Leaderboard

Ah, endelig ferdig med pynting av juletre! Ble litt budsjettre i år. Er dyrt å flytte, bytte jobb etc., så da måtte jeg bruke det jeg hadde. Jeg synes at det ble verdens søteste juletre da, om jeg skal si det selv.

Rafiki er veldig frisk igjen! Så jeg har avlyst gastroskopi og koloskopi som vi hadde time til i morgen. Får heller ta det opp igjen om det skulle bli noe tilbakefall. Syns liksom det blir litt feil å dope ned og putte slanger inn i alle kroppens hulrom på en hund som er i SÅ god form som det han er i nå Han er sitt vanlige slitsomme og masete seg igjen

Puddelen min er veldig fin

Bare nevner at det er ikke for ingenting at schäferhunden omtales som poteten. Kan brukes til alt.

Det er vel heller ikke noen hemmelighet at jeg tenker litt på / tror jeg kommer til å / drømmer om å / har tenkt å kjøpe en beardisvalp en gang sånn i løpet av 2018, kanskje allerede i første halvdel av året. Har tre - fire svenske oppdrettere i kikkerten. Hvorfor svensk, når de samme linjene går igjen i flere norske kenneler også? Aner ikke. Eller kanskje det har noe med uavhengighet å gjøre? Noe med å ikke føle noe press om å delta på aktiviteter. Alle disse svenske oppdretterne deltar selvsagt på større utstillinger og andre aktiviteter i Norge rett som det er, det er ikke det at jeg ikke vil treffe dem, tvert imot. Føles bare litt bra å stå litt på utsiden av det norske beardsmiljøet, selv om jeg har helt greit forhold til de aller fleste der. Hvorfor valp? Men det vet dere da, alle sammen! Begynne fra scratch, sjekke hvordan hun gjør det i utstillingsringen. Prøve oss på rally, eller litt agility? Spor? Og så synes jeg bare det er så fint å ha to hunder. Håper Symra og lillesøster blir gode venner som kan ligge tett inntil hverandre i sofaen og løpe og herje sammen ute, sånn som bare beardiser kan løpe og herje sammen. Beardiser pleier å være bestekompiser, håper disse to ikke blir noe unntak. Så da er det vel bare å begynne å glede seg til å være biteleke og trampoline, vaskekone og oppdrager om noen måneder da.

Hei. Har lest litt på forumet noen dager, og fant ut at det var greit å registrere seg ? Vi har en dansksvensk gårdshund som er 15 uker. Det er vår første hund, men vi har snakket om det og planlagt det lenge. Vi ville vente til ungene var store nok til p forstå ansvaret. Nå er yngste 12, og han er superflink med henne. Det var nok litt mer jobb enn vi hadde sett for oss med valp, men det har jo gått strålende også. Hun er trygg, aktiv og helt perfekt, ref veterinæren som ga henne vaksine i går ? Flott at det finnes et sånt forum, for som ny hundeeier er det tusen ting å lure på.

De som blir tatt her chatter ikke 'bare' med mindreårige på svært seksualiserte måter, de oppfordrer/truer barna til møter/overgrep ( også mot seg selv, som politikvinnen forteller om..hun sammenlignet det forøvrig med tortur..) . De blir overlatt til politiet for videre 'oppfølging'. At eventuell familie til disse kan bli skadelidende( som ved enhver 'offentlig' tiltale) er synd for familien, uten tvil men det burde gjerningsmannen tenkt på på forhånd og er utelukkende hens skyld. På den annen side så kan man jo si at i slike saker kan det være positivt at vedkommende blir tatt, har han egne barn kan man jo tenke seg til resten og er det andre barn i familie/omgangskrets, bør disse absolutt beskyttes mot kontakt med vedkommende. Miste jobb og familie..hvor mange ønsker oppriktig å ha en person som stiller opp for å møte barn med overgrep i bakhodet, i jobb eller være i forhold med en slik person? ( til det siste, utrolig nok finnes de, også når det er barn med i bildet..) Hvis man faktisk chatter med barn på den måten og attpåtil oppfordrer til møter/seksuell aktivitet, så har man KUN seg selv å skylde, for eventuelle ubehagelige konsekvenser, INGEN annen. For meg er tafsing på voksne personer og overgrep mot barn ikke i samme liga, ikke sammenlignbart engang. Ikke at jeg mener at at det førstnevnte er ok men i de fleste tilfeller så vil ikke en klapp på rompa medføre langvarige/livsvarige traumer.. Skal vi være litt kyniske oppi det hele, så er det dårlig samfunnsøkonomi med ødelagte barn/senere voksne. I mange tilfeller vil ikke disse menneskene være istand til å yte/yte optimalt . Hadde politi/rettsvesen hatt ressurser nok /fungert som de skulle, så hadde det ikke vært behov for slike grupper i det hele tatt. De er en konsekvens av at de førstnevnte ikke fungerer som de skal.

Selvfølgelig, men schäferen hadde jeg jo fra før.

Du får bidra! http://justsomething.co/the-34-most-hilarious-pinterest-fails-ever/

Jeg så den dokumentaren da den kom og den var bare grusomt vond å se på. Det var vondt for alle parter. Jeg har adoptivsøsken selv, og det er ikke sånn det er for de fleste som blir adoptert. De fleste som adopterer er normale, gode foreldre. De fleste adoptivbarn har gode liv.

