Leaderboard

Spock har allerede rukket å bli fem og en halv måned gammel, helt uvirkelig. Nå er alle valpetennene ute og han han jobber hardt med å få voksentennene på plass.

I dag tok vi bussen fra Skoppum til Horten. Intet problem, han satt i vogna sammen med sønnen min . Deretter ble det bytur og en tur innom hundekroken (butikk) , for så å tusle opp til barne/hundevakten (hadde kjøretime). Han er litt skeptisk til folk ute, men veldig glad når han får hilst. Egentlig litt deilig med en hund som ikke måå bort på alle folk. Veldig flink å gå selv, men helst vil han bli bært eller sitte i vogna. Men så har han kommet til Hitler og ikke Hilton, her må du gå sjøl så lenge det er forsvarlig. Kombinasjon 1 åring og valp : MYE lek og latter men mye mer vrient med renslighetstrening enn når man ikke har barn. Glimt fra sofakroken

Da har jeg endelig fått "ny" bil!

Hun kommer fra Ungarn. Azawakher flest er usikre og redde, og kan svare med sterk aggresjon (utagering), men noen er også direkte tøffe og utagerende. Mange oppdrettere avler videre på dette og beholder rasen sjelden, og sier at det kun er en hund for de med masse erfaring og har høystatus. Folk flest vil ikke ha en sånn hund. Og sånn beholder de den sjeldne rasen for seg selv. Uten mye konkurranse. Men det er også azawakher med godt gemytt der ute som kommer fra oppdrettere som tenker mer på temperamentet og avler frem miljøsterke og trivelige hunder. Men det er få av dem. En azawakh som er utilgjengelig for fremmede er greit, så lenge det ikke er på grunn av redsel osv. Litt utilgjengelige er vell litt mynder flest. Spør gjerne om dere lurer på noe mer, så kan jeg prøve å svare så godt jeg kan. Er ganske ny i myndemiljøet men har prøvd å satt meg godt inn ?

Det der er i hvert fall ingen pomme Den vil bli mye større, antakelig rundt 6-7 kg og er nok heller en spisshund-mix. Bare det at selger har lurt deg på dette og med veldig mye annet som skurrer så hadde jeg glatt latt dette være. Hvorfor har ikke "oppdretter" fått solgt valpene før feks? Iom at de er en såpass populær mix (liten og søt, ligner pom). Kan det være at de nettopp er kommet til landet? Nei, styr unna!

Jeg tenker som så, at hvis du er såpass usikker på hva selger forteller deg om valpen at du må spørre rundt - så ville jeg kanskje styrt unna uansett? Magefølelsen er ikke alltid bra å følge, men hvis du får en så uggen følelse så finnes det andre mennesker å kjøpe hund av. Hvis du er heldig skal dere og hunden leve sammen i >15 år, og du vil selvfølgelig ha en så trygg og frisk hund som mulig. Det er bedre å høyne sjansen for det ved å finne en selger som virker mer seriøs - og som du stoler på. Du kan selvfølgelig ha flaks, men hvorfor betale, det jeg antar er altfor mye, for noe du ikke helt vet hva er?

Lykke 12 uker i går, fikk vaksinene sine osv. Hun er nesten helt husrein, hender hun går på do en gang inne om natta men ellers veldig flink. Har egentlig ikke gjort så mye fornuftig fram til nå, bare opplevd verden og alt som skal sjekkes. Hun elsker å gå på tur og oppleve ting, mennesker og andre dyr er dødskult. Nå begynner hjemme alene-trening!

Må bare si at den valpen var stor! Større enn en voksen pomeranian. Pom sliter med helsa som de fleste små hunder og jeg ville ikke kjøpt om den ikke hadde sjekket knærne for paella luxasjon (og har en attest på at de er fine). Selv om du ikke skal bruke valpen til noe spesielt hadde jeg funnet en med stamtavle. Da er du litt mer sikker på at du får en med korrekt størrelse og gemytt. Hva skal de ha for valpen?

