Leaderboard

Og det er vel helst DER problemet ligger også... Folk har ambisjoner, de tror det skal bli best og komme på landslag og greier - men så er kanskje hunden for dårlig, eller kanskje mer sannsynlig: eiers evner til å trene bikkja er for dårlig, men man skylder på bikkja og bytter den ut med noe man tror blir bedre... Jeg tror jeg bare skriver under på den der. Spesielt det punktet om at når hundesport blir så viktig for folk at man bare bytter hund som andre bytter truse. Når hensynet til egen vinning går ut over hunden - da synes jeg ikke det er så bra lenger. Jeg har vel også tidligere stilt spørsmål ved dette jaget etter stadig å bli bedre, lage bedre hunder (til alle mulige formål)... Jeg kjøper hund for min egen del, men der er min forbannede plikt å ta vare på det individet jeg har kjøpt. Passer ikke hunden til det JEG har lyst til å holde på med, nei, så får vi vel finne på noe annet da. Å la heder og ære være så viktig at man finner det for godt å bare bytte bikkje til man finner den hunden som kan oppfylle ens egne behov for å skinne i glansen - da mister jeg respekten faktisk. Jeg mener forøvrig at jo - en hund vil antakeligvis få det mye bedre hos en person som setter pris på hundens egenskaper - eller mangel på sådanne - enn å fortsette å bo hos en person som ikke vil gi den det livet den er mest egnet for, men jeg synes det er synd at man har slike ambisjoner med en hobby, at omplassering og kjøp av ny hund blir en enkel måte å komme til topps på... om det var forståelig. Det er en hobby, liksom... Ikke noe man tjener penger på. MEN - så har man tjenestehunder. Politi, nark etc. Der skjønner jeg godt at man MÅ ha det rette individet og ikke kan dras med en hund som ikke passer inn, som vil kreve så mye trening og innsats at bikkja ikke kan brukes før den er 5 år liksom.

Det er IKKE bare å sosialisere med andre hunder for å forebygge aggresjon mot samme kjønn. Dette kan ligge å så latent i rasen at det ikke spiller noen som helst rolle hva man gjør. Man må være innstilt på å ikke omgås så mange andre hunder om man kjøper en av rasene som er kjent for aggresjon mot samme kjønn. Det kjipeste er jo selvsagt om det blir konflikter mellom hundene du har hjemme. Det kan også skje. Det kan være noe å tenke over. En annen ting er jo forskjellen på de fleste raser - og den du allerede har - rent fysisk. Du vil nok neppe kunne dra med deg den engelske bulldoggen på lange, strabasiøse turer. Du må ta hensyn til temperatur fordi de kan bli overopphetet om det er for varmt ute. Hva gjør du om du ikke kan ta med bulldogen på tur sammen med den nye hunden? Kan den være alene hjemme? Er det hyggelig å la den være igjen alene hjemme mens du er på tur med den andre? Det er bare noen tanker jeg gjør meg altså

Calle har kosa seg i snøen i dag han

Jeg gjorde det Er ikke bare jeg som er litt slow tidvis, skjønner jeg Det var det hullet i PC'en som ikke virket, det Er DE frekk eller???? Jeg er jo den mest naturlige chihuahuaeier *hoster veldig om at det eneste riktige her nok var ordet ung... * Antyder du at jeg... ehhhh... er litt lite fjong? (det er visst noen høye hæler under den side kjolen... det skal vel sies at mine kolleger ikke hilste på meg da jeg kom til festen... de kjente meg ikke igjen ) Hrmpf... Det var bare en periode... *host*. På DEN tiden, du liksom... pføy

Er det tid for litt bilder fra en svunnen tid altså?

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en tøff og herlig liten frøken Var ikke akkurat rette dagen fly på, men jeg synes det er moro med berg og dalbane-flyturer, så jeg fikk maks uttelling kan man si På siste turen sa ba kapteinen oss om å holde på hatten og gebisset, for dette kom til å bli humpete

Psst, long time, no see - ny tur er booket til Florida, slanger og generelt dyreliv står på agendaen, så forbered dere på nytt lese-eventyr i sommer. Har store planer for både mye fotografering og filming på denne turen, da min samboer er med til USA for første gang og han er like interessert i både dyr og fotografi som meg. Glad dere alle likte tråden min, god motivasjon for å bygge videre på fortellingene.