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå. Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau... Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Jeg trodde ikke jeg skulle lage kulltråd før noe var bekreftet, men så tenkte jeg at mange bruker sonen som et sted for å lære, og nå skal jeg selv gjøre ting på en ny og annerledes måte, så kanskje jeg vil like å ha denne tråden om noen år når jeg har glemt hva jeg gjorde. Så, prematurt og med en stor grad av nerver, lanserer jeg valpeplaner for 2018 - forhåpentligvis ikke så veldig langt ut i 2018 heller... Gloria - Latrudas Glorified Money Drain - er i dag med sin fôrvert for å måle progesteronet på veterinærhøyskolen. Hun er på dag 14 i løpetiden, og jeg var med henne i Oslo på fredag for å ta en første måling - da var tallet på 4. Gloria skal insemineres, og det er derfor ekstra viktig å måle progesteronet og finne helt optimalt tidspunkt. Hennes utkårede er snart ti år gammel, og det er derfor anbefalt kun én inseminering. Eldre hannhunder kan bruke lengre tid på å produsere ny sæd, og det er derfor åpenbart bedre å få inseminert én gang på mest mulig optimalt tidspunkt, framfor å inseminere flere ganger med halvgod sæd. At jeg velger å inseminere er utelukkende på grunn av hannhundens alder - han bor nærme nok til at vi kunne ha gjennomført paring, men jeg vil ikke risikere at han overbelaster seg. Han er i god form for alderen, men det er en stor fysisk påkjenning for en hannhund å gjennomføre en paring. Jeg skal kunne leve med meg selv om han dør om noen uker eller noen måneder - som statistisk sett jo er sannsynlig, han er en gammel berner. Jeg har ikke en gang turt å håpe på at han skulle leve lenge nok til at jeg kunne bruke ham nå, så jeg har hatt en meget mye yngre hannhund i beredskap som stand in. Jeg er takknemlig for hannhundeier som lot meg holde ham på standby som en backup, og som skjønte at jeg ikke nedprioriterte ham på grunn av kvalitet, men at jeg måtte prioritere alder når jeg skulle velge mellom disse to. Alternativ 2 blir tre år i januar, så jeg kan bruke ham på et senere kull. Det er et stort fokus på levealder i vår rase, og denne hannhundeieren hadde heldigvis også den samme forståelsen som meg - en prioriterer gamlisen på nesten ti i en slik situasjon. Men jeg ville ikke risikere å stå med høyløpsk tispe og steril gubbe Sæden kan også ha dårligere mobilitet når en har nådd denne alderen, så ved inseminering vil en hjelpe sæden nærmere mekka uten at den sliter seg ut på svømmeturen. Det er alltid en million faktorer en skal evaluere og bedømme når en gjør en kombinasjon, og evne til å pare selv er mye omtalt i flere raser. Dette er ikke en faktor jeg har gitt veldig stor betydning i denne sammenhengen, levealder og stor grad av utavl har fått forrang, men det kan jo legges til at hannhunden har paret tispe selv før. Glorias mamma er også superenkel å pare. Gloria er hjemmelaget, men bor hos fôrvert. Det er første gang jeg skal pare en tispe som ikke har bodd fast hos meg, så det gir jo også noen nye praktiske forskjeller. Jeg tok henne selv til veterinærhøyskolen for progesteronprøve om fredag. Hun bor i Bærum, og det er en grunn til at en ønsker å ha fôrtispene boende i nærheten. Men det er jeg som har flyttet lenger unna Gloria etter at hun kom til sitt hjem, så det endte med nesten 30 mils kjøring om fredag. Hun er en så utrolig trivelig, behagelig og enkel hund å ha med å gjøre. Hun er sååå lykkelig for å se meg igjen (hun bodde hos meg til hun var nesten fem måneder, da det tok tid å finne det rette fôrverthjemmet), og det er aldri noen klønete overgang eller "bli kjent"-fase. Hun spratt inn i bilen, og ble rolig med til Oslo. Dere som har vært hos Thomassen vet jo hvordan det ser ut der - du venter utendørs, og får komme inn på undersøkelsesrommet via en anonym dør i enden av bygningen. Han åpnet døra, og Gloria strenet rett inn, nysgjerrig og med et åpent sinn. Det er kvaliteter jeg liker i en berner; jeg vil heller at de buser litt på enn at de kryper bak meg og er litt Solan Gundersen - "det er kanskje faaaaaali' det her!" Inne ventet det seks veterinærstudenter og Thomassen, og etter at Gloria hadde hilst godt på alle, var det opp på undersøkelsesbordet. En student tok blodprøve, som hun måtte fumle litt med for å få til. En annen student tok vaginalutstryk, som hun også måtte fumle litt med. Full forståelse for det, en blir ikke praktisk ekspert av å lese bøker. Men jeg er imponert over Glorias tålmodighet og ro, hun er altså så håndterbar og ukomplisert, sto rolig mens syv personer diskuterte, pekte, kjente og omringet oss. Da de var ferdig måtte hun ta en ny hilserunde for å sjekke om de hadde godbiter. Det var ingen som hadde godbiter. Urutinert, syntes Gloria Svaret kom tre timer senere - 4. 30 er optimalt for paring, mens inseminering bør skje rundt 50-80. Det er vanskelig å si hvor fort stigningen vil skje når progesteronet enda er så lavt, derfor tok vi ny prøve i dag (svaret kommer rundt 14:00) - heller ta en prøve for mye, enn å ha for mye is i magen og komme for sent. Noen bøker skisserer med dobling annenhver dag, hvilket vil si 8 i går, 16 i morgen, 32 på torsdag og inseminering på lørdag. Noen bøker skisserer med dobling hver dag, og da skal hun i så fall være på 32 i dag og inseminering i morgen. Men dette kan gå mye fortere. Eller saktere, stigningen fram til 10 er den som har størst variasjon hos tispene, etter hva jeg har lært - regelen om dobling er anbefalt brukt først etter at tispa har passert progesteronnivå på 10. Uansett så har ikke tispene lest disse bøkene. Jeg reiser på tre dagers ferie tirsdag om en uke, så jeg er litt stresset med det. Da er Gloria på dag 22 og sent i løpetiden - men hennes mor var paret på dag 23-24-25 sist gang, så ingenting er umulig. Det er bare veldig typisk at tispene står når det passer