simira

Jeg tror ikke det ene utelukker det andre. Genetiske faktorer er en stor del av det. Raser er avlet i mange generasjoner nettopp for å gi lyd fra seg, enten for å flytte dyr, varsle om potensiell fare osv. Det ligger der. Men det er helt klart for meg at om disse hundene får for lite aktivitet så er det stor sannsynlighet for at de aktiviserer seg selv med det de kan og er avlet for; i dette tilfellet bjeffe. Retrieverhundene bruker munnen, tygger eller apporterer, gjetere kan finne på å gjete alt og alle. Varslere varsler...

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-endringer-i-lov-om-hundehold-hundeloven/id2868048/ Den nye hundeloven er lagt ut til høring i dag. Alle kan svare, men det har mer vekt om folk bruker klubbene sine. Har ikke lest den selv enda, men regner igrunn med at reaksjonene blir sterke uansett hva som står der.

Jeg håper dere har trent litt mer på alenetrening og selvstendighet enn å gå ut døren og inn igjen hvis han må være alene en hel arbeidsdag om halvannen uke. Kan en nabo eller noen andre stikke innom og lufte i løpet av dagen kanskje? Ihvertfall ville jeg startet å lukke dører bak meg når dere går på badet eller er i andre rom en kort stund, gå til postkassen, osv. Progresjonen kommer veldig an på hunden, og du kan søke på "alenetrening" for å finne flere tråder og tips på forumet her. Det samme gjelder raptus, helt vanlig. Har du prøvd å gi ham et tyggebein og sitte sammen med ham på teppet/senga hans? Hullet i gjerdet må såklart tettes, og han bør antageligvis ikke slippes ut i det hele tatt uten bånd når han har raptus. Ta på en langline og gå en liten tur så han får rast av seg litt, og så prøv litt enkle kontaktøvelser før ro og ligge på sengen.

Første punkt er å gi valpen nok aktivisering og nok "lovlige" ting å tygge på. Ellers så må de læres hva de har lov til og ikke. Forebygging - legg til rette for at det er lett å velge "riktig". Gjør det vanskelig å komme opp i sofaer og bord (ja, det kan bety grinder rundt, eller stoler opp ned, for en periode), og sørg for at han har et behagelig sted å ligge i nærheten av deg. Innlæring og belønning av alternativ adferd. Hvis han har et fast liggested på gulvet, jobb med at det skal være positivt å ligge der. Gi ham tyggebein og sitt ved siden av så han blir liggende der å tygge, kast noen godbiter på senga iblant, eller bare sitt der sammen med ham og kos. Avledning, ikke straff. Når hunden har kommet seg opp i sofaen, på bordet, eller biter på møblene, kall ham inn (eller rett og slett plukk ham ned hvis innkallingen ikke fungerer da) og gi ham en annen oppgave. Særlig oppgaver som opptar både munn og hode kan være fint, som apport, eller aktivisering med fylt kong, slikkematte eller lignende. Jo færre ganger valpen får gjort det han ikke skal, og jo mer han får gjort de "riktige" tingene, jo bedre blir han på det. Men det krever mye tålmodighet og viljestyrke i perioder! Lykke til!

Punkt én er at valpen får passe aktivitet. Ikke alt for mye farting og herjing rundt om kring, men det er jo en liten unge, og de har mye energi - når de er våkne. Om det bare tar 10 minutter å roe henne synes jeg ikke det er så ille. Sørg for at hun ikke kommer til å bite på deg og har andre ting å bite på. Når det er sagt synes jeg ikke du skal stenge henne inne i et annet rom, en valp trenger mye nærhet og kontakt, og det kan være med på å utløse separasjonsangst senere. Så om hun roer seg bedre i nærheten ville jeg heller gått for det, og sitte der sammen med henne.

Har en 15 år gammel "valp" her i huset også. Og en inkontinent 11-åring. Jeg trodde ikke man kunne gjøre noe med inkontinens, men det står på nettsidene til Anikura at man kan medisinere det, så jeg har ringt dyrlegen i dag og venter på telefon tilbake. Ellers fikk jeg startlistene i dag, jeg og Kovu skal prøve oss i klasse 1 igjen til helga. Kanskje, kanskje kan han få RL1 tittelen. Men det er siste forsøk. Heldigvis er vi andre startende, så vi slipper noe særlig venting.

Sort russisk terrier bjeffer kanskje minst. Bedlingtong terrier er kanskje heller ikke av de som bjeffer noe særlig. Men terrier er en stor rasegruppe, så jeg vil anbefale deg å se på flere egenskaper enn hvor mye de bjeffer hvis du vurderer å skaffe deg en.

Ja, jeg tenker også at det er litt proporsjonalt med størrelse, med individuelle variasjoner såklart.

