Leaderboard

SÅH letta nå! Det var far og yngste sønn som var her, de likte Uno kjempegodt! Uno oppførte seg fint, selv om han stjal en sko... De var inne og kosa litt, så gikk vi ute en liten runde og kasta litt pinne, guttungen fikk gå med Uno i bånd, så lekte vi litt i hagen. Guttungen ville helst tatt ham med seg hjem med en gang Vi drar nedover og besøker dem om ikke så lenge, så tar de en prøveperiode. Hundevante folk, ikke var de skremt av ressursforsvaret, og de hadde savna energi i den forrige hunden så det gjorde ingenting at han er ivrig og litt smågæern ute. Det er nesten litt rart, jeg tror han får det bedre med dem enn med oss...

Er det ikke derfor man har forsikring? Både oppdretter og kjøper sier at valpen var frisk ved overtagelse, og kjøper tok aldri valpen med til veterinær, da den visstnok ikke ble medtatt. Obduksjon uten funn, annet enn lite innhold i mage/tarm. Alle som har erfaring med akutt diaré og oppkast hos hund vet at selv voksne, store hunder kan bli meget raskt påkjente og dehydrerte, og jeg har selv opplevd at en voksen hund gikk fra tilsynelatende frisk til innleggingsklar på få timer. At en hund får oppkast og diaré er ikke noe jeg ser at oppdretter kan klandres for. Har man en syk valp, tar man den med til veterinær. Og kjøper man en valp til 25 lapper av en rase som er kjent for å ha allverdens sykdommer, så må man forsikre den.

Ja, sånn ca. Ihvertfall i nordisk målestokk. Jeg er ca. 154 cm, og 32 er som regel fortsatt for langt og innimellom for bredt. Så, ja. Men siden jeg avviker veldig mye fra standarden forventer jeg egentlig ikke at min størrelse skal være en del av standardsortimentet heller. Det er dyrt å lage spesialstørrelser som et tillegg til de vanlige, og de selger ofte dårlig i kjedebutikker. Fordi flertallet jo bruker noe annet. Barnestørrelsen 152 er som regel helt perfekt til meg - sparer en hel masse på turtøy, da. Hurra for det! Hverdagstøyet er litt verre, paljetter og glitter på olabuksene frister ikke sånn voldsomt må jeg innrømme. Jeg er evig takknemlig for at internasjonale størrelser er blitt tilgjengelige her hjemme via netthandel - det betyr at jeg kan kjøpe bukser i riktig lengde uten å betale skjorta (ehehe!). Man trenger ikke å reise så langt før folk er mindre enn her nordpå. Så noen nevnte Zara - spanjoler og italienere er jevnt over langt mindre, i både bredde og lengde, enn oss. Ikke snakk om at jeg får på meg en 32 fra et ekte italiensk merke, for å si det sånn. Zara er vel et sted midt i mellom nord- og sør-europeisk størrelse, nettopp fordi de er blitt internasjonale. Anywho. Det er en uting å bry seg om andres utseende og vekt, med mindre de selv ber om en kommentar. Fokus på personlighet og evner/prestasjoner istedenfor, det hadde vært hyggelig det. Istedenfor starter utseendemaset allerede i barnehagen: "Åh, så fin/søt/pen du er" eller "Åh, så kul/tøff du er". Jeg velger ihvertfall hverken kolleger eller venner etter hvor de er på størrelsesskalaen, og jeg blir langt mer sjarmert av en bra personlighet enn en stram mage. Jeg vil at menneskene jeg bryr meg om skal være friske og lykkelige. Livvidde kan selvfølgelig til en viss grad påvirke begge de faktorene. Men størrelser, utover å være litt praktiske som en veiledning når man skal handle, er fullstendig uinteressant. Kjøp noe du føler deg vel i. Det spiller ingen rolle om det står 34 eller 44 på den lille lappen i nakken. Og, overvektige barnehageansatte? Altså, fedme er faktisk ikke smittsomt. (Arv og miljø spiller inn, men der er nok nær familie aller viktigst for begge.) Så lenge folk klarer å utføre jobben de er satt til å gjøre, så er jeg fornøyd. Generelt sett så velger jeg også å være såpass naiv at jeg tenker at de fleste barnehager og skoler evner å vurdere nettopp det selv - hvorvidt folk egner seg i stillingen sin, altså. Det svikter jo, innimellom, så man bør vel ha øya med seg, men det er mye annet jeg ville bekymra meg mer for enn vekt i den sammenheng. Jeg har uansett til gode å se en ansatt i en skole eller barnehage i Oslo som er så overvektige at de ikke klarer å gjøre jobben sin.

