simira

Forbrukerkjøpsloven regulerer handel når selger er næringsvirksomhet, de fleste oppdrettere er ikke det: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34 Jeg er dog rimelig sikker på at Kjøpsloven, som dekker handel også mellom privatpersoner, men jeg er rimelig sikker på at den dekker at tilbakelevering av "vare" skal kompenseres. En oppdretter har nok uansett lite å stille med hvis eier velger å selge hunden til noen andre, men jeg ville personlig snakket med oppdretter først, så lenge det ikke er noen konflikt der i utgangspunktet.

Dette er ikke lov. En kjøpskontrakt har ikke lov til å gi dårligere vilkår enn kjøpsloven. Kontraktpunktet er ugyldig siden det strider med loven. Det gjelder litt forskjellige regler med handel privat og gjennom firma, men dette er uansett utenfor, og du har lov til å gjøre som du vil med hunden. Jeg ville informert oppdretter om at du har tenkt å selge hunden og eventuelt tilby henne å kjøpe hunden tilbake. (hvis du ikke allerede hadde venner som ville ha den?) Det er flott av deg å innse at hunden trenger mer enn du kan gi og sende den fra deg. De fleste hundeeiere forstår hvor tøft det kan være. Jeg håper jeg forstod riktig i at du har venner som vil ha hunden og at du kan ha den i nærheten og kanskje være hundepasser? Lykke til!

Så godt som alle oppdrettere i Norge driver privat. En av de få som ikke gjør det er Drøbak hundehotell som er storprodusent av puddelblandinger, og de ville jeg ligget langt unna. Om du liker cavapoo, hvorfor ikke se på enten dvergpuddel eller cavalier? Nå ville jeg kanskje droppet sistnevnte pga. sykdom hos rasen, men eventuelt cocker spaniel kanskje. Eller springer spaniel, som er på størrelse med aussie, har pels, men krever en del mindre. En annen rase som slo meg akkurat nå er bearded collie. Ta en titt på den! Det er et par oppdrettere på forumet her også, bare jeg husker brukernavnene... @SusanneL og...? Bichonrasene og papillon må du nok regne med noe bjeffing på uansett, men det kan kontrolleres til en viss grad. Vær også bevisst på hvor mye foreldrene bjeffer. Jeg vil anbefale deg å ta en tur på utstilling eller hundearrangement i nærheten og se på ulike hunder. Kanskje får dere litt mer inntrykk av hva som kan passe dere.

Jeg aner ikke hva som er vanlig, men om du ikke føler deg trygg på at hunden ikke er smittsom så ville jeg bare ventet til hun sluttet å nyse. Ingen grunn til å risikere å smitte andre.

Jo mer frivillig slipp du kan få av leker eller andre ting, ved hjelp av godbiter eller annen belønning, jo bedre er grunnlaget for at hunden generelt ikke vil føle at den må forsvare det den anser som "sitt". Du sier at du har vært nøye på å være nær og berøre når han spiser, og særlig med tyggeben, og at dette skjer når han har tyggeben, da tolker jeg det slik at hunden ikke har vært tilstrekkelig i fred når den spiser. Jeg ville hatt de adskilt både når de spiser og får tyggebein og godbiter, og aldri, som du allerede gjør, ha tyggebein liggende rundt. Og så adskilt som er er nødt til å være for at valpen ikke skal stå og bjeffe. Jeg ville tatt henne helt bort når hun er ferdig å spise, så den stakkars gamle kan få ta den tiden som trengs. Det er et underforum for "Trening og adferd", søker du der vil du finne flere tråder og råd om problemet, som sagt.

Søk på ressursforsvar her på forumet, dette er et kjent tema der det har vært gitt mange gode råd allerede. For det første, slutt å forstyrre hunden når den spiser, og ta fra den ting. Dere kan godt trene på at den skal kunne slippe og gi fra seg ting, men da må dere bytte i noe "bedre". Når hunden allerede har latent ressursforsvar er det dere gjør med på å forsterke behoved for å passe på det den har. Selv om hunden ikke reagerer ved berøring og forstyrrelser så er det med på å bygge opp forsvaret, og kan trigge senere. Hunden skal ALLTID få være i fred med god nok avstand til folk eller andrehunder når den spiser. Om du skal i nærheten av maten så skal det være for å lette til noe godt, ALDRI for å ta bort noe. Da lærer du hunden at det er riktig at den må pass på maten og tingene sine. ALDRI ta fra hunden noe uten å bytte i noe bedre. Det betyr at du må ha gode godbiter eller to gode leker tilgjengelig til enhver tid. Siden dere allerede har jobbet med slip, håper jeg at det har vært med denne metoden. Som sagt finner du også flere gode råd i gamle tråder om temaet her på forumet. Ressursforsvar hos en slik hund kan være skummelt, og det er riktig av dere å ta tak i det i god tid. Lykke til!