Det er vel veldig få det er snakk om. Og så lenge det er snakk om hundesport, så er det hobby som evt har blitt inntektsgivende. Det er egne ambisjoner som er drivkraften. Ja, men du tar ikke poenget mitt. Jeg mener det er uansvarlig og uetisk å sette seg i en situasjon hvor det er sannsynlig at en hund "ikke blir brukt og bare står der". Og om man havner i den situasjonen så bør selvsagt omplassering være førstevalget. Går ikke det så mener jeg det er din forbannede plikt å gi hunden det den trenger helt til den dør. Det burde ikke være noe å tenke på en gang, og om man ikke visste at man kunne gjøre det med glede så burde man aldri anskaffet seg hund. Det du forfekter er en bruk og kast-mentalitet av levende vesen. Med egenverdi. Jeg har nesten ikke ord for hvor galt jeg synes det er. Klart det er overskudd når ambisøse hundefolk praktiserer bruk og kast. Jeg kjenner mange oppdrettere av brukshunder og ingen som ville vært i nærheten av å avlive en hund på et slikt grunnlag. Jeg har hørt om noen få hundeeiere som har gjort det (fuglehunder) for så å kjøpe ny. Det er mulig dette er mer vanlig i trekkhundmiljøet, det er vel de som sitter på store staller med hunder og hvor det kan være håp om noe inntjening. I så fall har det gått altfor langt. Hvis friske hunders liv er prisen for å få et nasjonalt eller internasjonalt toppspann, så er hele den delen av sporten pill rotten i mine øyne. Om avlen hadde fått lide så stiller jeg meg svært tvilende til at det gjelder normalt gemytt og god helse. Og greie bruksegenskaper. Det må gjelde evt den avlen som trengs for å vinne Finnmarksløpet eller å nå andre personlige ekstreme ambisjoner. I mange tilfeller ser man dessuten at det avles så ekstremt at det påfører rasen helsemessige og mentale problemer, nettopp for å få et fortrinn i en eller annen menneskeskapt aktivitet. Så jeg ser virkelig ikke at du har noe poeng. Mer avl gir ikke nødvendigvis bedre hunder. Rett avl gjør. Angående kompromissløs avl, så får man gjøre det innenfor fornuftige, etiske rammer. I mitt hode betyr det at man tar vare på friske hunder og jeg nekter altså å tro at vi ikke hadde hatt friske og mentalt gode hunder likevel. Det er da slik brorparten av Norges seriøse oppdrettere opererer så vidt jeg vet. Du har åpenbart et helt annet syn på hva et hundeliv er verdt enn meg. Med så diametralt forskjellig innfallsvinkel til problemstillingen så blir vi aldri enige. Hadde det vært opp til meg, så hadde ikke den type avl du beskriver vært tillatt i det store og hele.

Disse to gjør hjemmekontoret ekstra trivelig altså. Og egentlig skulle jeg spist lunsj nå, men om jeg reiser meg så forstyrrer jeg jo idyllen. Det går jo ikke an.

Ja, uff... stakkars liten. Dette må være helt grusomt for ham. Tenke seg til å bli fratatt hundene som han tydeligvis brenner så veldig for. Genuin hundeintresse my ass!!!

Hvis ikke hunden er syk fysisk eller psykisk, så vil jeg hverken avlive eller kvitte meg med den. Min ene ble kjøpt mtp utstilling og lp, knakende bra utstillingshund men ubrukelig til lp, men fantastisk tur og trekkhund. Da var det bare å bytte 'yrke' på ham. Han ble avlivet pga sykdom og ikke det at han var en useless lp hund. Synes man skal tenke seg om før man skaffer hund. Ja kanskje man har store mål inenn en sport, men hunden fungerer bedre til en annen. Er man villig til å bytte gren? Er man glad i bikkja så gjør man det eller omplasserer. Å ta livet av friske dyr fordi en ikke er bra nok i en sport man selv har valgt seg er egoistisk og hører ikke hjemme noen steder. Å unnskylde det med selektering i avl blir jo feil, man kan rett og slett la vær å avle på den, fremfor å ta livet av den.