De kan ikke vaksineres før 12 ukers alder, og må deretter vente i 21 dager.

Jeg har aldri måttet kaste noe pga det... spylt av eller vasket?

Det har da vært mye framheiing av programmene til Maren her synes jeg? Nettopp på grunn av at det i hovedsak presenterer positiv trening som løsninger på vanlige problemer. Uten at folk nødvendigvis er enige i alt og hvordan det gjøres. Jeg har også vært på mange passeringskurs og lignende, uten å noen gang ha blitt bedt om å sette hunden i situasjoner som "viser hva som bor i dem". Selvfølgelig skjer det feilberegninger, men alle mine instruktører ville ha stoppet enkelte av disse situasjonene lenge før det ble så ille som vises. Men, det skal være underholdning også, og man kan gjøre mye med klipping, så det blir jo lite helhet i ting for oss som vet litt mer om hva som skjer "bak skjermen" ift. både adferd og trening.

Ja, ikke det som er lenket til over, men transportburene deres. Burde jeg kanskje spesifisert.

Ja, det er definitivt planen min også. Pause når vi ikke har gamlingene lengre, og ta på oss hundepass, og så fortsette med det når vi får hund. Så kan jeg føle på det om helsa tillater det å få en til igjen.

Det kommer ganske mye an på hundene og hundeholdet ditt. Men det er helt klart mer arbeid med to. Om man skal ha det er det en stor fordel at den første er voksen og trygg i utgangspunktet. Særlig om man får valp har førstemann en tendens til å falle litt tilbake til valpetakter og man må jobbe med begge parallellt. Så er det såklart pass, frakt (én er greit på offkom, to kan være mer utfordrende), og kostnader. Og om du får to hunder med ulike behov så er det veldig krevende. Det er veldig greit om man kan ta med begge på de samme turene og treningene. Hvis den ene trenger mer tur enn den andre, tilrettelegging eller helsemessig oppfølging blir det mer enn dobbelt opp med arbeid. Det å jobbe med enkelte problemstillinger kan også kompliseres av å ha to hunder sammen. Du kan ikke uten videre gi dem tyggeting for å slappe av når de er alene, eller for eksempel jobbe med å trene på kontakt eller passeringsproblematikk på tur uten å forholde deg til begge. Når det er sagt er det mye godt selskap i to. Jeg tenker mye på om vi kommer til å ha én eller to i fremtiden, og det vil nok avhenge både av individ og størrelse. De to vi har nå krever litt mer enn jeg har å gi, men siden de begge to er godt gamle er ikke omplassering aktuelt. Tanken på å ha bare én hund og fokusere på den er deilig, men de har det godt sammen når de er to også.

Det er normalt, men det krever en jobb å bli kvitt det. Du finner en del tråder på forumet om lignende problemer. For det første må du kutte helt ut hilsing i bånd overhodet. Jobb masse med kontakt, og gjør det du trenger for å få kontakt med hunden i passeringer. Hold avstand, gå i bue rundt, snu, gå en annen vei, eller få hunden til å sitte (så den ser mot den andre hundern OG deg) mens du fôrer den med godbiter. Søk litt på passering og les gjennom forumet for trening så finner du garantert flere tråder om lignende problem. Løsningen er mye den samme enten hunden er aggressiv, redd eller bare vil leke.

Bilburet er ikke trygt til noe annet enn å sørge for at hunden holder seg på plass. I en kollisjon vil den ikke beskytte hunden, og mest sannsynlig splintre. Hvis du skal ha bilbur som beskytter hunden i en kollisjon bør det være aliminium eller stål, og ikke sammenleggbart. Som flybur funker det utmerket.

Det handler jo litt om skadepotensiale da. Når det er sagt, ut fra det som er kommet fra i media (som må tas med fire klyper salt og vel det, såklart), så tror jeg hunden hadde fungert helt fint hos en ny eier. Så kan eieren ta straffen for skaden hunden har gjort i deres hender. Jeg tror på ingen måte hunden er farlig. Men at den tilbake hos eier kan skade igjen - definitivt.

Hm, det er igrunn en tvetydig formulering. Altså, de må jo lære seg å håndtere det, for all del. Men de må også lære at hunden ikke har behov for å hilse på masse andre hunder. Hun eieren til Joey var jo fullstendig overrasket over det. Én ting er å tenke at den søte lille valpen din trenger å "sosialiseres" mest mulig, men en voksen hund som prøver å spise alle han ser? Når jeg sier at hunden ikke må hilse på andre er det altså i betydningen "hunden har ikke behov for å hilse på andre hunder", ikke "hunden må aldri få muligheten til å hilse på andre hunder" (selv om de selvfølgelig bør skjermes for det i enkelte tilfeller).

