Leaderboard

Nå har vi kjøpt nytt halsbånd med matchende kobbel fra Hunter til vi skal på valpekurs neste uke. Tror vi har konkludert med at oransje er Ceres sin farge ?

Koke egg på stein i solsteika må vel funke greit nå? Evt fjordland som ligger i sola et par timer

Om dere har bestemt dere for å gå 100% positivt er nok kanskje ikke mitt svar så hjelpsomt, men jeg vil gjerne komme med noen tanker likevel. Den første valpen jeg hadde, skulle jeg også oppdra 100% positivt. Det førte, som du selv sier, til en valp som måtte ha oppsyn hele tiden så lenge den var våken. Og våken var den til den selv bestemte seg for å sove (noe som var ganske sjelden). Naturligvis finnes det gode og dårlige måter å takle valpetiden "100% positivt" på, og ikke minst kommer eiers erfaring inn i bildet. Men mitt inntrykk av klikkermetoden er at selve oppdragelsen gjerne tar lenger tid enn med andre metoder. Lydighetsøvelser og alt dette går kjempelett, da vi ordner situasjonene slik at det vi har å tilby alltid er motiverende for hunden. Når man så kommer inn og skal slappe av, så er gjerne det å frese rundt på stuegulvet mer spennende enn både pølsebitene vil tilbyr og ikke minst det å slappe av. Og det er jo her mange møter vanskeligheter. Tilsvarende kan man gjerne se på det å gå fint i bånd. Fot (som i lydighetsøvelsen) lærer gjerne hunden tidlig, men det å gå fint i bånd tar kanskje mye lenger tid om man skal kjøre 100% positivt. Mye av dette kommer naturligvis også an på hunden, selv har jeg jakthunder som ofte synes at verden utenfor er uendelig mye mer interessant enn eieren. Jeg fikk et lite wakeup call da jeg traff igjen oppdretteren av valpen min etter 1 år. Han hadde beholdt en valp selv. Min hund var lydig og grei, men alltid i helspenn. Skulle han sitte under forstyrrelser så satt han og dirret og bare ventet på hva som skulle komme. Oppdretterens valp var gjennomgående avslappet og rolig. Gikk fint i bånd, la seg ned og slappet av når ingenting skjedde, og var i det hele tatt veldig rolig når hun ikke var på jobb. Jeg tror at klikkertrenere, i alle fall uerfarne slike, har betydelig større problemer med å styre hundens motivasjonsnivå i ulike sammenhenger. Når man alltid skal konkurrere med andre forsterkninger med å tilby noe som er ENDA bedre, så vil man i vanskelige situasjoner (som da kan være ting som å lære en valp å være rolig inne) skape hunder som går høyt i drift når de i stedet burde lært å slappe av. I fjor gikk jeg et klikkervalpekurs, og da instruktørens 1-årige hund ikke hadde noen antydning til å gå fint i bånd selv, så ble dette inntrykket forsterket. Jeg sier ikke at dette er feil eller ille på noen måte, jeg sier bare at for den gjengse hundeeier er det viktig med en hund som kan SLAPPE AV, og da er kanskje ikke klikkermetoden det enkleste verktøyet å lykkes med. Jeg gav opp ren klikkertrening med denne hunden, og nå 4 valper senere har jeg en helt annen tilnærming. Alt av innlæring fungerer fortsatt fint etter klikkermetoden, men jeg lærer alltid hunden tidlig at enkelte ting skal gjøres kun fordi jeg sier det. Blant annet gjelder dette å være rolig i alle ulike situasjoner. Valg av metode er jo i gjerne i stor grad ideologisk, og jeg har full forståelse for at dere vil fortsette med metodene dere bruker i dag. Samtidig så tror jeg at dere vil kunne gjøre deres egen hverdag mye enklere , og få bukt med utfordringene deres mye kjappere, om dere lærer valpen "nei".

Takk ^^ Og ja, hun vokser som et uvær! Nå er hun nok tyngre enn whipsene også. Hun har ca. gått opp en kg. i uka siden jeg henta henne! _________________________________________________________________________________ Vi tok med hele gjengen på tur i dag, med kamera. De to eldste, Blitz og Oscar er ikke spesielt interessert i å leke med nålepirajaen på tur, så Cyan får beskjed i å drite i det. Happy synes det er helt ok, så hun får mest tyn når det bare er vår gjeng som går sammen Hun vet å ta hevn da, så jeg synes igrunnen ikke synd på noen av dem 3...2...1...nåleangrep! Vi traff en Eurasier, som sier at Cyan bare kan drite i å bite han i ørene Jeg så ikke før etterpå at han faktisk flekka tenner, og Cyan gikk unna og fant på noe annet hyss. Ikke vits å bruke tid på gretne hunder si! Gjørmehull er best! Det er innafor å drukne lillesøster? Bare bittelitt? /Happy Familiebilde

Vi har ferie og nyter late dager. Vi har oppdaget noen helseproblemer på Toddy ( muskulært heldigvis) så han går på smertestillende og får ikke lov til å trekke eller bære. Han tilpasser seg fint og er relativt flink til å gå pent i bånd. Fryktelig flink til å være husky Vi har kommet oss helberget igjennom første løpetid med begge i "hus " ( Vi bodde ute i stådagene ) og det var et sant ******* på jord. Toddy skalv , pep og hylte 24/7. Jeg hadde lyst til å kastrere han med bare hendene en periode... Men stort sett ligger de firbente sånn hele ferien...