Det minner meg om en gang mamma hadde klipt meg, var vel rundt 7 år, og jeg løp ned gaten til en klassevenninne etterpå. "Åh, er det deg! Trodde det var broren din som kom jeg." Needless to say - det var siste gang mamma fikk klippe meg

Jeg spurte jo Jørgen Stiansen en gang for mange år siden, om han hadde lyktes med alle hundene han hadde kjøpt (for de som ikke vet hvem han er: en av norges beste utøvere i brukshundsport, med schäfer, over en mannsalder). Han hadde aldri noen gang mislyktes og gitt opp en eneste hund. Jeg tenker det er en kombinasjon av å vite hva han vil ha og skal se etter, vite hvor han finner det - og å være en utmerket hundetrener. Det er ikke så mange av dem Men det er vel det man kritiserer egentlig... at folk bare skaffer seg en ny "stjerne" når den gamle hunden begynner å bli for gammel til å kaste glans over ens ego i stedet for å ta seg av den gamle hunden og legge forholdene til rette for et fortsatt godt liv. Når DET livet er over, så kan man skaffe seg en ny hund man trener og konkurrerer med. Man MÅ ikke ha overlapp... jeg tipper mange utøvere kanskje kunne hatt godt av en liten konkurransepause også - i overgangen fra gammel til ny hund. Men igjen - jeg har ikke store ambisjoner om å nå til topps verken her eller der. Å vinne er en artig bonus det, men det er da virkelig ikke det viktigste her i verden.

Åååå så idyllisk! Gratulerer med hytte ....er jeg stappmett etter lapskaus og flatbrød til middag. Burde rydde litt men skal bare litt først Harly har svømt på aquadog i dag, det var kjempekult visstnok og jeg har endelig fått sendt inn alle kvitteringer til Gjensidige så da kommer det forhåpentligvis litt penger til meg snart.

Det går også an å ringe veterinær for veiledning, hvis dere er usikker på om dere bør dra - det er stort sett kjappere og bedre svar å få telefonisk fra veterinærkontor enn å være avhengig av at noen svarer her inne

Ja, nå er valpene ankommet og de kom natt til igår 15.01. på dag 62 etter første paring. Det ble hele 6 stk. 4 hanner og 2 tisper. Alle sorte. En del av dem vil nok få noen tegninger etterhvert, men tror at en hanne og en tispe blir sorte. Løwchen får vanligvis 2 til 4 valper i kullet, så dette er et stort kull. Fødselen forløp veldig greit. Første kom 0230 og nr. 5 kom 0440. Siste kom etter 2 timer 0640. Alle ser spreke og fine og alle har lagt på seg fra i går.

Jeg håper vedkommende aldri får holde hund igjen. Man har en passe forvridd empati og sympati om man synes det er helt innafor å la hundene sine knerte andre dyr for moro skyld.

Jeg synes fortsatt det er helt merkelig at de tok ut to flokker som ikke har laget krøll. Til sammenligning er det andre flokker som skal være mer nærgående, de er ikke tatt ut- men det er jo kanskje en grunn til det- dem kan man ta ut på skadefelling senere... Og nå som to flokker er ute, med noen individer igjen, vil det bli mer streifulv- flott, for dem kan også skytes. Disse folka kan nok om ulv til at de vet at dette er resultatet. De har klart det de ønsket, disse jegerne. Snart har de skogen for seg selv. Samtidig leser jeg at det forventes store skader på skog nå i vinter pga mye snø og stor elgbestand (gjelder også i ulverevir!). Små mye for "ulven spiser all elgen". Hadde forøvrig den fantastiske opplevelsen av å høre osdalsflokken sommeren 2016. En naturopplevelse jeg ikke kommer til å glemme. Vi fant også rester av hva de hadde spist ( en elgkalv). Av oppsynsmannen fikk vi vite at vi hadde slått leir "midt i" ruta deres, men at de hadde full kontroll på oss og holdt seg på god avstand. Denne flokken er nå historie. Det er trist.

Men, forutsatt at man har en frisk, trivelig hund, som ikke egner seg til det den var tiltenkt. Den er ung, har hele livet foran seg. Ser man mindre egenverdi i hunden om man leter etter et nytt, godt og egnet hjem? Og avlive friske og trivelige dyr derimot synes jeg er veldig feil uansett, man får i det minste ta seg tid til å kunne finne et nytt, godt hjem til hunden man har skaffet. Jeg skjønner godt at ikke alle ønsker å omplassere hunder, men ser ikke helt hvorfor det nødvendigvis betyr at man ikke ser hundens egenverdi.