Shorts, t-skjorte og hengekøye utenfor heimen i slutten av september er slettes ikke galt.

Er XL definert som det samme som str 48-50? Nå måtte jeg måle... midjemål på 81 cm... Jeg har mao økt helserisiko og overvekt... Jeg er 172 cm og 70kg og ser sånn ut: Denne kroppen kom seg da ikke inn i en jakke i str 48...

Casper og Sniff har litt forskjellig innstilling til pappa sin drone Full tilt... Sniff har trimma seg godt i dag, lure coursing med drone Casper gir f... (Sniff er bak ham og hopper opp og ned ... )

Og hvis hunden VAR syk da den dro fra oppdretter og oppdretter VISSTE at den var syk, så hadde det vel vært rart at oppdretter insisterte på at hunden skulle obduseres? Hadde jeg i en kynisk verden med vitende vilje solgt en syk hund, og hunden døde, så hadde jeg vel ikke akkurat insistert på at den skulle obduseres. Obduksjonen viste forøvrig ingen patologiske funn, annet enn tomme tarmer og magesekk, noe som er forenlig med at valpen har hatt diaré og oppkast.

Noen ganger er man mer glad i seg selv enn andre ganger... som akkurat nå, når jeg gleder meg til å spise av den sjokoladekaken jeg bakte på lørdag kveld Den ble akkurat nok stekt til at deigen kanskje ikke var helt deig lenger... men det er en hårfin linje mellom deig-ikke deig egentlig

Jeg tenker at som voksen må man ta ansvar for avgjørelsene sine. Om noen ønsker å operere seg skal ikke jeg legge meg borti hvorfor så lenge det ikke er helseskadelig

Åh, ene valpen "min" har blitt BIR og BIG1 på begge valpeshowene i helga! Fantastiske flinke valpekjøpere jeg har

Men @Kåre Lise - når valpen har en helseattest som sier den er frisk og obduksjon ikke viser noe annet - hvordan kan da oppdretter ha ansvar for noe som har skjedd i ny eiers varetekt? Om den brekker beinet og må opereres for dyre dommer - har oppdretter ansvar for det også?

På lørdag drar jeg på jentetur, og jeg gleeeeder meg! Vi skal til Edinburgh! Noen som har noen supre tips? Det eneste som er spikret, er at vi skal på Camera obscura. Og kanskje innom en brudebutikk, siden to av oss tre skal gifte oss til neste år...

Jeg tenker at hva folk veier er en personlig sak, og jeg ville aldri kommentert andres vekt. Dog har jeg erfaring fra at om man ikke veier all verden, syns alle de har rett til å kommentere det. Det gjelder også helt fremmede damer, som syns det er helt greit å si til meg : hvorfor er du så tynn. Tror du at du er fin når du er så tynn, osv osv. (Legen min oppfatter meg dog som normalvektig, jeg også) Så min personlige, subjektive oppfatning er at "alle" syns at de som er på den lette siden av skalaen, har valgt dette selv, og at de selv er i sin fulle rett til å kommentere og "rettlede" den tynne. Jeg skulle ønske at det var mer gjensidig respekt, og at vekt og størrelse ikke ble oppfattet som så viktig i mellommenneskelige forhold.

Hihihi...nå har jeg vært inne i AN-tråden nesten hele arbeidsdagen. Veldig motivert for tiden ja

Hvor mange av disse sykelig overvektige frontpersonene har vi egentlig, versus de undervektige kjendisene som fronter det motsatte idealet? Som stadig vekk legges inn på rehab pga spiseforstyrrelser og/eller rus/alkoholmisbruk? Hadde overvektige hatt det like bra med seg selv som normalvektige, så vil jeg tro at forekomsten av psykiske lidelser blant overvektige ville ha blitt redusert (den er nemlig høyere enn hos normalvektige)... Så jeg tror ikke det er så veldig dumt at folk skal få lov til å være den de er, uten at de blir sett ned på fordi de er overvektige, har rødt hår, bruker briller eller er fra Somalia. Så denne såkalte "fremelskingen" som jeg ikke har sett så mye til, må gjerne ta av litt mer, sånn at folk i fremtiden kanskje ser på overvektige som helt normale mennesker, ikke som "dumme, late og usympatiske"... Og nei, jeg sier ikke at fedme er SUNT, men det er langt sunnere å være feit og elske seg selv som man er, enn å være feit og hate seg selv og kroppen sin.

