Leaderboard

I my dog Stakkers Fetter som har en slik gal eier som meg.

Du kan ikke skynde deg litt med den hundenappingen da? Så slipper jeg resten av oppvasken. Hilsen Fetter ------------------- Hihi, tusen takk. Jeg gjør en god porsjon galskap, tror jeg.

Fetter hilser Han er kanskje stor på utsiden, men på innsiden er han en liten valp. Har funnet ut at det er lydighet og rallylydighetstreninger i den lokale hundeklubben, kanskje vi skal hive oss med etter hvert. Det er riktignok litt over en times kjøring hver vei til trening da. Kanskje vi omsider kan komme oss til start på en lydighetskonkurranse en vakker dag. Jeg har egentlig ikke lyst til å gi slipp på sommeren, men nå begynte jeg brått å glede meg til lavinetrening til vinteren. Ingenting er som å ligge nedgravd i timesvis mens man fryser.

De nye naboene kom og hilste på, og hadde med seg blomst og greier. Smarte gutter det Og så fikk jeg bytta bort snømåkinga i vinter - sjennialt

Vært ute på tur

Jeg fikk min lille 2017 valp- som ikke var veldig planlagt for 4,5 uke siden. Hun heter Zök og er nå 12,5 uke og bare supersøt

Man må faktisk skille på det å være pedofil, som faktisk ikke er kriminelt, og det å gjennomføre seksuelle overgrep mot barn. Pedofili er akkurat like selvvalgt som det å være heterofil eller homofil, dvs at det er ikke noe man velger selv, det er en legning man har. At man er pedofil betyr ikke at man er kriminell eller at man kommer til å utøve overgrep mot barn. Stigmatisering av pedofile gjør dessverre bare at de i enda større grad enn før unngår å søke hjelp, noe som øker risikoen for at det skjer overgrep. Det er INGEN som forsvarer det å forgripe seg på barn, men man kan ikke kastrere en gruppe mennesker bare fordi de er født med feil legning. Mange av de som forgriper seg på barn er faktisk ikke pedofile (dvs seksuelt tiltrukket barn), men har annen motivasjon som ligger bak. Vi må ergo skille på overgripere (som kan eller ikke kan være pedofile) og pedofile (som kun er en legning). Og å straffe folk som er "født sånn", uten at de har gjort noe galt, det er rimelig middelaldersk for meg. Å begå overgrip mot barn handler ene og alene om VALG, enten man er pedofil, heterofil, homofil eller har en annen seksuell legning.

@Kyiomi tok et bilde av Toddys tvangskosing av meg [emoji23] Han dytter meg med hode og frempart til jeg ramler og så legger han seg oppå skuldra mi og presser meg ned mot bakken så jeg ikke får meg opp igjen. Denne gangen ville noen av ungene være med. Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Hjemme fra årets Dagali-tur. Seriøst : dere må ta dere en tur opp dit og besøke @Kaja og rafte litt. Rafting er så gøy ! Dagali er vakkert! Rapellering gjorde stort sett bare vondt. Det var så skummelt @Kiyomi med mann, barn og hunder var med (Det var sånn jeg ble narret med på rapellering) så det var rene mini -sonentreffet :D

Det hjelper ikke med dyrepoliti om de ikke har større myndighet, bedre budsjett og mer tid til rådighet enn mattilsynet har. Det blir ikke bedre av at det heter politi. Lovverket er det samme. Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Hipp hurra for @SFX ! Funker det å hvile kneet på en stol mens du lager mat? Jeg har høsta egensådde poteter bare noen få der ute da, og planta alt for tett, i 800moh med den sommern som har vært - fikk 1170gram poteter med fin spisestørrele pluss en fin mengde settepoteter Stolt jeg! Må notere meg at nesteår skal jeg bruke minst en hel pallekarm til bare poteter, bruke mere jord og plante med større avstand og flere!