Har aldri gjort det. Det hender jo de får matrester etter middag, men stort sett går det inn i neste måltid. Godbiter har de stort sett fått nok av gjennom tur, aktivitet og trening. Nå er det mindre av alt det, men de lider ingen nød.

Dere må stoppe hunden fra å "overfalle" sønnen lenge før han må flykte opp i sofaen. Det er klart at sofaen da blir attraktiv! Ta kontroll på hunden når gutten står opp, gjerne med bånd. Så fort han nærmer seg et punkt som ikke er greit, og FØR det skjer, ta ham bort fra gutten. I prinsippet, når hunden *tenker* på noe som ikke er greit, skal du stoppe den. Når dere vet at hunden blir giret så ville jeg også forebygget med først litt lek, og så rolig mental aktivisering som søk eller triksetrening. Det er ikke så lett med stor hund, men prøv også å hindre tilgangen til sofaen om mulig. Om den respekterer kompostgrinder kan det prøves, eller rett og slett ha hunden i et annet rom når dere vet den blir for giret. Jobb med at den skal lære å slappe av på teppet sitt, og bruk det. Mye av nøkkelen her er å forebygge og forhindre at triggeren skjer, ikke selve handlingen.

Maltesere er ikke noe lettere å trene enn aussie, men de er mye mindre og enklere å håndtere sånn sett. Og aussien krever mye mer mental aktivisering for å trives. Triksetrening tror jeg blir knapt, jeg synes en normal ausse bør få brukt seg en time eller to et par ganger i uka minimum, pluss litt daglig. En malteser henger fint med på det du skisserer. Om du reellt sett tror at dere greier to timer tur daglig (i tilllegg til trening og tisseturer?) så kan en ausse også fungere. Jeg ville møtt og snakket med forskjellige oppdrettere om det. Dachs er mer krevende og ganske mer sta å trene, men morsomme hunder. Og så er det ryggen da, som du sier. Det kommer såklart også veldig an på type dags, de som er avlet for jakt før brukes til det.

Det skal gå helt fint, så lenge hunden får det den trenger. Og en aussie trenger mer enn turer og oppmerksomhet. Hvis en brukshund skal trives i byen så er det viktig at den får brukt både kroppen og hodet, og de egenskapene den er avlet for. Du trenger ikke å konkurrere, men å drive aktivt med noen form for hundesport er å anbefale. Jeg tror ikke det er mindre lyd i dachs eller malteser, men jeg vil gjerne vite hva det er som gjør at dere vurderer disse rasene sammen med aussie. Hvorfor vil du ha aussie? Hvorfor vil du ha en av de andre rasene? De er veldig forskjellige. Hva slags hundehold ser dere for dere? Hva slags og ca. hvor mye aktivitet i hverdagen? Hundesport, jakt, bruks? Og ikke minst, hvor er dere om 10 år? Er det tanker om barn? Hvordan vil det påvirke hundeholdet? Vil dere være i samme situasjon i jobb?

Uffda. Dette kommer til å bli en omdiskutert øvelse bare på grunn av ordleggingen, tipper jeg. Men å be dommer komme bort og berøre hunden er jo akkurat som den gamle tilgjengelighetsøvelsen, bare at det blir den første i rekken, alltid. Jeg ser ikke problemet med det. "Hilse" er jo en utrolig dårlig definisjon, jeg lurer på hva de har tenkt her. Jeg er rimelig sikker på at det er nok at hunden går frem til dommer og berører med snute eller labb før den går tilbake til fører. Den skal ikke hoppe opp og slikke dommer i ansiktet, liksom. Dermed blir det en markeringsøvelse som "alle andre", bare med dommer som target. Ettersom man har valget tenker jeg det er veldig greit, det er nok for å tilrettelegge for hunder som ikke takler at dommer kommer bort til dem, som har vært et problem. Nå kan de få komme til dommer, om de vil. Å stå ved fører mens den blir berørt av dommer synes jeg ikke er kravstort eller overvettes forstyrrende, selv ville jeg tenkt på det som en god fokusøvelse før start. Jeg fikk nesten lyst til å gå igjen, men har ikke hund eller helse til det.