Da har jeg vært og tatt bilder igjen Den første kattungen her har fått nytt hjem, men siden DB lager kalender hvert år, så tok jeg bilder av den likevel, så kan kanskje noen av bildene brukes i kalenderen De to svarte og hvite kattene har ikke fått nytt hjem. Bildene av de ble ikke sånn kjempebra, for de var litt redde av seg begge to. Så da kan man ikke sette de der det passer, men må bare ta bilder av der de velger å være. Den røde er en main coon, han bor fast i hjemmet og er ikke til adopsjon, men han er jo så pen at jeg klarer jo ikke la være å ta bilder av han ^^

Her er lille Sofie Hun har litt sand på hodet. Liker å grave

Jeg tror som allerede nevnt, at et av de største problemene her er alle disse 'snille og godhjerta' katteredderne som med helt misforstått snillisme skal redde ALT og blir alldeles hysteriske hvis det er snakk om å rydde opp i bestander med villkatter. Villkatter er her for enkelhets skyld en betegnelse som benyttes om bestander med både forvillede ( har tidligere hatt et hjem) og katter født ute. Det 'reddes' og fores på disse kattene over en lav sko og det later til at det er plent umulig å få disse til å forstå at de langtfra er så 'snille' som de innbiller seg og at med denne foringa bare bidrar til og vedlikeholder problemet. Synet på katter kommer aldri til å forandre seg, så lenge de formerer seg som rotter og finnes i overflod ute, til stor skade for småviltfaunaen og ikke minst til ergrelse for folk som for hus/hjem/hage nedpisset og nedskitt. Påby kastrering fra 6 mnd alder senest og merking. Katter som ikke er merket og kastrert, blir avlivet, uten noe om og men. Holdningskampanjer har som allerede nevnt vært prøvd i flere år og eneste resultat er bortkastede penger og stadig flere katter.. Forby foring av utekatter. Kattehjem/redningstasjoner eller hva nå man skal kalle dem skal ha veterinærkontroll 1 gang pr.mnd. Her avlives alt som ikke er helt friskt og som ikke egner seg som tamme husdyr. Det skal altså ikke avgjøres av 'redderne' selv men av veterinær.

Jeg er enig med Mattilsynet/Torunn Knævelsrud her. (bra dame!) For en kort periode så hjalp jeg til som fosterhjem, og i den perioden så jeg nok av "villkatter" som er født ute og levd mesteparten av livet ute som plutselig nå skulle bli tvunget til å være innendørs og bo med mennesker. Kattene tilbringer jo resten av sitt liv som en redd, stressa hårball under sofaen. For et liv. Nå var den jaggu redda, gitt.. Utallige fosterhjem med slike katter, som heller kunne brukt tid og penger på en katt som man faktisk kan gjøre om til en sosialisert hyggelig pus.

Hurra! Endelig fikk vi lov til å klippe snuten til Ceres, så nå ser vi henne ordentlig

Positiv straff defineres vanligvis som et ubehag som tilføres for å minske en adferd. Teorien bak positiv trening er at man ikke skal behøve å straffe det man vil skal minke i frekvens, men gjøre det mer verdifullt å gjøre noe annet/ikke gjøre det. Det fungerer ihvertfall helt utmerket hos meg og mange flinke positive trenere.

Merker at min avskrella soble sliter mye mer i varmen enn min fullpelsa tric. Den ulla isolerer ut varme solstråler mot huden, så de blir ikke overopphetet Her har varmen vart siden tidlig på mai, og vi gjør det veldig enkelt. Går enten tidlig før sola setter skikkelig inn eller sent når den ikke varmer. Går alltid der vi vet det er bekker tross for tørken, og søker opp i fjellet for litt bedre luft. Hundene er blitt godt vandt med heta og fått avklimatisert seg godt, så så lenge det nå er vann tilgjengelig gjør ikke turene noe

Er det lov å glede seg til kjølige høstdager? Eller turer i skogen i nysnø? Om det skal fortsette sånn i årene fremover (og det er jo ikke helt usannsynlig) så tror jeg det blir hvit, korthåret hund neste gang, uavhengig av andre kriterier. Den sorte langhårete sliter i varmen i alle fall...

