Leaderboard

det ble frøken hvit, som forespeilet. Og det høres veldig bra ut ? jeg har jo ikke vært nedover selv og det kryr ikke av bilder/video, så jeg må jo ta oppdretters ord for det, men magefølelsen er god ifht henne. Og jeg vet hun sa ifra om en annen valp som var mindre selvstendig og trengte mer støtte og tid. Så da får man håpe at det er bra. ? og foreldrene er veldig bra da, liker spesielt mor og kullet hennes, fulgt med på henne og en søster lenge. oppdretter selv sto litt fast ifht hvem hun selv skulle beholde og det sto da mellom hvit og rosa, hun gikk for rosa og jeg fikk hvit. Det er jo neppe noen ulempe å få 2 valget til oppdretter tenker jeg. Det er hun som har oppdrettet mor, og bestemor også. Veldig gode hunder. hun beskrives som trygg, ikke utpreget hverken hard eller myk, reservert/førerorientert, rolig fast bitt, god lek, god utholdenhet/konsentrasjon, glad og nysgjerrig. Gjorde en fin valpetest, og er fin både i nye miljø og med nye mennesker uten resten av kullet å støtte seg på. Pen er hun vist også, men det er dårlig med gode oppstillingsbilder osv så bygning får være en overaskelse ? får vell ta det som et godt tegn at hun er aktiv og ikke har tid til å stå pent på bilder ? de var til dyrlegen i går for chip og vaksine, og hun hadde bare logret og lekt gjennom det hele. Ikle noe brydd av noe, ikke en gang det som var ekkelt, bare glad og leken. Og det liker vi ? ganske nøyaktig 7 uker gamle nå, så noen reiser vell hjemmefra neste uke, jeg må nok vente litt lengre men 2 mnd går vell fort det og ? Mor?, tjenestehund og mondioringshund: Far, mondioringshund. far, mor og mormor ? lille hvit, Opale, som jeg ikke har noen nye bilder av og som mangler kallenavn ? så nå gleder vi oss ???

God bedring til Bonita Sitter jeg og himler med øynene over familiemedlemmer som er i syden og som snapper og snapper og snapper og snapper av hotellunderholdningen som om de tror de er på et eller annet førsteklasses kulturarrangement. Jeeez...

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle levere hunden min i en såkalt «hundebarnehage». Jeg er hønemor og leverer ikke hunden fra meg til hvem som helst. men nå har hun altså fått plass en dag i uken hos en atferdsspesialist og MH-dommer som driver? tror dette blir bra. Han virker veldig flink og dedikert til arbeidet han gjør.

Hollandsk gjeterhund, korthår. Men det er jo mer eller mindre det samme med unntak av fargen ? hun kommer fra élevage an erminig i Frankrike ? Garanti har man vell aldri, men det er meget gode muligheter her iallefall en kombinasjon og linjer man sjeldent ser . Og valpen i seg virker jo og bra ? håper så inderlug hun bare er fysisk frisk også ??

Jeg har vært i dyreparker rundt om i verden og jeg må si kristiandsand sin er en av de bedre. MEN jeg liker ikke parker ment for folk hvor dyra bare ER der, for folk å se på. Det første jeg ser på når jeg er i slike parker er hvordan dyra har det. Hvordan ting er lagt opp og hva som blir gjort for å holde dyra aktive og "sane". Dyrene i parken vil jeg si har det HELT OKEY. Marekattene feks. ekke mye å skryte av. En liten sandkasse hvor dyra skal få utfolde seg fritt? Hurra.. Og Fennexen? Samme greia. Et innehus og en sandkasse... Tigrene? ALT for liten plass... Apene? Nei usj.. Ikke nok plass etter min mening. Giraffene og diverse "savanne"dyr hadde såklart alt for liten innhengning. Gepardene? Et lite gressområde de må løpe frem og tilbake på en gang om dagen, ellers lite aktivitet. Øgler og slanger og diverse som har et BITTELITE terrarie hvor de tilbringer dag ut og dag inn på de samme falske greinene... De nordiske villdyene var vel de som "hadde det best". Det er jaggu meg mye som kunne vært bedre selv om dette er en "Bra" park. Problemet med slike parker er at områdene til dyra må være små nok slik at folk får sett det de har betalt for - og DA mister man jo MYE... Det går på beskostning av dyrene. Det er slikt som gjør at jeg har en viss avsmak fra dyreparker generelt. Da vi var i Korea dro vi til en park med klassen. Du kan si det var andre tilstander der for å si det sånn. Det var noen storker der som hadde et glass bur (midt i et venteområde - i en køpassasje) som ikke var mer enn 3x3m. Og disse fuglene hadde nok et vingespenn på 2-3 meter tilsammen. Det var trist...! Jeg liker parker hvor dyrene er der for rehabilitering. Jeg har mer sansen for parker med et mer nordisk preg, uten aper, løver, giraffer og hele den salutten der, fordi det er "lettere" og tilrettelegge for et litt mer "naturlig" opphold for dyra. Men det vil ALDRI være optimalt for et dyr å være i en dyrepark.