Fikk hetta fordi jeg kom på at jeg ikke har sett noen regninger fra fjellinjen på over ett år, selv om jeg har kjørt gjennom mange bommer. Så for meg en haug av inkassokrav sendt til en gammel adresse... men gikk inn å sjekka, og jeg har jo avtalegiro...! Puh... snakk om å ha kontroll på økonomien da. Men på mine sider står det at jeg er 600noe i minus, det skjønner jeg ikke helt, fordi det er bare en ubetalt faktura der, og den er vel fra i går... eller nei så raske er de vel ikke? Og forfall er 19. så de ert var jo litt snaut. Hm. Så da kan den fakturaen være fra dogs4all kanskje, også har jeg ikke fått fra i går men summen er likevel registrert... sånn må det vel være ja. Spennende lesning, eller hva, folkens!

Skyt den eller sett en sprøyte. Det gjør ikke store forskjellen. Man har en hobby. Den krever at man tar ansvaret for et levende vesen. Et vesen som til og med etter loven har egenverdi, om man ikke ser det selv. Å avlive et friskt dyr fordi det ikke virker til til hobbyen sin ... vel jeg har nesten ikke ord. Det er som et minimum et uttrykk for at man mener dyr ikke har egenverdi. Det er da fullt mulig å drive selektiv avl selv om man behandler dyr med respekt. Man avler bare ikke på de dyra man ikke mener skal avles på. At det blir dyrere, vel det får man bare ta med i beregningen når man starter opp med hobbyen sin. Man må også ta med i beregningen at man ikke kan ha flere hunder enn man kan håndtere på en god måte. Hvis prisen for slike hobbyer er å avlive ellers friske hunder i sin beste alder, så mener jeg det er hobbyen som ikke har livets rett.

Sagt på den måten der, så håper jeg da virkelig det! Å leie en ellers frisk og grei hund bak loven å skyte den (formodentlig) fordi den ikke får til å gjøre det du ønsker den skal gjøre synes jeg rett og slett er forkastelig.

Du synes det er rart at vi diskuterer HUNDER på et hundeforum? Vel - mennesker er også dyr, vi gjør det som ganger oss. Som å spise andre dyr. Det er ikke verre enn det

Tisser du på deg av spenning?

Det gjelder i grunn det samme som med bikkjer. Gjør man en grundig sjekk på hva man skaffer seg, så har man et godt utgangspunkt for at ting går bra. Oppdragelse og trening er viktig, men man kommer ikke alltid i mål. Viser det seg at man har blitt lurt, bør man kunne vurdere omplassering. Å beholde den, samtidig som man skaffer en ny, blir bare styr og ekstrajobb. Avlivning vil nok medføre mye ulempe...

Ja, JEG er klart for den modellen. Men merkelig nok, så er ikke alle der

Jeg har bare så innmari hampen store problemer med å forstå hvorfor hunder og katter er de eneste dyrene som har egenverdi jeg. Hvorfor det er et så himla stort problem at de avlives og ikke andre dyr ? Det gjelder ikke bare deg, men generelt her på sonen og andre steder. Jeg har hatt gris som kjæledyr og en del av familien. Hvis man tror hunder har så mye personlighet, følelser og intelligens så bør man bli skikkelig kjent med en gris. De er på et helt annet nivå .. allikevel er det greit at deres verdi bare ligger i hvor mye mat de gir oss (Og bikkjene våre), men Gud bedre hvor mye styr det blir hvis en stakkar avliver hunden sin uten å ha prøvd alt i hele verden og brukt minst 40 000 på dyrlege og atferdskonsulent først. Det er helt uforståelig for meg. Jeg elsker hundene mine minst like mye som alle andre, men de har ikke høyere egenverdi eller livsrett enn alt fra høns til ku bare fordi de er hunder. Et liv er et liv. Jeg har også hatt kanin som familiemedlem. Frittgående og dypt elsket av både oss og barnet. Jeg tømte sparekontoen og mer til når den ene ble syk fordi den var et familiemedlem. Jeg dømmer allikevel ikke de som slakter kaninene sine for kjøtt. Jeg dømmer de som ikke tar godt vare på de i mens de lever...