dårligst. Gloria er unnfanget på min fars sekstiårsdag, i Danmark langt unna familieselskapet. Min herlige fôrvert tok Gloria til veterinærhøyskolen for meg i dag, siden det var en arbeidsdag for meg (jeg jobber deltid), og jeg vil heller stokke om på fridagene så jeg er der når hun blir inseminert. Det er veldig viktig for meg at ikke fôrvert skal bli belastet med mine valpeplaner - verken praktisk eller økonomisk. Men det løste seg så fint nå, og siden han bor en liten halvtime unna veterinærhøyskolen var det ikke store oppgaven, mente han. Han skal selvfølgelig bli økonomisk kompensert, han gjør meg en kjempetjeneste. Vi har hatt et suverent fint samarbeid så langt, og jeg er så takknemlig for at Gloria havnet der - selv om hun er "the one that got away", hjertet knuste litt da hun flyttet ut, jeg ville så veldig gjerne beholde henne, men kunne ikke på det tidspunktet. Jeg kunne selvfølgelig tatt Gloria hjem nå for å gjøre ting litt mer praktisk - enklere å ha henne hos meg enn å hente henne hos fôrvert hver gang. Men jeg har også hannhund hjemme, og jeg tenker det blir mer ro for alle involverte om Gloria ikke bor hos meg nå. Skulle hun pares, så hadde jeg kanskje tatt henne hjem for å bruke Glam som barometer for når jeg skal reise til hannhunden. Men i og med at hun skal insemineres og uansett må ta progesteronprøver av den grunn, så ble dette enklest. Hannhunden tok sædtest hos sin lokale veterinær tirsdag for en uke siden, og veterinær sa at den var helt utmerket, så da håper vi at det er nok. I og med at vi nå styrer oss inn mot én inseminering er det ikke lenger mulig å involvere backup'en på så kort varsel, da han bor altfor langt unna til at vi kan få inseminert med ham på samme dag. Han er en flyreise unna. Så om sæden ikke holder mål, betyr det med all sannsynlighet at jeg utsetter valpeplanene til neste løpetid. Gloria var tre år i november, så det er ingen hast. Jeg har bevisst ventet til nå, jeg synes tispa kan få bli voksen før hun pares. Litt fakta om Gloria: Hun er fra mitt G-kull, som faktisk også er mitt forrige kull, det har vært tre år med valpetørke. Noen husker kanskje påskedramaet 2016, hvor Foenix fødte to valper - en dødfødt og en som døde etter ei uke med hard kjemping for å få ham til. Det gjør at jeg kjenner meg både mer nervøs (det var ****** å gå gjennom det tapet i fjor; jeg verken ønsker eller trenger den opplevelsen igjen med det første) og mer avventende enn normalt. Jeg vet så inderlig vel at ting kan gå til *******, jeg tar ingenting for gitt. Men håpet er jo der; ellers hadde en ikke brukt tid og penger på dette. I så måte er det kanskje en fordel at Gloria ikke bor hos meg, så jeg kan legge alt til siden etter insemineringen, og "ignorere" fram til ultralyd, framfor å ha tispa rundt føttene og lete etter tegn. Gloria er fra et kull på tre, hvor alle er fri fram og bak. Hun er utstilt en eneste gang i offisielle klasser, med excellent. Hun har trengt tid på å utvikle seg eksteriørt, og ble derfor ikke prioritert utstilt som ung siden jeg hadde så mange andre - og penere - bernere å velge mellom Bittet hennes har også vært litt variabelt i oppveksten, men ser nå ut til å ha stabilisert seg og bestemt seg for hva det skal være - hun var overbitt ved åtte ukersalderen, men hjertet var for begeistret for hennes vesen til at jeg kunne selge henne, jeg måtte ha avlsrettighetene. Hun og kullsøsken har gått MH på samme dag, og både hun og broren gikk en knallfin løype, slik som hennes mor og mormor gjorde før henne. Jeg kan altså ikke få skamrost det vesenet og temperamentet hennes, hun er så happy og kul, så trygg og nysgjerrig, men også så avbalansert og fin. Jeg passet henne i en måneds tid i sommer, og hun skled rett inn i flokken hjemme og våre rutiner - det eneste er at fôrvert har lært henne at en går tur på venstre side på hans høyde, mens mine to trekker i lenka framover, så når vi skulle på trekktur var det vanskelig å få henne til å dra. Det er vel kanskje et større problem at mine ikke kan gå pent i bånd da, ja Hun ble også påmeldt ferdselsprøve mens hun bodde hos meg, som hun strøk på - hun er ikke trent i lydighet, hun har bare veldig god hverdagsdressur. Hun reiste seg fra den lange dekken etter nesten halvgått tid, men før det hadde hun gått et kjempefint lydighetsprogram, og første delen med vesenstest var selvfølgelig heller ikke noe problem for henne. Hun er lettlært, kvikk og oppmerksom, og hadde jeg hatt henne noen uker til hos meg så hadde hun lært seg den ti minutters-dekken. Men så viktig er ikke den tittelen, jeg var bare fristet til å prøve når jeg likevel skulle starte med Foenix. Utover en brukket klo har hun aldri vært syk, i den grad det sier så mye om en treåring. Det er kanskje ikke denne kombinasjonen jeg forventer de store utstillingsvinnerne fra, men hennes mentalitet og vesen er årsak nok for meg til å bruke henne. Hun er jo ikke et troll; hun er ei pen tispe, men ikke av CK-kvalitet i min bok. Faren er dansk og representerer nytt blod i landet som jeg ønsker å få ført videre, og partnerne jeg har valgt til Gloria representerer også linjer som det er lite av nå i landet kombinert med god levealder (både gamlisen og back up'en). Gloria har et par matadorer i sin stamtavle, så det er viktig for meg å matche henne med en så godt som ubeslektet hannhund for å "tynne ut" blodet hennes litt, og gjøre det enda enklere å finne partnere til de neste generasjonene. Mer informasjon om hannhunden kommer når inseminering er foretatt. Det jeg skriver kan ikke brukes som veterinærmedisinsk fasit, men er den kunnskapen, erfaringen og innsikten jeg har fått og får underveis i denne prosessen. Phuh, here goes nothing - som mye mulig kan bli et av navnene til valpene, da dette i så fall er et H-kull. Jeg har 47 potensielle navn på lista, noe må en jo gjøre i tre år mens en venter på neste kull...

