simira

Oi, det høres rart ut. Responderer hunden på det? Vi startet på Cartophen, men gikk over til Librela da det ikke er mangel lengre, men det har aldri vært snakk om mer enn månedlig etter den første kuren. Nå funker det dårlig, så vi er over på Metacam så lenge det varer. Jeg ville sjekket hos en annen dyrlege hva de sier? Men synes det høres rart ut.

Det er ikke alltid at parringer går selv om begge hundene er klare. Det er mye som skal stemme, og hunder har også kjemi.

Det er ikke sikkert at det er riktig tidspunkt for hundene selv om hun står. Jeg antar også at det er første paring, så kanskje hun faktisk er for ung? Hvor mange løpetider har hun hatt? Jeg regner med at dere prøver igjen om noen dager, hvis ikke er det bare å ha tålmodighet og vente til neste løpetid. Jeg har ikke noe erfaring med avl, men ut fra det jeg har lest så tenker jeg ikke dette er noe unormalt for første gang (eller senere, strengt tatt).

Jeg ville vurdert skinnbiter og tørket hud, rett og slett. Det er ingen leker som holder ordentlig. Jeg har kjøpt ekstra solide leker til svigerdachsen, og de holder maks en time...

En ganske stor brukshundrase som nærmer seg 4 mnd trenger mer aktivitet. Ingen av mine har vært spesielt gira på tur i kaldt vær i den alderen heller, men det er den beste måten å få ut fysisk energi på. Jeg snakker ikke om å tvinge hunden milevis, såklart, men jeg fikk inntrykk av at de gikk noen hundre meter og så snudde. Det virker jo som det er mer tur enn det.

Jeg mener at alle hunder bør ha minimum en times aktivitet hver dag, uansett rase. En aktiv brukshund må ha mer enn det, både fysisk og mentalt. Jeg fikk inntrykk av at valpen fikk litt lite aktivitet, særlig når du beskriver at du leker litt med den på dagtid, men at den er hjemme når den andre får tur. Om den får et par skikkelige turer om dagen så burde det holde, så lenge det er mer enn en liten rusletur. Du sier også at du ikke kan gå tur med begge hundene og barnevogn, at du må ha tid til å hente eldste i barnehagen, og andre utfordringer. Hvis jeg har fått feil inntrykk av hvor mye dere aktiviserer valpen så er et helt greit, og bra. Uansett er det som Pingeling sier, valper har ulikt aktivitetsnivå og ulike perioder, og om det bare er enkelte dager valpen er mye urolig aktiv så ville jeg gått en ekstra tur og trent litt ektra på triks eller lydighet den dagen, og levd med at sånn er det å ha unghund. Folk har ulik kapasitet og prioriteinger. Noen har ikke barn og fortsatt ikke kapasitet til å ha én, eller langt mindre to hunder. Noen har barn og et flertall aktive konkurransehunder. Veldig mange overvurderer også egen evne, og greier ikke å se at de ikke greier å ha en aktiv brukshund når naboen har to. Jeg tenker iblant at det er et viktig spørsmål å stille - jeg nettopp det, jeg stilte det som et spørsmål fordi jeg ikke har noen mening, men et inntrykk av at hundeholdet tidvis er for mye - og enda er hunden bare valp og ungene små. Men det høres ut som dere har en plan for hundeholdet, og det er fint. Forhåpentligvis hjelper det også å få mer tid til valpen når minste starter i barnehagen, og ha ekstra fokus på trening og aktivisering i den verste unghundtiden.

Hvis dere ikke har inngjerdet hage så er det noe jeg ville prioritert å få opp til våren, så begge hundene kan være ute. Men dere kan ikke la den eldste hunden være den som aktiviserer valpen. I hagen kan dere ha ting hunden kan klatre over, hoppe opp på eller krype under, for eksempel. Bruk fantasien. Men så langt som mulig trenger hunden mer tur, slik det høres ut for meg. Hva er "så langt som mulig"? Hvor mange turer om dagen får hunden og hvor langt/lenge går dere faktisk? Går dere på kurs eller hundetreninger? Har dere faktisk kapasitet til å ha to rottweilere og to barn? Selv om valpen nok blir roligere inne når det ikke skjer noe, vil begge hundene få nok aktivitet med to barn som skal i barnehage og etterhvert på ulike aktiviteter, når det allerede er utfordrende? Hva er planen for hundeholdet framover, det er jo en aktiv brukshund dere har?