Fikk nettopp ukesbrevet fra skolen: "Vi hadde en noe uvanlig utflukt i skogen denne uka. Vi var på jakt etter ferske treemner og hadde akkurat saget ned ei lita rogn. Det vi oppdaget litt seint, var at treet hadde ramlet over et jordvepsebol, og før vi visste ordet av det, var det en hel sverm rundt oss. De kom inni klær og hår, og stemningen var mildt sagt litt kaotisk. Etter litt trøst og noen epler fra eplehagen, kom vi oss nogen lunde helskinnet tilbake til skolen." Jeg klarer ikke å slutte å le Kanskje litt slemt siden H m.fl ble stukket litt, men seriøst ass. Dette synet framstår som så utrolig komisk for meg altså. "stemningen var mildt sagt litt kaotisk"... Det kan jeg se for meg gitt. Hylende unger til alle kanter og frenetiske voksne som ikke skjønner hva f som skjer. Slapstick på sitt beste. Oog, de har fått muldyr og gjess i år!

For en fin og avslappa søndag det har vært hittil. Samboern dro til sverige for å kjøpe pepsi max (ja, jeg er en max'er) og jeg tok med hundene på blåbærtur i 2,5 time. Siden sola skinner satte jeg meg ute på verandaen med god musikk i bakgrunn for å rense bæra. Samboern kom etterhvert hjem og hjalp til. Da vi var ferdige ble det en leke/trene-økt i hagen med hundene og til sist fikk Blaze en kjapp runde med børsten. Nå blir det film og dessert; rips og jordbær med vaniljesaus. Jeg trengte virkelig ei sånn helg med avlappende aktiviteter og masse søvn. Nå håper jeg denne jobb-uka blir litt roligere så jeg rekker å puste mellom slaga og holde stressnivået noenlunde i sjakk.

I går var vi på matchshow. Det var fantastisk gøy. Seeko møtte desverre samojed (polarpuddel?) første runden å 2 dommere stemte på samojeden mens 1 stemte på seeko. Så da var det takk for meg der i gården. Men det gjorde ikke stort. Aniu gikk rett til topps. Virkelig morsomt. Hun vant hele valpeklassen av 20 valper. Kjempe gøy! Så utrolig fin trening også da hun ble sett og tatt på av 3 dommere. Veldig greit.

Tredje 12-timersskiftet til gubben, jobbet hele helga. Han er helt ferdig når han kommer hjem, så jeg har aleneansvar for Uno. Vi har det koselig vi altså, vi får faktisk veldig fine morgener vi to! Går en liten tisserunde når gubben drar på jobb, så går vi og legger oss igjen. Uno legger seg da på puta til gubben, med nesa helt oppi ansiktet mitt. Sånn sovner vi, så legger han seg på gulvet når det blir for varmt. Når jeg våkner kommer han løpende og står på soveromsgulvet og ser på meg, til jeg inviterer ham opp i senga. Da blir jeg overøst med kyss før han hiver seg ned ved siden av meg og ruller litt, ormer seg rundt og legger seg på ryggen for å få magekos. Ofte sovner han igjen der, langstrakt inntil meg med labbene i trynet mitt mens jeg klør ham på magen. I dag sovna jeg igjen også, mens han snorka svakt med hodet på skuldra mi og armen min rundt seg. Nå drikker jeg kaffe og prøver å våkne, han ligger i sola i vinduskarmen og sukker fornøyd. Aner ikke hvordan jeg skal klare meg uten han...