IKke for å være ekkel, men budsjett og budsjett, tror en schäfer koster mer enn et juletre

OMG Jeg synes du skal investere i en lysende stjerne på toppen også

Jeg har hatt 2, og vært aktiv i rase miljøet noen år så føler at jeg kjenner greit til rasen. Egentlig det jeg syns er verst når det kommer til rasen er helseproblematikken. Rasen plages med flere helse-issues, og det som har vært en av de verre tingene er DCM (hjertefeil), som de anslår at rundt 50 % av rasen har (syk eller bærer). Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg ville begynt å lete hvis jeg skulle hatt rasen på nytt. Se på RAS dokumentet på Norsk dobermann klubb, der står det mye god informasjon om mye, som kan være lurt å ta meg seg når man skal "intervjue" oppdrettere. Som så mange andre raser er rasen delt i to linjer, mer eller mindre. Du har de renavla brukshundene og de som er mer avlet mot show. De er noe ulike i hva de krever. Show linjene avles mer imot det å være aktive familiehunder. Men jeg ser tendens til at eksteriøret beveger seg i negativ retning der. ( som show linjer gjerne gjør med alle raser). Rasen er en aktiv type hund som må få brukt hodet for å trives. Så du må bruke en del tid på å trene hund, for eksempel lydighet, sport, bruks. Det kan være lurt å sette seg inn i de ulike aktivitetene på forhånd for å se om dette er noe du kan trives med å bruke tid på. De elsker å være med familien og være aktive. Du får en super turvenn! Og en veldig smart hund som elsker å lære ting! Som nevnt over her i tråden så er seperasjons angst nevnt og piping. Jeg kjenner veldig godt til disse to tingene. Det er mye lyd i dem hvis de er utålmodige, rastløse og ikke får brukt seg nok. Noen mener dette er arvelig. Jeg har hørt SÅ mange som har opplevd dette at det er flere pipere enn ikke-pipere i hvert fall. Så vær obs på det. Så må du bruke klær på dem hvis det er kaldt, da de ikke har noe pels eller underull. Så hvis du liker å campe på fjellet, må du nok ha hunden ilag med deg i teltet. Og det er ikke en spesiell god stå ute hund. De vil bare være der du er. Folk ellers har en tendens å være skeptiske til rasen, så da må man ta ekstra hensyn. Være nøye med oppdragelsen og få en lydig hund. Og dessverre er det mange som tror at man må være så tøff og hard mot hunden, men det er motsatt! Dette er en følsom type hund, men man må samtidig være konsekvent. Rasen er ikke lengere den syl-tøffe vakt hund- rasen, men er mer en pysete type hund med ikke så mye mot. (du får selvsagt noen unntak der,særlig på bruks linjer) jeg var selv helt nybegynner da jeg fikk rasen, og det har vært en veldig bratt lærlingskurve med mye jobb. Jeg vil anbefale rasen til noen som har erfaring, men det er ikke umulig som nybegynner, så lenge man gjør hjemmeleksa si på forhånd og tar det seriøst. Lykke til!

Ferdig med eksamen så i morgen har jeg innvilget meg en feriedag. Den skal brukes til julevask. Ikke det mest spennende eller moro, men det trengs. Skal vaske kjøkkenet tenker jeg og se om jeg rekker noe mer. Alle julegaver bortsett fra 1 er handlet inn. Tips til opplevelsesgave til en voksen person og barn?

