Leaderboard

Sonen, hils på den nye lille sjokoladepuddingen min

Basse fikk så mye skryt fra alle på klinikken, jeg blir så stolt da ? Skikkelig personlighet! Alt har gått bra, såret ser fint ut og. Fikk med en oppblåsbar krage, så kan den være på når jeg ikke kan følge med.

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder? Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpenbart ikke løs om jeg ikke har kontroll på ham). Men da han var på det verste fikk jeg vondt langt inni meg med å tenke på hvilken opplevelse han hadde hver gang noen slapp hunder bort til ham. Det var også så ille at jeg vurderte å la ham slippe. Jeg forstår ikke at noen som er glad i hunder med viten og vilje risikerer å gi andres hunder en slik opplevelse, selv om det ikke gjør deres egen hund noe. Etter å ha hatt en slik hund ville jeg ihvertfall aldri kunne ta sjansen på det.

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få en fryktaggressiv hund noenlunde trygg. I de aller fleste tilfellene går det bra, og hadde det skjedd i dag så hadde jeg sagt at det er dårlig gjort av deg, blitt sur og gått videre, og du hadde ødelagt de neste timene av dagen min derfra. Men for de som av ulike grunner ikke ønsker å ha fremmede hunder bort til seg så er det så urettferdig, når man kanskje legger ned utrolig mye arbeid i å få en trygg hund, eller bare en hund som ikke bryr seg om alle hunder den ser, og så kommer en slik som deg og ødelegger. Er du ikke redd for at hunden din på et tidspunkt skal få så grisebank at den aldri kan gå løs overhodet igjen, fordi den da vil angripe alle hunder den ser? (sånn rent bort sett fra å bli alvorlig skadet)

Jeg bare nevner det, jeg har verdens søteste Silma-valp Straks tre måneder, veier allerede mer enn de voksne (nesten 1 kg mer enn Miriel, faktisk) og full av valpef@en

Hahaha Casper lever iallefall, nå ringte de og jeg hørte nesten ikke hva de sa fordi han ulte som en ulv i bakgrunnen ?

Sånn generelt syns jeg det er fryktelig dårlig gjort. Se for deg samkjønnsagressiv hanne i bånd. Fantastisk hund ellers på alle måter men tåler ikke andre hanner, gjerne litt størrelse også. Løs hannhund flyr borttil og får julig selv om eier av båndhund holder sin i kjakene. Denne eier har ikke bedt om å være alene med to hannhunder ( som slåss) , båndhunden klarer kanskje å skade snill løshund skikkelig og gal eier av løshund anmelder. Rettferdig ovenfor den som prøver å sikre sin , aldri har bedt om kontakt med andre og slett ikke har bedt om å ta ansvar for andres hund ? Jeg regner ikke med at dette er deg men "folk"...

Elgen er sulten og spiser opp buskene våre. Litt skummelt at hun ikke er redd verken folk eller dyr, men heldigvis er hun ikke en sint elg.

Dagen igår fløy virkelig bort. Føler jeg ikke helt vet hvor den ble av Gutta fikk nye sko, jeg fikk snakket med hun som skal kjøre inn Mattis, så han reiser neste helg ditt Det blir spennende å se hvordan ting går der Valpene var med igår som stallvalper, og de var så flinke så. Bestilt bilbur som enda ikke er kommet da Dagen startet med å ta en runde, og da så jeg at det var ei som kom til å kalve innen de neste timene.. Så da var det å forte seg å spre ut halm på hele området først (vi gjør det ca annenvher dag.) også stenge henne av. Nå ønsker jeg meg virkelig halmblåser for å si det sånn, fy så tung jobb Må være bra trening, så jeg fortjener et oreo egg Men kalven kom som bestilt, og alt gikk fint. Jeg måtte hjelpe litt til, men ikke noe store greier Mor og kalv opp på foten etter kort tid, så fikk jeg smurt inn spenene med wiltonfarge (ingen mann ville noen gang kommet på slike hjelpemidler ) så kunne jeg gå inn og starte inne. Så fikk jeg en super nyhet, og vi er nå offisielt på vei mot inn på tunet godkjenning, og første langtidsoppdrag Utrolig spennende å kunne utvikle gården videre på denne måten med egen arbeidsplass, og utrolig givende Nei, nå middag og noe så spennende som fiskegrateng

Da lurer jeg på hva du gjør halve året - når alle hunder skal være i bånd.

!!! Kjenner at jeg bare MÅ Få vite om han svarer På møtet i dag, så setter plutselig ene fyren blikket i meg og sier "DU må gjøre noe med den nakken din! Jeg får helt vondt av å se på deg!" jeg som trodde jeg var diskré med min umobile nakke Hadde ikke sagt et kvekk om den... Men nå har jeg fått navn på flink mirakelmann som jeg skal ringe i morgen, om den ikke mot formodning er mye bedre. Så satser jeg på at det blir fiksa. Og barnet mitt har rettferdighetssans. Jeg har begynt på et skinnhalsbånd til kasko, og hun lurte på hva det var. Jeg viste og sa det skal bli halsbånd til Kasko, da så hun på meg med verdens mest spørrende uttrykk og "Hva med lupin da?" Så jeg må pent lage til han og

Jeg har en kollega som alltid skriver med store bokstaver, farger og haugevis av utropstegn når han skal gi beskjed om noe. Det har irritert meg lenge. Nå fikk jeg en masseutsendt epost med krigstyper som var gulet ut, pluss en rekke utropstegn, og plutselig klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg svarte at vi andre har ofte viktige meldinger vi også, og hvordan hadde det sett ut i mailboksene om alle ropte og skrek slik som han gjorde? Gruer meg litt til svaret, det har vel 20 cm høye bokstaver i giftiggrønt, pluss førti utropstegn.

FML hilsen Casper... han er da i fordømt god form, vil alt mulig på en gang... det er jo bra da. Bedre enn at han har vondt og er lei seg pga det.