Jeg er fortsatt ikke overbevist om at det å elske seg selv uansett hvor stor eller liten man er - og vise det - er fremelsking av overvekt. Mener du at det er fint å elske seg selv og den kroppen man har, også om man er overvektig, så lenge man bare ikke viser den til noen?

Jeg kan ikke akkurat si at det på noen måte ble "fremelsket" da jeg var overvektig. Jeg merker STOR forskjell på måten folk ser på meg nå, versus hvordan de så på meg da jeg var overvektig. Samme med måten man blir behandlet på av folk man ikke kjenner fra før av. Men med mindre man har vært eller er overvektig selv og opplevd det, så legger man kanskje ikke merke til det. Ikke føler man seg så veldig fremelsket når man ikke passer inn i noe som helst av klær i vanlige klesbutikker, men blir henvist til "telt"-avdelingen med et dårlig utvalg uformelige "kjerringklær". I tillegg vet man at en stor del av normalvektige mennesker mener at overvektige mennesker er dumme, late og usympatiske... I USA blir overvektige diskriminert, har vanskeligere for å få jobb og får også dårligere lønn. http://www.vg.no/forbruker/helse/vektklubb-no/overvektige-moetes-med-fordommer-og-haan/a/10080325/ Denne sjarmerende fyren mener at overvektige mennesker er kvalmende og støtende... http://www.side2.no/aktuelt/fitnesstrener-til-overvektige---dere-er-ikke-vakre-dere-er-late/3422811653.html «Fordommer mot fete er helt berettiget og bør oppmuntres. Folk med respekt for seg selv legger ikke på seg 25 kilo. Du kan like det eller ei, men det sier faktisk noe om deg som person.» http://forskning.no/overvekt-mobbing/2014/07/tjukke-mennesker-er-late-og-dumme Hvordan mener du egentlig at overvekt blir fremelsket?

Holdningen om at det er "krise" hva som står på merkelappen. Jeg bruker L i noen merker, og S i andre. Det viktige er jo at klærne passer, og sitter slik man vil. Ikke om det står s eller l på merkelappen. Om det er vanskelig å bestille klær på nett, fordi en M i en butikk, ikke nødvendigvis er en M i en annen, Så har de aller fleste nettbutikker str. guide, så får man måle da. Det prates og prates og prates om disse klærne som er merket L men man syns de er en S. Javel? Hva så? Om det (også) er et problem for den gjengse befolkning, så får man begynne der da. Folk ER alt for opptatt av hva det står på merkelappen. Det er DEN holdninga jeg vil frem til. Kroppshysteri i det hele tatt, jeg syns ingenting imot all denne fremelskingen av overvekt heller, ei heller framelsking av undervekt. Overvekt er et stort problem i store deler verden. Men det er ikke "lov" å snakke om det. Det er ikke greit å mobbe, og være ufin. Men man må kunne sette søkelys på det uten at det blir ramaskrik. Det er et reelt folkeproblem liksom.

Husker at noen jenter i 1.klassen skrøt av å kunne bruke klær i størrelse 2 år. Vi var 6 år! Så tanken om at jo mindre størrelse jo bedre kommer tidlig og sitter innmari godt hos mange. "Selvfølgelig" spiller egentlig kun passform en rolle, men så rasjonelt tenker man ikke alltid. Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Tørr klut? Det er du som har gjentatt flere ganger at det er jurister som har fattet beslutningen. Men for å summere litt da: Det er etter all sannsynlighet tre stk Hvermannsen som har overprøvd fagfolk (veterinærer) sine uttalelser. Kan vi være enige om det i det minste?

Siden du insisterer på å kalle dem jurister så er det vel greit å påpeke at det ikke finnes jurister i de fleste forliksråd.

Nei, men de kan si noen om hvorvidt dyret er sykt...