Uten stamtavle er det vanskelig å vite hva man får. Er etter hva jeg vet ingen måte å søke opp forgjengeres vekt, men gode utstillingsresultater ville jo betydd at de var innenfor rasestandard iallefall. Jeg må si valpen på bildet hvor den løftes ser alt for stor ut til å være en 4 måneder gammel pomeranian av vanlig rasestandard. For sammenligning, her er min Chi, som forventes å bli rundt 3,5 kilo, 4 måneder gammel: Klart, en hund kan godt være renraset uten å passe rasebeskrivelsen, og dersom ikke avlen er rettet mot utstilling kan noen generasjoner med avl på store små hunder føre til større små hunder. Så jeg sier ikke at de lyver til deg, men jeg vil si at det kan hende ender opp med en stor pomme. Forøvrig vil jeg på generelt grunnlag styre unna å kjøpe en hund uten stamtavle fra fremmede. Ikke nødvendigvis mer sykdom på blandingshund/hunder uten stamtavle, men umulig å vite hva man får, og mange bruker Finn for å tjene penger på dårlig oppdrett, dessverre. Men hvis det er drømmevalpen skal ikke jeg være negativ jeg, altså, har min første renrasede nå og har allerede fått litt grumsete informasjon av oppdretter ? Er det eierne som har avlet frem valpen, forresten? Eller selger de videre? Hvis førstnevnte ville jeg anbefalt dere å møte foreldrene til valpen ?

Oj, så ikke dette spørsmålet før nå. Mannens allergi var grunn nummer en egentlig. Tror neppe jeg hadde gått for noe annet enn bullehund hvis det ikke var for det. Romantiker der gitt Og når vi først måtte ha en klippehund så var det bedlington som appellerte mest rett og slett. Mulig er det å banne i kirka, men pudler har jeg aldri helt sett sjarmen i ? Du, nå skal du høre. Hun er bare rett og slett helt superherlig og det synes jeg hun har vært fra første dag. Jeg husker jeg ikke likte valpetida med forrige hunder (og ja, det er leeenge siden sist valp), så jeg var ganske smånervøs da jeg hentet henne. Men jeg overrasket meg selv og ble superforelska i den lille dotten. Det har gått veldig fint å ha valp igjen. Jeg har ikke stresset med noe som helst og bare tatt det hele med knusende ro. Ikke forebygget, ikke trent, ikke bekymra meg, bare kost oss liksom? Til gjengjeld kan hun jo nesten ingenting i det hele tatt ?Hun kan å sitte, ligge(ish), nei og hun kommer når jeg roper på henne. Men jeg tror at ved å bare ikke ha styra med så mye og heller bare hatt fokus på kos og gøy uten krav og mas, så har hun knyttet seg tett til meg og skjønner stort sett hva det er jeg vil av henne. Om det gir mening? Jeg finner meg selv i å snakke til henne som om hun var et mennesker, typ; "neimen Poe da, ikke tygg på den greia til H, gå og finn deg ditt eget kosedyr i stedet". Altså det er jo helt corny, men utrolig nok så funker det i de aller fleste tilfeller og hun virker å skjønne hva jeg mener. Så får vi se hvor mye hun lærer seg etterhvert. Sannsynligvis heller lite da vi trives så godt i hverdagen begge to (og resten av familien). Alt det sagt så er hun jo en skikkelig ramp også. Fikk tak i strikketøyet mitt her om dagen og dro ut 16 nøster som bare ble rota sammen og laget en helt syk ryddejobb, men det er sånn man bare må le av og tross alt huske at man egentlig synes det er svært så sjarmerende. Hun er 6 måneder nå og vil fortsatt tygge på det meste, heldigvis ikke oss lengre ? Den eneste tingen jeg faktisk jobber med er at hun har en tendens til å bjeffe på andre hunder. Vi har kommet dit at om jeg klarer å være i forkant så går det helt fint, men kommer det en stor hund brått på så lager hun lyd. Skjønner at når man er 5-6-7 kilo så kan store hunder være litt skummelt. Det er uansett ikke noen biggie. Hun går mye løs, er vennlig mot folk og fe, fin med unger, har masse mot, er tøff men myk, og er generelt godt balansert inni den lille nøtta si. Synes jeg da, jeg er ikke objektiv på noe vis. Her er hun vel 13 uker eller noe Vi er ikke så stødige på den der klippinga, så hun kommer neppe til å sporte noen bedlingtonklipp, men vi synes hun er like søt allikevel Hun kollapser helt og ser ut som ei rotte når det regner og hun HAAAATER det. Jeg kan ikke få understrekt nok nivået av hvor patetisk hun blir bare det faller noen dråper ?Jeg visste at de ofte er litt sære på vær, men come on liksom ?