Da har jeg sendt mail ang. en hund til omplassering. Nå må jeg med min utålmodige sjel vente på svar.

Liste har bikka 6 mnd ♡ Liste har enda ikke lært seg og sitte pent ??

Har fått svar fra NKK, og svaret var, om mulig, enda mer løgner enn jeg forventet. Jeg kunne i utgangspunktet vært ferdig med saken om de hadde lagt seg flate og sagt at slik skal ikke skje, what so ever, men istede fikk jeg svar om at de hadde stor tiltro til at klubbene gjorde det de skulle. Så da tar jeg denne saken så langt som nødvendig for at det skal skje endringer. Vi lever i 2018, man skal ikke måtte jage folk vekk pga funksjonshemminger.

Analkjertlene var fine, såvidt litt væske i den ene, men det burde ikke være en utløsende faktor. Jeg har ikke inntrykk av at han har smerte noe sted og i så fall må han ha hatt det fra han var 9-10 uker gammel, for han startet med det da. Han beveger seg fint og hopper og løper, herjer gjerne med andre hunder. Ingenting som tilsier at her er det vondt noe sted. Mistanken min om at det henger sammen med uro/stress økes når jeg ser hvordan han er hjemme alene med bare Blaze og ikke Felix. Sistnevnte er ikke glad i å være alene lenger og gir veldig uttrykk for det og uroer nok de andre en god del. Denne uka var det kaos hjemme, uka før gikk veldig mye bedre og det samme i dag. Fellesnevneren er at gamlefar er borte.. Han har nå vært alene i 3 timer uten forsøk på å jage halen (har kamera).

Jeg er en av de som overhodet ikke ser forskjell

Å herre... nettopp kommet inn fra formiddagstur med bikkja. Rett borti gata treffer vi ei dame med en rottweiler. Jeg vet at hunden min kommer til å utagere så jeg tar henne i kort bånd og går over på andre siden av veien sånn at det er ca 7 meter mellom oss. Som forventet gjør hun utfall, men rottweileren svarer så det synger etter og damen hadde problemer med å holde den. Plutselig så roper hun etter meg at jeg må få bikkja mi til å holde kjeften sånn at det gikk an å passere hverandre ?

Da har vi bytta ut biabed'en med en biltemakopi. Gadd ikke kjøpe voksen størrelse til henne, for jeg regner ikke med den lever så lenge likevel Tok med noen leker i slengen, for det går det mye av her med denne makulatoren og biltema har billige leker

Varmetoleransen min sier at msn enten burde vært å badet, hatt aircon på fult eller gjennomtrekk i huset - i stedet ligger man svett på luftmadrass ved siden av disse små, og det er helt ålreit!

Nå har den skjønne valpen vår blitt 14 uker allerede. ❤️ Jeg har tatt ferie, til min glede og hans fortvilelse (har vært med på jobb og der fått ut mye energi med andre valper og hunder), men vi finner på et eller annet hver dag og i morgen starter valpekurset vi har meldt oss på. ?

La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!

Jeg kjøpte mine på agilitystevne, så vet ikke evt. hvilken butikk som har det. Men skulle ikke være umulig tror jeg.

Akkurat nå så er jeg taknemmelig for å være uføre, for jeg kan ha Erik hjemme til jeg føler han er klar for bhg.

Hahaha, skulle nesten tro at du hadde møtt på gamlenaboen min

På den andre siden så få du sikkert en del sosialisering med elever og kollegaer som vil hilse på. Bare ha det som en mulighet, og ikke stress. Det går helst bra

Jeg kjøpte den i fysisk dyrebutikk Tror jeg har sett den hos veterinæren også.