Du bør uansett sjekke det ut, forøvrig høres det ut som dere har et større problem med separasjonsangst i en eller annen form som bør trenes på.

Flere bilder fra forrige uke, 12 uker gammel på bildene

La oss håpe at de får regjere riktig lenge. Det er det vi velgere som avgjør.

Det er ganske stor forskjell på å avlive og omplassere og da. Hvis man har én hund som man kanskje hadde tenkt å nå langt i lydighet med. Så viser det seg at den hunden ikke funker til det, men den er en sabla god sporhund. Da hadde nok jeg begynt å gå spor, men det er fordi jeg er så sentimental. Uansett så hadde jeg foretrukket at hunden ble omplassert til noen som hadde lyst til å gå spor med den, fremfor å bli avlivd. En død hund lider ikke, men livet er alt verdt for den som eier det. Så hvis det var opp til meg så ville jeg omplassert. Det synes jeg ikke er dårlig, fordi da vil jo hunden få et bedre liv til noen som vil trene det den liker. Det forutsetter at eier legger ned jobb i å finne noen som egner seg som ny eier og ikke bare gir den til første og beste. Man skal ikke stille seg til doms over andre, og om folk omplasserer hunder som ikke ble som de tenkte, det bryr jeg meg ikke om. Likevel håper jeg de legger ned en innsats i å finne gode folk sånn at hunden får det fint resten av livet, men det er noe jeg ønsker for alle hunder.

Sånn appropos så ble en kollega av meg stalket av ender i Oslo idag, de fulgte etter henne ned en hel gate, nok til at hun ble paranoid

Hørtes ut som en veldig fornuftig fyr Og det konkretiserer enda et nytt lag i denne debatten. Hvor mange hunder blir i verste fall drept ikke fordi hundene ikke virker, men fordi føreren er en dårlig hundetrener som skylder på hunden. Nøyaktig som hobbygolfspilleren som er overbevist at det er køllene som er hemskoen, eller den nyfrelste syklisten som tenker at å oppgradere sykkelen til en som er 30 000,- kroner dyrere og en halvkilo lettere er det som skal til for å løfte syklinga til et nytt nivå. Den strategien er tullete når det kommer til utstyr, men den blir umoralsk, i min bok, når vi snakker om levende vesener.

Her er jeg litt enig med både Quest og Pringlen. Ja, det er jo jakt det som nå har foregått, men det er ikke jakt i ordets "rette" betydning mener nå jeg, for å uttrykke meg litt klønete. Uttak av ulv skiller seg vesentlig fra ordinær jakt på flere måter. Ikke minst antall jegere, bruk av f. eks flaggliner, evt. snøscootere og helikopter m.m., og hele apparat rundt uttaket er så langt større enn ved ordinær jakt. Mye av forskjellen ligger vel i det å ta i bruk de mest effektive midler for å ta ut "skadedyr". Når det gjelder jakt generelt så er jeg ening med Vivere at det handler om mye mer enn ren matauk. Spesielt småviljakta som stort sett aldri handler om matauk, selv man i gode år kan få godt med f. eks. både rype og skogsfugl. Det handler ikke minst om samarbeidet mellom jeger og hund, og alt det sosiale rundt sammen med gode kamerater i skog og fjell, selve friluftslivet er gull verdt. For oss med hund snakker vi vel egentlig om 99 % hund!

Idag var jeg veldig glad for to ting. Veldig glad for at jeg opererte for en uke siden, og dermed er fritatt for måking. Og veldig glad for at Rørlegger'n tilfeldigvis ikke begynte før klokka ett. Han brukte to timer på å få frem bilen min, og hans hadde han ikke starta på en gang når jeg omsider fikk dratt Godt det slutta å snø, for er ikke plass til så mye mer, haugen er høyere enn meg så tror han fikk trent litt