Lenge siden det har vært oppdatert noe her. Slenger ut noen mobilbilder av dyra, Iraia har blitt to år, og Damir er snart fem og et halvt. Damirbarna spirer og gror også, de varierer veldig i vekt. Har ikke nye bilder av alle, men fem av de ihvertfall. Gleder meg veldig til å møte noen igjen på dogs4all

Neppe en Pomeranian, men helt sikkert en eller annen spisshundblanding. Jeg ville vært skeptisk. Pomeranians er så populære, og selges til så syke priser at det er mye lureri på markedet fordi folk har lyst på rasen men ikke lyst å bruke så mye penger. Dette utnytter mange useriøse «oppdrettere». Edit: det går an å be «oppdretter» sende bilde av valpen på vekta, for å se hva den veier nå og sammenlikne det med hva en Pom på 4 mnd skal veie.

Lag gjerne en tråd om det, for det er et spennende tema

Herregud hva har vi skaffa oss . Må venne meg til alle som sier stakkars og som skuler på både oss og dyret fordi den helt sikkert fryser selv med klær på folk ass. Den er litt småspist og synes det å drite ute er oppskrytt (blir kald i rumpa joo), men er artig skrue og en lettlært fyr. Og herre så snål

Det er ikke mer tullete enn å totalt overse at ANTALLET katter nå og la oss si for 100 år siden overhodet ikke kan sammenlignes.. Katter er effektive jegere, som tar mye fugl av ulike arter, smådyr og amfibier. Det er nemlig ikke ‘bare’ søte fugler det er snakk om.. Tidligere var katter hovedsaklig noe man fant på gårder og de var ikke plassert med samme tetthet som dagens byggefelt. Bestanden ble kontrollert, man druknet enkelt og greit overskuddet. Hvis man ikke forstår noe så enkelt som at antallet rovdyr på et gitt areal har betydning, så er det liten vits å diskutere.. Hvis man nå tenker seg at jeg var en skrullete ilderdame isteden for de allerstedsnærværende helskrudde kattedamene, så hadde det vel muligens vært av betydning for fugl/ smådyr i området, hvorvidt jeg hadde ‘reddet’ to løsgående ildere eller 100...? At katter som har et hjem ( frittgående) ikke har betydning for bestandene av mindre fugler/ dyr i områder, er pent sagt, tullete.. Obsevasjoner av egne katter og ikke minst skryt av hvor effektive jegere andres katter er, motbeviser den påstanden. I tillegg er svært mye av de ‘musene’ katter tar,spissmus av ulike arter.. Som for det første ikke er mus men hovedsaklig insektetere og for det andre ikke ‘skadedyr’ i det hele, om man nå skal inndele dyr på den måten. På vinteren lever flere smågnagere under snøen og er således utilgjengelig for katter, ergo ingen nytte. I vår så plenen her og flere naboplener ut som om det hadde vært heftig boreaktivitet..Årsaken er vånd og er det en ting det ikke mangler her i nabolaget, så er det katter.. Det flommer over av dem, til stor irritasjon for de som får uthus, garasjer og hager nedpisset og nedskitt. Jeg har for tiden 11 utegående katter i alle aldere (den ene er fosterkatt, og flytter forhåpentligvis i morgen). Vi har masse fugler rundt her likevel, vi. Vi har fuglematere hengende i en stor syrinbusk, hvor grenene er for tynne til at kattene kan jakte, og de er veldig populære blant fuglene. Det har vært forsket i andre land på katters påvirkning på faunaen, og på fastland er de ingen reell fare. Men i lukka miljøer, som den øya du vokste opp på, så kan de by på problemer for fuglebestander. Derfor bør man være ekstra påpasselige, og evt droppe å ha katter, på slike steder. Ellers har ingen klart å påvise stor skade fra katter på norsk