Send meg passord så kan jeg ta den idag

Jeg sliter med å se forskjell på molosser-raser. I hvertfall mange av dem

Mange av korthårsmyndene ligner på greyhound. Mest lik er vel whippet. Både i utseende og gemytt. Kunne nok ha tenkt meg en whippet ja, hvis jeg ikke kunne hatt greyhound. Ser man på ungarsk mynde og polsk mynde er også de ganske like, men litt annerledes i gemyttet. Mer reserverte og vaktsomme. Det er kun de mer myndeinteresserte som ser forskjell på disse rasene.

Det måtte vel bli noen av de andre bichon rasene for meg. De er jo på en måte i slekt med hverandre langt tilbake i historien, sannsynligvis med litt innblanding av pudler og ulike dverg spaniels underveis. Fellesnevneren for mange av disse (etter min erfaring) er den enormt menneskekjære, milde, nesten litt klovnaktige personligheten.

Njæ - tror nok at beardien er mykere og mer dum-og-deilig enn de tre andre - glader og er åpne for møte med nye folk er de nok også. De rasene jeg tenker som har tilsvarende glade og vennlige temperamentet er vel stort sett spaniels og retrievere etc. Men personlig så kunne jeg tenkt meg å ha eid mynder som whippet og/eller borzoi, langhåret collie, skye terrier (igjen), et par andre små terrierraser, keeshond, bedlington terrier, basenji... Og merk - jeg sier IKKE at disse har det minste felles i temperament, men det er raser jeg kunne tenkt meg om beardisen skulle forsvunnet fra jordens overflate sånn helt plutselig... Boston'ene er superkule hunder - kjempetrivelige, snille og merkelig nok så kan ingen av mine bjeffe... Den eldste bjeffer, men hun er så hes og rar i stemmen sin at det nesten ikke høres om man er 2 meter unna - hannen min har aldri noensinne ytret en eneste lyd annet enn et pip eller grynt når man har snublet eller tråkket på han... Men jeg har både sett og hørt andre bostoner bjeffe "normalt", så det nok bare mine som er litt rare. Men det er enklere å holde seg til rase(r) man kjenner - og ikke minst langt mere sosialt og hyggelig. De fleste av vennene mine, og de jeg reiser og sitter sammen med på utstillinger er jo beardisfolk - så min neste blir en beardis, ja. Er litt lei av å stille ut på motsatte dager eller bare på motsatt side av utstillingsområdet nå.. :-) Susanne

I utseende er det flere raser som ganske lett forveksles med bearded collien - schappendoes, polsk owczarek nizinny, old english sheepdog. I temperament vil jeg si at mine boston terriere har ganske nøyaktig samme temperament som beardisene (bare mer nervesterke) - superglade hunder, elsker folk, hyggelig mot andre hunder og nyter livet i en generell lykkerus. (Men mine bostons er nok rimelig miljøskadde av å ha vokst opp med beardiser - tror ikke alle er like tåpelig vennlige som mine to....) Utseendemessig er det mange som tror at mine bostons er franske bulldog'er, men jeg synes det er litt sært da de har totalt forskjellig kroppsbygning, men, men. Ang. annen rase hvis "mine" ikke fantes, så tror jeg det finnes 10 andre raser jeg hadde væt like fornøyd med, så jeg er ikke særlig "blindet" av mine egne raser, nei.. :-)