Jeg jobber mest med å få dem vekk fra meg

M: Se, det er masse folk ved kirken! Jeg: Oi jøss, hva skal de der, tro? M: Jeg tror de vil inn for å høre på tull! Så stolt

Jo, men det er ikke sikkert det er noen der hjemme, og at man har kjørt langt. Jeg hadde som regel med meg Pippin på utstilling, selv om jeg bare stilte Symra. Her følger begge med på det som skjer i bis-finalen:

Nei, Sonen. Jeg trenger ikke mammaklær heller. Så hvis du trodde at jeg responderte på reklamen om assistert befruktning, og at jeg ble gravid, så må jeg bare opplyse om at jeg fortsatt nærmer meg de 60. Som regel blir man ikke gravid i den alderen. Verken assistert eller naturlig. Jeg trenger altså ikke reklame for mammaklær.

Jeg har barbert puddelsnuter i 15 år og har aldri tenkt at jeg skader hunden min når jeg gjør det. Det er som sagt hår som klippes rett av og siden jeg foretrekker 40 skjær i ansiktet så trenger jeg heller ikke å gjøre mer enn en gang i måneden. Mine hunder er vant til pelsstell og sitter pent mens jeg barberer, jeg mener jeg ville sett det på at de at det var vondt eller ubehagelig å klippe over værhårene. Jeg synes faktisk det virker verre å la hunden gå rundt med masse sopp i skjegget som klør og lukter surt jeg da. For hunder som er allergiske mot malassezia sopp må jo det være et mareritt. Så fremt pelsen og værhårene klippes rett av ser jeg ingen problemer med å barbere snuten.

Skjønner at det er vanskelig å unngå når man har puddel eller andre klipperaser ? Men på andre raser skjønner jeg ikke poenget, selv om hunden neppe lider... Men å nappe dem? Nei det får være grenser, det er selvsagt IKKE greit ?

Med Rocky, 7 uker gammel ca. (Beagle) Fikk klar beskjed fra oppdretteren at vi måtte ikke finne på å slippe han løs, han kom til å stikke til skogs ved første anledning. Så innkalling ble ikke trent på før lenge etterpå. Jeg hadde ham mye i langline da, og i mange år var han hjernevasket på at han ikke kunne stikke med den på. Som valp slapp jeg ham sammen med en kastrert hannhund som aldri stakk av, han var så fokusert på ham at han aldri hadde lyst å stikke noen plass, så de fikk leke og herje en del. Dessverre ble denne hannhunden syk og avlivet når Rocky var rundt året. Så han var 99% av tiden i en form form bånd. Tisper som var rett rundt løpetid kunne han også slippes med, han hadde aldri forlatt dem om det så smalt visse steder, men av logiske grunner så slapp jeg såklart ikke en fertil hannhund sammen med løpske tisper. På sine eldre dager ble han mye mer lydhør og på hans siste tur så hadde han en perfekt innkalling. Snudde på femøringen. Og den fikk jeg til og med tatt bilde av/fra! (Kan ha noe med at jeg dytta i han alt mulig godis ved enhver anledning siste uka. )

Altså - det er HÅR! De har ikke følelser I håret, det er ikke nerver i hårene - da hadde de også blødd om man klipte dem. De har følelse i rotsonen der håret sitter fast. Det er bevegelser i DEN som gjør at dyret føler, senser endringer i luft, bevegelse etc. Det er ikke følelsen i selve håret.

Det er når jeg leser sånn jeg blir veldig glad for at Yasmines løpetid forløper uten blodflekker JEG greier å se eller finne. Eneste tegnet på at hun har løpetid (hun har det nå - det er nesten et år siden sist forøvrig) er at hun vasker seg litt ekstra, flirter med Willy OG kjefter på ham Det er hardt å være mainn...

Laget pavlova liker sånne kaker som kan lages en stund i forveien

Jeg forstår det sånn at dirrende doskåler er helt vanlig i huset ditt? Jeg lurer veldig på hvor det ble av Symra sin tispetruse, med truseinnlegg i. Litt dumt hvis den dukker opp en gang jeg har besøk, ikke alle vet hva en tispetruse er.

Jeg vet det er dyrt, var derfor jeg skrev at det var lurt å sjekke rundt. Kunne sikkert ha brukt en anna klinikk, litt mer utpå bygda, men er godt fornøyd med alt unntatt prisen der jeg er

Supra kom til meg ferdig trent og er en hund som «alltid» kan gå løs. Hun sladrer når det kommer noen, så jeg trenger ikke engang kalle henne inn. Hun kommer av seg selv og hennes største skrekk er at vi skal bli borte fra hverandre. Men hun har et stort jaktinstinkt, så derfor får hun gå i bånd i skogen og på uoversiktlige plasser under båndtvang tiden. Hun går nemlig ikke av veien for å knerte en liten føggel, ei heller å jage noe som flykter - så lenge hun har meg i øyesyn. Når det gjelder lausbikkjer, så er det en pest og en plage. Supra er ikke så glad i hunder som kommer bort, så de får utelukkende deng. Hun gjør det hun kan for å slippe og møte/konfrontere dem - både når hun er løs og når hun er i bånd - så det blir aldri noen suksess. Hun oppsøker aldri fremmede hunder, men det er ikke alltid like lett å unnslippe disse «snille» lausbikkjene. Det ender utelukkende i masse tenner og brøl og gjerne en hysterisk eier, som mener at min hund ikke er god. At de ikke har kontroll er sjelden noe tema. Jeg syns det er både leit og slitsomt. Det er hunder som får en dårlig opplevelse. Sosialisering og innkallingstrening går flere skritt tilbake, og dét er det ingen som er tjent med. En litt morsom historie, som forteller litt om Supra, skjedde på hytta. @ElinJ som hadde Supra de første årene, har trent henne til ikke å bry seg om sau. Heldigvis, for vi har hytte midt i et saueland. Så var det at det hadde samlet seg noen sauer rundt hytta og der var det et bukkelam som ville teste sin styrke. Den utvalgte sparringspartner var Supra, men hun brydde seg jo ikke. Så da tar bukken fart og stanger Supra i skinka. Hun flytter seg bare litt, men bukken gir seg ikke, så han skaller til henne en gang til. Så da gikk Supra inn i hytta. Gjeterhunden sin det