Valpen kan fint gå turer, det har den ikke vondt av På min første valp brukte jeg også 100 prosent positiv hverdagslydighet som fasit, men så lenge man har en høvelig greit sammenskrudd valp så har den ikke vondt av verken å få grenser eller tur. Jeg synes den boka er veldig fin men kan bli litt for ekstrem på enkelte ting. På valp nr 3 var "nei" noe av det første jeg lærte ham og jeg har hatt ett veldig avslappet forhold til valpetida hans i forhold til de to andre. Jeg "tvangsholder" for å roe ned hvis ikke overseeing fungerte. Han har overlevd både "kjeft" og å få stramme regler og jeg må bare si at til nå så er han den enkleste av mine tre hunder, uten at han er blitt ett nervøst vrak Ikke at jeg mener at du skal kjefte på valpen din men jeg anbefaler deg veldig å lære henne at nei betyr nei. Feks dette at hun biter deg så når du bærer henne ut - da hadde jeg sagt strengt i fra at jeg ikke er en biteleke. Samme når hun graver i sofaen - gi beskjed om at det ikke er greit og rose masse når hun slutter. Det høres jo ut som dere gjør veldig mye rett og er veldig flinke med valpen, og bare hold ut fordi det blir bedre når de blir større

Jeg har bare erfaring med puli. De har sterk vilje og sterk personlighet. Knytter seg veldig til barn og holder seg gjerne rundt beina dine på tur. Den vi har nå er tøffere enn toget og bjeffer lite for rasen, men mange av de kan være litt vel reserverte ovenfor fremmede etter min smak og litt for glad i sin egen stemme. Selv med en godt sosialisert puli med godt gemytt VIL det være MYE lyd hvis noen kommer inn på familiens eiendom. Eiendommen er i tilegg veldig fleksibel, alle steder man har oppholdt seg mer enn i 5 minutter er under puliens beskyttelse. Spesielt barna er under konstant beskyttelse. Pelsstellet er faktisk ikke ille når pulien er ferdig snoret. Jeg bruker langt mer tid på huskyens pels. Men de drar med seg sand og kvist inn og bruker gjerne et døgn på å tørke etter bad. I det døgnet stinker hele huset våt sur ull. De er lekne og valpete hele livet og er glad i kos. De vil alltid være med det det skjer. De trenger hjernebry og mosjon for å ikke gi seg selv for mange oppgaver, som å gjete barn og overdreven vokting. Vår trener agility , blodspor og brukes til kløving og trekk . Hun elsker å jobbe. Edit : glemte å nevne at pulien vår brukes som aktiv turhund sommer som vinter. Med turhund mener jeg turer som går over flere døgn /uker. Om vinteren må hun ha overall hvis snøen og kram og bruker dekken hvis det er for kaldt. Hun er også ofte med på lengre packraftturer og kanoturer. Sambo tar heller med seg pulien enn huskyen på lengre turer siden hun kan slippes løs i sterke stryk ( hun løper ved siden av på land hvis det er farlige stryk ) og siden hun tar mindre plass og allikevel kan bære sin egen mat. Pelsen blir selvfølgelig full av kvist, men 95% av det detter ut igjen av seg selv. Hun har b.la gått både Hardangervidda, Finnmarksvidda og Femunden på sine 4 år og har blitt maskoten på gutteturer. Forrige pulien levde samme type liv.

I dag er dagen Vi kom kjørende til oppdretter i 15-tiden. Valpene var våkne, Marvin kom løpende med resten av gjengen. Etter å ha kost, dullet, skravlet litt med oppdretter og alt det her, dro vi av gårde! Tanten fikk sitte i bur i baksetet, mens Marvin satt på fanget. Det er jo helt latterlig varmt i dag, og en litt gammel bil, men så snart han fikk Aircondition på seg nøt han bare livet. Han satt for det meste helt rolig. Veldig spennende å bli løftet opp til brystet og se ut av vinduet! Da vi kom hjem ruslet han litt, og istedenfor en av de flotte sengene jeg har kjøpt, sovnet han midt på gulvet. Da han våknet igjen etter et par timer løp han til min stoooooore glede ut på kjøkkenet og ble sittende som for å si at han var sulten. Og det var han! Hadde ikke forventet at han skulle få i seg noe særlig i dag, men han spiste og drakk som bare det. Letta! Også pen da: Jeg ventet noen minutter, før jeg tok på han selen hans, og knyttet på en hyssing som bånd. Han synes nok selen klødde litt, men ingen store protester. Han er bare så rolig! Og han gikk sååå fint, hoppende som en kenguru ved siden av tanten. Vi var ute i omtrent ti minutter, jeg ville gi meg mens han fortsatt hadde det gøy. Seeeeee på dyret: Nå er vi inne igjen, og han sovnet på gulvet en gang til. Han har vært hjemme i omtrent fire timer, og jeg tenker han har opplevd nok for i dag. I følge oppdretter sover han natten gjennom, men vi får se! Endelig er han på plass! Dette blir sååå spennende. Foreløpig er han verdens mest harmoniske valp. Ikke et pip etter mamma så langt, tror det er veldig godt for han å ha med Mocca. Teppet vi fikk med lukt av mor og søsken gir han blanke f** i, tar det som et godt tegn!