Men skal hundene hilse da? Jeg må lese øvelsen, skjønner jeg. Det har jo aldri vært noe om hilsing, men at hundene skal kunne berøres. Det er noe helt annet, tenker jeg, og en oppgave som kan trenes inn som alt annet.

Jeg pleier å si at jeg brukte et par år på å ødelegge min første hund før jeg tok til vettet. Han er ikke veldig stødig mentalt i utgangspunktet, og jeg gjorde alle de typiske nybegynnerfeilene, som i kombinasjon med et par stygge opplevelser med andre hunder, gjorde at jeg fikk en veldig stresset og fryktaggressiv hund. Det tok meg mange år å skjønne at en normalt stødig hund ville tålt fremgangsmåten min uten å bli en problemhund, og sannsynligvis tålt et par trøkker fra andre hunder også. Vi har ihvertfall lært mye sammen på veien, begge to.

Man har tilgang på hva de mener, og arbeidet gagner jo alle uansett om de er medlem eller ikke. Det handler isåfall om å støtte arbeidet deres og slutte opp om organisasjonen. Det koster jo å drive dette arbeidet, ikke alt kommer fra utstilling, tross alt.

Hills ID har kyllingfrie fôr, men nå har det skjedd ganske mye på 10 år, så jeg anbefaler deg å sjekke ut nyere råd om fôr enn denne tråden.

Det er mange grunner til å være - eller ikke være - medlem av NKK. Jeg sitter litt på gjerdet selv. Hunden er like registrert og renraset om du ikke er medlem, du har tilgang på stamtavlen og avlesning av helse- og prøveresultater. Du kan delta på utstillinger og andre aktiviteter, det koster bare mer per gang. Men, selv om man ikke konkurrerer så er det mange som er aktive i klubber, på treninger og sosialt, og da handler det jo litt om å støtte klubben økonomisk gjennom medlemskap. Så kan man jo se på det politiske. Selv synes jeg NKK har gjort MYE bra arbeid med den nye hundeloven (neida, den er langt fra perfekt, men det er mye bra progresjon) og arbeid rundt båndtvang og friområder, og hundehelse. Generelt er de en god opplysningskilde til godt hundehold. I utgangspunktet. Så er det dette med raseavl da. Nå er NKK kanskje programforpliktet til å støtte raseklubbene sine, ikke vet jeg, men denne rettssaken er det som tar fra meg lysten til å støtte NKK. Selv om de gjør mye bra med innføring av RAS og avlsverktøy så er det noen skylapper ute og går her også. Tidvis har jeg inntrykk av NKK som en pengemaskin basert på utstillingsaktivitet, og til dels er det nok det, men arbeidet de gjør er ikke udelt negativt. Jeg har sagt fra meg dommervervet og både bikkjer og jeg er pensjonerte fra hundesport. Personlig får jeg ikke noe mer ut av medlemskapet, men en liten del av meg vil støtte det bra arbeidet de tross alt gjør. Jeg var inne og tittet på nettsidene nå, og de holder visst på å pusse opp. På høy tid, kanskje de rydder litt på flere fronter?

Å gå sammen med et par andre trygge hunder er noe helt annet enn å gå med en flokk kjørehunder. Min fryktaggressive hund har hatt enormt utbytte av ridgebacken, også på andre områder enn i omgang med hunder. Det er ikke noe man kan si uten å se og vurdere hunden, mener jeg.

Jeg er ikke nødvendigvis enig i det. Jeg tenker at det kan godt hende hun trives hos noen som har en husky eller to fra før, og erfaring med rasen. Å omplassere henne som enehund eller tilbake i et spann har dog ingenting for seg. Det kommer dog veldig an på hva adferden hennes bunner i, og det må en person som kan se og arbeide med hunden vurdere.