Herregud så genialt! At jeg ikke har tenkt på det før. Det skal tipses om videre, bønder som kjøper lass med blå wiltonfarge på Jernia blir fantastisk å se

Man ser på spenen om den er suget av eller ikke, og at kalven har fått tak (setter seg godt på kalven og tungen også for å si det sånn, vi bruker blå ) når man ikke har timene til å stå å følge med Det setter ikke smak eller er farlig på noe måte Edit; Wiltonfarge er noe ala konditorfarge, bare litt sterkere i fargen.

Får ikke lagt til bilde på sonen for taptalk fungerer ikke på mobilen min . Men jeg har lagt ut flere bilder av henne før. Hun er barbert i ansiktet fordi jeg ikke orker bartelukt og har kortere snorer enn en snart 4 år gammel puli skal ha . Fordi jeg vil redusere mengden dritt hun drar med seg inn i huset. Det detter nemlig av av seg selv når pulien er ferdig snoret med solide snorer. Du slipper å plukke noe særlig kvist av pelsen på en voksen puli , alt havner på gulvet Don't wash the puli/mop, mop the floor - sier dem som har har puli og liker husarbeid litt bedre enn jeg gjør.. forrige puli hadde full pels i ansikt og full lengde. Den var nemlig bare sambo sin og sambo er ikke like nøye på lukt og gulvvask som meg. Hun var forøvrig på turer opp til en måned i strekk hun også. Diskuterer vi fortsatt pulipels eller diskuterer vi langhårede eller røytefrie raser generelt ? Det kan nemlig ikke sammenlignes med pulipels. Pulipels skal ikke børstes. Den er så godt som vedlikeholdsfri utenom vask og tørk. Vi er som sagt ute på tur i skogen i ukesvis året rundt . Vi har ikke med oss pelsutstyr... Do the math. Det eneste pulipels er totalt ubrukelig på er kram snø. Derfor har vi med overall på vinterturer. (Med tur mener jeg turer med overnatting) Ellers krever hun like lite som huskyen på tur. Begge har med varmedekken når vi skal sove ute i minusgrader. Huskyen trenger i tilegg halm, men det er fordi han ikke har vett til å ligge i telt. Ellers har begge regndekken til turer i tilfelle regn og kjølig vær vår/høst. Huskyen er mye mer sårbar for høye temperaturer enn pulien. Snorpels beskytter mot rovdyr. Det er derfor flere vokt/gjeterhundraser har eller har hatt snorer. Ja , de fungerer, det er ikke bare noe noen har funnet på. Ved røff lek hundene i mellom her får aldri Toddy annet enn snorer i kjeften. Han drar henne rundt på gulvet etter snorene uten at det plager henne tydeligvis. En puli lider virkelig ikke i stillhet.. Hva enkelte velger mtp utstilling synes jeg er irrelevant i forhold til pulipelsen. Uansett rase eller pels er det folk som drar det for langt.. Edit: må påpeke at huskyen er innehund så derfor fryser han selvfølgelig lettere nå enn han gjorde når han bodde ute 24/7. Men jeg tror uansett jeg ville tatt med dekken til han om vinteren. Vi har vært på turer hvor det har vært 0 grader og sludd på kvelden/natta og plutselig 12 -13 kalde morgenen etter. En våt husky fryser i kulda uansett.

Jeg hadde min inne til tannrens i går, jeg hørte han når jeg kom inn på klinikken. Så mye folk å kose så nærme og så skal han sitte i bur og våkne helt for seg selv...

Her er det snøstorm i dag og jeg sitter inne på nett og vindusshopper blomster. Jeg trenger noen valmuer i hagen ikke sant? Og da er det lurt å kjøpe de som barrot sånn at de rekker å vokse til før brunsnilene går til angrep, også kanskje jeg burde ha enda flere peoner..? Omg, jeg er så lei av vinteren! Gi meg vår og sol og blomster nå..!

