simira

Da blir det disse store familiebilene da. Touran, Galaxy, Zafira og lignende. Volvo V70 eller V90.

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde. For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering. Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene. Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Bildet er opp ned, men veldig søt! Det høres veldig ut som innbilt for meg, uten at jeg vet om det har så mye med unghunden å gjøre (som det nok er, hvis den er gammel nok til å ha løpetid). Jeg er litt usikker på om løpetid hos andre tisper kan trigge innbilt svangerskap. Jeg tenker at hvis hunden plages av det ville jeg kontaktet dyrlege hvis det varer mer enn noen få dager. Generelt tenker jeg at det alltid er greit å ta en telefon til dyrlege om man er usikker.

Mye av det opprinner vel i folk so har hatt utfordringer og/eller kommet langt med egen hund, og fått det til, og vil dele visdommen sin med resten av verden. Noe opprinner i læringsteori og studier av hunder og andre dyr, og metoder som har blitt brukt og utviklet seg gjennom trening og bruk av ulike dyr i ulike sammenhenger. Noen instruktørutdannelser og godkjenninger har krav til resultater med egen hund. Det er bra, og viser til et minimum av erfaring, men det gjør ikke folk automatisk til gode instruktører. At man er god i noe betyr ikke at man er god til å lære det bort, noe jeg har erfart mange ganger både i hundesport og andre sammenhenger. Jeg vil ha en hundeinstruktør med noenlunde samme holdninger som meg rundt bruk av korreksjon, grenser, mestring og belønning, som har egenerfaring med trening av ulike typer hunder, og som har opplæring i å lære bort til andre, altså noen form for pedagogisk utdanning og erfaring. Jeg forventer at en aktiv instruktør holder seg oppdatert på læringsteori og metoder, og selv går kurs for å holde kunnskapene oppdatert og ved like. Jeg ser veldig fort på en instruktør-CV (for de som har det tilgjengelig...) om jeg vil gå kurs hos en instruktør eller ikke. En ting jeg synes er veldig synd er at de ferskeste instruktørene ofte blir satt til å holde valpekurs. Veldig mye av det som skjer på valpekurs er selvfølgelig ganske typiske og vanlige problemstillinger som de burde kunne løse, men for de som virkelig har utfordringer som bør tas tak i tidlig (enten hos hund eller eier) så er det de som mest trenger en erfaren instruktør som kan litt mer enn det mest grunnleggende.

Jeg skjønner ikke helt hva som skulle være henikten med å krysse de to rasene, bedlington er vel allerede avlet på whippet fra før? Jeg har aldri hørt om dem. Jeg fant heller ikke veldig mye informasjon om blandingen, utover at det er en av ganske mange myndemikser som det er uendelig av i England.

Ja. Vi gikk et grunnkurs/hverdagslydighetskurs som viste seg å være mer "effektiv bruk av helstrup". Vi var én av to (av ca. 10) deltakere som insisterte på å bruke sele. Det hendte jeg gråt da vi dro hjem. Vi kunne såklart droppet kurset, men vi trengte treningen sårt, så vi benyttet anledningen til å jobbe med egne utfordringer og gå foran med et godt eksempel. Utover det har jeg nok gått mange kurs vi ikke har hatt veldig mye utbytte av, men noe plukker man alltids med seg.