Det er jo dårlig. Er det noen spesielle du tenker på? Har du noen lenker? Jeg ville jo kontaktet dem og spurt, rett og slett. Jeg mistenker at i mange tester så er det pris, smak/lukt (hvor ivrig en hund er på det?) og utseende viktig...

Tenker du fôrprodusentene selv, eller testene? Hvis de reklamerer med Best i test skal de vise til testen det gjelder, og der bør det jo stå beskrevet hva som er testet.

Jeg synes det høres ut som valpen med fordel kan få mer fysisk aktivitet. Om dere ikke har mulighet selv, så kanskje familie, naboer, venner, eller hundelufter? Når det gjelder å manøvrere ting ut i bilen, kan ikke hundene være alene inne en liten stund mens du pakker ut vogn, barn og gjør klart hundeutstyr? Har du vurdert/forsøkt bæremeis? Det vil gi det en ledig hånd til på tur også. Men nå trenger det ikke nødvendigvis være et nytt sted, men mer fysisk aktivitet og tur. Har dere stor nok hage til å sette opp en hinderløype? (hvis det er bart der dere bor da) Jeg ville tatt med valpen på doturen til den eldste som et minimum. Det virker for meg som at det går mye i tyggebein her, og det er ikke nok aktivisering i seg selv. Det er en brukshund med mye kapasitet, og jeg ville lagt inn minst en skikkelig tur om dagen allerede, i tillegg til småturene i løpet av dagen.

Forbrukerkjøpsloven regulerer handel når selger er næringsvirksomhet, de fleste oppdrettere er ikke det: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34 Jeg er dog rimelig sikker på at Kjøpsloven, som dekker handel også mellom privatpersoner, men jeg er rimelig sikker på at den dekker at tilbakelevering av "vare" skal kompenseres. En oppdretter har nok uansett lite å stille med hvis eier velger å selge hunden til noen andre, men jeg ville personlig snakket med oppdretter først, så lenge det ikke er noen konflikt der i utgangspunktet.

Dette er ikke lov. En kjøpskontrakt har ikke lov til å gi dårligere vilkår enn kjøpsloven. Kontraktpunktet er ugyldig siden det strider med loven. Det gjelder litt forskjellige regler med handel privat og gjennom firma, men dette er uansett utenfor, og du har lov til å gjøre som du vil med hunden. Jeg ville informert oppdretter om at du har tenkt å selge hunden og eventuelt tilby henne å kjøpe hunden tilbake. (hvis du ikke allerede hadde venner som ville ha den?) Det er flott av deg å innse at hunden trenger mer enn du kan gi og sende den fra deg. De fleste hundeeiere forstår hvor tøft det kan være. Jeg håper jeg forstod riktig i at du har venner som vil ha hunden og at du kan ha den i nærheten og kanskje være hundepasser? Lykke til!

Så godt som alle oppdrettere i Norge driver privat. En av de få som ikke gjør det er Drøbak hundehotell som er storprodusent av puddelblandinger, og de ville jeg ligget langt unna. Om du liker cavapoo, hvorfor ikke se på enten dvergpuddel eller cavalier? Nå ville jeg kanskje droppet sistnevnte pga. sykdom hos rasen, men eventuelt cocker spaniel kanskje. Eller springer spaniel, som er på størrelse med aussie, har pels, men krever en del mindre. En annen rase som slo meg akkurat nå er bearded collie. Ta en titt på den! Det er et par oppdrettere på forumet her også, bare jeg husker brukernavnene... @SusanneL og...? Bichonrasene og papillon må du nok regne med noe bjeffing på uansett, men det kan kontrolleres til en viss grad. Vær også bevisst på hvor mye foreldrene bjeffer. Jeg vil anbefale deg å ta en tur på utstilling eller hundearrangement i nærheten og se på ulike hunder. Kanskje får dere litt mer inntrykk av hva som kan passe dere.