nå spørs det litt hva som er problemet og hvor ille er det? Er hunden redd/panisk? Litt usikker? Eller er det mer sånn protest, "jeg kunne tenkt meg og blitt med" lyd? om det er førstnevnte, vell, det skader ikke å prøve, men da hadde jeg nok ikke hatt så store forhåpninger om å få det til. Hunder blir ikke sånn av at dere kanskje (eller kanskje ikke) har gjort noen småfeil i alenetreningen. Dette er en medfødt svakhet isåfall, og derfor vanskelig/umulig å jobbe bort. En del hunder med separasjonsangst synes det er greit å være alene i bil. Virker ikke som de oppfatter det som en lik situasjon. Sistnevnte, vell, da hadde jeg gått en god tur, gått inn med hunden, latt den lande litt, gi den noe å tygge på evt og gå ut. Her hadde jeg rett og slett bare tatt litt lyd og ventet ut det. Så lenge hunden ikke er redd altså. Og jeg hadde ikke løpt inn døra med en gang hunden blir stille, men latt den få tid til å legge seg ned for å sove. Det er den assosiasjonen jeg vil ha. Skulle det eskalere og bli for galt så ville jeg gått inn uten å gjøre noe nummer av det og så revurdere strategi. (dette ville jeg gjort en gang, må jeg avbryte så ville jeg prøvd noe med stor sannsynlighet for at lykkes neste gang). Evt alternativ tilnærming, gå mye ut og inn, korte turer, gi fullstendig f. i at hun evt bråker(samme om dere går ut eller kommer inn) , ignorer hunden både når dere går ut og når dere kommer inn. Tenker det kan funke som desensivisering rett og slett. At hun blir vant til at dere løper ut og kommer tilbake snart. Ved bedring så øker dere lengden ute selvsagt, men i starten bare helt kort. Dog hadde jeg nok gått for litt mer enn 10 sek muligens. Tur i postkassen feks. Ut med søpla. Osv. Og her og, gjerne når hunden er god og sliten og har fått litt tid etter tur til å roe seg ned. Edit: og sånn i verste fall, kan ikke hunden bli med i bilen da om det funker? Ingen grunn til å omplassere ihvertfall, om dere ikke selv vil. og annen hund kan fungere. Noen blir tryggere da, men ingen garanti. Situasjonen er nok litt annerledes og om hunden forlater dere i stua kontra om dere forlater hunden. Så den vet nok forskjell på det når den gikk ut i hagen med hundevennen sin.

Vi endte til slutt på 6 valper 2 svarte tricolor tisper (med lange stumper) 2 blue merle tisper (fulle haler) 2 svarte tricolor hanner (fulle haler) Alt står bra til med både mor og barn

Øvd på å tre inn hodet i sela selv? Mye billigere og langvarig investering i fall ikke - det kan Keo skrive under på

TrueLove har en Y-sele som har klips både rundt halsen og brystet. Kanskje det fungerer? Denne her: http://www.truelove.no/alleseler/374-2/

Men det er jo ikke naturlig for hunder? Hundens naturlige habitat, er blant mennesker. Til og med ville hunder bor blant mennesker og spiser i stor grad avfall og avføring fra oss. Ville hunder bor ikke i flokk og valpene må ofte finne mat selv fra de er rundt åtte uker. Det er ikke et godt liv. Utrolig mange ville hunder dør fordi de ikke er laget for å ta vare på seg selv, de er laget for å bli tatt vare på av oss. Selvfølgelig er det mye hundene våre har lyst til som de ikke får lov til, men de er uansett lagd for å bo her, sammen med oss, i motsetning til eksotiske dyr i dyrepark. Det er absolutt mange hunder som ikke har et godt liv, men mange prøver så godt de kan å gi hunden et godt liv, og det blir flere og flere flinke til. Det er mer forskning gjort på hund de siste 20 årene enn tiden før det tilsammen. Det er mye fokus på hva vi kan gjøre for å gi hunden et bedre liv.