Tja. Hvor mye bør en 6-åring greie? Det er så individuelt, og avhengig av personlighet, rase, trenbarhet, målsetninger og miljø. Valpelisens betyr ikke at man ikke kontrollerer adferd eller jobber med lydighet. Hva som er "normalt" eller ikke spiller ingen rolle, dere er der dere er, og må jobbe ut fra det, ikke ut fra et mål om hva noen mener en hund på den alderen bør eller ikke bør kunne. Våre var veldig forskjellige. Jeg husker ikke lengre lydighetsbiten. Første hund var nok alene en del i den alderen, den andre trengte lengre tid. Det er helt vanlig at ørene ikke virker ute med distraksjoner, og interesse for alt rundt dem er større enn fokus på deg. Her er det bare å trene og tilrettelegge med å trene i enklere omgivelser med mindre forstyrrelser, og gradvis øke. 1. Hvis dere vil jobbe med dette må dere kutte ut hilsing på ukjente, og absolutt ingen herjing. Avbryt hilsing og kontakt ved ethvert tilløp til biting eller herjing. 2. Ikke la hunden være løs hvis dere ikke har trygg innkalling. Les tråder og råd om innkallingstrening på forumet her, og jobb med det under kontrollerte omgivelser der det er lett for hunden å mestre situasjonen. Om du velger at det er greit at hunden trekker i bånd til enhver tid når det passer ham (også med andre som passer eller låner?) så er det opp til deg, men jeg ville vurdert å jobbe med å lære hunden en god "fot" eller slakt bånd ved behov. 3. Kutt ut all hilsing og lek med fremmede hunder. Les deg opp på passeringstrening og jobb med kontakt med deg i møte med andre hunder. 4. Hvis han ellers er forholdsvis trygg og grei kan dere trygt øke tiden på alenetreningen også ut av huset. 5. Får han nok aktivisering i hverdagen? Både fysisk og mental aktivisering? Pass på det, og ta gjerne en økt med søk eller triksetrening når han får en raptus, for så å jobbe med ro og avslapping. Det er mye jobb og restriksjoner her, men det er ofte det som må til for å få en hund som fungerer greit ute i verden

Hvorfor ikke tørrfôr? Det kan være at magen trenger og tåler litt andre ting med alderen, og ikke greier å fordøye på samme måte som før.

Uff, dette er slitsomt og vanskelig. Og mye jobb! Men er alternativet å gi opp hunden? Ikke bare gi opp treninga? Jeg tenker at det at dere har effekt på treninga med mennesker og sykler gir håp om at dere vil komme dit med andre hunder og dyr også, det tar bare mer tid og arbeid. Jeg regner med at dere har jobbet med ting som belønningsutvikling, alternative øvelser og kontakt både hjemme og ute, og trening på god avstand i kontrollerte omgivelser. Hvilke teknikker har dere prøvd i passeringssituasjoner? Er det noen forskjell på om dere bruker kort eller langt bånd? Hva bruker dere vanligvis? Jeg antar hun ikke går løs pga. dette, men får hun løpe noe i langline? Er dere noe sammen med andre hunder? Løpetid kan jo også endre mye, og modning generelt, men jeg vil ikke håpe at dette går over av seg selv. MEN, alt arbeidet dere legger ned nå, som kan se ut til å ikke virke, kan legge et bedre grunnlag og gjøre at det blir lettere når hun modner.

En valp kan fint være med på skitur, men skal ikke trekke. Hunder skal heller ikke trekke med full belastning før de er fullt utvokste, altså toårsalderen. Men så lenge du tilpasser fart og distanse til hunden så ser jeg ikke noe problem med å ha med en unghund på skitur, men begrense trekking og belastning, og heller trene på å ikke å i skisporet, gå bak deg, osv.

Du kan svare på flere innlegg ved å klikke på pluss-tegnet nederst, uten å lage en post for hvert svar. Eventuelle tyggebein og leker bør være store nok til at hun ikke kan sette dem i halsen. Staff har kraftige kjever, så noen av de største beina er utmerket.

Jeg vil anbefale å ha et utvalg med leker eller lignende tilgjengelig som hun kan tygge på så mye hun vil og trenger. Også som dere kan bytte eller putte i munnen hennes når hun begynner å bite på dere. Det er mange som trener belønningsbasert nå, så jeg anbefaler å finne en hundeskole med valpekurs eller grunnkurs som bruker godbiter og belønning heller enn straff.

Du finner mange tråder med råd om passeringsproblemer på forumet her, bruk dem! Å kaste godbitene på bakken kan gjøre samme nytten, det kommer litt an på hva du vil oppnå, men i forhold til å få oppmerksomheten bort fra de andre hundene så er det helt fint. Det enkleste da er å kaste ut en neve godbiter som et godbitsøk, gjerne i en grøftekant eller noe på god avstand, og la de andre passere. Å ha hunden i sitt og belønne med godbiter mens de andre passerer er også en fin metode, da får du bedre direkte kontakt med deg. Et råd du vil se går igjen fra meg i passeringstrådene er å lære inn en supergod kontaktkommando. Begynn med de beste godbitene han kan få og bruk de bare til kontakt og innkallingstrening. Start inne på stua å lære inn med å si kontaktordet (jeg bruker "se her", navnet kan fort bli litt utvasket) og gi godbit. Gjør noen repetisjoner av dette på stuegulvet hver dag, før du gradvis tar det ut i hagen, rolige steder ute uten forstyrrelser og etterhvert vanskeligere situasjoner. Hvis du bruker det på tur i passering er det viktig at du sier det mens dere enda har god nok avstand til de andre, slik at han greier det. Når de er kommet "for nær" så blir det for vanskelig, og du får ikke belønnet. Dette er helt typisk valpe- og unghundoppførsel, og kan være ganske mye jobb, men verdt det når de kommer ut av tenåringståka og det faktisk sitter.

