simira

Egen tråd?

Jeg er jo selv ganske ærlig om at jeg "brukte et år på å ødelegge min første hund" før vi startet reparasjonen. Jeg gjorde mange feil. Samtidig har jeg også lært nok om hund generelt, og min spesielt, til å forstå at han hadde et dårlig utgangspunkt. Jeg tilskriver fryktaggresjonen og usikkerheten hans kombinasjonen av "feil" sosialisering (denne med at han skal hilse på flest mulig og at hunder skal ordne opp selv) men også svak mentalitet og flere stygge opplevelser med andre hunder i en sårbar alder (uten fysiské skader, men skremmende nok for oss begge). Hadde han vært en stødig og trygg hund i utgangspunktet hadde det kanskje gått bra, eller ihvertfall bedre. Det samme hvis jeg hadde hatt den erfaringen jeg har i dag, og mer opptatt av å tilrettelegge situasjoner for ham, enn å presse ham til å gå inn i situasjoner han ikke takler. Og hadde han vært en svakere type hadde jeg kanskje aldri fått ham til å fungere greit nok som han gjør i dag. Noen gjør "alt" feil og får en snill og grei hund likevel, mens andre gjør alt "rett" og får likevel problemer. Så kan man påvirke litt den ene eller andre veien avhengig av hundetypen, men på godt og vondt er hunder levende vesener med forskjellige utgangspunkt, akkurat som oss mennesker.

Forsiktig og usikker er ikke det samme. Og begge typer kan preges ulikt av like og ulike hendelser. Som @Wilhelminaer inne på spiller det liten rolle. Jeg tenker det er viktigere at man selv tar hensyn til andre og ikke tar som en selvfølge at de har samme forutsetninger som en selv i hundeholdet.

Det kommer an på hunden. En normalt trygg hund med gode erfaringer tåler at det smeller en gang, eller to, eller kanskje ti. En hund som er svak mentalt og utrygg trenger ikke en særlig dårlig erfaring en gang. Noen opplevelser sitter også dypere enn andre, uten at det objektivt sett er skumlere eller mer alvorlig. Og kanskje andre opplevelser enn det vi tror. Hvis en ung hund utsettes for et "overfall" av en skremmende hund i en sårbar situasjon kan det godt sette seg. Det kommer an på forutsetningene til hunden, situasjonen der og da, hvordan det ble håndtert i etterkant. Om hunden var utrygg i utgangspunktet er det ikke sikkert noe annet hadde spilt noen rolle, og at situasjonen hadde satt seg uansett hvordan den ble håndtert. Vi ønsker gjerne å finne grunner til alt, fordi det er lettere å forstå. Kanskje finner vi ikke alltid den riktige grunnen, men jeg er ikke i tvil om at enkelthendelser kan påvirke hunder, i begge retninger.

Jeg synes den siste serien er (enda) bedre enn de foregående. Kanskje mer erfaring både hos Maren og produksjon? Sondre og Zlatan er kjempekule, ser for meg ham med flere hunder etterhvert. Jeg vil anta at schæferen fra første sesong er død pga. helse, ikke adferd? Selv om den var "munnete" så var det jo mest feildirigert energi og ikke noe farlig i hunden. NRK følger vel kanskje opp etterhvert.

Hvis hun ikke trives på valpetreff ville jeg droppet det. Hvor mange er det? Mange valper med såppas stort spenn i alder kan være voldsomt for mange, og det er slett ikke sikkert at det er like bra for alle de som "er med" på leken heller. Det høres ut som hun får god sosialisering med andre hunder hjemme og at du egentlig bare trenger en bekreftelse på dine tanker og vurderinger. Herved gitt. Sosialisering er like mye å lære å være i nærheten av andre hunder og fungere normalt. Språk og adferd er viktig, men mindre med andre hunder når hun lærer av de to hjemme.