Maui er helt lik. Han er min 5. Valp og jeg tror ikke jeg har opplevd en valp som er så oral som han ? Tror det @Malamuten sier om å holde seg til en ting er lurt. Vær i forkant av henne. For eksempel når jeg skal kle på meg så vet jeg at han synes det er gøy å bite i klær og armer og bein. Så da har jeg en neve med godbiter liggende, og kaster en og en til han så han er opptatt mens jeg kler på meg. Har du øvd på lekeregler med henne? Jeg holder på å lære Maui at passiv leke betyr slipp. Det fungerer også sånn når han henger i leggen min. Hvis jeg stopper helt opp så slipper han. Maui biter mest når han er sliten eller må på do. Så når han blir frenetisk så tar jeg han ut om det er en stund siden sist og så setter jeg han i valpegrinda så han får hvile. Bitingen skjer ofte når han for eksempel er veldig sliten, men så har jeg ting jeg må gjøre, han følger på med det jeg gjør og så blir det for mye. Derfor er det bedre for han å være i valpebingen med seng og tyggebein enn å traske etter meg i tusen ærend og bite ved hver mulighet. Sover hun nok? Kanskje hun trenger mer hvile? Med Maui er det sånn at hvis han blir sliten så bare blokkerer han empatisenteret i hjernen ( ) og biter omtrent det han er god for. Hvis jeg setter meg ned ved siden av han og stryker han rolig på bryst og skuldre mens jeg snakker med rolig til han så blir han helt avslappet og slutter å bite. Ha en godbitveske med deg hele tiden. Når du ser at hun vil begynne å bite så kast godbiter så hun finner på noe annet. Ikke kos eller snakk med henne når du trener ro. Hvis hun ikke klarer å legge seg til å sove selv så ha henne i valpebingen når hun er sliten. Hvis hun blir veldig urolig så kan du sette deg i nærheten av bingen, uten å se på henne eller ta på henne. Avledning med leker eller bein funker ikke her heller når han først er i gang med å bite, jeg må reagere før det har gått så langt og det har gjort det veldig mye bedre. Sårene på hendene mine er ikke bitt opp på en stund nå og har nesten grodd Han har hele tiden tilgang på ting å bite på, og alt er egentlig greit så lenge han lærer seg å ikke bite meg så hardt. Han biter heller ikke hverken datteren eller mannen min som han gjør med meg. Det blir bedre, men prøv å vær i forkant og mat er et lurt og hemmelig våpen I forhold til det med bjeffing i valpebingen. Det har også Maui gjort endel av. Så lenge jeg vet at han har vært på do, fått mat og jeg er i nærheten så han ikke føler seg forlatt, så tar jeg han ikke ut om han bjeffer. I starten bjeffet han ganske iherdig, men han får ikke komme ut da. Jeg sitter ved valpebingen og ser ikke på han, men er der rett ved så han ikke skal tro at han er alene. Det tok et par kvelder med protester før han innså at det ikke ble noe mer aktivitet fordi om han bjeffet. Det blir litt som med overtrøtte barn som ikke vil legge seg og hyler selv om de egentlig er fryktelig sliten. Vi må bare være trygg i at vi vet hva som er best for de. Nå trenger vi ikke valpebinge lenger for han slukner selv. Hold for ørene og vær en trygghet for henne i at hun trenger hvile om de andre behovene er dekt.

Det er lov å si strengt nei til valpen, gå bort i fra den og ignorere den, når den holder på sånn.

Det ble Opale. Hadde ikke så mye tid på meg og ble egentlig ikkr helt gotnøyd med noen av alternativene, bortsett fra ett, men det er mer et hannhunfnavn, egentlig, så da måtte jeg bare velge ett? hannhunden kommer fra cote d'opale så da gikk jeg for opale ? takk for forslag alle sammen ??

Her synes hun forøvrig det er veldig kjekt å leke med isbiter også Både hjerneaktivitet og nedkjøling på en gang

Trenger jeg å si at han her er en ramp? ?? nettopp raidet trampolina.

Stolt av poden som tok seg en tur opp til Galdhøpiggen i dag <3 Tøff pjokk !

Ble plutselig en del av denne gjengen, hils på Katthsone`s Je M´appelle Tristan! Til daglig heter han Ludde, og er 14 uker gammel.

