simira

Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder. Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss. Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det. Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode. Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen. Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere? Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder? Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening? Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre? Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem. Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

Siden det fortsatt er folk her inne som kjenner Odin, så vil jeg dele dette. Odin ble nesten 17 år. Han var ganske frisk fysisk, men nesten døv og blind, og mot slutten hadde han mye uro og separasjonsangst og totalen med småting gjorde at jeg tok den vanskelige avgjørelsen til slutt. Jeg tror det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Det har vært noen dager med mye grining, og selvfølgelig har han vært veldig fin og opplagt siden avgjørelsen ble tatt. Men i dag sovnet han rolig inn hos dyrlegen. Vi hadde 17 år med oppturer og nedturer, og et spesielt bånd som jeg aldri vil glemme. Sammen med all den lærdommen som kommer med en førstegangshund med litt ekstra utfordringer. Takk, Odin!

Artfex har også grindløsninger for bil.

Jeg tenker det er forskjell på "god" og "dårlig" stress, og det er dette de snakker om når det ikke er feil å være stresset eller bruke stress. Stress som gjør at hunden blir ufokusert og utilgjengelig er problematisk om man skal løpe en ag-bane, mens mye energii kropp og bevegelser er ikke noe problem så lenge hunden greier å holde fokus. Det "gode" stresset tror jeg ikke er noe problem i innlæring heller, fordi det er den modusen hunden jobber i. Jeg ser ikke noen grunn til å skille mellom trening og konkurranse i så måte, tvert i mot er jeg for å trene slik du vil konkurrere. Jeg er helt med på å jobbe med stresset heller enn mot det, men da tenker jeg også at det er superviktig å ha en "av-knapp", alså "nå jobber vi ikke"-funksjon. Om det er å ligge på en matte, en snuse-kommando eller annet må være opp til hver enkelt. Det er nok det jeg ville hatt mest fokus på. En annen viktig ting er å lære seg å lese hunden. Selv om de jobber bra og lenge, tror jeg det er lett å dra øktene for langt med hunder som er høyt i stress fordi det er vanskelig å se når de er forbi "toppen". Jeg har sett det litt selv på min egen dsg, når vi holder på for lenge sitter stresset i etter trening og han greier ikke å koble av og roe ned, eller det tar lengre tid. Og han er ikke akkurat noen malle. Jeg tror også at egen holdning er viktig. At man greier å slappe av, puste med magen, og ha en rolig holdning i hele kroppen. Er man spent som en stålfjær vil det påvirke hunden også. Jeg har bruker ofte dype pust og øyekontakt/blinking, noen ganger i kombinasjon med fysisk kontakt, med urolige dyr. Særlig å lære hunden dype pust/risting og andre avspennende øvelser kan hjelpe.

Hvis du søker litt på forumet så vet jeg det finnes noen tråder med oppskrifter.

Min dansk/svenske gårdshund ble ødelagt i ung alder av to angrep på kort tid, først av en doberman deretter en boxer. Jeg mener likevel at ingen av disse rasene burde forbys. Derimot burde det stilles høyere krav til å eie hund av en hvilken som helst rase, om rasekunnskap, og hundeloven og juridisk ansvar, og sterkere reaksjoner mot individer som ikke har noe i smafunnet å gjøre. Jeg har også en ridgeback som er verdens snilleste, og går overens med "alle", med unntak av et svært begrenset antall hannhunder. Da ser han ut som han kan drepe dem. I løpet av 13 år har han likevel aldri vært i nærheten av å skade en annen hund. Det gjelder forsåvidt også et antall labradorer, huskyer, spanieler og andre vi har vært på kurs med for å få hjelp med gårdshunden. Så lenge eier er bevisst sitt ansvar går det stort sett bra. Men disse spanielene vil jeg tro du definerer som "vanlige" hunder? Filmen over demonstrerer derimot hva hunder er i stand til når mennesker setter dem i stand til det. Ingenting annet. Jeg er ferdig med denne diskusjonen så lenge det ikke kan legges fram noe saklig fakta. Tilfeldige youtube-filmer går ikke under saklig dokumentasjon og fakta.

Så lenge du som anonym bruker kommer med udokumenterte påstander så er det ikke så fryktelig mye verdt.

Her halvfôres den yngste/største på VOM, det fungerer fint. Helfôring blir han fort litt for hard i magen av. Eldste/minste fungerer ikke så bra på det. Han blir også løs i magen av Mush, som vi nå nylig har prøvd.

Ganske nøyaktig det samme som chihuahuaen din...?