Slett ikke, men de bruker gjerne mye tid på hunden når de ikke er på jobb. Eller får problemer med dem fordi de ikke får utløp for energien og finner på ting selv. De jeg har trent aktivt sammen med kommer gjerne hjem fra jobb, og går da en kort tur (15-20 min) med hunden før de spiser middag. Etter middag er det enten en lengre tur, eller til klubben/kurs/trening hvor de jobber et par timer med ulike øvelser. Så er det hjem til husarbeid og alt det vanlige folk driver med. Helgene går til hundesport og lengre turer. Mange hunder får kanskje mindre aktivitet i ukedagene, og skikkelige turer eller treninger i helgene. Noen er med på jobb. Mange planlegger valpekjøp så man kan kombinere ferie og evt. avspasering, og har hjelp fra familie eller naboer i en overgangsperiode. Men nei, aktive/brukshunder er ikke for alle. Å bruke et par timer sammen med hunden når den har vært alene hele dagen bør ikke være urimelig. Hunder har et helt annet sosialt behov enn katter, det er kanskje en av de tingene som skiller dem mest.

Du finner individer i alle raser som virker "perfekte" for deg. En cairn terrier er sjelden lettlært, kan være ganske sære og strie, og har ganske mye energi. Mange terriere ville hengt i gardinene med for lite tur. Hvilke hunder liker du utseende på? Ut fra de kravene du beskriver så må du nok prioritere litt. Jeg prøver å oppsummere det du skriver i startinnlegget. lettlært/førerorientert sosial/omgjengelig ikke gneldring, litt lyd ok ikke strihåret eller langhåret ikke mye pelsstell ikke mye røyting frisk rase allergivennlig Når det gjelder allergivennlig så er det i hovedsak de krøllete eller stripelsede rasene som regnes som allergivennlige. De har til gjengjeld mer pelsstell, men ikke daglig børsting. De fleste raser med krøllete pels kan klippes ned til en "sportsklipp" som er lett å holde og ikke må børstes. Noen glatthårete raser uten underpels fungerer, da må de kanskje bades og børstes en gang i mnd eller mer for å holde allergenene nede. Jeg er litt skeptisk til dette med aktivitetsnivået. Jeg har nevnt dette med en times tur/aktivisering hver dag. Av mellomstore allergivennlige raser som er lettlærte kommer jeg bare på portugisisk vannhund, men de er igjen ganske aktive og vil kreve mye både tur og mental aktivisering. Du får heller ingen hund som ikke trenger tur vinterstid, selv om du får raser som generelt nøyer seg med den daglige runden og ikke vil ha noe mer. Korthårscollie nærmer seg, men der har du mye røyting. Dansk/svensk gårdshund trenger mer aktivitet. Whippet må få løpt fra seg, men er ellers en enkel og rolig hund. Av mindre raser har jeg stadig sansen for bichon-rasene, havanaise, frisè og malteser, men igjen er det pelsstell, og mindre enn dy ønsker. Jeg vil slå et slag for å se på omplasseringshunder, selv om det er mer utfordrende med katt. All informasjonen du har fått til nå gjelder voksen hund. Det kan ta et par år før hunden er der. En valp kan ikke være alene de første ukene, og trenger flere turer ut, og mye mer oppfølging. De fleste raser har mer energi i unghundtiden, og de trenger både nok aktivitet og forming av energien for å gjøre det dere vil ha og ikke lære seg ugang. Ta også gjerne en tur på utstilling eller stevner og se hva slags hunder dere liker.