Jeg tror både Odin og Joey kan bli fine hunder med litt arbeid. Det krever nok en del, men fullt gjørbart, de er egentlig veldig fine og arbeidssomme hunder, så hvis eierene får fokus så blir det bra. Det som nesten skremmer meg litt er at eierene til de to er redde for at de skal bite noen slik at de blir avlivet - for de er redde for å miste hunden! Jeg tenker at om jeg hadde en hund som potensielt kunne bite noen så tenker jeg 1) har hunden det faktisk ok? og 2) vil jeg ha ansvaret for en slik hund? Nå har jeg jo ikke vært i den situasjonen, men har hatt en hund på 10 kg som har vært rimelig aggressiv mot andre hunder. Jeg har sagt til meg selv at jeg orker ikke en slik hund igjen. Og selv hvor glad jeg er i hundene så hadde jeg ikke orket å ha ansvaret for en hund som kan skade andre mennesker. Det tjener hverken hunden eller menneskene rundt meg, eller meg for den del. Og flere av disse bor i Oslo eller tettbygde strøk... Takk og lov at Odins eier er flink til å ta ham unna, det er jo det eneste riktige å gjøre der. Hovedvekten av problemene her er vel "som vanlig", motivasjon av tungmotiverte hunder (de små og den største, sånn i hovedsak), og fokus og ansvar fra hundeeierene, og lære at hundene ikke MÅ hilse på andre hunder. Mye løst. Og så må man bare jobbe og jobbe for å bytte ut uvaner med nye vaner. Det er mye "morsom" håndtering her, heldigvis lite som ikke lar seg fikse tenker jeg.

Hvis hun trenger å gå opp i vekt så gir du henne mer mat. Veiledning på boks o.l. er nettopp veiledende. Mine får langt under anbefalt mengde for å holde seg slanke. Overvekt på en eldre hund er derimot ikke veldig bra, siden de får mer slitasje av det. Siden hun er vant til fri tilgang ville jeg startet med minst tre ganger om dagen, og så kanskje gått ned til to etterhvert. Når kan du tilpasse litt selv, men jeg ville hatt en times tid mellom mat og tur. Mat etter tur skal gå helt fint. Du oppdager fort hvor mye det funker å variere. Våre hunder er ganske masete når vi står opp (de er vant til at det første vi gjør er å fôre de) og i fire-tiden, men samtidig gir de seg hvis de skjønner at det ikke er mat å få. Hvorfor skal hun gå tilbake til tørrfôr? Hvis hun har fordøyelsesproblemer i den alderen er det jo greit å holde på fôret hun fungerer på. Isåfall ville jeg endret gradvis. Våre får tørt om morgenen og rått til middag, en lignende kombinasjon kan jo kanskje fungere?

Helt klart, men usikker på om jeg venter til alle episodene er ute. Greier sikkert ikke å holde meg unna om det blir diskusjon her.

Gratulerer! Jeg er både misunnelig og imponert over de som jobber med redningshunder, det er MYE jobb og SÅ nødvendig!

Det er forskjell på "enkel" og "ukomplisert". Ukompliserte hunder for meg er whippet (mynder generelt), basenji, huskyer mm. De er enkle og greie hunder som sjelden lager bråk, vil være med eier, og ikke all verdens opptatte av verden rundt. MEN, felles for dem er at de har en del jaktinstinkt og dermed sjelden eller aldri kan gå løse, og er heller ikke de enkleste å motivere til mer kompliserte ting som strukturert lydighetstrening og lignende. Grov generalisering her altså, og det finnes ærlige unntak. De går i kategorien sære og ikke nødvendigvis førerorienterte, som var kommentert uønsket i startinnlegget. Mer førerorienterte hunder er enklere fordi de er lettere å lære ting, men det er også en tosidig greie. De lærer like godt unoter som lydighet. Dansk/svensk gårdshund kan være et godt valg. De har også ganske mye energi, og varsler gjerne når de mener du bør vite at noen går forbi, men er lettlærte og generelt greie og sosiale hunder. Litt avhengig av hva du foretrekker av pels så er de jo lettstelte (dvs, trenger overhodet ikke pelsstell, mine har ikke badet på flere år), men de røyter korte hår overalt. De kan også ha en del jaktinstinkt, og det er ikke en selvfølge å ha de løse i naturen, men de holder seg gjerne i nærheten av flokken så lenge de ikke blir trigget av jakt.

Det er forskjell på stress og energi, men mye energi kan fort slå ut i stress om de ikke får brukt den. Flere av de roligste og greieste hundene jeg vet om er sheltier, men ja, de kan være gneldrete stressbomber om man har de til pynt. Kortklippet bichon kan kanskje være et alternativ? Også utrolig enkle og greie hunder hvis de blir behandlet som det.

Hvis du takler litt lyd og energi kan sheltie, japansk spisshund, schipperke (MYE lyd) være aktuelle for eksempel?