1 juli ble de faktisk født! 5 jenter og 4 gutter Vi trodde ikke de skulle komme før om et par dager, for det var ingen tegn på at en fødsel var nært forestående. Ingen endringer i temp, og 15 minutter før den første kom, så lekte hun ute i hagen, koste litt i sofaen før hun, som vanlig, forsvant inn på et soverom. Der hørte jeg et lite klynk, og vipps, så gikk vannet. Fikk geleidet henne til valpekassen, og før hun fikk lagt seg, så var førstemann ute. Resten kom som perler på en snor, eller, tre av de krabbet faktisk ut selv... En creme gutt, mest rødt, og noen farger vi ikke helt vet hva er enda De er så fantastisk fine, og Danara er verdens beste mor <3 Vi har nok noen ledige Danara er etter amerikanske og rusisske jaktlinjer, men har uheldigvis null interesse for plastfiller, så lc har det blitt dårlig med. Tony sin stamtavle er gammel, faren hans er født i 1988, og selv om dette var rundt borzoiens "topp" i USA, så var den ikke like delt som den kanskje oppleves nå. Jeg håper jeg får noe lc-hunder ut av dette, det bør de så absolutt ha fysikken til. Så får vi bare håpe lysta på plast er tilstede, et par av sønnene hans fra forrige kull har prøvd lc, og syntes det var riktig så kult Jeg håper vel denne kombinasjonen gir oss hunder som kan gjøre det bra både på felt og på utstilling:)

Lille spinn har blitt 1 år gammel og matmor har stadig behov for å skryte/syte over sin fine, slitsomme, flinke, gode tenåringsidiot, så da blir det egen tråd Mio er en nysgjerrig, uredd og fantastisk morsom rhodesian ridgeback født i juli 2017. Han har på ingen måte lest sin egen rasebeskrivelse og er hypersosial med både folk og dyr. Han har fortsatt ikke møtt en hund han ikke vil leke med, og han syns nye mennesker er så moro at han nesten tipper over. I blant kan det være ganske slitsomt med 35 kg energisk unghund som helst vil hilse på to bein, men vi er egentlig veldig fornøyde med at han er så trygg, åpen og glad i folk! Vi jobber masse med hilsesituasjoner, og med et par unntak går det stadig fremover. Mio er først og fremst turkompis og familiemedlem, men tanken er å teste litt ulike aktiviteter etterhvert og finne ut hva vi trives med. Matmor er spesielt interessert i å teste rallylydighet, og tror også det kan passe fint for en ridgeback som ikke akkurat er overbegeistret for repetisjon. Foreløpig har vi hatt fokus på hverdagslydighet ettersom han blir såpass stor og sterk, og føler vi har fått mye igjen for å investere tid og penger i kurs der en hund som fungerer i hverdagen har vært i fokus. Som førstegangseierne har jo jeg og samboer lært minst like mye som hunden. Ellers har vi vært på introkurs til smeller, noe alle syns var veldig moro! Planen er å ta opp det igjen over sommeren, og håpe vi kan få trent såpass at han virkelig forstår greia med smellerboksen og ID-lukten. Foreløpig har han nok bare skjønt at det er moro å finne det vi gjemmer Ser at jeg stort sett har bilder av dyret som sover, antakelig fordi det er da det er mulig å få bilder der han er sånn nogenlunde i fokus

På søndag var vi på brukstrening! Cyan fikk gå tre korte godbitspor. Jeg er helt grønn på spor, men har heldigvis gode venner som hjelper meg på vei Kanskje blir det brukskonkurranser på oss på sikt. Uansett er spor en fin aktivisering om vi ikke ender opp med å bruke det til noe. Flink valpis! Når bare mor greier å legge sporet riktig (nok godbiter), så presterer hun veldig bra Foto: Kate Amilie Leschbrandt Fikk også noen tips til hvordan jeg kan lære Cyan å ta ballen i enden, i stedet for å sikte på håndtaket der jeg holder

Jeg har akkurat hatt en dialog om bite/manglende ro-tematikken med en bekjent som har valp to uker eldre enn din. Det er vanskelig å si om valpen din blir over- eller understimulert. Men det som ble konklusjonen og løsningen for min bekjente, var at de hadde glemt hvor liten valpen egentlig var, og at han fikk for lite søvn. Etter noen dager med tvangsroing avtok bitingen drastisk. Han er fortsatt full av futt og bitetrang, men nå er de mye mer oppmerksom på at han etter ca 40 min våkentid med impulser trenger å få hjelp til å finne roen, sove. Jeg personlig tenker at å tvangsroe med å holde fast, eller binde fast ( med dere i nærheten) er mer skånsomt enn å bruke bur. Og så en annen ting: dette kommer ikke til å vare evig. Et godt mantra å ha i valpetiden er: This too shall pass

Tror jeg på ja. Min forige collie slet mer med varmen etterhvert som han ble eldre og fikk litt tendeser til kastratpels. Men Ems klarer seg minst like bra som Lupin (B/T saluki) Ingen klarer seg så bra som basenjien da, han elsker varme.