Hunder som er lette å trene er ofte også hunder som krever mer aktivisering, særlig mentalt. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at allergi kan forverres med valp i hus eller trigging av allergi over lengre tid, så jeg vil anbefale dere se på raser som regnes som allergivennlige. Det å legge på hund i tillegg til katt som han allerede er allergisk mot kan bli krevende. Isåfall kommer dere dessverre ikke unna pelsstell, men de fleste pelsstellraser kan holdes i såkalt "sportsklipp" som krever lite frisering. Mange hunder er sofagriser om de får lov, så lenge de får nok aktivitet ellers. Etter min mening bør alle hunder, uansett type og størrelse, ha minimum en times tur/aktivitet hver dag. I tillegg til kortere tisseturer/lufting i løpet av dagen, såklart. Hvis dette er utover det du mener er små turer så bør dere kanskje vurdere om hund passer for deres livsstil. Jeg er litt usikker på hvilke raser som kan passe. Whippet kanskje, men de trenger å få løpt fra seg, og har dessuten en del jaktinstinkt som kan trigges av katter i hus. De er ikke allergivennlige, men har kort, lettstelt pels. De er velkjente sofagriser, særlig når været er surt og kaldt. Puddel er allergivennlig og kanskje lettere å trene, men har pelsstell, og en del energi som den må få uløp for. De bør nok ha en del mental aktivisering i tillegg til tur.

Det vil jo vise seg om de får solgt dem da. Men med dagens marked kan det god være. Bra de er ærlige i det minste.

Det tar mye trening med en egenskap som er så naturlig for hunden. Jeg ville jobbet med å ta kontroll på det ("ferdig nå") heller enn å prøve å fjerne det helt. Tygging/mat er en beroligende greie i seg selv, så noe av målet med det er å senke stressnivået i hunden. Hvis du er litt nøye på timinga og unngår å belønne hvis hun bjeffer for å få godbiter så tror jeg det skal gå ganske greit.

De prøvde litt, men gjemte det så godt at folk ikke fant det og hadde mer spam enn nye innlegg.

Jeg synes faktisk ikke Canis var så ille, men jeg lærte meg nok fort å droppe enkelte tråder som det ikke hadde noen hensikt å diskutere videre i. Hvis jeg ikke var en av de mer engasjerte selv... Jeg er en av de som synes at diskusjon/krangling for kranglingens del bar er slitsomt og unødvendig, og greier meg fint uten de brukerene som starter eller driver den typen diskusjoner. Men å diskutere vinklinger og nyanser rundt et interessant tema, for all del! Man trenger ikke å trolle for å få det til heller.

Nei, det som skiller dyr og mennesker er nettopp evnen til abstrakt tenking. Men dyr kan definitivt lære å kommunisere ved hjelp av ulike hjelpemidler når de lærer hva de ulike signalene betyr.

@laikamorprøvetid bør du vel ha uansett. Noe annet hadde vært uaktuelt for meg ihvertfall. Er jrt noe du vil ha? Hvis hunden ikke har dårlige erfaringer med katt (som andre her nevner, hva skjer når de møter katter på tur?) så kan det være mulig, men jeg ville ha lagt en god plan og brukt tid på introduksjon ihvertfall.

Ikke på mange år, men det kan skje.

Hvis hunden bare stod på avstand og bjeffet så tenker jeg liten skade skjedd. Det har hundene bare god trening av, så lenge de fikk godbit for det og ikke reagerte negativt på det. Hvis hunden ikke virket aggressiv ville jeg antageligvis kastet en neve godbiter på den og bare gått videre. Siden dere var to ville jeg kanskje gjort det samme også, at en tok begge hundene og den andre stoppet hunden i å følge etter. Gikk dere tilfeldigvis på Lofthus i Oslo og ble løpt etter av en dvergpinscher? Høres ut som akkurat det samme som vi var ute for tidligere i sommer.

