simira

Du må i alle tilfelle ha barn og hund fysisk adskilt, sett opp grinder så de ikke kommer til hverandre. Dette er en jobb, og hvis hunden skal bli trygg på barn bør den trenes og forsiktig sosialiseres med barn, helst hundevante. Hvis dere ikke har mulighet til å ta den jobben ville jeg omplassert først som sist. Barn og hund er krevende. Om dere vil ta jobben med å trene hunden og få den tryggere på barn så ville jeg tatt kontakt med en instruktør som er flink på adferd til å komme hjem til dere. Du finner en oversikt over adferdskonsulenter her: https://www.atferdskonsulenter.no/

Jeg vil anbefale deg å finne hjelp fra en instruktør som er god på adferd hos hund. Dette er mange sammensatte problemer som du bør få et sammenhengende treningsopplegg for. https://www.atferdskonsulenter.no/ Her kan du finne instruktører i nærheten av deg.

Da håper jeg du kan komme med en saklig opplysning om hvorfor de forbudte rasene er spesielt farligere enn de lovlige rasene vi har her i landet. Siden vi andre ser ut til å ikke ha noe særlig greie på dette.

I den grad jakt- vakt- og vokterinstinkter er "farlige" så er det mange lovlige farlige raser og blandinger i Norge. Som aldri kommer til å bli forbudt. Polarhunder, som faktisk har drept barn i Norge? Schæfer og malinios, som brukes aktivt i tjeneste, også med uheldige angrep? Border collies som jager alt som er? Det er heller ikke hensiktsmessig. Det som er hensiktsmessig er å jobbe for en hundelov som stiller krav til hundeeierene, ikke hundene. Jeg vet ikke hva du legger i "vanlig" hund, men hundehold er forskjellige, og det er folk som ikke greier eller trives med å ha en labrador, og det er folk som helt fint greier å ha trygt ansvar for en rase med sterke instinkter. Og det går helt fint an å gjøre en "vanlig" hund farlig med "riktig"/feil håndtering.

Det er umulig å si, men det høres ut som hun kan bli ganske stor... 40-50 kg kanskje?

Er dorset old tyme FCI-godkjent da? Jeg trodde ikke det, men husker snart ikke hvilke bullehunder som er det og ikke. Uansett tror jeg nok du må anse dette som en tapt sak hvis ikke moren er omregistrert fra England til Norge etter fire år.

Det kan nok være en reaksjon på at den andre døde. Og rotter er såvidt jeg har skjønt sosiale dyr, så det kan være den er ensom. Jeg tenker det kommer litt an på alderen til den du har. Om den ikke er så gammel ville jeg vurdert å skaffe en rotte til, eller vurdere å omplassere den til noen som har en rotte som er vant til å være sammen med andre. Hvis den er godt voksen så ville jeg bare hatt tålmodighet med den den tiden som er igjen.

Det går nok ikke over, men det kommer helt an på hunden og håndteringen av det. Jo før dere tar tak i det, jo bedre.

Først og fremst, ta en sjekk hos dyrlege om han ikke kan ha vondt noe sted. Og sørg for at han ikke får muligheten igjen, ved å holde avstand til fremmede, ikke ha ham ute uten tilsyn. Neste steg er å snakke med en adferdskonsulent, en hundetrener som har god greie på språk og adferd. Du finner en oversikt her:https://www.atferdskonsulenter.no/ Det er bra du tar tak i dette, som du sier, en stor hund som kan være aggressiv er ikke bra. Ettersom det er en stor hund så kan det også være at han er sent moden, og at det rett og slett er vokterinstinkt som slår inn. Du sier ikke noe om hva slags hund det er, men store raser blir ofte sent modne.

Det var en Schibsted-artikkel, så du finner det i flere aviser. Jeg så den i rbnett.no

Oppdretter er jo ansvarlig for paringen, så at eier av hannhund har skjult det er en sak mellom dem. Du har fortsatt sannsynligvis krav på erstatning fra oppdretter. Det var en sak i avisa i går (pluss) om noen staffeoppdrettere som måtte betale erstatning fordi en valp måtte avlives 4 mnd gammel pga. sykdom.Så det skjer noe.

Da ville jeg kontaktet raseklubben isåfall.

Hvis hunden din ikke har stamtavle regnes den som blandingshund i avlsøyemed. Uten stamtavle har man liten eller ingen mulighet til å se på helsesituasjonen til forfedrene og hva som ligger i genene. Selv om din hund er fin og frisk så kan det være at det ligger sykdom hos søsken, foreldre eller besteforeldre som din hund kan videreføre uten at du da vet om det. Jeg anbefaler dere å skaffe en renraset valp i stedet, og sikte på å få valper på den om den viser seg å være frisk og kommer fra friske gener. Da kan du også bruke raseklubben som hjelp til å finne en hanhund som matcher din hund i egenskaper og utseende som gir en god kombinasjon.