Hvorfor ikke? Hvis det er en rase man har lyst på, kan tilby et hundehold som passer, og er villig til å jobbe for å sette seg inn i rasen og jobbe med hunden, så ser jeg ikke noe problem med det. Grunnen til at doberman, og en del andre raser, regnes som mindre egnet for uerfarne eiere er at de er aktive brukshunder som tenker selv. Rasen er avlet for å brukes, så det er ikke en hund du kan ha liggende hjemme i sofaen mesteparten av tiden, med unntak av en times tur om dagen. Hunden bør brukes i noen form for hundesport (ikke nødvendigvis konkurrere) som spor, bruks, lydighet osv. Den trenger å få brukt både hodet og kroppen, og hvis du ikke sørger for at den får det så aktiviserer den seg selv. Det gjelder forsåvidt de fleste hunder, men ikke alle er avlet for mye og krevende aktivitet i samme grad. Doberman blir sjelden gammel, og har mye helseutfordringer, men det er også en del dårlige indiviter mentalt, som fører til usikkerhet, separasjonsangst, aggresjon osv. Dette er også ting som kan være enklere for en erfaren hundeeier å se tegnene til og håndtere og forebygge (selv om man ikke kan forebygge dårlig arv, men man kan påvirke resultatet litt). En lydig og grei doberman som får brukt seg er en flott hund, dessverre er det langt mellom dem.

Lalala, sniker meg inn her igjen. Handlet teoritentamen.no pakke for litt over en time siden. Har gjort ett teori kapittel enn så lenge og et par skilt tester. Planen er å pugge som bare f**n denne uka og ta testen tirsdag 12. Wish me luck!

Har strikket min første genser, Marius til Søs, siden hun ønsket seg det. Ikke dampet ennå da, men måtte prøve den på for å se hvordan den ble.

Spennende lesing, masse lykke til! PS! Først leste jeg "håret er lysegrønt", og tenkte at "nå har noen hatt en hjemmefargekatastrofe!".

Da blir det 2017-valp på meg!!! En nydelig liten mudi-jente kommer hit DENNE uka Jeg har aldri hatt en så usikker ventepåvalp-periode når valpene har vært så gamle - men veldig glad det er over(!!!), og føler meg lykkelig med valget vi falt ned på. Stjålet et bilde fra oppdretter, Inga Realfsen:

Hunden er glad fordi det er snø. I stedet for å synes at denne begeistringa er slitsom, så kan du jo prøve å engasjere deg litt, ta på hunden sele og langline, løpe, ake og base, sparke snø (mine hunder trur at føttene mine er magiske, for fra dem kommer gøyale snøklumper de kan ødelegge) og prøve å jobbe med lek, samarbeid og hygge i stedet for dette fokuset på at turene bare er masete? Mtp hvor mye tid den gjengse hund tilbringer innendørs, så synes jeg det er helt naturlig og fint at de blir glade og irriterende gøyale utendørs når noe så stas som snø plutselig kommer.

Yes, da blir det endelig kull her på Kennel Mikkilskarfa igjen! Jeg har to svenske lapphundtisper, Mosco's Naana og Oahpalas Geallu. Gelli fikk kennelens første kull for snart to år siden, der ble det bare to valper, så gjett om vi gleder oss nå? Prøvde å pare Naana før sommeren, men hun likte nok ikke hannhunden da hun ikke lot han gjøre sakene sine. Valgte en annen hannhund på denne løpetiden, selv om vi hadde en gratis omparring på den forrige. Naana likte denne karen, Nalle, bedre! Nalle ble kjørt av eieren sin fra Umeå til Stjørdal av eieren sin, som overnattet hos oss før han tok med seg den andre tispa mi, Gelli, tilbake til Umeå, og lot hannen være igjen. Det var en grei løsning, da slapp turtelduene å bli forstyrret av "divaen";) Naana var bare på dag 6 når hannen kom, på dag 10 begynte hun å legge på halen, flørte villt med Nalle og nærmest løpe etter han for å få han til å bestige. Han var uinteressert! Jeg klødde meg litt i hodet, og ble bekymret for at hannen ikke hadde kjønnsdrift! Han hadde aldri paret før, og det hadde jo ikke Naana heller siden den forrige ikke fikk det til. Dag 11 var likedan, hannen var fortsatt ikke intr. Jeg følte det var for tidlig, men ble usikker nok til at jeg dag 12(fredag) reiste inn til Heimdal Dyreklinikk og fikk tatt progesteronprøve. Den viste 20, og optimale parringsdager var altså søndag og mandag. Det passet ypperlig, siden jeg for lenge siden hadde bestilt spa-helg i Åre med venninner lørdag-søndag;) Sambo passet Nalle, og pappa passet Naana mens jeg var på tur, da jeg kom hjem søndag gjenforente vi dem på kvelden. De prøvde en stund ute i hundegården mens jeg satt på lur i beredskap, men det ble bare flørting og halvhjertede forsøk. Så tok jeg de med inn, og de sprang opp på TV-stua. Foran TV-n er det et teppe, der satte de igang idet jeg kom opp. Samboeren så på farmen, og mente jeg skulle ha hundene vekk så han fikk se! Men da plutselig klarte de det;) Jeg støttet tispa, og kommanderte typen til å støtte hannen;) Det gikk veldig bra, de hang i over 30 minutt. Vi satt på teppet og så på tvekampen i farmen så lenge, Hehe. Kvelden etter paret de igjen og hang ca like lenge. Tirsdag var Naana illsint, så hun var ferdig da. Vi fikk skysset hannen hjem og hentet tilbake Gelli, det var forsåvidt en lettelse da Nalle definitivt IKKE manglet kjønnsdrift når det kom til stykket..;) Han var heller ikke enig i at Naana var ferdig når hun mente det selv, så det var en prøvelse? Vel, 3 spennende uker gikk og jeg kjente på patter, jur og vulva daglig.. og hadde drømmer om at Naana ikke tok seg, og våknet med den skuffede følelsen mange morgener;p Hun selv ble roligere og ekstremt kjælen, men hun er jo alltid kosen så var vanskelig å si om det var et tegn.. ikke fikk hun mer eller mindre matlyst, og ikke kastet hun opp. Jeg hadde skikkelig høy puls da jeg løftet henne opp på undersøkelsesbordet hos veterinæren på torsdag, dag 25 etter siste parring.. heldigvis behøvde han ikke lete lenge før vi så tydelige fosterblærer!??? Telte minst 6, kanskje 8 fostre, da ble jeg fantastisk glad! Nå er det bare å håpe at resten av drektigheten går bra, og at det blir en ukomplisert fødsel. Terminen er juleaften!