Hvis en hund får oppgaver som ligger naturlig for den og den mestrer så bygger det selvtillit. Jeg tenker litt på hvordan aktiviteten deres er i hverdagen. Får hun trekke, får hun løpe? Selv om hun får nok mosjon i seg selv, så er det viktig at hun får bruke de egenskapene hun er avlet for og er vant til fra ung alder. Om hun er glad i å bruke nesen er søk ofte en god øvelse for å bygge selvtillit hos hunder, det er mye brukt i rehabilitering av hunder i USA blant annet. Dette er noe jeg anbefaler for "alle", men er litt usikker på om det vil passe husky best, som er avlet for å løpe, trekke og bære. Jeg ville sørget for at hun får løpeturer, og kanskje turer med kløv for eksempel. Nå er det dessverre ikke alle som har hatt hund i "alle år" som vet best. Jeg tenker at om en hund mistrives i en flokk så har den ikke noe vondt av å bli tatt ut av den. Det kan nok være hun hadde fungert bedre i selskap med én annen hund eller noen få, men jeg tror ikke at å skaffe en til nå er en god løsning. Jeg tenker at dere bør få en erfaren trener hjem til dere for å se på dette. På kurs er det mange hunder som skal tas hensyn til, og det er sjelden anledning til å gå i dybden på hver enkelts utfordringer. En trener kan også bare gi en vurdering hva som venter deg av arbeid for å få dette til å fungere, og gi deg et bedre grunnlag for avgjørelse enn en tilfeldig person på et hundeforum, som ikke har sett hunden det gjelder.

Uff, dette høres vondt ut både for deg og hunden. Har du fått noen profesjonell hjelp til dette? Dette høres ut som en utrygg hund, og ikke et hundehold som er hyggelig for noen av dere. Men det går an å bygge opp hundens selvtillit og gjøre henne tryggere. Når det er sagt er hun såppas voksen, at det kan nok ta mye tid og arbeid. Du er slett ikke mislykket som hundeeier, det er krevende å ta til seg en omplasseringshund. Men jeg ville kontaktet en flink adferdsekspert/hundetrener som kan komme til dere og se på hunden og dere sammen, og hjelpe dere med et opplegg for å bygge opp selvtilliten til hunden. Det er fullt mulig, og jeg har selv gjort det, men da med en yngre hund. Med en så voksen hund så er det også lov å si at nok er nok. Hvis hunden ikke har det bra, og du ikke har kapasitet og ressurser til å prøve å endre det, så kan det være at hunden har det bedre med å få slippe.

Du sier ikke noe om rase, det er jo litt relevant. Men jeg tenker at en 5 mnd gammel valp skal ha både mosjon og mental aktivisering. Har dere gått valpekurs eller grunnkurs? Dette er slikt dere får hjelp til der, både bjeffingen og turutfordringen. Hvis han bjeffer på dere er det mest sannsynlig fordi han har lært at da skjer det noe. Dere reagerer. Har dere prøvd å ignorere det? Eventuelt gå til et annet rom og lukke døren? Nok aktivisering, både fysisk og mentalt, er uansett en forutsetning. Når dere går tur, hvordan er rutinene? Bruker dere godbiter? Har hunden en komfortabel sele som sitter godt, og evt. klær som ligger godt utenpå selen? Hva slags bånd bruker dere? Hva skjer hvis dere har på en langline og bare går?

Jeg ville hatt andre og tredje måltid tidligere, om mulig. Ihvertfall siste. Hvor mye godbiter får hun i løpet av dagen, og hva? Jeg ville også passet på at måltidene justeres i forhold til mengde godbiter, og passe på at godbitene er av ok kvalitet. "Plastgodbiter" fra Biltema, Europris o.l. er ikke alltid like bra for magen. Rent kjøtt/ost, eller tilogmed tørrfôr hvis hun jobber for det, kan være fint. Erfaringsmessig er også anvisningen på pakken i overkant heller enn underkant. Hvordan er hunden i hold? Om hun er i godt hold ville jeg prøvd å redusere mengden litt, faktisk. Eventuelt kan dere prøve å bevege dere over på to måltider daglig etterhvert. Det er tidlig, men kan være bedre for denne hunden.

Av to tilfeldige hunder, eller av bevisst parede løpslinjer? Om det er en uhellsparing eller to tilfeldige hunder ville jeg lagt meg på et sted mellom 5000-10000. En planlagt paring av hunder fra løpslinjer kan være noe mer, men det vil en erfaren hundekjører og løpsoppdretter kunne svare bedre på.

Gratulerer! Det er noe med en førerorientert hund... og så NRH da! Jeg er misunnelig og beundret over alle som gjør det! Lykke til med godkjenning! Hvor bor dere nå?