simira

Det er ikke slik at alt annet enn kjøttet er fyll. Men mye ris er heller ikke nødvendigvis noe bedre enn potet nei. Det var 30% potet i Brit Care jeg reagerte på, ikke at det er usunt, men at det kan være en faktor mtp. vekt. Derfor ville jeg prøvd noe annet. Hvis hunden fungerte fint/bedre på Acana ville jeg like gjerne gått tilbake til det. Når det er sagt har innholdet i Robur-fôrene jeg bruker nå mindre protein og kjøttinnhold enn de jeg brukte før, pga. tilpasset fôr for alder. Nå har vi dog også motsatt problem, med et par gamlinger som begynner å bli litt tynne, så vi delfôrer rått og tilsetter lakseolje mm.

Synes du hun fungerte bedre på Acana? Jeg har ikke nok greie på fôr til å si om det er bedre for henne eller ikke, men jeg tror på individuell vurdering av fôr til hunder. Selv er jeg glad i Robur, som også har høyt kjøttinnhold og lite fyll, selv om det ikke er i samme grad som Orijen og Acana. Minstemann går på denne nå: https://dyresjappa.no/Produkt/262/305695/Robur-Sensitive-Grain-Free-Chicken#&gid=null&pid=1 De har ulike varianter både av light og senior.

Det er mindre enn min kastrerte hann på 8 kg får... og han er tynn. Jeg ville vurdert å prøve et annet fôr. Men ta vekten opp med dyrlegen også, det er jo litt rart at vekten er så høy på så lite mat. Jeg antar det ikke er mengder med godbiter i tillegg.

Hvilken mengde får hun? Idealvekten er rundt 12 kg? Jeg ville vurdert å prøve et annet seniorfôr, gjerne med mindre "fyll" og mer protein og kjøtt. Og heller fylle på med frosne grønnsaker for mengde. Har dyrlegen noe fornuftig å si utover "bruk vårt senior/light-fôr"?

Er han frisk ellers? Går på medisiner? Hva fôrer du med?

Det har lite med erfaring å gjøre om en rase passer eller ikke, men absolutt en fordel å lese mye om hund generelt (språk, adferd, rasekunnskap) og spesielt rasen man er interessert i (raseklubben, oppdrettere, rasestandard og RAS-dokument fra NKK) på forhånd. Jeg tror belger kunne passe dere, eller, om det ikke er viktig å kunne ha hunden løs, husky. Husky er ikke enkle å trene som sådan, men er relativt enkle og greie hunder som både trekker og løper og er fysisk aktive, men ikke krever all verdens av mental aktivisering.

Annonsen er 5 år gammel, og jeg har ikke sett bruker her inne på en stund, dessverre.

Annonsen er 10 år gammel, og ikke aktuell lengre.

Alle hundene du nevner er spisshunder med til dels en del jakt, mye selvstendighet og lav trenbarhet. Om dere vil ha en hund som er lett å trene og holder seg i nærheten av dere bør dere se på raser som er avlet for å samarbeide med fører, som spaniels, vannhunder, retrievere eller gjeterhunder. Vær også oppmerksom på at jo mer førerorientert og lærevillig en hund er, jo mer mental aktivisering trenger den. Det vil si at den ikke bare trenger tur, men mentale oppgaver som søk, lydighetsøvelser, triksetrening eller lignende. Labrador retriever er jo en typisk allround hund som kan være med på det meste. Eller om dere liker typen med mye pels, kanskje en belgisk gjeterhund, enten tervueren eller groenendal kan passe dere? Flatcoated retriever? Det kommer også litt an på om dere har preferanser når det gjelder pelsstell, og hvor mye aktivitet dere vil drive med utenom tur.