Helt klart helter! Det finnes ingen god unnskyldning for en voksen mann på 40 år til å ta kontakt med jenter nede i 13-årsalderen(+/-) på en chatteside. Og enda mindre grunn til å foreslå treff. Når man i tillegg ser noen av de samtalene som disse mennene har med jentene(og guttene forsåvidt), så klarer jeg ikke å finne noen grunn til å skåne de for konsekvensene. Jeg har profil på chattesiden BarnasTrygghet bruker, og kan garantere for at der er det mye rart som kryper og går. Helt uten at man trenger å gjøre noe for å få oppmerksomheten deres

Jeg forstår ikke hva du mener med den første setningen? Tja..hvis f.eks en 50 årig mann kontakter og chatter med en 12 år gammel jente på en utvilsomt seksuell måte, oppfordrer til nakenbilder, møter og overnatting..jeg vet ikke hvor mye mer som skal til for å inkriminere seg selv.. Disse to tar jo ikke kontakt selv,de lager profiler og venter på at overgriperne tar kontakt. Hvis man groomer en ung jente/gutt, så kan jeg ikke se annet enn at man er skyldig, det blir vanskelig å hevde noe annet. En 50 åring ber vel neppe en 12 år gammel jente på overnattingsbesøk for å diskutere klær.. Så lenge vi har et rettsvesen så vil det alltid være fare for at noen blir uskyldig dømt, uansett hvem som 'utfører' straffen. Skal man legge det til grunn, så kan man bare la være å etterforske de fleste voldtekter.. De fleste voldtekter skjer ikke med flere vitner tilstede og hvis den voldtatte ikke har så voldsomme skader at det er hinsides enhver tvil at det kan være frivillig sex, ja så kan jo gjerningsmannen bli uskyldig dømt.. 'Småvoldelige cowboyer'.. Så vidt jeg har fått med meg bruker de ikke vold i det hele tatt, hvilket uansett ville være særdeles dumt.. Det ville sette en effektiv stopper for videre arbeid da det garantert vil medføre anmeldelse fra overgripernes side.

At han piper og skriker når du forlater ham da, betyr at det er alt for tidlig å begynne og trene på at han skal være alene. Du kan jo si til dine foreldre at valpen trenger trygghet og nærhet mye lenger enn to uker, og at du dermed tar ham med deg på soverommet ditt. Du kan fort få en hund med separasjonsangst om dere tvinger ham til å være alene om natta for tidlig.

Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker... DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka.

Stakkar forsømte tråden min, men jeg har rett og slett ikke hatt tid til å holde den oppdatert i tillegg til praksis, 11 hunder og 6 valper. Sleng på det en god del valpebesøk, mange valpeoppdateringer til kjøpere og at jeg i tillegg brukte en hel helg på kurs. Jeg trenger flere timer i døgnet! Valpene har det strålende, de er en aktiv, sosial, uredd og rampete gjeng på 6,5 uker nå. Tok noen nye bilder av dem i går for å prøve å vise litt bygning og uttrykk, det var jo litt kaos kan du si, og mye jobb! Denne gjengen er IKKE den enkleste å få greie bilder av. De har ikke ro i rompa til sånt. Tispe 1: Tispe 2: Tispe 3: Tispe 4: Nei, hun ville ikke se normal ut på noen bilder forfra Hann 1: Hann 2: Hvem som er hvem er ikke endelig avgjort enda, men det begynner jo å danne seg et bilde om hvem de ulike er, navnene er derimot klare. Snøfrost Tindrende Polaris er hun jeg beholder Snøfrost Funklende Vega skal bo samme med Sia fra Eventyrkullet i nord- Troms Snøfrost Skinnende Deneb skal til en hyggelig familie i vest som har sett Frøya fra Alaskakullet og kjenner Luna fra Eventyrkullet Snøfrost Glimtende Enif skal enda lenger vest til en hyggelig famlie der som kom i kontakt med meg etter å ha møtt Frøya fra Alaskakullet Snøfrost Strålende Sirius og Snøfrost Lysende Aldebaran skal begge til Skien, ene til en familie jeg kjenner godt fra før av, og han skal jeg selv eie halvparten av. Den andre til et ungt samboerpar. Mer om navnene deres her: http://snofrost.blogspot.no/2017/11/lucida-navnene.html

Der kjøpte jeg plutselig en Chromebook på Komplett.no. Det blir julegave nummer tre, til meg selv.