Du må i alle tilfelle ha barn og hund fysisk adskilt, sett opp grinder så de ikke kommer til hverandre. Dette er en jobb, og hvis hunden skal bli trygg på barn bør den trenes og forsiktig sosialiseres med barn, helst hundevante. Hvis dere ikke har mulighet til å ta den jobben ville jeg omplassert først som sist. Barn og hund er krevende. Om dere vil ta jobben med å trene hunden og få den tryggere på barn så ville jeg tatt kontakt med en instruktør som er flink på adferd til å komme hjem til dere. Du finner en oversikt over adferdskonsulenter her: https://www.atferdskonsulenter.no/

Jeg vil anbefale deg å finne hjelp fra en instruktør som er god på adferd hos hund. Dette er mange sammensatte problemer som du bør få et sammenhengende treningsopplegg for. https://www.atferdskonsulenter.no/ Her kan du finne instruktører i nærheten av deg.

Da håper jeg du kan komme med en saklig opplysning om hvorfor de forbudte rasene er spesielt farligere enn de lovlige rasene vi har her i landet. Siden vi andre ser ut til å ikke ha noe særlig greie på dette.

I den grad jakt- vakt- og vokterinstinkter er "farlige" så er det mange lovlige farlige raser og blandinger i Norge. Som aldri kommer til å bli forbudt. Polarhunder, som faktisk har drept barn i Norge? Schæfer og malinios, som brukes aktivt i tjeneste, også med uheldige angrep? Border collies som jager alt som er? Det er heller ikke hensiktsmessig. Det som er hensiktsmessig er å jobbe for en hundelov som stiller krav til hundeeierene, ikke hundene. Jeg vet ikke hva du legger i "vanlig" hund, men hundehold er forskjellige, og det er folk som ikke greier eller trives med å ha en labrador, og det er folk som helt fint greier å ha trygt ansvar for en rase med sterke instinkter. Og det går helt fint an å gjøre en "vanlig" hund farlig med "riktig"/feil håndtering.

Det er umulig å si, men det høres ut som hun kan bli ganske stor... 40-50 kg kanskje?

Er dorset old tyme FCI-godkjent da? Jeg trodde ikke det, men husker snart ikke hvilke bullehunder som er det og ikke. Uansett tror jeg nok du må anse dette som en tapt sak hvis ikke moren er omregistrert fra England til Norge etter fire år.

Det kan nok være en reaksjon på at den andre døde. Og rotter er såvidt jeg har skjønt sosiale dyr, så det kan være den er ensom. Jeg tenker det kommer litt an på alderen til den du har. Om den ikke er så gammel ville jeg vurdert å skaffe en rotte til, eller vurdere å omplassere den til noen som har en rotte som er vant til å være sammen med andre. Hvis den er godt voksen så ville jeg bare hatt tålmodighet med den den tiden som er igjen.

Det går nok ikke over, men det kommer helt an på hunden og håndteringen av det. Jo før dere tar tak i det, jo bedre.

Først og fremst, ta en sjekk hos dyrlege om han ikke kan ha vondt noe sted. Og sørg for at han ikke får muligheten igjen, ved å holde avstand til fremmede, ikke ha ham ute uten tilsyn. Neste steg er å snakke med en adferdskonsulent, en hundetrener som har god greie på språk og adferd. Du finner en oversikt her:https://www.atferdskonsulenter.no/ Det er bra du tar tak i dette, som du sier, en stor hund som kan være aggressiv er ikke bra. Ettersom det er en stor hund så kan det også være at han er sent moden, og at det rett og slett er vokterinstinkt som slår inn. Du sier ikke noe om hva slags hund det er, men store raser blir ofte sent modne.

Det var en Schibsted-artikkel, så du finner det i flere aviser. Jeg så den i rbnett.no

Oppdretter er jo ansvarlig for paringen, så at eier av hannhund har skjult det er en sak mellom dem. Du har fortsatt sannsynligvis krav på erstatning fra oppdretter. Det var en sak i avisa i går (pluss) om noen staffeoppdrettere som måtte betale erstatning fordi en valp måtte avlives 4 mnd gammel pga. sykdom.Så det skjer noe.

Da ville jeg kontaktet raseklubben isåfall.

Hvis hunden din ikke har stamtavle regnes den som blandingshund i avlsøyemed. Uten stamtavle har man liten eller ingen mulighet til å se på helsesituasjonen til forfedrene og hva som ligger i genene. Selv om din hund er fin og frisk så kan det være at det ligger sykdom hos søsken, foreldre eller besteforeldre som din hund kan videreføre uten at du da vet om det. Jeg anbefaler dere å skaffe en renraset valp i stedet, og sikte på å få valper på den om den viser seg å være frisk og kommer fra friske gener. Da kan du også bruke raseklubben som hjelp til å finne en hanhund som matcher din hund i egenskaper og utseende som gir en god kombinasjon.

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund? Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det. Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

Jeg tenkte ikke i forhold til mengde og vekt, men hva hun får i seg. Middagsrester? Godbiter? Tygg? Hvis årsaken var dette tyggebenet hun hadde så må hun enten ha fått mer av det eller noe har satt seg fast tenker jeg.