Synes ikke hun var så ulik hun her

Det ble sykedag i dag; jeg våknet og kjente at jeg var helt tom for energi. Heeelt tom, ikke noe å by på. Det føltes som et ork å gå på do, liksom, selv om jeg var så tissetrengt at det nesten rant over. Det har snødd "litt" i natt og snør fremdeles, men jeg fikk bendt opp døra nok til at hundene kunne smette ut og tisse. Vi har alle tre spist frokost, og nå tror jeg at jeg skal sitte og stirre på vedovnen en stund. Jeg har kjellerdør det ikke er snø foran, så jeg kommer meg ut om det blir for ille foran inngangsdøra, det er ikke hast å brøyte den enda. Naboen brøytet gårdsplassen i morges, snille mannen, men det synes nesten ikke nå. Det er bare noen få kuldegrader ute, men det snør sidelengs, så jeg innbiller meg at det er surt ute. Jeg har snø på flere av vinduene, det har jeg ikke opplevd før. Det ser ut som om det har frosset fast. Spennende! Dette skriver jeg forresten fra den nye laptopen, hurra! Den fant nett! Det hjalp nok å snakke strengt til den før jeg la meg i går... Avslutningsvis, for å understreke: Jeg elsker vinteren, men jeg liker ikke prosessen med å få vinter, når det blåser surt og snøen virvler rundt. Og jeg har alltid ønsket meg en liten kjæledyrsdrage som kan smelte snøen på trappa og en sti bort til bilen. Snømåking er driiiiiiiiitkjedelig. Særlig med senebetennelsearmer som ikke orker å løfte så tungt. Jeg er på dag 6 av 7 av tablettkur, burde det ikke bli bra snart?

@TinaMi Det er nok produkter fra den amerikanske fabrikken, siden testene er gjort i 2017. Champion Petfoods hadde en brudulje med CLP da undersøkelsen ble publisert i april 2017. Champions Petfood var ikke enige i at nivåene av tungmetaller i fôrene deres var for høye, men de tok tydeligvis reaksjoner til etterretning og publiserte sitt eget "white paper" i mai. https://www.championpetfoods.com/heavy-metals-and-pet-food-white-paper/ Taste of The Wild er en brand fra Diamond Petfoods og de er vant til verre skandaler og er kjent for mange recalls så de brydde seg neppe om funnene til Clean Label Project. Jeg ville vel personlig ikke vært så veldig bekymret for å fôre med Orijen pga dette, men hadde nok sett nøyere på eventuelle tilskudd og godbiter, unngått lever og annen innmat som snacks/treningsgodbiter og brukt fiskeolje/omega3 olje som er renset og godkjent for humant konsum, fôr-kvalitet betyr ofte lav kvalitet - tror ikke marine oljer har grenseverdier i det hele tatt på innhold av giftige stoffer/metaller i Forskrift om fôrvarer. Ellers er maxgrensene for tungmetaller og helseskadelige stoffer satt skyhøyt i Forskrift om fôrvarer, det er EU-tilpasning på sitt verste, hadde et innlegg om temaet i fjor:

Man burde kanskje ha justert grensene for ulvesonen når man så hvor disse etablerte familiegruppene holdt til - slik at leveområdet til disse etablerte flokkene var inkludert i ulvesonen.

Synes ingenting om å avlive fysisk og psykisk friske hunder, men regner med de færreste gjør det. Synes kanskje noen skulle ha avlivet tidligere også, det er måte på hvor mye mennesket og hunden skal tåle. Å omplassere en fint fungerende hund(men som ikke fungerte til det som var målet) ser jeg ikke problemet i. Jeg, og sikkert mange her på sonen, synes det er greit om hunden ikke fungerer til LP eller agility eller whatever, for da finner vi på noe annet. Men de som lever og ånder for en hundesport/aktivitet forstår jeg godt. Edit: kjente en hund som ikke nådde topp i LP med eieren. Og eierens mål var NM om ikke mer. Hunden ble omplassert til noen som trente på et lavere nivå og den nye eieren fikk en fin læremester. Jeg hadde denne hunden på lån en stund og det var en ukomplisert kul og lydig hund, den nye eieren hadde nådd et nivå der denne hunden ikke var, og håpte derfor den kunne komme til noen som gav den mer oppmerksomhet. Denne hunden var ikke en kasteball, men alt var nøye gjennomtenkt og hensyn til både eiere og hund ble tatt.