I teorien kan man selvsagt legge opp treningen slik at hunden lykkes med hver eneste repetisjon, men det skjer ikke i praksis. Når hunden da gjøre noe annet enn det du ønsker å belønne, tilbakeholdes belønningen, som blir en negativ straff. Jeg forstår likevel prinsippet og skal la være å flisespikke mer.

Sender

Mulig vi ikke egentlig er så uenige, men at vi bare formulerer oss ulikt og legger forskjellige betydninger i ord. All effektiv trening av dyr bygger på å belønne det man vil skal øke i frekvens, da må man også straffe det man vil skal minke i frekvens. Uteblivende belønning er en negativ straff. Hindrer man hunden i å gjøre noe den vil, er det en straff. Lar man være å gi hunden noe den vil ha, er det en straff. Hvis man setter grenser hindrer man hunden i å gjøre eller oppnå noe den vil, som er en straff. Per min definisjon trener man da ikke 100% positivt. Jeg bruker "nei" på adferd jeg vil skal avta i frekvens, på samme måte som jeg bruker et klikk på det jeg vil skal øke i frekvens. En metode jeg bruker for å tydelig formilde hva jeg vil, uten at det trenger å innebære noen form for napp i båndet eller annen fysisk korreks. "Nei" blir negativt ladd, fordi det er en straff, det innebærer å la være eller å avbryte noe, selv om de kan få en belønning i form av en pølsebit hos meg for å avbryte.

Jeg er på ingen måte noen profesjonell hundetrener, men på meg virker det som om valpen forventer at noe skal skje hele tiden - fordi det skjer noe hele tiden. Ro trening handler jo litt om at det ikke skal skje noe så hunden får innfinne seg med det også.

Omg??? Noe så utrolig herlig!!! Hvor har du kjøpt henne? Vil du fortelle litt mer om denne typen/levevilkår osv? ?

Fornulerte meg nok litt dårlig, snakket om primus! Kan vel fyre den opp i vannkanten?

Takk for tips fant et sted å bestille hvor de ikke koster en nyre og din førstefødte, men kjekt å vite om flere steder Ang leker og staff så skal de tåle det, men især kaninflettene er solide greier som jeg pleier å anbefale til store, sterke hunder og lekedødare så lenge de ikke får gnage på dem så skal de tåle en staff, ja og ja, må jo ha kaninleke

Besøket vårt er her fremdeles og nyter varmen og det er veldig koselig å få en god klem av tantebarna før jeg går på jobb Skoj har blitt veldig glad i eldstemann på 5 år og overfaller han for kos og lek om morningen og heldigvis er det gjensidig da . Jeg har enda ikke begynt å pakke da, vi flytter om ei uke. I går prioriterte jeg en god tur med hundene, det har stort sett blitt badeturer i det siste og lite gåing ellers, så vi gikk et par km opp til et vann. Det var langt nok i denne varmen, både for meg og hundene. Så ble det grilling etterpå og avslapping med et lite glass vin mens jeg skrev søknad på jobb . Jeg går litt i feriemodus jeg også med feriegjester som påvirker.