Det er en del av rasevalget ja. Jeg velger ikke hunder som med stor sannsynlighet ikke kan gå løs. De fleste jakthunder utgår for min del med høye kneløft. I tillegg til polare raser. Jeg synes, som deg, at SH er skikkelig flotte hunder og ikke minst greie hunder, men det er uaktuelt å kjøpe en rase jeg med all sannsynlighet må ha i bånd fra den er voksen. Meeen, så har jeg jo whippet da, som skal ha jaktinstinkt. Likevel har de fleste sine whippeter løs, så i mitt hode var det verdt risikoen fordi det ellers er en rase som tiltaler meg. Skulle jeg ende opp med å måtte ha mine i bånd pga. nevnte jaktinstinkt, så gjør jeg jo det. Men jeg jobber mye med innkalling og kontroll fra valpeben av for å få en så stødig innkalling som mulig og håper det er nok. Vi oppsøker ikke områder med stor sjanse for å treffe vilt eller beitedyr. Jeg har en enorm respekt for hva som kan skje hvis jaktinstinktet virkelig skulle kicke inn. ________________________________________________________________ Ang. dette med å slippe løs en hund som kan finne på å løpe bort til andre hunder, så er jeg litt delt. For når man har unge, sosiale hunder så er det jo litt begrensa hvor god innkalling man har i starten og for å lære å være løs, må jo hunden få være løs også. Likevel mener jeg man kan begrense sannsynligheten for at ens egen hund er til ulempe for andre, f.eks. folk som går med hunden i bånd av ulike grunner. Når mine er unge, så slipper jeg de bare på steder der de fleste går med sine løse. På den måten kan man eliminere sjansen for å være til sjenanse. Jeg går ikke med yngsten løs i ei lysløype, hvor 98% av hundeeierne går med sine hunder i bånd, fordi jeg ikke ønsker at mine skal løpe bort til hunder som er i bånd. Både for møtende hund sin del, men ikke minst for MINE hunder sin del. Jeg ønsker ikke at de skal få uheldige opplevelser med andre hunder fordi jeg ikke har kontroll. Så møter vi hunder i bånd når mine er løse, så setter jeg de i bånd til vi har passert. Det krever jo også at jeg er litt i forkant og får kalt inn tidlig nok. Her på tur om dagen hadde vi vært på et hundeslippområde(en del av skogen som kommunen har satt av til å være friområde for hund, ikke hundegård), og hundene var løse når vi kom ut ved grusveien tilbake til bilen. Bak oss ser jeg det går to damer med hunder i bånd. Vi kobler våre hunder for at de ikke skal løpe bak til hundene som er i bånd. Etter vi hadde gått et lite stykke, så kommer det en liten, svart blandingshund i hundreoghelvete løs og krasjlander i flokken vår på tre. Jeg ber sambo om å slippe Blitz, for hun er ikke alltid like hyggelig når hun er i bånd. Det går bra. Så fort hunden fyker videre, kobler vi hundene og går. Så hører jeg bare et rabalder uten like, da har den lille svarte løpt bak til de som gikk bak oss med båndhunder. Det gikk åpenbart ikke like bra. Og sånt er så unødvendig! Eieren av den lille svarte snakket i telefonen og kom gående med en barnevogn. Hunden hørte ikke på henne for fem flate. DA synes jeg det er uansvarlig å ha hunden løs akkurat der(eller i det hele tatt egentlig, men spesielt der). Så ja, det kommer an på. Man skal ikke være til sjenanse for andre(det er lovpålagt), men hundene må få være løs for å lære seg å være løs. Og da må man rett og slett være nøye på hvor man slipper og kontinuerlig jobbe med god innkalling. Pr. dags dato kan begge mine kalles inn når de treffer andre hunder og også fra lek(minsten er litt voldsom, så hender jeg må kalle henne inn fra lek om hun blir for hardhendt). Da de var yngre og IKKE kom på innkalling når de så andre hunder, så var det enda mer begrensa hvor de fikk løpe løs. Og yngste gikk faktisk med langline til hun var 6 mnd. fordi hun ikke hørte på meg i det hele tatt.

Definitivt på lista over ting jeg tenker på. Jeg ønsker og vil legge opp til en rase som kan gå løs, men får jeg båndhund igjen, så ja vel da. Men jeg ønsker ikke å ha en hund som må gå hele livet i bånd igjen. Derfor er også beagle uaktuelt igjen med mindre jeg får interesse for jakt hvor den er aktuell å bruke til det formålet.

100% Jeg skal aldri mer ha noe sånt som dilter rundt og bare er til pynt

Viktig at det blir likt ja Hender hun lurer på hvorfor jeg kun kjefter på henne og aldri på Kasko og Lupin !

På vei til det store utland, nå er den unge håpefulle (ny valp) bare timer unna!

Det var faktisk på dagen et år siden Symra sin forrige løpetid. Hun vasker seg etter beste evne hun også, men det blir gjerne en flekk der hun har ligget rolig en stund.

Jeg lager godbiter selv. Da har jeg kontroll på hva hunden får i seg og hundene liker de bedre enn alt jeg kjøper Godbit oppskrift Jeg bruker 800 g kjøttdeig av kylling/kalkun (rema 1000 sin) men kan også bruke svin/ storfe/ vilt kjøttdeig, men godbitene blir litt finere med kyllingkjøttdeig 1-2 spiseskjeer blodpulver (kan kuttes ut eller erstattes med feks leverpostei, storfe lever eller noe annet smakfullt) 1 – 2 egg 3-5 toppede spiseskjeer potetmel 1 dl vann Blander vann, egg, potetmel og blodpulver i en mixer eller foodprossessor, har i kjøttet til slutt når vesken er godt blandet Har det hele i en ildfast form og setter den i mikrobølgeovnen på maks varme i 8 minutter, åpner så døren og slipper ut varmluft og setter på 8 minutter til. Snur «kjøttkaken» i formen og setter den i mikroen i 8 minutter til. Så er det bare å avkjøle og dele i passende biter.

På tide med en oppdatering kanskje? Ikke at det skjer så mye spennende om dagen egentlig. Happy er ferdig med sin første løpetid, og det gikk helt uproblematisk. Ingen tegn på innbilt svangerskap, så det er tommel opp! Blitz på sin side sliter med å være overhormonell, med alt det innebærer. Innbilt svangerskap etter løpetid, markerer annehver meter på tur, lukter godt for andre hannhunder selv når hun ikke har løpetid, skal jukke på Happy både når hun selv har løpetid og når Happy har løpetid. Hun skulle egentlig kastreres i slutten av mnd. pga. dette, men fikk løpetid igjen! Bare to måneder etter sist løpetid. Timen nå i februar ble bestilt slik at den skulle være i mellom to løpetider, men den gang ei. Så den har blitt flyttet til midten av april. Satser på at det bare var Happy som satte henne tidlig i gang denne gangen, og at hun ikke har tenkt å ha løpetid så ofte som denne gangen. Ellers så ligger vi tobeinte i hjemmet horisontalt med influensa, eller hvert fall jeg gjør det, så hundene er noget understimulert. Selv med litt avlastning der de har fått bli med andre på båndturer, så merkes det at det er noe løping som må ut. Så i dag karret vi oss ut i snøværet og kjørte til en fotballbane der de fikk løpe sammen. Oscar og Blitz sammen og Happy alene. Når vi ikke går tur og har noe å gjøre, så blir hun litt vel intens på de to andre, plusser du på understimulert så blir hun rent ufyselig Jeg prøvde å ta litt bilder, men da jeg tok ut Happy hadde kameraet fått nok av snøværet og de ble helt blurry. Prøvde å redde de litt i lightroom, men det er noget begrenset hvor store underverker er redigeringsprogram kan gjøre med et dårlig utgangspunkt, selv i RAW format Menmen...here it goes