Hvis du skal ha hundene sammen må du sørge for å avbryte mellom dem lenge før de "braker sammen". Hvis den ene er det minste ukomfortabel med situasjonen bør du avbryte situasjonen og skille dem, enten ved å be de legge seg på hver sin plass, eller om nødvendig dele av rom ved hjelp av grinder eller kompostbinger. Hvis den ene får lov til å fortsette å plage og mase på den andre til det smeller kommer det før eller senere til å gå fryktelig galt. Jeg anbefaler deg å lese boken "På talefot med hunden", som er en basic innføring i språk og dempende signaler hos hunder. Det vil hjelpe deg å lese hundenes signaler mellom hverandre bedre. Du får lånt boken på de fleste biblioteker. Uansett er det viktig at du går inn og kontrollerer situasjonen. La de herje ute, så lenge begge er med på det, inne kan du kreve at de er rolige og ikke leker.

Toller har mye rusk mentalt og er en mer krevende hund enn både labrador og golden. De krever mer mentalt, og er en hund som absolutt før brukes. Av terv og groenendal er det terv jeg kjenner best til, men begge rasene kan være fine hunder. De vil nok ha litt mer mental aktivisering enn colliene, og selv om retrieverene bør ha like mye er de nok enklere enn belgerene om de får for lite. Det er også en avveining - mer førerorienterte og lett-trente raser krever også mer mentalt. Så her må du rett og slett prioritere.

Collier med begge pelstyper har hatt en del rusk, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg de siste årene. Det er et par oppdrettere her på forumet. Når det gjelder retriever så er de livlige og kan gi inntrykk av å være litt vimsete kanskje. Men det er arbeidshunder, og de trenger arbeid for å trives, og har mye energi. Jeg synes ikke labrador er noe mindre energiske enn golden, men det kommer litt an på type og linjer. Både energimessig og mentalt så mener jeg kortis krever mindre enn aussie og virker som et bedre valg for deg, men vil anbefale deg å treffe flere av begge typer. Husky er nok en type som fort kan stikke av når anledningen byr seg. Den er nok litt mer lydhør enn shiba, men samme type. Såvidt jeg vet er ikke puddel spesielt plaget med øre- og hudproblemer, men det kan jo være noe å spørre en oppdretter om. Terv og groenendal er etter min mening ikke noe mer krevende enn retriever når det gjelder aktivisering, men kanskje litt mer på den mentale delen, og litt mer skjøre. Man trenger ikke å drive med lydighet eller agility for å aktivisere hunden mentalt. Noe av det beste du kan drive med er spor og søk i skogen, enten å lære hunden å finne ulike gjenstander, eller følge blodspor som du legger opp før tur. Men jeg vil nok heller safe på en rase du er sikker på å kunne gi nok, enn å ende med en hund som krever mer enn du kan gi.

Jeg tenker først og fremst korthårscollie, eller muligens retriever, enten golden eller labrador. Collie kan også fungere, korthårs slår meg som litt mer sporty enn langhår mtp. joggingen. Uansett må du nok belage deg på mer mental aktivisering dersom du vil ha en lett-trent og førerorientert hund. Springer spaniel ville jeg unngått pga. pelsstell og potensiell separasjonsangst. Bearded collie er nok mindre førerorientert og bør ikke klippes ned, den krever nok børsting uansett. En del lyd og selvstendighet på finsk lapphund. Kees er ganske egenrådige og lite trenbare. Lapsk vallhund er langt mer trenbare, men har MYE lyd, røyting og krever nok en del mer aktivisering i form av sport/bruks. Australsk gjeterhund, tenker du da aussie/australian shepherd eller kelpie? En aussie av utstillingslinjer kan nok passe, men jeg synes det er en del ymse mentalitet på dem. Brukslinjer krever en del mer (ala border collie). Det samme med kelpie, det er en brukshund som bør drive aktivt med hundesport eller bruks. Husky kan passe hvis du firer på punktet med jakt. De røyter en del, men er relativt enkle hunder så lenge de får nok tur. Førerorientert og særlig trenbare er de dog ikke, men det går an å oppdra dem. Uansett ville jeg vurdert å vente med valp til chihuahuaen er borte, med mindre den er spesielt sprek og velfungerende med andre hunder. En valp blir fort flere ganger større og ganske voldsom, og det vil kreve mye arbeid. Jeg synes en så gammel hund skal få slippe jobben med å "oppdra" en valp, selv om du som eier tar ansvaret. Sjekk ut storpuddel og belgisk fårehund tervueren også. Med puddel får du pelsstell men kan klippes ned. Begge trenger mental aktivisering, men ikke mer enn retrieverene.

