjør en målrettet jobb med miljøtrening og sosialisering av valpene, som at de får møte ulike folk og dyr, kjøre bil, være på ulike steder og ulikt underlag osv., fram til valpen kan importeres. Du vil ikke ha hunder som er avlet for vokt fra Europa, det er sannsynligvis hunder som er ment til å gå løs og passe på eiendom "på egenhånd" og er ikke noe som passer i norske forhold. En "mild" type som er avlet som familiehund i Europa har sannsynligvis mer enn nok vokt i seg. Jeg ville nok kjørt og hentet valp om jeg hadde muligheten, men litt avhengig av distanse så er det jo greit om man kan komme fort hjem med en flytur også. En stødig valp bør tåle det.