simira

Ikke på mange år, men det kan skje.

Hvis hunden bare stod på avstand og bjeffet så tenker jeg liten skade skjedd. Det har hundene bare god trening av, så lenge de fikk godbit for det og ikke reagerte negativt på det. Hvis hunden ikke virket aggressiv ville jeg antageligvis kastet en neve godbiter på den og bare gått videre. Siden dere var to ville jeg kanskje gjort det samme også, at en tok begge hundene og den andre stoppet hunden i å følge etter. Gikk dere tilfeldigvis på Lofthus i Oslo og ble løpt etter av en dvergpinscher? Høres ut som akkurat det samme som vi var ute for tidligere i sommer.

Hva som er fordeler og ulemper kommer litt an på hva du skal ha. Hva kan du tilby hunden av daglig aktivitet? Tenker du å drive aktivt med hundesport? Er det et problem for deg om hunden bjeffer mye, og har pelsstell noe å si? Det er stor variasjon i rasene du lister opp, også blant gjeterene. Det som går igjen hos gjeterene er at de i mye større grad er fokusert på fører, er lettere å trene, og lettere å ha løse. De krever også mer mental aktivisering for å få brukt hodet sitt i tillegg til kroppen. Pinscher og dalmatiner er slett ikke så ulike faktisk. Begge er litt sære, ikke nødvendigvis veldig enkle å trene eller ha løse, men greie og fine hunder så lenge de får nok fysisk aktivitet. De er gjerne med på alt av hundesport, men er ikke noe hvis du har store ambisjoner innen et spesielt felt. Av gjeterene er langhårscollie og bearded collie kanskje mest "familiehund" og mindre "brukshund" i forhold til de andre. De krever litt mindre, er sosiale og greie hunder, og krever litt pelsstell. Aussie fra utstillingslinjer kan også gå under her. De kan gjerne brukes i hundesport, men vil være fornøyd som familie/kompishund også. Aussie fra brukslinjer bør absolutt brukes aktivt, i likhet med kelpie, pyrre og mudi. De tre siste er ganske aktive, og kan også ha noe mer lyd, særlig i arbeid.

Høres ut som vanlige valpefakter for meg. Jeg ville ikke bekymret meg så veldig.

@Irenenvar vel aktiv her for ikke lenge siden.

Hvis hunden din er ett år og du har gjort dette i flere måneder, så tenker jeg kanskje du har startet litt tidlig? Litt avhengig av hvor lenge og langt du sykler såklart, det er jo en energisk hunderase, men jeg ville vært forsiktig med mye belastning ihvertfall. Ellers tenker jeg at i den alderen er det mye å forvente at en hund skal trave pent ved siden av sykkelen. Det er en tenåring med masse lopper i blodet. Det høres ut for meg som at hun har det kjempegøy! Jeg ville kanskje fokusert på korte og rolige sykkelturer etter litt trening eller vanlig tur.

Dominans er det neppe. Men at hun prøver å kommunisere noe kan godt være. Hvis det er en doberman så er jo de veldig fysiske hunder med stor kontakt for nærhet, slik jeg kjenner dem. Men det er vanskelig å si hva det betyr uten å faktisk se det. Det kan være at hun gleder seg, eller trenger betrygging om at du er med/hun får være med. Hvis sykkelturene er noe du nylig har begynt med er hun kanskje ikke helt trygg på dem enda?

Har ikke så mye tid nå, men prøv å lese på andre tråder i valpeforumet, det er et helt vanlig problem.

Hvordan reagerer hun? De er jo vakthunder, så hun gjør sannsynligvis bare jobben sin med å si fra med bjeffing? Min umiddelbare tanke er at jeg ville kastet en neve godbiter ut for søk. Vanskelig å vokte og søke samtidig.

Hvis dere har katter som flytter inn og ut av huset ville jeg valgt en omgjengelig rase med lite jaktinstinkt. Med god og riktig tilvenning kan de fleste hunder venne seg til husets katt, men om det endrer seg ofte så kan det bli en utfordring tenker jeg. Shiba er generelt ganske sære på hvem de går overens med uansett art. Utenom katteholdet så tenker jeg ellers at de passer interessene deres ganske bra. Jack russelen har jo en del jaktinsinkt og er ikke nødvendigvis enkel sammen med katter heller. Jeg kjenner til jrt som går overens med husets katt, men de går ikke nødvendigvis sammen med andre (hunder eller katter, for den del). Lundehunden er kanskje den enkleste av disse, selv om jeg er litt usikker på utholdenheten på f.eks. lange skiturer. Men samtidig er den jo liten nok til å ha i en sekk ved behov. Det er jo også tre veldig forskjellige hundetyper du lister opp. Hva er viktig for dere med tanke på pelsstell, førbarhet og lyd, for eksempel? Jack russel er mye mer krevende enn de andre to med tanke på mental aktivisering, men det høres ut som dere er aktive nok til at det ikke er noe stort problem.

Hundene har stort sett de samme kommandoene, både for vår del, og fordi særlig innkalling er belønnet så hardt at hvis den ene kommer så kommer den andre uansett.