Jeg aner ikke hva som er vanlig, men om du ikke føler deg trygg på at hunden ikke er smittsom så ville jeg bare ventet til hun sluttet å nyse. Ingen grunn til å risikere å smitte andre.

Jo mer frivillig slipp du kan få av leker eller andre ting, ved hjelp av godbiter eller annen belønning, jo bedre er grunnlaget for at hunden generelt ikke vil føle at den må forsvare det den anser som "sitt". Du sier at du har vært nøye på å være nær og berøre når han spiser, og særlig med tyggeben, og at dette skjer når han har tyggeben, da tolker jeg det slik at hunden ikke har vært tilstrekkelig i fred når den spiser. Jeg ville hatt de adskilt både når de spiser og får tyggebein og godbiter, og aldri, som du allerede gjør, ha tyggebein liggende rundt. Og så adskilt som er er nødt til å være for at valpen ikke skal stå og bjeffe. Jeg ville tatt henne helt bort når hun er ferdig å spise, så den stakkars gamle kan få ta den tiden som trengs. Det er et underforum for "Trening og adferd", søker du der vil du finne flere tråder og råd om problemet, som sagt.

Søk på ressursforsvar her på forumet, dette er et kjent tema der det har vært gitt mange gode råd allerede. For det første, slutt å forstyrre hunden når den spiser, og ta fra den ting. Dere kan godt trene på at den skal kunne slippe og gi fra seg ting, men da må dere bytte i noe "bedre". Når hunden allerede har latent ressursforsvar er det dere gjør med på å forsterke behoved for å passe på det den har. Selv om hunden ikke reagerer ved berøring og forstyrrelser så er det med på å bygge opp forsvaret, og kan trigge senere. Hunden skal ALLTID få være i fred med god nok avstand til folk eller andrehunder når den spiser. Om du skal i nærheten av maten så skal det være for å lette til noe godt, ALDRI for å ta bort noe. Da lærer du hunden at det er riktig at den må pass på maten og tingene sine. ALDRI ta fra hunden noe uten å bytte i noe bedre. Det betyr at du må ha gode godbiter eller to gode leker tilgjengelig til enhver tid. Siden dere allerede har jobbet med slip, håper jeg at det har vært med denne metoden. Som sagt finner du også flere gode råd i gamle tråder om temaet her på forumet. Ressursforsvar hos en slik hund kan være skummelt, og det er riktig av dere å ta tak i det i god tid. Lykke til!

Har aldri gjort det. Det hender jo de får matrester etter middag, men stort sett går det inn i neste måltid. Godbiter har de stort sett fått nok av gjennom tur, aktivitet og trening. Nå er det mindre av alt det, men de lider ingen nød.

Dere må stoppe hunden fra å "overfalle" sønnen lenge før han må flykte opp i sofaen. Det er klart at sofaen da blir attraktiv! Ta kontroll på hunden når gutten står opp, gjerne med bånd. Så fort han nærmer seg et punkt som ikke er greit, og FØR det skjer, ta ham bort fra gutten. I prinsippet, når hunden *tenker* på noe som ikke er greit, skal du stoppe den. Når dere vet at hunden blir giret så ville jeg også forebygget med først litt lek, og så rolig mental aktivisering som søk eller triksetrening. Det er ikke så lett med stor hund, men prøv også å hindre tilgangen til sofaen om mulig. Om den respekterer kompostgrinder kan det prøves, eller rett og slett ha hunden i et annet rom når dere vet den blir for giret. Jobb med at den skal lære å slappe av på teppet sitt, og bruk det. Mye av nøkkelen her er å forebygge og forhindre at triggeren skjer, ikke selve handlingen.