Er det sånn at det er viktig for deg at rasen du skal ha går godt overens med andre hunder? I så måte er vel bullehunder på generelt grunnlag litt dumme valg, da mange av de sliter med samkjønnsagressjon Ellers så er jo DC tålig store hunder. Ikke nødvendigvis så store i størrelse, men det er jo kraftige hunder, så de veier jo en del kg. De er dog vesentlig mindre enn en grand danois

Det er så lang tid at en ny regjering fort kan reversere et slikt vedtak... De burde fått det gjennomført i DERES egen regjeringstid.

Jeg klarer ikke engang å forholde meg til at det finnes mennesker der ute som ikke synes at dette er en ubetinget gladsak.

Storm har blitt pappa til seks nydelige valper Fire jenter og to gutter!

Jeg beholder mine pensjonister så lenge de er spreke og friske. Blir de for gamle og alderen har innhentet dem, blir det dessverre en tur til veterinæren, på lik linje med familiehunden. Veldig trist. Når det gjelder hunder som ikke er gode nok til spannet, har jeg foreløpig aldri selektert ut en hund pga det. Men jeg HAR omplassert en hund til en venn fordi denne vennen trengte en læremester, og jeg hadde en. Hunden har det supert. En kan også spørre seg selv- om man har en hund som ikke er god nok/trives i den bruken den er tiltenkt- er det virkelig uetisk å omplassere den til et mer riktig hjem? Skal jeg stikke fingern i jorda selv- jeg har lite tid til å aktivisere en hund som faller i mellom pensjonist/valpe-gjeng og konkurransehunder. En hund som havner der, har den det best hos meg, fordi jeg anser det som et svik å omplassere den, eller har den det bedre hos en annen som kan gi den mer oppmerksomhet og et liv som passer den bedre? Jeg pleide alltid å tro at alle hunder såklart har det best hos meg. Jeg har etterhvert begynt å skjønne at faktisk ikke nødvendigvis er sånn. Selv om jeg da altså foreløpig bare har omplassert en hund.

Det er vell mer enn nok av de som mer enn gjerne innrømmer hvorfor hunder byttes ut, også når årsak er at hunden ikke lenger er brukbar til det man ønsker å bruke den til. Ofte hos folk som har mange hunder som krever sitt og ikke har plass eller tid til en som må ha sitt eget opplegg, være seg pga alder eller andre mangler.. Så kan man vell synes hva man vil om det, men de fleste kan jo ikke ha ubegrenset med hunder og det vil jo da selvsagt kunne påvirke hvilke krav og forventninger man har. Personlig er det ikke noe jeg orker å engasjere meg så veldig i, hva andre gjør, spesielt ikke om resultatet til slutt er at hunden får et godt hjem hos noen andre. Skal jeg mene noe om det så sliter jeg litt med å synes at det er greit at man ikke har plass til hunder som har fungert til det man ønsker hele livet, vært en del av flokken osv skal forkastes når de blir gamle fordi man ikke har plass eller tid når de ikke lengre henger med. Det å bli gammel er en naturlig del av alle hunders liv uansett rase, individ, bruksområde og noe jeg synes man bør ta høyde for. Det er jo kanskje også de som er vanskeligst å finne nye hjem til, spesielt om det blir mange av dem. Men det viktigste er jo fortsatt at de får en god og verdig avslutning.

Lio tester pulken (mens vi pilker)

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk kjørt seg under YMCA. Men jeg er lykkelig. Jeg har vokst opp med klassefester på barne- og ungdomsskolen hvor jeg fikk beskjeder i stilen "jeg blir kvalm av å se flesket ditt disse". Så jeg har brukt to tiår som veggpryd for å skåne både meg selv og andre, og for det aller meste bare danset hjemme alene. Men i dag tok en profesjonell danser meg i hånda og dro meg ut på dansegulvet sammen med skuespillere, musikere, kontoransatte, C-kjendiser, direktører og vanlige folk. Og ingen tittet rart på meg, og jeg ga ****, og jeg sparket av meg tunge støvler og danset i raggsokker, og jeg har danset til krampa tok meg og ba meg dra hjem. Og jeg er klin edru. Jeg er så evinnelig takknemlig for tilfeldighetene som førte til at jeg havnet på denne internfesten. Selv om jeg kommer til å føle meg litt "hungover" i kroppen i morgen. Totally worth it.