Hvem tror du obduserte valpen? Kjøkkenhjelpen?

Som allerede nevnt, 2 døgn kan være fatalt for en liten, ung hund. Hvis det medfører riktighet at hvalpen ble overlevert en annen person enn kjøper og stengt inne på et bad..Hvordan kan kjøper påstå at hvalpen var glad og leken? Og hva slags menneske stenger en liten valp inne på ett bad, syk eller ei? Som også nevnt tidligere, hvis oppdretter hadde grunn til å tro at hvalpens død var hennes 'skyld' , ville hun da ha bedt om obduksjon? Det virker ikke direkte sannsynlig.

Livvidden er jo sånn at plagget AKKURAT sitter som et pølseskinn (hvis man går direkte etter livvidden). Jeg er ca 70 i midjen, men jeg kjøper ikke S i topper hos H&M, da ser jeg jo helt sprengt ut... De fleste som er overvektige er nok rimelig klar over at det ikke er sunt, så akkurat DET tror jeg ikke vi skal bekymre oss over. At det er usunt å være overvektig blir jo frontet på fremsiden av avisene et par ganger i uka, på forsiden av diverse ukeblad, for ikke å snakke om all reklamen man møter på internett og ellers.

Hva i alle dager mener du med dette? Om poenget med posten din er å vise at det er forferdelig vanskelig for valpekjøpere, så må du evt velge et annet eksempel enn dette. Jeg er normalt sett veldig kravstor til alle som skal tjene penger på å selge meg noe, inkludert oppdrettere, men her klarer jeg rett og slett ikke se noen sak. Skjønner ikke helt hva du mener med å «kalle en spade for en spade» her, men hvorfor i alle dager skulle hun gi bort 12500,- til noen dersom hun mener det er fullstendig urimelig? Jeg ser ikke hvordan eventuell klaging fra oppdretter, eller dennes tillit til valpekjøper har noe som helst å gjøre med om kjøper skal ha penger tilbake eller ikke. Så hva mener du med dette egentlig? Dette kunne blitt en interessant diskusjon med et annet eksempel som utgangspunkt, men jeg kan overhodet ikke se hvorfor selger skulle ha noe som helst slags ansvar her. Valpen var frisk 10 dager før salg jamfør veterinær , det ble ikke funnet noe medfødt defekt eller sykdom ved obdukjson. I tillegg sier jo kjøper at valpen virker frisk. Den dør 2 dager etter eierskifte, på kjøpers vakt, og det er overhodet ingenting som tilsier at selger skulle kunne forutse det. Det er i det hele tatt ingenting som tyder på at valpen faktisk var syk så lenge den var i oppdretters eie. Gitt de opplysningene vi har fått via media. Jeg kan ikke tenke meg at noen domstol vil gi kjøper medhold her.

Nei. Det er mulig å elske seg selv, men likevel være klar over at en har en usunn vekt. Det er ikke enten eller.

Det er et vitkig tema som blir tatt opp. Ja, man skal være fornøyd med seg selv og elske seg selv, samtidig må det være åpenhet om at helseskadelig vekt ikke er bra. Hvor går grensen? Hvilken sykelig vekt det er ok å være fornøyd med? Om jeg hadde sakt jeg var fornøyd med vekta/kroppen da jeg var kraftig undervektig hadde folk reagert - og med god grunn. Sykelig vekt bør ikke framelskes som noe positivt. Ifølge Verdens helseorganisasjon gir et midjemål på 80 cm økt helserisiko for kvinner (overvekt), og 88 cm er grensen for betydelig økt helserisiko (fedme). På HM tilsvarer det fra 46 og opp, så jeg har ingen tro på at påstanden om at HM selger miniklær. At slanke kvinner må opp i XL (størrelse 48-50, midjemål 94-100) er neppe særlig utbredt...

Bakte beter og selerirot, samt pannestekt squash og brokkoli blandet med couscous og grønne linser.

Ut fra hva jeg kan lese i en annen avis (https://www.telen.no/dyrehistorier/notodden/rettssaker/etter-leidis-dod-er-det-duket-for-bikkjeslagsmal-i-retten/s/5-75-123638 ) Høres jo ut som en bra måte å behandle en bitteliten valp som kaster opp og har diaré...