Gratulerer så mye med nurket

Hundene mine får ikke tur før jobb, jeg har ungene alene og jeg er sovedyr. De blir selvfølgelig luftet På ettermiddagen kan jeg fint gå en tur med de mens barna er hjemme alene, jeg går tur mens de trener håndball og veldig ofte er barna med Noen dager får ikke hundene tur, noen dager kort, noen dager lengre. Når barna er hos sin far blir de prioritert høyt. Men jeg valgte bevisst raser som ikke krever allverden, jeg vet selv hvordan jeg fungerer. Ellers så leker ungene og deres venner en del med de...

Oj, Coral reef var lekker! Så gøy med valmuer som sprer seg villig, det ønsker jeg meg veldig. Tror nok jeg legger inn en bestilling på 2 stk røtter så kanskje jeg får til en av de *krysser fingrene* Her jeg bor er det masse akeleier og de er faktisk lettvinte å få til, sneglene er ikke så ivrig på de av en eller annen grunn. Det med insekter lærte jeg i fjor, så det var nytt for meg også. Doble og fylte blomster betyr dårlige forhold for insektene rett og slett fordi det kostet biene mye energi å finne frem til nektaren og det at mange doble/fylte blomster har mindre nektar enn enkle varianter. Så fremover er det enkle blomster som gjelder her i huset (og på hytta). Peoner har jeg i grunn god erfaring med, så lenge jeg husker å sette de grunt så knollen vises litt så kommer de som bare det år etter år. Jeg har riktig nok bare en silkepeon som er enkel, men den virker like hardfør som de andre jeg har. Den stortives på hytta og der er det H4-5.

-1 og strålende sol idag, så jeg og Nano tok oss en lang oppdagelsesferd i skuterløypene

Kalving sesongen er igang, og første ble ei kvigekalv Lille Abelone. Skikkelig søtnos Gøy når kalvingen starter bra, det er det bare å håpe at alle andre kommer like greit Jeg synes de mørkebrune/svarte kalvene er så innmari søte og fine, men vi beholder det nok ikke selv på gården fremover noe som er litt kjipt Også har jeg nettopp lagt inn bestilling på gule rundballer I fjor hadde vi blå og rosa, iår blir de gule for barnekreftforeningen.

Vi sitter fortsatt med ganske grunnleggende mål, vi trene selvsikkerhet og selvstendighet få en sikker start - noen er litt overivrige... få inn litt "cool" i hodet på gremlinen starte klasse 1 i agility Og drømmer veeeeldig om napp... Med farten og iveren til minsten er det godt mulig, men fordi han fortsatt mangler selvstendighet på en del hindere er vi avhengig av banen ennå