Jeg fant vanlig potetgull til vanlig pris på Kiwi *puste lettet ut* Å herregud... Soniser er verdens flinkeste til å lage problemer av ingenting altså Jeg måtte kjøre til butikken i dag bare for å kjøpe kålrot... er det det som kalles kålrotabstinenser? Jeg handlet vel kanskje litt mer enn en kålrot også da, skal innrømmes... f eks har fuglene fått ny forsyning av solsikkefrø og annet snadder, også kunne jeg jo like greit fylle på med sånne typiske "bake til jul"-ting... som sukker, smør, fløte og sånt. ... og ellers er det vel bare å fortsette med pulverkaffe etter dagens opplag om kaffe og kolesterol SKjønt... det hjelper vel ikke stort når man lager viltgryte fra bunnen av - og det er både fløte, rømme og en feit fond som grunningredienser

Det er mye sykdom på dober, og risikoen er rimelig stor for at du får en hund som i ung alder plutselig faller sammen og dør pga hjertesykdom. :/ Det er også endel mentalitetsproblemer, og du risikerer å få en hund som sliter med å være hjemme alene og som piper på inn og utpust. Det finnes mange raser som har gode vesen og som kan jobbes med, som har litt lavere risiko for sykdom og mentalitetsproblemer, så med mindre du er fast bestemt på dober, så tror jeg heller at jeg ville ha utvidet horisonten og sett på andre raser.

Ja, riktig Kjempeflink, og veldig trivelig Ja, det føles bare så "feil" å kalle det by, hehe Landsby, mersom. Byen for meg er liksom trondheim Jeg har Agria, og de er visst ikke like velvillige til å refundere, selv med rehab.forsikring, men hun mente hun har funnet et smutthull for å få det til allikevel, hehe

Da er jeg ferdig med å sy alt som jeg skulle sy før jul. Mangler bare noe små puss på det så er jeg ferdig! Deilig Glemte å kjøpe p-piller i dag *sukk* heldigvis ikke helt krise (bare nesten ), men hadde ikke så lyst å dra ut i morgen også Har laget pølsefarse i dag, så i morgen blir det pølselaging. Farsen var vanvittig god, så håper de som skal få pølsene blir glad

Tusen takk! Jeg er ikke kravstor, et normalt kull på fem valper hadde vært strålende! Tusen takk, jeg synes jeg har hatt en del uflaks i hundeholdet de siste to årene... Tusen takk! Gloria løper cirka en gang i året, så om hun går tom eller ikke blir inseminert så blir det leeeenge å vente til neste gang Tusen takk! Tusen takk! Søte sonen, altså Progesteronet er i dag på 18, og normalt sett ville Thomassen anbefalt inseminering i morgen og på onsdag - men fordi hannhunden er så gammel, så sikter vi oss inn på onsdag som nærmest mulig perfekt tidspunkt. Snakk om veloppdragen hund - på onsdag har jeg uansett fri fra jobben, og kan ordne dette. Nå må jeg bare finne ut om hannhundeier kan få fri fra jobben, eller om jeg skal hente ham. Thomassen virker litt skeptisk til hannens sædkvalitet, selv om en lokal veterinær testet den sist uke, så han spurte om jeg hadde en plan B klar. Det har jeg ikke - da står jeg over denne løpetiden og bruker den yngre backup'en neste gang. Det er en grunn til at backup'en bor 160 mil unna, det er ikke så fælt mange hannhunder her i distriktet som passer til Gloria og har det jeg ønsket meg i denne kombinasjonen. Glam kunne i og for seg passet, men jeg har fremdeles et håp om å kunne bruke ham på Foenix - og jeg ønsker ikke å bruke ham på begge to når jeg bare har to avlstisper. Hvis det viser seg at han gir noe drit, så låser jeg alt jeg har og må starte på nytt. Derfor ønsker jeg å avle Gloria og Foenix i hver sin retning per i dag. Glam passer bedre til Foenix enn Gloria, det er derfor ikke aktuelt å bytte hannhund på Foenix og bruke Glam på Gloria. Et alternativ er selvfølgelig at jeg får tilsendt en termos av backup'en, så jeg kan ha den for hånd - bokstavelig talt. Men det ser jeg for meg som mye unødvendig styr og unødvendige penger, Gloria er ikke for gammel til å være førstegangsfødende om et år. Det er ikke livsviktig at hun blir drektig NÅ. Men jeg skal gjøre det jeg kan for at hun blir drektig med den gamle gubben, ved at vi blant annet inseminerer hos ekspertisen. Men den tid, den sorg - først må vi se om Glorias utvalgte har sæd som går gjennom Ragnars nåløye Det ser til og med ut som om jeg kan få dra til London uten at hundevakta må steppe inn som bordelldame på det ene eller det andre viset - Glam venter på tispe som kan få løpetid når som helst, og da nå med Gloria så har jeg forberedt hundevakta på at hun kunne komme til å måtte assistere med både det ene og det andre Men nå tror jeg jaggu hun kan fokusere på bare mine to hunder. Ikke verst. Jeg er ikke akkurat noen flyfille som reiser mye og ofte, men du kan jo ta deg gift på at skjer det noe viktig så kræsjer det med noe hunderelatert. Jeg har vært hos folk på både påskedager og nyttårsaften for å pare tispe, jeg, og da pappas sekstiårsdag. Så rundt 6. februar blir eventuelt termin, hva for noe viktig kan det kræsje med da, mon tro? Samefolkets dag, selvfølgelig.

Nå skjønner jeg hva de egentlig driver med hos Cutters... Ikke f... om jeg setter mine bein der...