Editert for å legge til: Man ser da det overalt. Ikke fremelsking av OVERVEKTEN, men denne oppfordringen til å "være som man er, og være glad i seg selv uansett" (og det skal man jo også) men når disse "frontpersonene" er sykelig og så overvektige at det er farlig for dem, så syns jeg ikke det er greit. Det har tatt helt av i media i de siste årene, og det er bra at det settes mer fokus på at man skal ha det bra med seg selv, men det har tatt av litt i feil retning. Poenget mitt var at folk får dårlig selvbide av at de må opp i L i stedet for M i noen merker. Da er det den holdningen som må jobbes med. Fram til klesbransjen blir enig med seg selv om hva som er hva og blir mer like. Det er ikke så vanskelig å måle seg selv, altså

Men det er faktisk noen voksne damer som er veldig veldig lave, og mindre enn 10-åringer både i høyde og bredde, og jeg skjønner jo også at disse ønsker seg klær fra andre steder enn barneavdelingen. Jeg har null problem med at det finnes en stor "range" av størrelser, så lenge det går begge veier. Kommer man fra en familie der alle er veldig lave og tynne, så skal man jo også få lov til å kle seg i voksenklær, akkurat som folk som er større skal få lov til, uten at idealstørrelsen trenger å være verken 32 eller 56.

Synes det er fryktelig på siden å diskutere hvorvidt 32 er en størrelse å ha i butikken, men: ja, det er smått. Ja, man trenger å ha den størrelsen i butikkene. Jeg brukte 32 selv som tenåring, for da var jeg rundt 160 og under 50 kg. Som voksen bruker jeg større størrelser, men det hindrer da meg ikke å skjønne at det er kjekt for folk som er mindre enn meg å finne klær som passer? På samme måte som at det er kjekt for folk som er større enn meg å finne klær som passer. Hvorfor skal det være et problem for meg som normalvektig at det finnes spesialbutikker og avdelinger med større størrelser? Kan man ikke bare godta at folk er forskjellige og at det er kjekt å finne klær som passer. Det er da revnende likegyldig om det er 34 eller 36 som anses som S, for det slutter ikke å være folk som trenger str 32. Man er da akkurat samme mennesket og størrelse selv om lappen sier S eller M... Når det gjelder trådens tema så er det helt bak mål å flytte ungen ut av barnehagen pga de ansattes størrelse. Med mindre de stapper ungen full av sjokolade, is og brus, så handler vel barnehagens kvalitet først og fremst om relasjonen til ungene og evnen til å møte barnas behov. Fedme er, som noen skrev over, ikke smittsomt.

I et globalt perspektiv så.

Skjønner ikke? Hadde vi bomma med 2-3ish timer i avstand på noe oppe i trøndelag så tør jeg vedde på at noen av dere trøndere hadde vært kjappe med på rette på oss

Jeg har stått på sånn i dag at jeg er helt utslitt. Trenger en hviledag, og så er det mandag i morgen! Snekkermannen min sa hvilken terrasseolje jeg måtte kjøpe, jeg googlet Trysil terrasseolje, men det var det ingenting som het. Det viste seg at det hel Alvdal terrasseolje. Herregud da google, det ligger jo i samme området, trenger du å være så sær og vrang da?!

Jeg har forresten stilt ut rottis i dag! Jeg er enda litt i sånn lykkerus etter å ha fått tullet med en herlig rottis i en liten time mens eieren drev med andre ting En dag altså

Du vet at når du blir forvert så "binder" du deg faktisk til å ha hunden så lenge den lever?

Kjempe kjekt på utstillingstrening i dag Jeg begynner å få det litt mer til nå, og det er kjekt Casper fikk løpe med ei whippettispe, og det var gøy det!!

Jeg gjettet litt med meg selv om det var du eller @Raksha som kom til å kommentere det

Trysil og Alvdal er ikke helt samme område da

Artois

Sånn, første strøk på verandaen ferdig malt. Du verden så deilig å ha kommet skikkelig gang. Tre personer i full sving i over tre timer. Når vi er helt ferdige og verandaen er ryddet skal dere få et bilde!

Høres helt normalt ut Bare å be dem la vær inne, og stoppe dem om det tar helt av ute.