fauna, på tross av mange og til dels fanatiske forsøk fra fugleelskere. Ingen fuglearter i hele verden har blitt bevist utryddet av katter i åpne habitater (dog har noen bestander som sagt blitt utryddet på øyer). ---- Jeg synes generelt at man bør feie for egen dør først. Menneskers påvirkning på faunaen, inkludert fuglebestander, er større og mer skadelig enn dyr er i stand til å påføre. Men selvfølgelig er det mer behagelig å kaste skylda på et dyr man kanskje ikke liker, fremfor å innse at man selv er en del av problemet, og at man må ofre en behagelig livsstil for å rette opp... Du har 11 utegående katter.. Ja, jeg tipper naboene er begeistret.. Det er litt morsomt at du snakker om ‘fanatiske fugleelskete’.. ingen er vel mer fanatiske,skrullete og blinde for realitetene enn disse selverklærte ‘katteelskerne’.. Dessverre innser de ikke engang selv, at kattene de påstår seg elske så høyt, er i mange tilfeller de som får lide for deres såkalte ‘kjærlighet’.. Katter kommer aldri til å få noen høyere status i samfunnet så lenge det flommer over av dem, ‘slavene’ deres er fullstendig blinde for fakta og nekter å innse at ‘pelsklingene og pelsbarna’ deres påfører skade på både natur og eiendom. Innfør påbudt kastrering på alle katter som går fritt, bøtelegg kraftig de som annonserer kattunger ( ikke rasekatter) så tar det nok ikke så fryktelig lang tid før de som ‘glemmer’ å kastrere kattene sine, blir mindre ‘glemsomme’.. Jeg er helt for kontrollering av bestanden av Homo sapiens jeg! Innfør sterilisering for store deler av bestanden og svært mange problemer her i verden vil løses helt av seg selv. Problemet her er at jeg har rimelig tvil om at et slikt lovforslag vil få særlig stor oppslutning.. Siden så mange tydeligvis anser at det er en menneskerett og få barn, uansett metode, så tviler jeg dessverre på at man får gjennomført et slikt utmerket forslag med det første..

Det finnes vel ikke en terapihundutdannelse i Norge, i den retning du tenker på. Man har førerhunder for blinde, men ikke støttehunder/sosiale tjenestehunder for personer med psykiske utfordringer. Du kan selvfølgelig skaffe deg en hund, men det blir på lik linje som alle oss andre hundeeiere. Det fordrer jo at du er i stand til å ta vare på hunden i hverdagen. Den har også behov som må dekkes, selv om den er til hjelp for deg også.

Vanskelig å si i grunn så lenge man ikke vet hva som kverner i hodene på folk. Men jeg vet at en del oppriktig tror at reservert = usikker. Og det er helt garantert noen som bare bruker det som en unnskyldning for å kunne avle på et dårlig individ uten at det fremstår som feil (og noen går jo på). Også er det jo for med å bli litt blind på egen rase. Hvordan ting er og hva man er vant med å se kan veldig fort bli det man forventer og mener er rett til en viss grad. Hvor langt drar man det før man innser at det er feil? Tja, det spørs jo om man faktisk innser at det er feil da, regner jeg med. Noen synes jo kanskje ikke det(fordi de ikke vet bedre antagelig). Hva skal til for å innse det? Ja, det er vell det store spm.. All den tid folk ikke vil innse at grove fysiske skavanker er feil så er det vell antagelig ganske farfetched å tro at folk vil innse at dårlig mentalitet er feil, sånn i praksis. Spesielt om det ikke oppleves så problematisk(hunder som trekker seg istedet for å bite feks). Man får vell bare forsøke å.opplyse og spre info og håpe det finnes flest oppegående oppdrettere innad i rasen.