Nå er det stor forskjell på ville dyr som har vært ville siden tidenes morgen, og dyr som bare har vært forvillet i noen få generasjoner. Min erfaring er i tillegg stikk motsatt av det du skisserer her. Jeg har hatt mange kattunger født av forvillede mødre (aner selvfølgelig ikke noe om hvor mange gen. det går bakover), og tamme har de blitt alle sammen. Er de under 12 uker, så har jeg faktisk aldri hørt om noen som ikke har blitt helt normale familiekatter, med de individuelle forskjellene de innebærer. Nyeste eksempelet har jeg i hus nå, fire små, de to første var ca 8 uker da de kom inn, og de purrer lystig når de blir kost på magen, og de to siste, kom inn halvannen uke senere, er på god vei. Eller hun jeg fortalte om tidligere, som er superselvsikker og så tillitsfull at det grenser til usunt. Et kull i fjor, født av hjemløs mor, kom inn 5-6 uker gamle, og allerede tillitsfulle, og det skjer faktisk stadig. Er de over 12 uker når de kommer inn, derimot, så krever det som regel mer jobbing, jo mer, jo eldre. Men jeg hadde et kull på fire i fjor, som var 4-41/2 mnd da de kom inn, og de har det blitt skikkelige "folk" av, alle samme. Jeg kunne fortalt masse mer, om andre kull fra andre fosterhjem, som erfarer akkurat det samme, men poenget er at det du skriver rett og slett ikke stemmer mer virkeligheten. Faktisk er det i en del tilfeller stikk motsatt.Det kalles TNR (Trap, Neuter, Release), og da "reddes", altså kastreres, og fôres kattene over en lav sko. Det er en logikk bak det, og det er at om man fjerner en koloni, så vil det kjapt samles en ny. Man vedlikeholder ikke problemet, man skaper bare ikke et nytt av samme slag. Dette er en godt utprøvd metode i mange land, og vi, altså "min" forening, benytter oss av den der det er hensiktsmessig. Holdningskampanjer virker faktisk. Vi har hatt merkbar nedgang i kattunger født ute i vårt distrikt, spesielt i byområder, etter at vi startet med kastreringskampanje. Å forby fôring av forvillede katter er i overkant kontrollerende, og umulig å håndheve. En ting er avliving, en annen ting er sakte død pga sult, det er dyreplaging, og et lovfestet påbud om å la tamdyr sulte tror jeg du aldri vil få bred støtte for Altså, vi gjør dette på frivillig basis. Den dagen det offentlige letter på stumpen og gjør noe som helst, så kan de styre som de vil, men enn så lenge er faktisk alle disse kattene i privat eie. Jeg synes det offentlige, altså MT, har mer enn nok de bør ta seg når det kommer til elendige eiere før de skal legge seg borti dem som gjør jobben de ikke gjør når det kommer til løskattproblematikken. Ta f.eks. en sak jeg nylig var borti: Flere ukastrerte katter, nå også et kull på fire, boende i elendige forhold, type egen dritt. MT mente det ikke var noe problem. Men du mener altså alt de heller skal prioritere å gå etter de som forsøker å rehabilitere en redd katt. Jeg er enig i at ikke alle redde katter kan og bør reddes, men det verken bidrar til problemet, eller går ut over andre enn den ene katten. Det koster verken samfunnet eller deg så mye som en krone, heller. Til din orientering, så har alle organisasjoner jeg vet om alle katter til helsesjekk med en gang de blir tatt inn. Det er helt nødvendig for å sikre alle, både de som er på hjelpesentre og i fosterhjem. Når det kommer til mentalitet, så er ikke veterinærer alltid de rette til å ta slike avgjørelser, da selv de tammeste katter (og hunder) kan bli spinnville på klinikken. Og motsatt. Jeg har opplevd at mine egne katter, som er normalt tillitsfulle, har fått panikk på klinikken, og jeg har opplevd livredde, nyinnfangede katter virke som roligheten selv fordi de er stive av skrekk. Og alle variasjoner av disse. Tipper mange her har hunder så blir paniske hos vet'n. Altså, hvordan et dyr oppfører seg hos en dyrlege forteller lite, om noe, om et dyrs generelle mentalitet. Når det er sakt, så har våre veterinærer i praksis det siste ordet når det kommer til liv og død, men vi fosterhjem blir tatt med på råd angående hvordan katten oppfører seg hjemme. Avgjørelsen blir sjelden tatt de første dagene, heller, da katter som har gått ute en stund kan trenge noen dager på å vise sitt egentlige seg. F.eks. fanget jeg inn en katt i vinter, og den første kvelden var hun vettskremt. Dagen etter på klinikken var hun stiv av skrekk, og fortsatt er hun pissredd dyrleger. På dag to viste hun hvem hun var, hvilket er den mest tillitsfulle og kosete katten jeg noensinne har vært borti. Tenk om hennes skjebne skulle blitt avgjort mens hun fortsatt var i fight or flight-modus, eller fordi hun er redd dyreklinikken. Til tross for at det er et stort problem med løskatter, så skal vi aldri glemme at det tross alt er levende enkeltskapninger vi snakker om, ikke statistikker og tall. Hver enkelt av dem har rett til å bli respektert for det individet de er, og den egenverdien de lovfestet har krav på. Å avlive i store mengder uten diskriminering fratar dem både respekten og egenverdien, og minner egentlig mest om kvotehenrettelser fra Stalins tid (uten sammenligning forøvrig). Nedslakting er aldri løsningen på noe problem

Gratulerer med vakkergutten moro å høre at han liker kaninleken sin

Så deilig å få han i hus! Og ikke minst at du ikke har tatt livet av han enda!