God morgen, litt seig morra dette her. Var med å arrangere stevne i går, og gikk selv- vi holdt på i 13 timer i strekk Men det var veldig koselig, mye folk, fin stemning,virkelig koselige dommere- og jeg endte opp med 1.plass i kl 2 LP, så alt i alt en god men slitsom dag. Tenkte kanskje jeg skulle ta en morratur med Prima, men hun sover oppå bamsen sin- og har visst ingen planer om å stå opp

Man føler seg som skikkelig dreven utstiller når egenoppdrettet valp blir BIM, min egen tispe blir 2. BTH med cert og hannhunden jeg handlet (kullbror til min tispe) ble 2. BHK med cert (selv den hadde en dårlig dag i ringen).. Og så avslutter man dagen med å slå en halv kaffekopp ut over puppene med begynnende melkespreng og tråkker i en giga bæsj fordi jeg gikk et skritt bakover mens jeg snakket med noen og så dermed ikke ruka.. Men hey; fikk certet!! Så da er spørsmålet; hvor får man billigst storcert?

Skogen bugnet av store, modne blåbær! Fikk raskt 3-4l SSkal prøve å lage blåbærlikør! Aida spiste så mye blåbær at hun ser ut som hun er høygravid

ikke enda, men det kan fort endre seg

Mener at det ikke er behov for dem. Den siste gangen jeg var i en dyrepark, for øvrig eneste gangen i voksen alder, fikk jeg bare vondt av dyra. Denne parken var veldig ille, dyrene i Namsskogan Familiepark har innhegninger disse dyra ville drømt om. Likevel synes jeg ikke alt er godt nok i sistnevnte park heller. Store arealer gjør også at besøkende ikke ser dem, og da blir hele poenget med å holde dyra i fangenskap borte. Holdningene til folk flest blir ikke endret av en liten tur i en dyrepark. De kommer for å se dyrene, ikke reflektere over om dette er rett eller galt. De tenker det er synd at dyrene forsvinner i vill tilstand, gir seg et kort klapp på skulderen for at deler av inntektene i parken går til nettopp bevaring, og tenker aldri på det igjen. Det er litt fascinerende hvor uvitende og likegyldige mange som ikke interesserer seg for dyr er. Ulike bevaringprosjekter kan man støtte helt uten å gå i en dyrepark. Bevaringprosjektene i fangenskap har også i stor grad mislyktes. Jeg har liten tro på at dyrehagene gjør noen forskjell der, annet enn å dra det unødvendig lenge ut før man kan kalle arten utdødd. Er en art på randen til utryddelse er det som regel en grunn til det, og da må bevaring av habitat, bekjempelse av krypskyting og sykdom fokuseres på først. Å holde populasjoner i fangenskap over generasjoner er det lite poeng i, jo lengre tid dyra tilbringer der jo dårlige blir overlevelses-statistikken.

Mine hunder sier heller ikke ifra, de blir luktet ofte nok til at de slipper det. Er det krise så går de heller ikke til døra, de blir urolige og kan pipe (det skjer ytterst sjeldent).

De fortjener skryt av to grunner: 1. Fordi alle mennesker trenger og fortjener skryt for det de selv oppfatter som en bragd, ikke for hva andre oppfatter som en bragd. For å bruke meg selv som eksempel, så var det i mange å en stor bragd for meg bare å dra i butikken. En selvfølge for de fleste, men siden det ikke var det for meg, så trengte og fortjente jeg skryt de gangene jeg klarte det. Det handler ikke hva bragden består av, men at det er en bragd. De fortjener ikke skryt for å la være å forgripe seg på barn, de fortjener skryt for å motstå en sykelig trang (altså, de som har den sykelige trangen). 2. Fordi resten av samfunnet er tjent med det. Skryt er motiverende, og vil styrke vedkommendes vilje til å fortsatt stå i mot. Om ikke punkt 1 er god nok grunn ut fra et menneskelig ståsted, så bør i hvert fall dette punktet være sterkt nok. Sammenligninga med voldtekt holder ikke vann. Viktigst fordi de færreste menn faktisk har trang og lyst til å voldta noen, så skryt for det vil ikke bare være malplassert, jeg vil tro det ville være ganske fornærmende for menn, da det impliserer at det er er en faktisk bragd for dem.