Jeg ville jobbet med at han tar kontakt med dere i de situasjonene. Så fort dere ser han reagerer, si "hei Sofus!" og rygg bakover, unna det han reagerer på og så han lett kan få blikkontakt med dere, og belønn. Så ville jeg gjerne gått en annen vei eller bue utenom det skumle, om mulig, eller bare gjøre litt triks og holde ham distrahert forbi der (snurr er et veldig fint triks som holder en i bevegelse).

I en alder av 11 har Kovu oppnådd kravene til RL1-tittelen, med en strålende runde til 185 poeng i dag! Det er jo alltid spennende med dagsform og grad av fokus, og ikke har vi trent noe særlig heller. Men jaggu slo han til. Jeg hadde ventet å få litt mer trekk på avstand og skjeve sitter, men det var veldig deilig når dommer var ferdig å rope opp diskene...

Galliprant, kanskje @Busann? De har litt ulik effekt, tror Galliprant er snillere mot magen, men ikke helt samme effekt. Rimadyl er sikkert det som prøves nå? Eller Metacam?

Hvorfor vil du ha dunker? Hvilke egenskaper er det de har som gjør at du vurderer å skaffe deg en jakthund uten at du skal jakte? Altså, det er mange raser som ikke brukes til sitt opprinnelige bruk, men særlig en del av jakthundrasene har fortsatt mye fokus på bruksegenskaper i avl.

Uff, det er trist og vanskelig når hundene blir gamle og syke. Men har dyrlegen gjort noen undersøkelser utover å sette hunden på smertestillende? Jeg vet ikke hvordan cartophen innvirker på leveren, men har dere vurdert/prøvd det? Jeg ville tatt røntgen og snakket med en hundefysio/kiropraktor og høre om det er noe de kan gjøre med nakken. Og så tatt avgjørelsen på om behandlingen er tilstrekkelig/verdt det. Lykke til!

Jeg ville aldri kjøpt en dunker, eller hvilken som helst annen rase for den del, i håp om at den ikke er typisk for rasen. En god dunker SKAL ha mye jaktinstinkt, det betyr også at det er en hund som gjerne ikke kan gå mye løs, for eksempel. Om det ikke er viktig for dere, og dere vil ha en hund med mye jaktinstinkt og mye energi, så kan det funke. Nå vet jeg ikke om hundene dere kjenner fra før er brukt i jakt, men for de fleste raser gjelder det at de gjerne trives best når de får brukt hode og kropp på det de er avlet for. Mange kan være like fornøyde med "alternativ" aktivitet, men da er det desto viktigere at man utfyller hundens behov, tenker jeg.

Det er vel det vanligste, men det kommer nok litt an på avtale og forhold. Og om avtalen ikke dekker hva som skjer når hunden IKKE skal avles på, så er den litt tynn. Er dere deleier, eller fôrvert? Det er også en forskjell. For ikke å snakke om hvem som har hatt de ulike utgiftene og ansvaret med hunden.

NKK har registrert dobbelt så mange portugisiske vannhunder som tervueren de siste fem årene. Om man legger til gronnis så er portisen fortsatt rundt 25% over.

Isostar er ihvertfall en oppdretter jeg ville startet med om jeg så etter portis. Beste portisen jeg kjenner kommer derfra.

Er det mindre variabelt på belger mener du? For det er IKKE min erfaring (jeg har møtt både stødige og ustabile individer av begge slag).

Spørsmålet er vel om de er enige i at det er et behov for folk å avle og trene på det. Arbeid er en ting, men det forbudet mot å aktivt trene hund for å bruke den som beskyttelse synes jeg faktisk er fint. Det er svært få som burde ha det. Jeg tipper de får kraftig tilbakemelding på raseforbudet, det er jo bare tull. Jeg kan ikke se for meg at en eneste av de listede høringsinstansene vil ønske å beholde det.

Det ser ikke ut som de gjør noe særlig med raseforbudet.

Selv om de har mange likheter, så snes jeg faktisk portisen passer beskrivelsen din hakket bedre. Jeg opplever dem som hunde med humor, vilje og liv. Belgeren litt mer forsiktig, kanskje. Begge rasene har jo hatt sine greier med svak mentalitet, men jeg har møtt mange fine individer av begge de siste årene. Belgeren er jo en gjeterhund og kan ha litt mer vokt, og kanskje litt mer stress, synes jeg. Portisen har mer energi, og kan få litt lyd med det. Tenker også at belgeren er mer forsiktig og mindre sosial enn vannhunden som er litt i andre enden av skalaen. Synes begge rasene godt kan passe innenfor det du lister opp ihvertfall.

Absolutt, men det gjør at folk har et minimum av kunnskapsgrunnlag ihvertfall. Det er mye man kan være uenig om rundt hundehold, som treningsmetoder fôring, avl osv. Men å få et minimums innføring i hensyn og ansvar ift. hundeloven, og litt generelt om at hunder trenger aktivitet og oppmerksomhet, litt om helse og sånt (nei, de bør ikke få sjokolade selv om de elsker det og selv om din mormors hund ble 15 år og fikk det) tror jeg vil nå langt i å forbedre en del folks hundehold. Bare at båndtvangen ikke er til for at hunden ikke skal skremme folk er jo en åpenbaring for enkelte.