Ta en titt på denne nettsiden, det er en svensk oppdretter av pomme. Du ser det er en veldig størrelsesforskjell mellom de to valpene på bildet der og den valpen dere har fått bilde av. Denne siden gir deg også en liten pekepinn på hva en seriøs oppdretter tilbyr valpekjøperne.

Hvorfor tror du ikke det ville hjulpet? Det er ganske vanskelig å bli kvitt kattunger allerede nå, med annonsemulighet. Hvis man ikke kan annonsere dem noe sted uten å bli bøtelagt tror jeg det ville hjulpet så absolutt. I tillegg må løskatter avlives. Det tror jeg ville hjulpet veldig.

Mange bruker dress på sine pelshunder vet jeg, og evt. ørehette hvis det er en rase med lange ører.

Da blir de i det minste avlivet kjapt og effektivt, istedenfor å tilbringe livet som eierløs streifkatt, uten et sted å bo, må fange maten (bl.a. fugler) selv, ingen vetr.hjelp ved sydom og skader, osv. osv. Løskatter lever stort sett et begredelig liv, og det burde de få slippe. Er helt for at ukastrerte, ikkechippede løskatter avlives, og at katteeiere pålegges å chippe og kastrere !

Flott tispe! Spennende, siden aza er en av mine absolutte favoritter eksteriørmessig men etter å ha fulgt litt med på sidelinjen i flere år, har jeg aldri ‘tatt sjansen’ på å få meg en. Reservert er en ting og jeg liker og foretrekker reserverte hunder men det er langt fra å være reservert og være redd/ aggressiv.. Som du selv sier, så later det til at endel ‘unnskylder’ dnslags mentalitet av diverse årsaker.. En annen ting er hvor kombatibel rasen er med andre hunder. Her tenker jeg ikke først og fremst fremmde hunder men hunder i egen flokk. Etter som jeg har fått med meg så kan det være høyst variabelt.. For egen del er det helt uaktuellt md en hund som ikke fungerer i blandet flokk( begge kjønn) . Når jeg sier fungerer, så mener jeg at hundene uten problemer kan være sammen uten noen form for adskillelse/ bur, også når man ikke er tilstede selv. Flott om du utdyper litt mer hva din oppdretter tenker om disse tingene bl.a Tilsist, gratulerer med flott hund!

Vakker er hun i alle fall, jeg blir helt tussete jeg

Så fin! Hvordan har valpetida deres vært så langt?

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd.

Fordelen med registrerte rasehunder er at man kan sjekke hvilke tester foreldrene, og eventuelle tidligere valper og andre slektninger, har gått igjennom og resultatene. Som f.eks. MH-test (dessverre generelt få miniatyrer som blir testet, tror jeg), HD, patella, etc. På side 6 og utover i dette dokumentet lister de opp noen av de vanligste sykdommene og atferdsproblemene hos pommer. Du kan jo høre om de har noen papirer på noen av foreldredyrene? Men ja, som @simira påpeker, jeg ville vel kanskje styrt unna ene og alene fordi de prøver å selge valpene som noe de ikke er. Jeg er også enig i at det er pussig at de har flere valper på 4 måneder. Det er mye som skurrer!

Vil tro det taket holder det ganske tørt, evt kan du prøve å finne en som er litt lavere med større tak. Jeg pleier også å legge det litt sånn inne ved stammen på en busk eller i en thuja (der ligger det ganske tørt). På "rette tiden" av året, henter jo fuglene pelsen omtrent direkte fra hunden, så vil tro at henger du det ut på en tørr dag, så har fuglene tatt det med seg ganske fort når de først oppdager det...

Jeg ville heller ikke vært så bekymret for vekten. Mer hvorfor de har flere valper på 4 mnd som de selger? Som flere her er inne på, her er det noe som ikke stemmer helt, og jeg ville definitivt ikke kjøpt valp herfra. Bare det at de hevder det er renraset pomme gjør jo at varselklokkene bør ringe. Og for en rase som kan være utsatt både for patella og adferdsproblemer ville jeg gått for en renraset hund der jeg kunne sjekke helsestatus hos foreldre og lengre bakover.