Velkommen til valpelivet! Særlig staff er en rase som bruker munnen mye, så dette må dere nok venne dere til. Men det betyr ikke at dere ikke skal eller kan gjøre noe med det. Valper har et behov for å bite, og det å straffe det er urettferdig mot hunden. Du kommer like langt med å forebygge, tilrettelegge og belønne ønsket adferd. Straff i form av fysisk korreksjon kan ofte ha uønskede konsekvenser, som at hunden frustrert og gjør adferden i skjul (f.eks. ved tissing inne) eller blir hissigere på adferden fordi den ikke nødvendigvis forstår hva den straffes for hvis timingen ikke er helt riktig. Sannsynligvis har valpen heller ikke noe forhold til hva "nei" betyr, annet enn at dere eventuelt blir negative i kroppsspråket og stemmen. Avbryt heller med å reise dere opp, gå unna valpen, eller gi den noe den har lov til å bite på. Trepinner, tyggebein, tauknuter, tyggeleker. Ha noe å bite på tilgjengelig for valpen, og finn fram den når hun begynner å bite. Hvis du leser litt tråder under valpeforumet her finner du helt sikkert flere tråder med råd om valpebiting.

Hvis hunden ikke har ressursforsvar i utgangspunktet så trenger ikke det heller å bli noe problem. Jeg ville begrenset å ha liggende leker og andre ting i starten, og være oppmerksom på kroppsspråk når de får mat og godbiter. Gi gjerne mat på god avstand fra hverandre, så de får spise i fred. Valpen skal vel uansett ha flere måltider, så rytmen blir litt annerledes.

Det er vel ingen grunn til at den eldste skal bli sint på den yngste? Hvis det er puddel, som det står i profilen din, så har ikke de noe nevneverdig problem med samkjønnsaggresjon såvidt jeg vet. Den største utfordringen dere vil få er at den eldste som enda er såppas ung vil glemme mye av både lydighet og oppdragelse, så dere får mer enn dobbelt så mye jobb med å trene begge, fordi det også må tilrettelegges rundt hverandre. Det jeg vil anbefale å være forberedt på og tilrettelegge for er å bruke god tid på begge hver for seg både når det gjelder oppdragelse, hverdagslydighet og etterhvert alenetrening. Personlig ville jeg hatt en nulltoleranse for løping og herjing innendørs, men det er kanskje lettere å håndheve når man får valp i sommerhalvåret. Men vær oppmerksom på å roe de ned og ta pauser, at det ikke blir herjing mellom de hele tiden, så da må de kanskje skilles fysisk innimellom, med grinder eller tilsvarende.

For å snu det andre veien - om dere tror/synes dalmatineren røyter for mye så ville jeg revurdert labrador også. Ta en titt på korthåret collie? Litt avhengig av mengde og nivå på trening og fysisk aktivitet så kunne kanskje belger/tervueren (krever mer mental aktivisering) eller vorsteh (mer fysisk aktivitet) være alternativer?

Høøks og Horze har mye fine dekken i store nok størrelser sist jeg sjekket.

Nei, det er nok litt individavhengig (og til dels tilvenning/trening) om hunder som ikke er avlet for det trives med den type løping. Når det er sagt tror jeg ikke dalmatiner røyter så mye mer enn labrador, så hvis det er det som stopper dere så ville jeg revurdert. Huskyer er jo veldig fine og greie hunder, men kanskje ikke så veldig på lydighet/agility-delen. Det samme med whippet.

Vekt er langt mindre viktig enn kroppsbygning. Så lenge ledd og helse ellers er bra er det ingenting i veien for å bruke labrador som løpehund, selv om den faktisk er kraftig bygget heller enn tykk. Når det er sagt er det mange gode alternativer å velge mellom, det kommer helt an på preferanser når det gjelder førbarhet, aktivitetsnivå, røyting, lyd, jakt osv.