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

Eh, ja! Absolutt innafor!

Den må være ille! Jeg kjøpte meg en egen bil for noen år siden, for å hjelpe på motivasjonen! Vel, jeg bytta den bort mot en laptop etter et par år med laber øvelseskjøring siden jeg ikke kjente så mange jeg KUNNE øvelseskjøre med.. Hadde mer bruk for laptopen etterhvert...

Henger meg på den, burde starta med teorien. Vel, har enda ikke fått kjørt opp.. Men jeg har kjørt mye i sommer, privat, og jeg mener selv at jeg ikke burde ha noe problem med oppkjøringa! Men først teorien Har forøvrig en kjørelærer i familien, så hen skal hjelpe meg å pugge til teorien! Så det blir spennende, å få en annen input på den enn å lese fra ei bok. Må pugge regnestykket til bremselengder og, jeg er så forferdelig dårlig i matte, så jeg strøyk på spm om bremselengde og "vis utregningen" eller hvordan de nå formulerte seg... Svarte rett på meter, men utregninga ble feil, så det ble feil.. Den er sur.. Måtte dobbeltsjekke med kjørelæreren, men det er ikke lov med en matte-lapp! Visste det egentlig, men hadde et lite håp om at sånt har blitt lov Så istedet for å pugge, så sitter jeg nå å ser på biler å drømmer meg bort! Lurt, helt klart..

Haha, uff, den skjønner jeg! Jeg ble kjørt, for trafikkstasjonen i Egersund ligger jo ikke akkurat i sentrum Nei, forresten, det var mopedlappen, der strøk jeg på første forsøk. Billappen tok jeg i Flekkefjord siste året på vgs, ble kjørt bort av ei venninne i matfri Tok den før jeg begynte med kjøreopplæring da, for jeg ville ikke ha den hengende over hodet. Måtte ha sommeren jeg ble 18 til å spare til lappen, så jeg var "sent" ute ift. de andre i klassen.

Lykke til, det går nok kjempebra! Nå begynner det å bli noen år siden jeg tok teorien, men da var det hvert fall veldig likt Pugget på det jeg hadde feil på og tok test på nytt til jeg flere ganger hadde lite nok feil til å bestå.

Her blir det forhåpentligvis også 2018 valp, hvis alt klaffer. Da kan vi ha valpetreff ^^

Hilste på tuppene idag, som de har vokst! Hadde en interessant samtale med oppdretter som har gjort meg veldig gira for våren 2018. Sier litt A uten å si B nå, men to mulige har vokst til tre, og nå har jeg virkelig ingen anelse om hvem jeg ender opp med til slutt.

Jeg hadde også svart soleklart nei om noen stoppet meg på tur og spurte om å få låne en eller begge hundene mine Legg inn annonse/heng lapp på butikken. Alltid noen som har dårlig samvittighet for hunden, men ikke vet helt hvor de skal starte for å få hjelp

Huffda..vi får da endelig håpe at de bøndene som ble psykisk sjuke av å se en silhuetttegning av ulv på melkekartongene ikke ser dette.. Frykter for massiv kollaps i bondestanden..

Mobilslakt er bedre helt klart, Men som de skriver i kommentarfletet, Får håpe de får kapital og kompetanse til å drive ett eget slakteri på gården Her er uansett en film de postet på fb sin, Dette er jo HEEEEEEELT umulig ifølge andre bønder... https://www.facebook.com/fjellgris/videos/1624183200980181/ De har masse fine filmer og bilder på facebooken sin som viser hvordan dyra har det

Har laget litt forskjellig oppigjennom. Er vel i bunn en kreativ sjel. Har lite bilder å vise til da, mitt seneste prosjekt har vært taugrimer og leietau, men de har jeg ikke fotografert enda. Bestilte tau fra Paracord.eu etter tips fra noen her inne. (Polfarer tror jeg?) Det minste lilla (6mm) og det sorte/blå (8mm) har blitt grimer. Det turkis/sort/hvite camo, det turkise og en lengde av det lengste lilla har blitt leietau. (8mm) De resterende fra det lilla skal bli longeline, det tykke blå (12mm) skal bli et "western tau" og det resterende camo turkis/blå/brunt er for øyeblikket et provosorisk belte. Mangler litt kroker og sånn for å fullføre. Fant ikke ut før nylig at jeg også kunne bestilt kroker fra paracord.eu siden. Så har lett meg i hel etter noe billig i rett farge i Norge som egnet seg til mitt bruk. Mitt siste prosjekt før det var paracord halsbånd. Dette ble jeg ekstremt fornøyd med, men rakk aldri bruke det til Rocky. Startet også på et kobbel med kroker i begge ender og flere ringer på, i samme farger. Rundflettet. Men kom ikke særlig langt før jeg flyttet i februar, så nå ligger det i en eske en plass. Fra tidligere av har jeg laget to paracord halsbånd til Rocky. Jeg er egentlig ikke storfan av grønt, men det ble fargen hans en periode. Han kledde "naturfarger" mye bedre enn blått synes jeg, selvom det var mer min smak. Har også strikket noen greier, men det har jeg heller ikke bilder av.

Jeg satser på valp i 2025. Er det for tidlig å starte tråd?

Collietispe Langhår, orker ikke flere frysebikkjer Er litt som må klaffe først, og så må det jo komme ei perfekt lita frøken som det står "Raksha sin" i panna på.

Håper jeg blir med i valpegjengen i 2018/19 Jinxer vel alt nå da