Så bra! Det er utrolig hva disse gamlingene tåler!

Forebygging. Avbryte hunden så fort den tenker på å slikke i nærheten av ansiktet (eller i det hele tatt) på ungene, FØR det skjer. Det beste er om de lærer å snu seg unna, men ikke så enkelt med små barn. La hunden være rundt ungene som normalt, men så fort tunga nærmer seg, avbryt. Den vil forhåpentligvis lære at hvis tunga kommer i nærheten av ungene er det slutt på moroa.

NKK har oppdretterlister hvor de har mulighet til å legge ut valper for salg. Samt dogweb. Den største hindringen er nok rett og slett den siste linjen din. Det er enkelt, og ofte tilogmed overflødig, å bruke finn.no når pågangen er så stor som den er.

Takk, jeg tittet ikke så nøye på det. Tanken er god, men jeg er skeptisk til fremstillingen av siden. Tiden vil vise om det slår an.

Dette er et diskusjonsforum hvor det er lov å poste annonser. Det som postes blir liggende for ettertiden. Jeg anbefaler deg å sjekke raseklubben for Belgisk fårehund eller finn.no for aktuelle annonser med hunder til salgs.

Denne annonsen er ni år gammel, så du er nok litt sent ute.

"Hos POND får du oversikt over alle hunderaser og oppdrettere som har valper tilgjengelig." Alle? Virkelig? Hvem skal registrere det? Det er helt greit med et tilbud om å registrere valper til salgt, men finn.no er frivillig, og det regner jeg med denne siden også er. Den beste måten å finne raseoppdrettere med ledige kull er gjerne gjennom raseklubben. Etter litt graving på siden mistenker jeg at dette er et prosjekt fra NKK, men jeg tviler på at vi vil få se "alle" ledige valper her.

Jeg tenker det er ganske irrelevant, og kommer mer an på både ambisjoner og ikke minst individ, enn sporten. Da jeg trente aktivt trente jeg vel to-tre ettermiddager i uken, pluss korte økter hjemme i hverdagen. Pluss ymse helgekurs. Med Odin, dansk/svensk gårdshund. Med Kovu hadde kvaliteten langt mer å si for treningen, ridgback har generelt lite toleranse for repetisjoner og langtrukne treninger. Et par korte økter i uka var nok for ham (nå kom vi aldri langt heller, skal sies). Det hadde ikke spilt noen rolle om jeg hadde gått LP eller RL med Odin på treningsmengden, og vi har forsåvidt trent både RL, LP og andre sporter. Jeg ville ikke trent noe mer om vi skulle konkurrert i LP heller enn RL.

Jeg er helt sikker på at mange kan si det samme om mange tørrfôrmerker. De produserte råfôrmerkene tilsettes jo diverse for at det skal være fullverdig hundemat, skal man "ekte" råfôre på rått kjøtt må man gi andre ting ved siden av for at hunden skal få alle næringsstoffene den trenger. Uten at jeg kan så himla mye om det, men det var en del skriving om det her på hundesonen da råfôring var nyere og tilgangen på alternativer mye dårligere for folk flest.

Ja, korn i seg selv er ikke skadelig eller dårlig i fôr, problemet har vel tradisjonelt vært mengden korn og andre "fyllstoffer" i forhold til rent kjøtt og proteiner. Med mindre hunden er allergisk. Jeg ser mer på kjøttinnhold og mengde/kvalitet av det, enn hvorvidt et fôr er kornfritt eller ikke.

Hvem har koblet opp dette til fôret de får? Veterinærer, hundeeiere, eller forskere? Dette er ganske store merker, jeg kan ikke tenke meg at det ikke er reagert på om det er en vesentlig risiko ved det? Og er det disse fôrene, innholdet av ertestivelse eller belgfrukter, eller andre fellesnevnere?

Har du prøvd en annen sjampo? De er det eneste jeg kan komme på.