Ja det brygger opp til intriger dem imellom. Som Daryl sa: at han savnet å være den lille gruppa som kunne klare alt, men nå var han usikker.. Nå er de liksom spredt ut, med ulike meninger og bitterhet. Jo flere folk jo mer søl. Nei det blir interessant å følge med videre!

Jeg tenker vel at det fort kan bli mer styr med to hunder enn en, og at størrelsen ikke spiller så stor rolle. 6 kilo er ikke så mye altså. Jeg har reist mye rundt med min, både kollektivt og f.eks. med fly, og det har vært helt uproblematisk. Hun er akkurat så liten at hun får være med i kabinen når vi skal ut og fly. Men nå har jeg ingen erfaring med hunder på 2 kilo så jeg har ingenting å sammenligne med

Jeg har 6 kg hund, og hun tar ikke opp mer plass enn ei sofapute

Akkurat plassen i leiligheten ville jeg ikke bekymret meg så mye for. Det finnes folk på dette forumet med svære hunder i forholdsvis små leiligheter. Du vil uansett ikke at hunden skal herje så mye innendørs Så lenge den får det den trenger av fyisk og mental trening, utendørs, i løpet av en dag så har hunden det fint på et lite område. Tror min hadde vært fornøyd med bare sofaen og akkurat nok gulvplass til matskål og vann, liksom Når det kommer til pengene, så er det mest opp til dere. Som du selv sier, det er ikke så farlig hvorvidt det er en pomme. Men er foreldredyrene helsesjekket? Virker de trygge og fine? Har valpene fått vaksiner og blitt fulgt opp av veterinær? Hvor usikre er dere - er det verdt å eventuelt tape depositum og/eller flybilletter, eller vil dere sjanse på å få en frisk og fin hund? Det er ingenting i veien for at valpen kan være nettopp det. Men det kan også bli noen nokså kjipe år hvis hunden ikke skulle være det.

Fredag, nordisk vinner: Alle grupper Lørdag, norsk vinner: Gruppe 1, 3, 5, 7 og 8, lydighet klasse 1 og 3, samt agility alle klasser Søndag, norsk vinner: Gruppe 2, 4, 6, 9 og 10, samt lydighet klasse 2 og FCI3.

Du kan putte pelsen i en fuglemater av denne typen eller liknende; https://www.europris.no/froautomat-8x35-cm-metall-145620.html den holder pelsen på plass, og rimelig tørr, og de kan komme å forsyne seg?

Kan selvfølgelig se den (hvem søren har lyst på redde hunder?), men har man ikke da allerede feila et sted? Eller har man bare pynta på realiteten i rasestandarder som beskriver reserverte hunder (ev. utilgjengelige), som gjerne også nevner at redsler er diskvalifiserende feil? Igrunn en annen diskusjon, som hører hjemme i en annen tråd enn en rasetråd

Høres ut som en gjennomtenkt avgjørelse Nå kjenner ikke jeg til azaen noe særlig men problemet på mange mynder er jo at de blir utilgjengelig pga redsel og kan respondere med agressjon i pressa situasjoner. Så hvertfall på saluki foretrekker jeg min som er oversosial enn de som er mer "korrekte" men faktisk redd folk.

Kanonfin valp Kan jeg spørre hva du mener med å hjelpe til i avlen med azawakher med godt gemytt? Uten å ha lest rasestandard, og med lite rasekunnskap, så mener jeg å huske at disse skal være svært utilgjengelige for fremmede. Er det dette man mener man skal endre på?

Fin! Fra Ludde?