Tror ikke du vil like svaret mitt Det er ikke noen quick fix på jet-lag. For en person med en i utgangspunktet grei døgnrytme og med normal søvn, så regner man ofte at om man befinner seg i en ny tidssone, så vil den indre klokken som styrer dette med søvnen justere seg inn 1 time pr døgn. Så er tidsforskjellen 5 timer, så fungerer man som oftest normalt etter 5 døgn. Det er feks tommelfingerregelen som idrettsutøvere bruker for hvor tidlig de skal reise til store mesterskap. De fleste klarer nok å få en normal døgnrytme i løpet av et par tre døgn, men kan likevel føle seg litt utafor noen ekstra dager. Det som styrer utskillelsen av søvnhormoner er i første rekke lys og aktivitet. Sørg for å få godt med lys når du står opp og demp det om kvelden. Ro ned et par timer før du skal legge deg selv om du føler deg lys våken og helst vil gjøre masse annet spennende. Bestem deg for når du skal legge deg og når du skal stå opp. Gjennomfør planen. Ingen dør av en natt eller tre med dårlig søvn og på den måten kommer du raskere i gjenge igjen. Men nei, det er ikke noe gøy å føle seg sånn trøtt og daff! Noe sier meg imidlertid at med skole i morgen så tvinges du inn i en rytme uansett, og etter en halvslakk dag eller to så fikser det seg selv. Alt dette med forbehold om at du ellers har normal søvn og at det er jet-lag som er årsaken og ikke andre faktorer (spent på skolestart eller hva det nå skulle være). Et lite råd om det å tåle dårlige netter og trøtte dager har jeg imidlertid. Det er å akseptere situasjonen. Jaja, så er jeg lys våken. Det er bare slik det er. Og noen slike netter tar ingen skade av. Og overlevelsesstrategien på en trøtt dag blir noe av det samme. Bare aksepter at du er trøtt. Ikke analyser hvordan det føles eller hva det kan føre til. Med en gang du begynner tankerekka: «uff jeg får ikke sove - herregud hvor trøtt jeg blir i morgen - kommer ikke til å få gjort noe - det blir et mareritt» så blir man gjerne stresset og får enda større problemer med å sovne. Eller, gjerne allerede ved frokosten: «Herregud så trøtt jeg er - den dagen her blir dritt - kommer til å sovne straks jeg kommer hjem - så ødelegger jeg søvnen neste natt også» eller noe i den dur. Du trenger ikke tvinge deg selv til å tenke positivt, bare aksepter situasjonen. Godt mulig alt dette var det siste du trengte å høre men det er altså ingen snarveier her. Og det siste avsnittet om å akseptere er nok lett å avfeie som «velment tull», men det fungerer faktisk. Dog kan det kreve litt trening, men ikke for alle. Det nærmeste man kanskje likevel kan komme en quick fix er å ta et medikament som inneholder melatonin. Søvnhormonet. I en del land selges det reseptfritt. Om det er noe du kan få tak i så får du evt google bruken av det - husker ikke når det skulle tas. Det er regnet som helt ufarlig. Dessverre er vel forskningen på området ikke helt entydig på hvor godt det virker heller. Sånn, nå skal jeg forsøke å fortsette å akseptere at jeg ikke får sove selv... Vel vitende om at jeg absolutt ikke burde dratt fram ipaden og både fått en god dose lys og aktivert meg selv med å skrive alt dette

Jeg og damir skal på nybegynner kurs i søk 14/15 så meldte oss på lørdagen.

Mitt beste tips; begynn å tren med den hunden du har. Test ut ulike sporter og kjenn litt på hva du liker osv. Da er det mye enklere å vite hva du trenger i neste, og skulle du oppdage at hundetrening ikke er noe for deg, slipper du å ha en stor hund med mye energi til overs

Hunder er veldig tilpasningsdyktige ja I "verste" fall så får du jo bare være flink til å inkludere den andre hunden i noe av aktiviteten med den nye hunden, feks gå litt turer med begge to sammen så du styrker deres tilhørighet og flokkmentalitet. De fleste av oss har jo hunder som er veldig knyttet til oss, men for det meste går det jo fint å få nye hunder inn i flokken lell. Litt annerledes blir det jo når en ikke bor sammen med dere, men det skal nok gå bra uansett, spesielt når du antagelig skal være mye sammen med dem uansett og hunden er vant til å leve i flokk allerede.