Min påstand var at det gikk å kastrere/ sterilisere dømte pedofile. Dømte! Jeg vet ikke hvor mange som dømmes uskyldig i slike saker men dere kan jo finne frem tall fra 2010-2017 feks så vet vi hva vi snakker om. Og så må dere følge med i timen og tema for tråden. Min mening var at pedofilidømte ikke skal få egne barn! Der kom kastreringen inn i bildet.

Tror aldri jeg har hatt noen hund som har sagt ifra med mindre det er total krise(og jeg er på 7. og 8. hund i mitt liv) Hadde en flatt hannhund som ikke var renslig før han var 9 mnd gammel. De renslige når de blir renslige liksom. Man lufter dem simpelthen (relativt) ofte, hele livet deres.

Hjemme fra bursdagsfeiring, og det virket som om bursdagsbarnet var veldig fornøyd. Gikk fra kakene for å leke mer med det hun fikk, lille søte. Jeg er utslitt, men det regnet jeg med, det blir gjerne slik. Finne senga snart, så kan jeg sove med god samvittighet.

Jeg må vel bare si meg fornøyd med dagen! Lykkepillen og jeg debuterte i kl.2, med mange veldig fine øvelser! Endte opp med 153 poeng, 0 på innkalling er min feil, kommandoen kom alt for seint... 3.plass i klassen, og 2 beste retriever i klassen! Lille lykkepille

Stakkars hund Jeg vil ikke engang stikke foten innafor denne diskusjonen, men vil bare nevne at de tre verste hoftebildene jeg har sett (og jeg ser mange!) har vært fra jaktraser (ikke elghund), og det aller verste var vel en settervalp (vil ikke nevne rase) som ikke hadde fylt fem måneder. Den valpen fikk slippe å våkne fra bedøvelsen... Dette bildet er ikke like ille som de tre overnevnte. Så ja, rasen har problemer, men katastrofekull og katastrofehofter kan oppstå selv i "de beste familier".

Den du glemmer å melde på til Smula: Det derre skåneforet kan du egentlig få ha for deg selv, det er ikke godt! Oh, hva har du på gaffelen?? Det vil jeg ha, for alt på gaffel er kjeeeempegodt!! Jepp, jeg ga henne maten hennes med gaffel

Blaze ble ikke 100% husren før han var 8 mnd. Han er nå 6 år og sier aldri i fra når han må ut, med mindre det er krise. Det samme gjelder min andre hund. Derfor luftes de jevnlig og det kan det hende du må fortsette med til hunden din blir gammel og grå. De er forskjellige.

Min valp...ehm...unghund, har ikke blitt stueren før nå den siste måneden. Hun er 8 mnd. i dag. Det vil si at hun venter til jeg får lufta henne. Hun viser også tegn på at det er krise hvis om at(typisk dårlig i magen). Men, måten hun "sier i fra på" er jo ikke å gå til døren og vise at hun må ut. Jeg bare ser det på henne. Så ingen av mine sier i fra at de må ut ved å gå til døren.

Trym fikk både CK og ble BIR veteran idag! Det var faktisk 3 veteranet med og Tuva ble bare nr 2 (av 2) i ch med CK

Men det er kanskje bra å vite at det er noe som går, og ikke noe skummelt indremedisinsk. Håper begge blir helt friske snart nå da, kjedelig å bruke helga på syke hunder. Her i huset har jeg oppdaget at det går an å sitte i sofaen og spise frukt. Kanskje ufølsomt av meg, men jeg må tilstå at det er en del ting som plutselig har blitt mye enklere. Det betyr ikke at jeg ikke savner ham altså. Jeg vil heller ha bamsefar enn plommer, men dere skjønner hva jeg mener.

Samme her. Min sier aldri fra - jeg lufter henne lenge før det blir nødvendig.

Det synes jeg bare er trollete gjort mot en liten valp. Han vil det når han er klar for det - det er ikke noe dere kan tvinge frem. Bare fortsett å lufte han ofte. Jeg mener - jeg venter ikke engang med å gå ut til at mine voksne hunder sier i fra.