Nå som jeg har blitt sonis på fulltid igjen, tar jeg på meg ansvaret for å legge ut en knallbra EFIT! Ser aktiviteten har blitt litt sløv rundt dette, og det kan vi ikke ha noe av. Så her er alle alarmaene på hver time, I ET DØGN, så dette skal bli på ordentlig! Jeg skriver også "mens jeg går", sånn at det blir supernært og fint. Kunst. Dette blir også verdens beste EFIT, fordi dette er et ganske spennende døgn! La oss starte: 00:00 Når klokken blir Juli har jeg vært på jobb i en time, og skal være det i syv til. I dag har det vært Pride OG Eminemkonsert i Oslo, så her er det rett og slett bare stille før stormen. 01:00 Min store helt er her! Dette er vekteren som kommer innom tre ganer hver natt for å passe på at jeg har det bra. Han er også den som dukker opp på tre sekunder hvis jeg trykker på sikkerhetsalarmen jeg har i lommen. Han ville være med på bildet hvis han fikk se proff og litt streng ut, og det nailet han. Men vi har det egentlig veldig gøy når han kommer innom! 02:00 Plutselig roet det seg litt, og jeg måtte tisse. Mørkredd som jeg er tok jeg med noen venninner på facetime 03:00 Halvveis i vakten, og det begynner å bli lyst! <3 04:00 Bare en time senere har det blitt heeelt lyst ute, og solen titter over takene i bakgården. De fleste gjestene har kommet seg trygt inn, og nattoppgjøret er ferdig fikset. Frokostpersonalet har laget mat de vet jeg liker og lagt i kjøleskapet, så jeg tar en liten YouTube (og sonen)-pause før resten av rutinene må gjøres. 05:00 Som vanlig er jeg lys våken etter litt mat (og to-tre redbull), og jeg gjør rutiner og vasker resepsjon, bare fordi det er koselig! 06:00 Morgenstemning i fiiine bakgården. Noen har begynt å sjekke ut, noen kommer fremdeles hjem, men stort sett er det rolig. Jeg putler rundt og gjør det fint for neste vakt. 07:00 Jeg er ferdig, og hotellfrokosten er åpen! Må innrømme at bildet er tatt litt for sent. Måtte skravle, skifte og forsyne meg 08:00 Jeg har omsider revet meg løs fra hyggelige kollegaer, og god og mett rusler jeg gjennom byen min med sorte ringer under øynene. 09:00 Alarmen ringer akkurat i det jeg har kommet hjem til mamma. Der møter jeg han her, som en del av dere kjenner godt! 10:00 Jeg samler datterpoeng og lufter lillebroren min. 11:00 Lillebror er levert hos barnevakten, jeg er dusjet og skiftet, og nå er jeg endelig på vei til det denne dagen eeeeegentlig handler om. Jeg fyller også på med koffein! 12:00 Jeg er på Grünerløkka, ved min egen leilighet, og min FANTASTISKE venninne Marte har kommet kjørende med TVen hun og samboeren syntes jeg kunne få av dem når de nå fikk seg ny!! Hadde ikke tid til å bære den lenger enn til boden, for nå skal vi på eventyr, men tenk å ha så gode venner! Trillekoffert for size 13:00 Vi er i bilen, noen få minutter unna... 14:00 Han heeeeeeeer!!! Æææææææ! 15:00 Koser på verdens tryggeste Chihuahuaflokk. Her er mamma Bella sammen med det jeg tror blir lille Marvin! 16:00 Vi er på vei ut, etter å ha klådd i et par timer. Valpen sovnet i hendene mine. Dette er verdens fineste plass, verdens fineste oppdretter, og verdens fineste minihunder! Jeg er helt målløs av at alt gikk så langt over forventning. Jeg skjelver og gråter og stammer og gjør sånt man gjør når man er fullstendig overveldet. Skal skrive mer om det senere, men jeg hadde ikke forventet å bli så emosjonell. Så her er et bilde av Marte og Mocca, som jeg får låne med hjem når jeg henter valpen! 17:00 Nærmer oss hjemme. Spiser vaffel og roer pulsen. Tror jeg har fått det motsatte av et illebefinnende. 18:00 Hjemme hos mamma igjen. Tenker på valp, og angriper sjokoladen jeg har hatt i vesken som en slags IQ-test. Jeg klarte å spise den til slutt. Resten av kvelden er sykt antiklimaks! Haha. 19:00 Shopper - drømmer, iallefall! 20:00 Drikker kaffe på balkongen, prøver å få litt sol når jeg først er våken på dagtid! 21:00 Ser på chihuahuavalper og How I Met Your Mother. 22:00 Surfer fortsatt, med denne på fanget. Marvinbamse. 23:00 Snart, Scilos, snart. 00:00 Jeg har EFIT-et i 24 timer! Yes! Jeg har fri i natt, men skal på igjen klokken 7 i morgen tidlig. Så jeg camper her, med Scilos og Marvinbamse i sengen. Uniformen henger på tørk på balkongen, og jeg stuuuper til sengs. Nå har jeg vært våken i 35 timer. Men for noen fine 35 timer det har vært! Takk for at dere ble med meg på sommerjobb, roadtrip, valpebesøk og en kveld som ikke levde helt opp til resten av dagen, haha. Hvis dere har bladd gjennom hele gratulerer jeg med å ha hengt med på verden lengste EFIT! Jeg synes når det ble verdens beste, som lovet. For meg ble det iallefall det Nå klarer jeg ikke holde øynene åpne lenger, hahah. God juli, folkens!