Maltesere er ikke noe lettere å trene enn aussie, men de er mye mindre og enklere å håndtere sånn sett. Og aussien krever mye mer mental aktivisering for å trives. Triksetrening tror jeg blir knapt, jeg synes en normal ausse bør få brukt seg en time eller to et par ganger i uka minimum, pluss litt daglig. En malteser henger fint med på det du skisserer. Om du reellt sett tror at dere greier to timer tur daglig (i tilllegg til trening og tisseturer?) så kan en ausse også fungere. Jeg ville møtt og snakket med forskjellige oppdrettere om det. Dachs er mer krevende og ganske mer sta å trene, men morsomme hunder. Og så er det ryggen da, som du sier. Det kommer såklart også veldig an på type dags, de som er avlet for jakt før brukes til det.

Det skal gå helt fint, så lenge hunden får det den trenger. Og en aussie trenger mer enn turer og oppmerksomhet. Hvis en brukshund skal trives i byen så er det viktig at den får brukt både kroppen og hodet, og de egenskapene den er avlet for. Du trenger ikke å konkurrere, men å drive aktivt med noen form for hundesport er å anbefale. Jeg tror ikke det er mindre lyd i dachs eller malteser, men jeg vil gjerne vite hva det er som gjør at dere vurderer disse rasene sammen med aussie. Hvorfor vil du ha aussie? Hvorfor vil du ha en av de andre rasene? De er veldig forskjellige. Hva slags hundehold ser dere for dere? Hva slags og ca. hvor mye aktivitet i hverdagen? Hundesport, jakt, bruks? Og ikke minst, hvor er dere om 10 år? Er det tanker om barn? Hvordan vil det påvirke hundeholdet? Vil dere være i samme situasjon i jobb?

Uffda. Dette kommer til å bli en omdiskutert øvelse bare på grunn av ordleggingen, tipper jeg. Men å be dommer komme bort og berøre hunden er jo akkurat som den gamle tilgjengelighetsøvelsen, bare at det blir den første i rekken, alltid. Jeg ser ikke problemet med det. "Hilse" er jo en utrolig dårlig definisjon, jeg lurer på hva de har tenkt her. Jeg er rimelig sikker på at det er nok at hunden går frem til dommer og berører med snute eller labb før den går tilbake til fører. Den skal ikke hoppe opp og slikke dommer i ansiktet, liksom. Dermed blir det en markeringsøvelse som "alle andre", bare med dommer som target. Ettersom man har valget tenker jeg det er veldig greit, det er nok for å tilrettelegge for hunder som ikke takler at dommer kommer bort til dem, som har vært et problem. Nå kan de få komme til dommer, om de vil. Å stå ved fører mens den blir berørt av dommer synes jeg ikke er kravstort eller overvettes forstyrrende, selv ville jeg tenkt på det som en god fokusøvelse før start. Jeg fikk nesten lyst til å gå igjen, men har ikke hund eller helse til det.

Men skal hundene hilse da? Jeg må lese øvelsen, skjønner jeg. Det har jo aldri vært noe om hilsing, men at hundene skal kunne berøres. Det er noe helt annet, tenker jeg, og en oppgave som kan trenes inn som alt annet.

Jeg pleier å si at jeg brukte et par år på å ødelegge min første hund før jeg tok til vettet. Han er ikke veldig stødig mentalt i utgangspunktet, og jeg gjorde alle de typiske nybegynnerfeilene, som i kombinasjon med et par stygge opplevelser med andre hunder, gjorde at jeg fikk en veldig stresset og fryktaggressiv hund. Det tok meg mange år å skjønne at en normalt stødig hund ville tålt fremgangsmåten min uten å bli en problemhund, og sannsynligvis tålt et par trøkker fra andre hunder også. Vi har ihvertfall lært mye sammen på veien, begge to.

Man har tilgang på hva de mener, og arbeidet gagner jo alle uansett om de er medlem eller ikke. Det handler isåfall om å støtte arbeidet deres og slutte opp om organisasjonen. Det koster jo å drive dette arbeidet, ikke alt kommer fra utstilling, tross alt.