Dette har vært en stor dag for oss! Som mange av dere vet har jakker/dekken/gensere vært den eneste skikkelig store utfordringen med han typen her. I går fikk vi et tråkke-i-dekken (/boblejakke), noe jeg ikke visste at fantes, og det var NULL problem å få på! Selv med dust glidelås og sånt var han relativt rolig. Det var utrooolig deilig. Så da tenkte jeg: Hm, dette gikk jo fint. Kanskje vi skal ta en sjans med genseren også? Misforstå meg rett, vi har trent og trent og trent på genser, og kommet særdeles sakte videre. Men nå har han vært på høstferie hos sin mor, og genseren har ligget en uke, så jeg tenkte at han kanskje hadde glemt det litt. Så jeg tok tak i smørpakka og puttet han inn i genseren han hater. Skyndtet meg å ta sele utenpå, da genseren er alt for stor og lett å komme seg ut av, og jaggu!! Han så ut som om han hadde brukket alle bein i kroppen de første fem minuttene, men glemte det absolutt relativt fort! Så her har vi Marvin, som viser frem årets høstmote: Jadda, han ser ut som en dust. Det vet både han og jeg. Men varm er han iallefall Ellers er han fremdeles skogens konge. Han har som sagt vært en uke hos moren min som har hatt ferie, og gått i skogen med gamle Scilos hver dag. Så i dag kunne jeg ikke dy meg, og tok banen så langt ut av byen man kommer. Gud, som jeg elsker høsten!! Og mitt nye absolutte yndlingsbilde: Så ja, vi vokser og gror. Han er 19 uker nå, og 2,4 kilo. Han blir stadig tøffere, dessverre, og nå må vi forebygge den grusomme chihuahua-bjeffingen han viser tendenser til. Han bjeffer riktig nok bare på løs som blåser og flagrende skjerf, men fysj. Jeg får mer og mer følelsen av at han kommer til å ende opp med flipp-ører og underbitt, men det gjør ingen ting. Hvis sant skal sies liker jeg ørene hans litt sånn over alt. Det er egentlig alt som har skjedd her. Husrene vil vi ikke bli, men det er veldig hyggelig å få ros når man går på do ute. Er VELDIG førerorientert og god på innkalling, så det får veie opp!

Til svar på spørsmålet; Nei! Det er ingen fare for at hunder dør ut med det første, så man avler IKKE på usikre individer, enten det nå gjelder den ene eller annen form for usikkerhet. Avl på uegnede individer, skader bare rasenes omtale og ikke minst hundesaken i et noe bredere perspektiv. Hvis en slik usikkerhet er meget utbredt i en rase, så bør man ta skikkelig grep ASAP eller legge rasen død. Vi har nok skrullete hundr ( og eiere ikke minst) som det er, vi trenger ikke flere.

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk.

Er kvalmt forelsket i min egen hund, så da må dere få se henne også

Jeg har holdt på med IPO i noen år nå, og IPO er så veldig mye mer enn biting. Det består av 3 grupper, hvor alle teller likt, det kreves utrolig mye trening for å komme i mål, og det det trenes minst på er biting. De useriøse aktørene forsvinner fort, for en god lydighet og samarbeid med fører er gjennomgående i alle gruppene, og uten det på plass så får man ikke inpass i en treningsgruppe. Hunden skal vise selvstendighet i sporet, men allikevel er det en form for «lydighetsspor» hvor den ikke bare kan styrte avgårde, den skal vise stort samarbeid og driv i lydigheten, og den skal vise mot og selvsikkerhet i forsvar, men allikevel være lydig og styrbar. Det er en veldig helhetlig test av hva som bor i hunden. Alle egenskapene er viktig for en tjenestehundrase, og uten disse testene ville det være vanskelig å vite hva som finnes i linjene ved videre avl. Jeg synes det er et paradoks at politiet er så kritiske, for de ender stort sett opp med de samme hundene i sin tjeneste som det vi innen sporten gjør, og det vil uten tvil bli en vanskeligere oppgave å finne egnede hunder i Norge om IPO forsvinner. Min hund er i tillegg til å ha en IPO3 tittel, også en godkjent redningshund i NRH, og han er utdannet parallelt i begge deler. Hadde IPO treningen lagd en aggressiv hund, så hadde han aldri kunne fungert som redningshund. IPO treningen har derimot lagd en selvsikker og fokusert hund, noe som kommer til nytte også innen redningstjenesten.

Link blir snart 5 måneder og er fortsatt en bølle, men så fin og arbeidsom

https://www.thescottishsun.co.uk/news/3313230/animal-cruelty-ayrshire-dogs-died-horror-ayr/ Ubeskrivelig..monsteret burde sitte inne på vann og brød resten av livet.