Hva vil du vite? Han er 13 år, og virker veldig snill og god. Har ikke blitt så kjent med han enda da, så kan liksom ikke si så mye enda. Han skal fungere som turhest for meg og selskap til Lusa. Er ikke trent på noen år, så han står i stil med meg Passer meg utmerket, for da er vi to som må ta det pent, og han krever ikke så mye annet enn kos og få være hest. Fant den faste rulleplassen til hestene og testa den. To staute karer Utsikten fra soveromsvinduet i stad Dølen reiser snart, så meninga var jo at han skulle bli bøddis med Lusa, men dølen har visst fått seg et forbilde, for han tusler etter og gjør alt Pondus gjør. Lusa på sin side har sovet et døgn, dølen har drevet å herja endel med henne og ikke respektert når hun har sagt i fra, stakkars Så stengt av så hun kommer under strømgjerdet ved fjøset og der har hun holdt seg, kom frem i går kveld. Håper Pondus er snillere med henne. Han prøvde seg på Pondus og fikk kontant beskjed om å gi F, og da hørte han.

JEG HENTER MARVIN OM UNDER TRE UKER

I dag har jeg og lille knølen vært en tur på stranda. Når vi kom hjem satt vi oss ute og jeg i shorts og bikinitopp. Så kommer det såklart to dørselgere, som jeg i utgangspunktet synes er ubehagelig når jeg sitter såpass lettkledd. Og hva skjer? Joda, den lille møllebølla skal kooose og klarer å pelle av meg bikinitoppen rett foran disse dørselgerne! Jeg satt i trappen, så det var ingen problem for han å nå opp Man må liksom ta høyde for alle eventualiteter når en har valp ? Han er søt da ?

Små tøffinger trenger også litt pause ❤

Det er fint å ha sin egen koseplass i gangen når vi holder på med hjemme-alene-trening? han lå så mye på saueskinnene på gjesterommet og soverommet mens jeg hang opp klær, så da fikk han det ene, falske, og det falt visst i smak.

Heihei! Har lusket litt rundt her inne en stund og synes vel det er på tide å slutte å være creepy. Her er min collie; Fenris (Phrostmade's Invincible Starboy) på 11 mnd. Han er min første hund, så det har vært en bratt og utrolig morsom læringskurve så langt, og vi har testet ut flere forskjellige aktiviteter for å se om det er noe for oss. Vi startet vår første LP1 for noen uker siden og fikk litt blod på tann, så det blir det i alle fall mer av! Fenris synes lydighetstrening er moro, men at skogstur er bedre, så det blir ofte en ganske jevn blanding i hverdagen for at alle skal være fornøyde. Jeg er ikke like flink til å fotografere som andre her inne, ser jeg, men han ser nå i alle fall omtrent sånn her ut:

Andre valpeshow unda gjort ♡ Bir-Big 1 og Best In Show 5mnd gammel og en drømå føre. Ble veldig varmt på underlaget. Men lille diamanten slår til ♡ Begge dommene var super fornøyde ♡

Etter hvert som du blir kjent med valpen vil du klare å lese når den er klar for å være alene hjemme. Eg har hatt valper som var fine og trygge hjemme alene fra 10 ukers alder, og sistemann nå som trengte vel ett år på å bli klar til det samme. Har heldigvis hatt mulighet til å ha hund med på jobb/ i bil. Finnes mange valper som blir hentet fredag, og må være hjemme alene fra mandag av. Man leser bare ikke om de på hundeforum. Det er absolutt ikke ideelt, men det skjer.

Jeg var i utgangspunktet ganske optimistisk, første svar fra NKK virket bra. Nå har jeg derimot fått svar nr 3, og dette vil bli anmeldt som en diskrimineringssak. Det var sikkerhet som sto i høysetet, så da måtte de jage vekk folk med funksjonshemminger. Svar fra lokalklubben var bare svada, virkelig. 99% av det som sto der var A. vridd om på, eller B. direkte løgn. De svarte til NKK at ingen fikk stå i startsområdet pga sikkerhet, og nei ,det er overhodet ikke det som er problemet, naturligvis får det ikke stå folk der. Vi sto på langsiden, sammen med alle andre i publikum, hun gikk forbi flere andre i publikum og bort til oss spesifikt og ba oss flytte oss fordi en hund var redd for rullestol. Hadde det ikke vært lov for noen å stå der, helt greit, men når man jager bort èn spesifikk person er det ikke så greit lenger.