Du kan helt fint løpe med en standard labrador. Jeg anbefaler ikke å skaffe jaktlabrador hvis dere ikke skal bruke den til jakt eller aktiv hundesport på høyt nivå. Det er fint mulig å holde en standard labrador slank og i god form. Dessverre er det en del som synes de skal være litt "tunge/kraftige" og tror at det betyr å gi de litt mye mat. Ellers som ikke greier å la være å gi de mat når de "ser sulten ut" (hele tiden!). Det er trist.

Jeg synes det høres ut som dere er på rett vei. Hvor gammel er hunden? Dette med å glefse for så å slikke er en dempende adferd, og gjør det ganske tydelig for meg at dette er usikkerhet. Hvis hunden gjør dette fordi den er usikker, eventuelt til del pga. gammel (u)vane, er det riktig å gjøre som du gjør. Ingen kosing fra fremmede/gjester. Dette kan endre seg, men det kan også bli slik resten av livet til hunden. I forhold til kosing med deg, ville jeg bare kost kort på hunden, og så stoppe i god tid før han kan finne på å glefse, om det er mulig. Han ønsker kontakten, men synes kanskje det blir for mye, eller at det trigger ubehag på et tidspunkt. Når han kommer slik, kos og klø litt kort, et par stryk eller noe, før du ignorerer ham. Forhåpentligvis lærer han at det er greit å være i nærheten uten at det blir for mye. Generelt sett ville jeg jobbet med trygghet og samarbeid, som det høres ut som dere allerede gjør. Bruk gjerne tid på å trene sammen, enten det er triks eller hundesport. Søk er regnet som spesielt egnet for å bygge mestringsfølelse og selvtillit hos hunder, eventuelt jobbe med de instinktene som ligger i rasen.

Det er nok mer jaktinstinkt enn konkurranseinstinkt. Det er jo en rase med forholdsvis høyt jaktinstinkt, som fort slår ut i fart. Jeg ville startet med å lære inn bruk av munnkurv, og bruke det når dere er ute og løper, så det ikke ender med problemer med noen som blir bitt. Så er det jobbing med kontakt og passeringstrening, det finner du mange tråder om her. Lær hunden å holde kontakt med deg eller fortsette rett fram når dere passerer andre. Jeg ville også unngått å hilse på fremmede folk og hunder på tur. Det øker forventningen hos hunden, og kan fort bli frustrasjon de gangene han ikke får hilse. Det er bedre å omgåes noen gå, kjente hunder innenfor faste rammer. Så fort han lærer at det ikke er et alternativ å få hilse på andre så blir det også forhåpentligvis bedre.

Det er vanskelig å si uten å se hunden og situasjonene, men i hovedsak er det meste dere kan gjøre å unngå og forhindre situasjonene. Hvis det er mulig, lære inn en annen adferd. Hvis vorstehen f.eks. brøyter seg fram og blokkerer når det er måltider - lær henne å bli sittende ved døra til lhasaen har funnet sin skål/plass. Lær henne å la lhasaen gå først. Øv på den adferden dere vil ha - unngå og forebygg det dere ikke vil ha.

Dette er vel ganske typisk vorsteh - eller - fuglehundoppførsel. Med unntak av ressursforsvaret. De er energiske og voldsomme i lek. Både her og når det gjelder ressurser blir det opp til dere som eiere å skjerme gamlehunden. Hundene må være fysisk adskilt eller under kontroll når de får tyggeting eller godbiter. Den lille må få lov å føle seg skjermet og trygg for bølling fra den yngre. Matservering bør skje på god avstand fra hverandre. Det samme når dere er på tur, eller ute sammen. Jeg regner med at vorstehen får en del mer og annen tur og aktivisering enn lhasaen. Når dere er sammen må dere sørge for at lhasaen kan bevege seg fritt uten å bli overfalt. Det kan bety at vorstehen må gå i bånd under kontroll når de er på tur sammen. Det viktigste dere kan gjøre er å forebygge, og skjerme lhasaen. Forhåpentligvis vil det gå seg til når vorstehen vokser til og kanskje roer seg litt.