Etter å ha tilbragt litt tid i sumpeland, så tenkte vi å prøve litt tropisk strandliv også. Så vi satte nesa enda mer sørover og kjørte den milelange strekningen helt ut til Key West. Her hadde vi et par late dager med litt vannscooterkjøring og kajaking, og ellers bare daffing rundt i området… Men eventyrlysten og behovet for å undersøke naturen rundt meg blir for overveldende stor til at jeg klarer å slappe av ved bassenget og late oss rundt i søvnige småbyer… Så det tok ikke lang tid før vi fant nærmeste eventyr, som viste seg å være på øyene ved siden av hvor det virmlet av iguaner og… hjort! Det stemmer, på småøyene som finnes langt uti havet med kun disse eviglange veiene koblet imellom øyene så finnes det en koloni av en svært spisstilpasset hjorteart! Hjortearten er også svært utrydningstruet, og store skilt er langs hele veien for å minske trafikkulykker. Selv om de fremdeles skjer i altfor stor skala allikevel. Og etter litt leting blant nabolag og småvegetasjon så fant vi den første, som føltes først som å finne en magisk enhjørning i lysningen i en liten tett krattskog… En ung kalv som tuslet rundt alene uten mor. Og riktig søt var den også! Denne hjorten kalles for Key deer, Odocoileus virginianus clavium, som er underart av hvithalehjorten som finnes ellers på fastlandet rundt i USA. Key deer finnes KUN på enkelte øyer i The Keys Florida, og er en svært svømmedyktig hjort. Det er faktisk slett ikke uvanlig syn å se disse svømme i havet, og det er trodd at det er slik hjorten i det hele tatt har klart å komme seg fra fastlandet til øygruppene til å begynne med. Etter den vesle kalven løp sin veg, så ønsket vi å finne flere, og idet vi kom ut på veien igjen hvor bilen sto så kom det to individer til, en bukk og ei kolle. Noe jeg aldri trodde jeg skulle si på villdyrsafari – bukken kom så nærme kamera at min 200mm objektiv ble en utfordring å få bilder med! Disse hjortedyra er nemlig veldig vandt til folk og det er også mye folk som mater de, selv om det ikke er lov. Uansett en artig opplevelse å komme så nærme. Legg merke til størrelsen på dyra, de er virkelig ikke store! På størrelsen med en medium hund omtrent. Dette har noe med at maten her på øyene er veldig næringsfattig,, og derfor vokser hjorten seg mye mindre her enn hva de gjør på fastlandet. Reptiler er kanskje «min greie», men jeg har også et veldig svakt punkt i hjertet for hjort og antilopedyr… Sukk, har bare lyst til å kose-mose de nesetuppene. *ler* Nydelige dyr! Florida har et perfekt klima som gjør at tropiske arter lett klarer å overleve her, i hvert fall sør i staten hvor det sjeldent blir kjølig. Florida er det stedet i verden med mest innvaderende arter, og man vet rett og slett aldri hva man egentlig kan møte på tur her. På Keys-øyene er det grønne iguaner, iguana iguana, som råder og de er praktisk talt overalt. På morgningen sitter de gjerne langs hovedveien og gresser som kyr, og spiser ned alt av planter som hibiscus og kaktus i hagene til folk. Disse to her er trolig hunner og de vokser seg ikke like enorme som det hannene gjør. Vi så en svær hanne sitte langs hovedveien, og de kan virkelig være imponerende! Enorme pigger som stikker rett til vers nedover hele ryggen, de ser ut som grønne macho pitbuller. Ofte kan attituden være tilsvarende også, disse her tar ikke dritt. Denne karen var av en eller annen grunn så ekstremt godt kamuflert at når vi kom ut av en botanisk hage vi nettopp hadde besøkt og var på vei til bilen så klarte vi ikke å se denne enorme øgla ligge rett ved veien vi kom gående på. Plutselig løper han foran oss og vi begge skvetter! Et litt yngre individ, grønne iguaner er helt klart vakrest når de er unge og fremdeles har en ren, flott grønnfarge over hele kroppen. I et lite område vrimlet det av nyklekte iguaner, sikkert bare noen få dager gamle. Utrolig søte! Ironisk nok, babyen på toppen sitter på en iguanfelle som myndighetene setter ut for å prøve å forhindre veksten av iguaner til å ta fullstendig over på øyene. De er tross alt en innvaderende art og de gjør mye skade på plantelivet, samt er en enorm konkurranse for andre dyr på øyene som slåss for de samme, knappe ressursene. Spinybacked orb-weaver, Gasteracantha cancriformis, en liten edderkopp med en underlig kropp. Harmløse for folk, og de henger gjerne opptil 6 meter over bakken i spindelvevene sine. Anoler vrimler det av over hele staten, og her er en kjekkas som prøver å gjøre seg fin for damene. Vi stoppet tilfeldigvis ved en park som heter Key Largo Hammock Botanical State Park, og følte vi druknet omtrent i edderkopper. Har man fobi, så vil jeg nok anbefale å kanskje ikke ta turen innom her, her var de enorme og i hundretalls! For eksempel, man prøver å lese skiltet med informasjon om stedet, og plutselig ser man at man har en enorm edderkopp hengende over hodet. I denne parken kravler det nemlig golden silk orb-weavers, også kjent som bananedderkopper, Nephila clavipes. De er STORE! De ser fryktelig skumle ut, men for mennesker så er de ganske harmløse, med mindre man har en allergisk reaksjon til bittet. En som har fanget middagen, og har en liten beiler på toppen av nettet som kun venter på rette øyeblikk å spre genene sine. Edderkopper kan være kannibaler, så hannene som har den livsfarlige oppgaven å finne seg ei dame er noen tøffe småtasser. Med livet som innsats! Og enda en Spinybacked orb-weaver. Været i Florida er for øvrig ekstremt skiftende, det kan lett gå fra flott solskinn til impending doom i form av et ekstremt regnfall som er over på noen minutter. Og det å prøve å kjøre i det….? Ooooh boi. Ikke lett! (obs, høy lyd!) Samme dag vi skulle ta flyet hjem på kvelden følte vi at vi hadde enda ikke fått helt nok av sumpene i Florida – så på vei opp til Orlando stakk vi innom nordsiden av Everglades for å få med oss en typisk airboat-tur. Vi dro til Everglades Holiday Park, hvilket er absolutt stedet jeg anbefaler dersom du ønsker en airboat ride. Jeg vet ikke helt om skarven i området følger skiltet… Over hele Florida kommer man over glanstrupial, Quiscalus quiscula. Hannene er nydelig svarte med masse vakkert fargespill av grønt, blått og lilla, mens hunnene er brune. En som… strekker på vingene? Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som foregår her. En anhinga-hanne. Og svartkondorer som kjøler seg i skyggen. Turister og en liten alligator. Hvordan fotografgjengen ser ut får meg til å le, samtidig som jeg vet at jeg ser nøyaktig ut som dem fra andre siden. Selv om alligatorene her får tilsynelatende ingen mat fra båtene, så er de allikevel svært nysgjerrige og kommer gjerne helt bort til oss. Iblant vannplantene så rusler det sivhøner. Og med det, så var det bildene fra Florida for denne gang. Takk så mye for titten, jeg håper det var litt underholdende, og så er det bare buckle up for sommeren når mitt nyeste reisebrev kommer. Hvis noen har noen spesifikke ønsker for hva jeg bør ta mer bilder av eller fortelle mer om fra turene, så tar jeg gladelig imot tips og skal forsøke å gjøre mitt beste for å oppfylle ønsker.