Hva som er fordeler og ulemper kommer litt an på hva du skal ha. Hva kan du tilby hunden av daglig aktivitet? Tenker du å drive aktivt med hundesport? Er det et problem for deg om hunden bjeffer mye, og har pelsstell noe å si? Det er stor variasjon i rasene du lister opp, også blant gjeterene. Det som går igjen hos gjeterene er at de i mye større grad er fokusert på fører, er lettere å trene, og lettere å ha løse. De krever også mer mental aktivisering for å få brukt hodet sitt i tillegg til kroppen. Pinscher og dalmatiner er slett ikke så ulike faktisk. Begge er litt sære, ikke nødvendigvis veldig enkle å trene eller ha løse, men greie og fine hunder så lenge de får nok fysisk aktivitet. De er gjerne med på alt av hundesport, men er ikke noe hvis du har store ambisjoner innen et spesielt felt. Av gjeterene er langhårscollie og bearded collie kanskje mest "familiehund" og mindre "brukshund" i forhold til de andre. De krever litt mindre, er sosiale og greie hunder, og krever litt pelsstell. Aussie fra utstillingslinjer kan også gå under her. De kan gjerne brukes i hundesport, men vil være fornøyd som familie/kompishund også. Aussie fra brukslinjer bør absolutt brukes aktivt, i likhet med kelpie, pyrre og mudi. De tre siste er ganske aktive, og kan også ha noe mer lyd, særlig i arbeid.

Høres ut som vanlige valpefakter for meg. Jeg ville ikke bekymret meg så veldig.

@Irenenvar vel aktiv her for ikke lenge siden.

Hvis hunden din er ett år og du har gjort dette i flere måneder, så tenker jeg kanskje du har startet litt tidlig? Litt avhengig av hvor lenge og langt du sykler såklart, det er jo en energisk hunderase, men jeg ville vært forsiktig med mye belastning ihvertfall. Ellers tenker jeg at i den alderen er det mye å forvente at en hund skal trave pent ved siden av sykkelen. Det er en tenåring med masse lopper i blodet. Det høres ut for meg som at hun har det kjempegøy! Jeg ville kanskje fokusert på korte og rolige sykkelturer etter litt trening eller vanlig tur.

Dominans er det neppe. Men at hun prøver å kommunisere noe kan godt være. Hvis det er en doberman så er jo de veldig fysiske hunder med stor kontakt for nærhet, slik jeg kjenner dem. Men det er vanskelig å si hva det betyr uten å faktisk se det. Det kan være at hun gleder seg, eller trenger betrygging om at du er med/hun får være med. Hvis sykkelturene er noe du nylig har begynt med er hun kanskje ikke helt trygg på dem enda?

Har ikke så mye tid nå, men prøv å lese på andre tråder i valpeforumet, det er et helt vanlig problem.

Hvordan reagerer hun? De er jo vakthunder, så hun gjør sannsynligvis bare jobben sin med å si fra med bjeffing? Min umiddelbare tanke er at jeg ville kastet en neve godbiter ut for søk. Vanskelig å vokte og søke samtidig.

Hvis dere har katter som flytter inn og ut av huset ville jeg valgt en omgjengelig rase med lite jaktinstinkt. Med god og riktig tilvenning kan de fleste hunder venne seg til husets katt, men om det endrer seg ofte så kan det bli en utfordring tenker jeg. Shiba er generelt ganske sære på hvem de går overens med uansett art. Utenom katteholdet så tenker jeg ellers at de passer interessene deres ganske bra. Jack russelen har jo en del jaktinsinkt og er ikke nødvendigvis enkel sammen med katter heller. Jeg kjenner til jrt som går overens med husets katt, men de går ikke nødvendigvis sammen med andre (hunder eller katter, for den del). Lundehunden er kanskje den enkleste av disse, selv om jeg er litt usikker på utholdenheten på f.eks. lange skiturer. Men samtidig er den jo liten nok til å ha i en sekk ved behov. Det er jo også tre veldig forskjellige hundetyper du lister opp. Hva er viktig for dere med tanke på pelsstell, førbarhet og lyd, for eksempel? Jack russel er mye mer krevende enn de andre to med tanke på mental aktivisering, men det høres ut som dere er aktive nok til at det ikke er noe stort problem.