Jeg liker også veldig godt Zizzi, og går fremdeles innom der selv om jeg nå i utgangspunktet er "for liten" til å handle der. Men innimellom finner jeg enkelte plagg i S som passer. Fant joggebukser i S på salg til 100 kr stk i våres, og det var supert. Da jeg var større så var det utrolig befriende å handle der. Man finner alltid noe som passer og det er ingen fare for at man står i prøverommet og ikke får på seg klærne eller ser ut som en stappa pølse. I tillegg er de som jobber på min lokale Zizzi veldig hyggelige og hjelpsomme. Størrelsene på Bikbok og (tidvis) Zara synes jeg er helt koko, det minner nesten mest om barneklærstørrelser enn noe annet. Det er helt greit at de har små størrelser, men da får de i det minste la størrelsene gå litt oppover og ikke stoppe på L eller XL, som knapt tilsvarer M på en annen klesbutikk. Jeg bryr meg ikke om hva som står på størrelseslappen overhodet, og kjøper det jeg føler meg komfortabel i, men jeg husker at det var veldig viktig å ha minst mulig størrelse på ungdomsskolen og videregående... Da skulle man presse seg inn i den laveste størrelsen man kom inn i, uansett om den passet ordentlig eller ikke. Det er forøvrig SÅÅÅ mye annet man kan la skolebarn regne på; det siste de trenger å lære seg er å regne kalorier!

Uhm.. når det TU rapporten vedr dieselbiler, er den noget farget: De antar (uten å rødme en gang) at dieselbiler kjører 25 % lengre enn bensinbiler!!! Og da blir det høyere utslipp. Snakker om å lage seg politisk korrekte konklusjoner altså.. Nå har det seg slik at diesel er et mer effektivt drivstoff, dieselmotorer utnytter diesel bedre enn bensin motorer utnytter bensin, Dvs har man en diesel bil og en bensin bil som veier det samme, vil forbruket være mindre på diesel bilen målt i liter diesel vs liter bensin. Så fra ren energiutnyttelsesperspektiv burde man nesten forby bensinbiler! Dieselbiler er forfulgt disse dagene. Man tror kanskje det har med CO2 å gjøre - men egentlig ikke - det er på grunn av alle grumsepartiklene en dieselmotor spytter ut, det gir dårlig bymiljø - og det er en helt annen diskusjon enn CO2-argumentasjon. Og @Kåre Lise, jeg forstår ikke at du kan si at man ikke behøver dieselbil når man bor på landet???? Du vet at det finnes ikke ladestasjoner her? Eller at å utbygge kollektivtransport vil være et helt idiotisk foretagende pga lav befolkningstetthet og lange avstander? Jeg har 3 mil til toget jeg, ingen ladestasjon på p-plassen til toget heller. Og i Nord Norge er 3 mil ingenting, så der er de enda mer avhengige. Og elbiler er ikke så grusomt motstandsdyktige mot sterk kulde heller.. Og diesel er bedre enn bensin, så derfor diesel bil på landet! Kutter man diesel/bensin biler i byene, får gods over på tog, og lokale el-lastebiler til å transportere fra tog til butikk, så tror jeg det går helt fint at folk på landet får kjøre diesel en stund til. Båttrafikken er det jo verre med, og fly likeså. Hvis man legger inn restriksjoner på private flyreiser (og bevares for et himla liv det ville blitt men.. bare 1-2 ferieturer med fly folkens!), så ville det også monne en masse. Nå merker jeg at jeg er fortsatt litt skeptisk til all denne el-bruken.. strømmen skal jo komme fra et sted liksom.. kanskje kjøpe det fra gass- eller kull-kraftverk når vi ikke produserer nok, slik at man kan kjøre rundt utslippsfritt her! Eller produksjonen av batteriene til elbiler, så en artikkel tidligere i uka her (en svensk artikkel, noen som så den og har referanse til den?) om at selve produksjonen av batteriene medførte enorme CO2-utslipp - man kunne kjøre de verste bilene i 20 000 km pr år 4-5 år, før CO2-utslippene kom på samme nivå som fra batteri-produksjonen. I det store hele bør det nok ryddes litt opp her og der i CO2-kampen. Men den kampen må tas, det blir varmere her!