Everglades! Siden vi reiser dit igjen i år så ønsker jeg ikke å kaste bort så mye av introen min ang parken i denne tråden, så her blir det kortet ned ganske drastisk i tekst… Men parken er absolutt verdt et besøk eller ti! Husk for øvrig myggspray….! Det er for øvrig et sørgelig syn rett før man kommer inn i nasjonalparken, og det er de tomme, tørre åkrene som strekker seg over store områder. Trist å tenke på at hadde det ikke vært for dyrket mark så ville disse områdene vært dekt av sump med et helt unikt og tallrikt plante- og dyreliv. Allikevel så er det dyr som utnytter situasjonen, og her er en bredvinget hauk, Buteo platypterus, som sitter på strømlinjene og skanner åkrene for smådyr. Generelt sett pleier ikke denne haukearten å være så langt sør i USA før november og utover vinteren, så denne var nok litt tidlig ute. Idet du kommer inn i nasjonalparken blir du møtt av et par skilt som advarer mot at i dette området finnes det Floridapanter, Puma concolor coryi. Sjansen for å se en er uhyrlig liten, men ikke umulig! Vi så ingen denne gang… Vi besøkte parken 3 dager. Første dagen var vi litt sent ute og sola hadde allerede gått ned. Og her var det MØRKT så fort sola gikk ned, så da var det frem med hodelykter og prøve å forstå hvordan terrenget var i området. Samtidig hører man ukjente lyder på alle kanter, frosker og padder som kvekker høyt, ukjente insekter som flyr i alle retninger, og et og annet høyt plask i vann i nærheten eller rasling i vegetasjon. Man er ikke så innmari høy i hatten da, men spennende var det absolutt! Første tass vi treffer på er en Amerikansk vannslange, Nerodia fasciata pictiventris. De kan være ganske defensive (biter dersom man plukker de opp), men siden det er forbudt i nasjonalparken å pelle på dyr så fikk vi aldri testet det ut. Poserte fint for kameraet gjorde den i hvert fall! Og enda en vannslange. Dersom man leter etter slanger i Florida så vil man fort lære seg at disse slangene her kommer man til å møte på ofte… De kan minne litt om norsk buorm? Er ikke alle engelske navn som lar seg så elegant oversettes…. En grisefrosk?? Pig frog, Rana grylio i hvert fall. Denne var massivt stor (for frosk å være), og satt nede i vannkanten rett ved der alligatorer gjerne lurker, så nærmere enn dette gikk vi ikke. En sørlig padde, Anaxyrus terrestris. Det var bokstavelig talt padder og frosk overalt i veien, omtrent umulig å kjøre igjennom uten å treffe noen. Og siden vi var i Everglades på slutten av Labor Weekend, så var det stor utfart av parken av folk som har vært i Everglades for å fiske. Dette var svært uheldig både for oss og dyra, da omtrent alle reptilene vi fant første dagen var DOR, Dead On Road. Her er en uheldig båndsnok, Thamnophis sauritus sackenii. Og ser man nøye rundt henne så lå det også dessverre et kull med omtrent ferdig utviklede slangeunger som antageligvis har blitt hastefødt av stress da mora ble truffet av bilen. Får bare håpe noen av ungene overlevde og kom seg unna. Enda en DOR – denne gangen en juvenil vannslange, babyversjon av den første slangen vi fant. Ungene har mye tydeligere og flottere mønster enn de eldre, og vil med tiden miste mesteparten av de flotte stripene sine etter hvert som de vokser. En død frosk, naturens rensefirma hadde det travelt denne natten. Og… er det bare jeg som tar bilder av bæsj? Disse kladdene fant vi 3-4 steder rundt i parken, og etter å ha forhørt meg litt med wildlife-eksperter fra Florida så er det trolig svartbjørn som har etterlatt seg dette. SVARTBJØRN! Hvor kult er ikke det?! Og resten av den første kvelden så fant vi egentlig ikke noe mer, trettheten slo til og vi dro tilbake til hotellet i Miami. Tidlig neste dag var vi på plass i Everglades halv åtte på morgningen. Den herlige stillheten med å være «de eneste» i parken var fantastisk, og vi fikk omtrent alle stiene for oss selv. Vi finner enda en rød kardinal. (og jeg som åpenbart har for høy ISO på kameraet mitt.) Og mens vi står på en liten bru ut mot sumpen så hører vi noen som sakte trasker i vannet under oss… Vår første ville alligator, alligator mississippiensis! Disse dyrene vet at de er på toppen av næringskjeden i sitt miljø og virker overhode ikke redd for mennesker. Denne alligatoren visste klart og tydelig at vi var der, og allikevel så kom den gående forbi oss som om vi var luft. Både skremmende, og veldig spennende! I nasjonalparken er fuglene mer skeptiske til folk, og denne egretthegren lot oss ikke komme nærmere enn dette før den flakset unna. Landskapet her er flatt. Og det ser ut som en savanne, men i bunnen av alt dette gresset så er det altså vann. Økosystemet i Florida er ufattelig fascinerende, noe jeg vil fortelle mer om senere i år. Man følger disse stiene rundt, og som dere så på forrige bilde så er det ikke voldsomt mye skygge her… så langs rekkverket her står det en gjeng svartkondorer og kjøler seg ned i morgensteiken. Disse fuglene er også kjent for å bæsje på beina sine for å kjøle seg ned. Nevnte jeg at gribber var dødskule? Denne slangen er allerede nesten helt spist opp, trolig en av offerne for den tunge trafikken i går. Jeg forteller meg selv at dette var sikkert bare enda en annen vannslange og ikke en annen art jeg gjerne skulle hatt skikkelig bilder av. Det er alltid trist å se store, voksne individer drept, enten med vilje eller ulykke, nettopp fordi jeg vet hvor lang tid det tar for slanger å nå en mektig størrelse. Rengjøringscrewet satt like ved, en gjeng svartkondorer og denne artige krabaten – en kalkunkondor, Cathartes aura. Denne arten er kjent for å spy på deg dersom du kommer for nærme, en fakta vi hadde ingen behov for å teste ut. Noen stier er også på bakkenivå, og her var det også større sannsynlighet for å finne slanger. Og det stemte! En særlig sort racersnok, Coluber constrictor priapus. Kjent for å være lynraske og ha et svært dårlig temperament, men helt ufarlige. Sånn utenom at de kan selvsagt bite, da. I små dammer her og der finner man også