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund? Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det. Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

Jeg tenkte ikke i forhold til mengde og vekt, men hva hun får i seg. Middagsrester? Godbiter? Tygg? Hvis årsaken var dette tyggebenet hun hadde så må hun enten ha fått mer av det eller noe har satt seg fast tenker jeg.

Nydelig hund! Hvis det stadig fylles opp med gass i magen så er det jo et problem og en grunn til det. Hva får hun å spise i løpet av en vanlig dag? Både av måltider og andre ting? Nå er jeg ikke veterinær og dette høres ut som det bør vurderes og behandles av en, men jeg ville kanskje prøvd et sensitiv-fôr en stund, uten noe annet.

Da ville jeg tatt en telefon til dyrlegen. Det er uansett greit å gjøre når man er i tvil.

Hvordan er hun i forhold til løpetidssyklus? Hvor gammel er hunden?

Det høres vanskelig ut å tenke slik. Jeg liker å tro at vi kan stole på at veterinærene også vil det beste for hundene. Det er nok ikke alltid de tar riktige avgjørelser, men de fleste gjør det de mener er best for hunden. Avliving er jo ganske radikalt, og jeg tror ikke en dyrlege ville anbefalt det sånn uten videre. Når det er sagt reagerer jeg mer på at de ikke ga hunden nok smertestillende til at du kunne få en dag å ta farvel på ihvertfall. Nå kan jeg ikke mye om spondylose, men nok til at jeg tenker at ja, kanskje kunne hunden fått litt mer tid, men også medført mye behandling og smerter. Hvis du virkelig mener at avlivingen var feil kan du sende en klage til dyrlegen, og eventuelt videre til Mattilsynet. Jeg tror det kan være vanskelig å komme gjennom med en slik sak. Eventuelt kan du skrive ned spørsmålene du har og ta en tur eller en telefon til dyrlegen og snakke med dem. Kanskje de kan gi deg svar og forklaringer du kan slå deg til ro med.

Vi hilser ikke på fremmede hunder, enten det er staff eller retriever eller noe annet. Jeg har like mye dårlig erfaring med begge (eller, det vil si, ingen av mine har blitt direkte angrepet av staff).

Jada, jeg sier ikke at det ikke skjer, men den gjennomsnittlige staff er fortsatt ikke trent til å angripe noe som helst.

Det er nok få, om noen, kamphunder i Norge som er TRENT til det. Historisk sett er rasene brukt til ulike "kampsporter", men de staffene som selges som familiehunder i dag er nok ganske langt derfra. Og de har vokteregenskaper som man skal være obs på. De er ikke nødvendigvis hunder som går overens med alt og alle, men det gjelder mange raser. Disse er bare hakket farligere hvis det går galt. De jeg møter som har "kamphundraser" er ofte mye mer bevisste ansvaret sitt ved å ha hund, enn eierene til doodlene og setterene som kommer flygende i 110 og "bare er snille og vil hilse" på mine to hannhunder som har mer enn nok dårlige erfaringer med fremmede løse hunder og svarer med aggresjon. De som har slike hunder vet at løpet er kjørt om hunden havner i bråk, og har etter min erfaring mye større grad av kontroll med hundene sine enn den gjennomsnittlige familiehundeier. Unntak finnes såklart, men det gjør det i alle leire.

Staff og bulldog er definert som kamphunder, og er raser som har vært opptrent til å sloss - mot hverandre eller andre dyr. Svært sjelden mennesker, dog det er raser som kan ha vokterinstinkt og dermed kan trigges til å angripe mennesker i "gitt" situasjon. Man skal vite hva man har mellom hendene med en kampundrase (eller urhund, eller vokterhund for den del), men det er ikke slik at de automatisk er farlige for alle rundt seg. Jeg har ikke tenkt å åpne lenken til kvinneguiden en gang, det er å stikke hånda inn i et vepsebol.

Jeg ville kontaktet Forbrukerombudet om råd. Jeg er usikker på om du har rett på refusjon når du har fått tilbud om pengene tilbake. Jeg håper også du har tenkt nøye gjennom at det kan være en utfordring å ha en døv hund, og det vil kreve mye ekstra arbeid for å få den til å fungere både mtp. hverdagslydighet, innkalling og rundt andre folk og hunder. Håper du har en god hundetrener å alliere deg med.

Her menes det nok struphalsbånd, som dessverre er lovlig. Automatiske dressurbånd som gir støt, sprut eller vibrasjon er forbudt i Norge.