Marvin har inntatt soveposisonen for natt nummer to! Første natt gikk helt smertefritt. Jeg har jo en ganske motsatt døgnrytme etter nattevakt-livet, men han sovnet klokken 22 som oppdretter antok. Han våknet rundt klokken 01, og så på meg til jeg koste litt, så sovnet han igjen. Han våknet igjen klokken 3 (antageligvis bare fordi jeg var våken), og var plutselig fryktelig leken! Jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle etablere lek som forsterkning, da han ikke har virket så opptatt av leker når jeg har besøkt han, men nå snudde det! Og herlighet, @Ganzie! Jeg vet ikke hva det er med den, men han ELSKER leken du laget til han! Hadde ikke trodd han skulle være en draleke-hund i utgangspunktet, men det var han. Etter litt lek sovnet han igjen. Deretter sov han frem til 6, som oppdretter også antok. Da ble jeg vekket med tusen kyss på nesa (jeg sover på overmadrass på gulvet for å være nær han), og vi gikk en tur ut. Han synes sele og bånd (hyssing) er litt ekkelt. For å være helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne vente et par dager med å vende han til dette, men i og med at vi har med en tante de første dagene og ingen hage må vi bare gjøre det sånn. Hun må jo tisse, stakar. Men det er ingen andre store protester enn at han klør seg litt av og til. På tur sitter han stort sett på armen, altså, er forsiktig med leddene hans. Men litt løping, leking og utforsking med tante tenker jeg han har godt av. Han er så rolig og trygg! Gjennom dagen i dag har han søkt til meg hver gang han våkner, og sovnet hvor som helst. I natt sov han i hulen sin, men i dag har han bare sovnet på fanget mitt, ved siden av meg, oppå foten min og generelt det han står når han finner ut at han er trøtt. Han spiser fremdeles masse og drikker minst like mye. Han gjør fra seg utelukkende på tissemattene og ute, som er utrolig deilig! I dag er han også åtte uker gammel!

Er en del tisper av både PRT og JRT som omplasseres grunnet samkjønnsaggresjon. Rasene har også en energisk og pågående væremåte, noe som kan skape krøll med andre hunder. Om staff utgår grunnet omgjengelighet burde disse også gjøre det. DSG er et godt alternativ. Alle jeg har møtt, med unntak av en, har vært ukompliserte og glade hunder.

OT, men åh! Så mye finere de er med bare litt mer snute og en anelse mer atletisk kropp ?. Tenk om alle oppdrettere, i alle grupper, arbeidet som de der da? (Har dessverre ingen gode forslag, så sniker meg stille ut igjen av tråden!)

Canelana har 30% i nettbutikken hele helgen så da bestilte jeg et aurora ulldekken til den firbeinte? har ambassadør fra før og er superfornøyd med det. Det sitter som støpt og er det eneste dekkenet hun tolererer. Men det er veldig tykt og blir litt for varmt på høsten når det ikke er minusgrader ute. Har savnet å ha noe midt i mellom som kan brukes på de ikke så fullt kalde dagene.

Valp er kommet i hus her også. Desidert enkleste valp jeg har hatt. Hun slapper av over alt. Hjemme i stua... I båten mens vi trener den voksne... På kontoret... Når vi må trå til på lageret i ferieavviklingen... Og når vi nyter kvelden etter en dag med maling... I det hele har jeg ganske mye sovebilder ser jeg

For nøyaktig ei uke siden kom jeg og dattern min hjem med ei lita blå frøken. Skulle jo liksom ha valp, men så hender det at ting ikke heeeelt går som planlagt og andre muligheter dukker opp. Så vi fikk med oss Emmy, helsøster til @Anooni sin Neytiri hjem på prøve. 7 mnd gammel frøken. Skikkelig valpete lykketroll.

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun.

Nye bilder i dag ?

Nå har galskapen vært her i snart to uker og jeg tror jeg elsker alt ved henne! For det første er hun ekstremt stødig og trygg i møte med absolutt alle miljøer, mennesker, hunder, etc. Første dagen måtte hun rusle gjennom Oslo sentrum og gardermoen, alt med halen logrende i været. Hun har hilst på hester, kuer, mennesker i rullestol, barn på rulleskøyter, trillekofferter i alle retninger, lydprøver på konsert, etc. Absolutt alt har hun tatt på strak labb og ikke en eneste gang har hun vært redd. Samtidig hilste hun feks på politihunden Whiskey i går og han var svæææææær og syntes det var rart å leke med en så liten sak som Flee, men hun taklet det strålende, gikk rett i lek, litt ydmyk om han brumlet men bød gjerne opp til mer. Hentet jeg dralegen ville hun forøvrig heller trene og kampe selv om eieren til Whiskey gjorde alt for å distrahere. Ellers er hun ekstremt glad i mat og helt vanvittig på kamping og jaktlek, denne blir morsom å trene - og tror det er trygt å konkludere med at hun er en skikkelig råtass! Så tisser hun bare ute, sover fra 22 til 07 og har en helt magisk fin avknapp inne. For en hund, denne var verdt å vente i evigheter på Flee 9 uker:

det ble frøken hvit, som forespeilet. Og det høres veldig bra ut ? jeg har jo ikke vært nedover selv og det kryr ikke av bilder/video, så jeg må jo ta oppdretters ord for det, men magefølelsen er god ifht henne. Og jeg vet hun sa ifra om en annen valp som var mindre selvstendig og trengte mer støtte og tid. Så da får man håpe at det er bra. ? og foreldrene er veldig bra da, liker spesielt mor og kullet hennes, fulgt med på henne og en søster lenge. oppdretter selv sto litt fast ifht hvem hun selv skulle beholde og det sto da mellom hvit og rosa, hun gikk for rosa og jeg fikk hvit. Det er jo neppe noen ulempe å få 2 valget til oppdretter tenker jeg. Det er hun som har oppdrettet mor, og bestemor også. Veldig gode hunder. hun beskrives som trygg, ikke utpreget hverken hard eller myk, reservert/førerorientert, rolig fast bitt, god lek, god utholdenhet/konsentrasjon, glad og nysgjerrig. Gjorde en fin valpetest, og er fin både i nye miljø og med nye mennesker uten resten av kullet å støtte seg på. Pen er hun vist også, men det er dårlig med gode oppstillingsbilder osv så bygning får være en overaskelse ? får vell ta det som et godt tegn at hun er aktiv og ikke har tid til å stå pent på bilder ? de var til dyrlegen i går for chip og vaksine, og hun hadde bare logret og lekt gjennom det hele. Ikle noe brydd av noe, ikke en gang det som var ekkelt, bare glad og leken. Og det liker vi ? ganske nøyaktig 7 uker gamle nå, så noen reiser vell hjemmefra neste uke, jeg må nok vente litt lengre men 2 mnd går vell fort det og ? Mor?, tjenestehund og mondioringshund: Far, mondioringshund. far, mor og mormor ? lille hvit, Opale, som jeg ikke har noen nye bilder av og som mangler kallenavn ? så nå gleder vi oss ???

Huff, så trasig at hunden din sliter sånn med magen. Har du vurdert å kun gi en proteinkilde og tilsette kokte moste grønnsaker og evt en fiberkilde som kruskakli for å motvirke hard mage? Kokt og most søtpotet er bra for urolige mager. Personlig har jeg god erfaring med å gi tilskudd som probiotika og fordøyelsesenzymer. Jeg kan også varmt anbefale akupunktur, som om du har en veterinær i nærheten som kan gi slik behandling kan jo det være et alternativ. Det at hunden din ikke tåler allergitørrfôr fra veterinær er nok ikke så uvanlig som du vil tro, jeg kjenner til flere hunder som også ikke har tålt det og blitt mye verre av allergien mens de gikk på det.

Mini spirer og gror, og har snart tatt igjen whippetene i størrelsen nå! Hun er en veldig fin valp, selv om tennene er skarpe og hun helst går litt billig når hun er overtrøtt og setter nålene sine i bare legger Men sånn ellers så er hun ganske søt altså! Virker utrolig stødig og fin i hodet. På lørdag var vi på lydighetstrening. Vi trente ikke noe avansert, bare kontakt i nytt miljø og litt håndtarget, samt å leke på et nytt sted. På slutten fikk vi hatt litt sosialisering med en annen valp. Hun har kommet seg veldig med andre hunder, og vi måtte igrunnen stoppe de etter ganske kort tid, for Cyan fant ut at hun bare kunne bruke vekta si og ligge på den nye kameraten sin og så kunne hun bite alt hun ville uten at den andre kom seg løs Er ikke like kult å ha en toller på rygge I kveld gikk vi en tur i nabolaget og så hva det hadde å by på i dag Måtte ta det nå i kveldinga, for på dagtid er det alt for varmt for en godt pelsa schäfervalp. Vi fant en forlatt fotball, den måtte jo utnyttes

Små tøffinger trenger også litt pause ❤

Velkommen tilbake ? Husker deg fra Canis (selv kalte jeg meg Havanaislove på den tiden).

Altså seriøst? ??

Bikkjene har virkelig kost seg i ferien.. Toddy har fått løpe mye løs på små skjær og holmer og plutselig har begge begynt å vasse mye. Toddy har desverre enda ikke skjønt at saltvann er dumt å drikke , noe som gjør at vi må ha med oss litervis med ferskvann når vi er ved saltvann. Han gjør liksom samme bommerten om og om igjen han, dumme dyret [emoji23] De gikk begge inn i koma når vi kom hjem, så det synes åpenbart at ferie var litt slitsomt... Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Vil bare få si at vi har kommet så utrolig langt. Drar nesten ikke, er renslig og bjeffer nesten ikke på folk. Går på valpekurs og lærer veldig mye. Det gjør ting så mye enklere :-). Det jeg plages litt med er at hun bjeffer til andre hunder og reiser bust. Gruer meg til den dagen hun stikker av fra meg . Noen tips?

Jeg måå bare si det. Hun var helt "eksemplarisk" i dag. Gikk forbi 4 personer. Ikke et eneste bjeff. Fikk selvfølgelig godbiter og godsnakk og trenger mer trening videre. Men d var såå godt Kan det komme ut noe i avføringen hennes etter en ormkur? Det var noe hvitt og slimete med i dag.