andre beboere som bare venter på mørkets frembrudd… Det er kanskje vanskelig å helt skjønne hva slags dyr dette skal forestille, men det er en lærskilpadde, Apalone ferox. De er ofte kun bare noen sekunder på overflaten for å trekke pust før de forsvinner ned i det mørke vannet. Skallet deres har en helt myk, glatt tekstur, og er derfor veldig anerledes enn de typiske andre skilpadder som finnes. Enda en sumpskilpadde, lik den vi fant ved Gatorland. Svartkondor som poserer pent for kamera! En grønnrygghegre, Butorides virescens, som plukket småfisk i vannkanten. Rundt klokka to på ettermiddagen kom vi oss til Anhinga Trail, og helt i starten av stien så ser vi selvsagt en anhinga-hanne som tørker vingene sine. En monarksommerfugl, Danaus plexippus. En «lubber grasshopper», Romalea guttata. En utrolig vakker gresshoppe! Vi går på opphøyde stier over vannet, og ser plutselig denne enorme alligator-hannen svømme sakte mot vår retning. Virkelig imponerende dyr, og et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Helt klart denne hannen som bestemmer ved Anhinga Trails, og han har nok brutalt slåss sin vei oppover i rangstigen for å sørge for tronen sin! Langs stien lå damene hans, rett ved der tærne våres er… Igjen, dette er ikke tamdyr som er sosialisert med folk, men 100% ville alligatorer. Når vi hadde tatt turen rundt Anhinga Trail så kom det regntunge skyer i siktet, og vi bestemte oss for å slappe av litt i bilen mens vi ventet på at mørket skulle komme. Regnværet som kom hamret hardt på bilen, og gjorde det vanskelig å i det hele tatt se ut av bilen, men til gjengjeld var det søvndyssende og vi fikk oss et par timer på øyet. Vi våkner opp rett før skumring, og tar en tur til rundt Anhinga Trail for å se hva dyrene gjør nå. Skumringstiden er ofte showtime for de fleste dyr som bor i veldig varmt klima. Sola har så vidt begynt å farge skyene røde i horisonten, og man skal ikke undervurdere hvor raskt det faktisk blir natt i sørlige USA. På under en halvtime kan det gå fra dette til bekmørkt. Og langs stien har alligatorene klatret mer på land. Og ja, det var litt skummelt å gå forbi den på stien. De ser dorske ut, men man må aldri undervurdere hvor kjapt reptiler kan gå fra 0 til 100… Alligatorer er heldigvis mer av den late typen, stort sett. Mørket senker seg… Og når vi kommer tilbake igjen til den alligatoren som lå ved stien, så har den beveget seg nærmere vannet. Himmelen i Florida er omtrent sånn her hver eneste kveld. Et imponerende fargespill med skyer i alle fasonger. Det er så vakkert! Det er rart å si det, men å se på enkelte stemningsbilder tar meg rett tilbake igjen. Jeg husker plutselig alt, lukter, lyder, varmen. Åh, slikt savn! Kribler helt sykt i magen etter å komme tilbake igjen! Når vi kjører ut fra Anhinga Trail så treffer vi på denne fyren som ligger rett ved veien. Idet vi stopper bilen så blir han usikker, og lukker opp munnen som advarsel til oss. Vi gikk ikke ut av bilen, men rullet bare ned vinduet slik at vi fikk tatt et par bilder av han. Når vi forsiktig forsøkte å krype bilen litt fremover, så rygget alligatoren sakte bakover og bare elegant forsvant i det tilsynelatende grunne vannet ved siden av. Ca midten nederst på bildet er det en liten virvel med bobler – nedi der forsvant alligatoren. Vannet ser ikke dypt ut, men det var ved dette øyeblikket jeg fikk virkelig respekt for å ikke gå for nærme vann i Florida. Alligatorer kan kunsten å forsvinne selv om vannet ser grunt ut. Så var det tilbake til road-cruising etter reptiler som legger seg på asfalten for å få i seg de siste varme strålene fra sola. Første tass ut var jeg VELDIG fornøyd med – en bitteliten cottonmouth! Så søt og uskyldig liten skolisse, det er vanskelig å motstå fristelsen å plukke de opp. Disse er derimot giftige og er best å la de være i fred. Vi sørget i hvert fall for at han kom seg trygt over veien. Nestemann ut var en svært defensiv liten strømpebåndsnok, Thamnophis sirtalis. Denne lille hissigfisen hadde et enormt defensivt temperament, og var ikke lett å få til å sitte stille for kameraet. Disse er helt harmløse, og lever stort sett av å spise små fisk og små amfibier. En leopardfrosk, Lithobates utricularia. Ganske tallrik art som finnes over store deler av USA, og er en relativt pen frosk med et veldig stort hode i forhold til kropp. Bildet er elendig, men naturopplevelsen var helt rå. Vi kjører forsiktig på veiene (vi ser jo tross alt etter slanger som ligger og varmer seg på asfalten) og plutselig ser vi bare denne enorme, hvite, flyvende ballen komme rett mot bilen, og lander på veien foran oss. En ugle! Antageligvis ble han så forvirret og blendet av lysene fra oss at han visste ikke helt hva han skulle gjøre, stakkars, og ble sittende på bakken en stund før han flakset opp til nærmeste tre. Her sitter han i treet og studerer oss like mye som vi studerer han. Han er en høvdingugle, Strix varia, og var nok trolig på leting etter det samme som oss – reptiler og amfibier. Vi gikk tilbake til den stien vi tidligere fant svartkondorene som kjølte seg ned i skyggen, og fant denne lille grønne trefrosken, Hyla cinerea. Så kjønn, der han sitter og intenst ser på skiltet han sitter på. Det var så latterlig creepy å komme over han her… Det er nok en lærskilpadde, som vi tilfeldigvis fikk øye på da vi lyste med lommelykt ned i vannet rundt stien vi gikk på. Han her ligger og jakter, og venter på uheldig fisk som svømmer forbi. Og selvfølgelig flere vannslanger… Og enda en.. Til sammen kom vi vel over rundt 4-5 stykk den kvelden. Og nok en sørlig padde. MER I MORRA!

Valpene er blitt 2 uker og vokser som bare det Dessverre døde den ene tispa etter en ukes tid; vekten bare stoppet opp. Men her er i alle fall G-gjengen

Tenk at min lille valp fyller 18mnd i dag og er herved "Agility myndig"! Gleder meg til neste års agilitysesong! Rom er allerede booket for hans debyhelg på Moelvstevnet 10-11-februar 2018! Nå må det bare trenes slalom og felt!