Tispa ble paret for noen dager siden, så nå er det bare noen fryktelig lange uker med venting for å finne ut om det ble noe, og om det kommer tisper. Håper!

Grunnet en annen post begynte jeg å titte etter reglene/retningslinjene for hundesonen, og jeg kan ikke se at jeg finner dem noe sted? I forumet "Informasjon fra ledelsen" står at de står "i menyen nederst til høyre", men der står det kun registreringsvilkår. I registreringsvilkårene er det en link til retningslinjene, men den leder kun til hovedforumet.

Vet dere når det suger å være fattig-ish? Når du har tilbragt en lang dag på utstilling som ringsekretær, ankelen er så vond at du ikke kan stå på den, og alt du ønsker deg er taco til bursdagsmiddag - men du har ikke råd til kokk. Er det så mye forlangt å ønske seg økonomi som tillater kokk og hushjelp på daglig basis????? Jeg kan jo ikke steke kjøttdeig stående på én fot???

Takk Det er i Sørmarka, friområde for hund i Stavanger. Jepp, Sørmarka. Jeg har nettopp begynt å gå der igjen den siste måneden. Jeg pleier ikke stå midt på hundegjordet i utgangspunktet. Denne gangen var jeg alene der først, og så kom det noen til med ujevne mellomrom. Fikk derfor observert og sett an hundene ettersom de kom, og gikk når det kom hunder jeg ikke likte språket/oppførselen til. Jeg går ikke dit om det allerede er en gjeng med hunder. Så prøver jeg å gå på litt ukurante tider, ikke i de tidsrommene der alle lufter hundene sine.

Kl 0300 Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Jeg ville prøvd det @Belgerpia skriver lengre opp ??

Hadde ledd jeg og! Håper det gikk bra med alle som ble stukket da, og ingen var allergiske.

I dag er det min tur til å få vondt i magen, men det kan heldigvis et par piller fikse Slow start som vanlig i disse dager, men Smula har spist godt og er veldig blid Lakkert negler, tatt en dusj og spist lunsj selv, så vi får vel snart ta oss en tur ut. Smula orker jo ikke gå så langt, så jeg tenkte å ta med utstillingsvogna i dag Da får hun være med uten å slite seg helt ut, og Yumi får en god tur

@Siri her inne har briard, og har skrevet mye om rasen om du søker. OES tror jeg ikke er her, og jeg kjenner de ikke utover utseendet. Kontakt raseklubb? Du skal ikke tro på alt du leser. Sammenlign relevant levealderstatistikk og helseundersøkelser framfor å svelge påstander. Tillitsvalgte i enkelte raseklubber har sagt at de ikke tør å gjøre samme kartlegging som bernerklubben gjorde, fordi de frykter å få dårligere resultat. En rase lever ikke lenger fordi oppdretterne lever i fornektelse. Vær kritisk til hva slags informasjon du leser. Ikke alt som står skrevet online er sant. Dette er informasjon du finner ved å lese rasestandarder, der er minimum og maksimum høyde oppgitt. Men hva er kriteriene dine? Foreløpig virker det som om du går etter pelsmengde og utseende. Det er ganske stor forskjell i energinivå og bruksegenskaper på en briard og sankt bernardshund, for eksempel. Det er også mye pelsstell, men varierende mengder - hva er du villig til å gjøre? Hvordan skal en dag med hunden din se ut, hva slags hundehold ønsker du utover at den er bamsete? Aktivisering, sosiale egenskaper, bruksevner, historie, størrelse - det er lettere å få med seg en berner i en stasjonsvogn enn en sankt. Hva slags hverdag vil du ha, og hvordan kan du tilrettelegge for å ha hund?

Jeg gidder ikke å bli en sånn som diskuterer diskusjonen heller enn innholdet, men når du blir nebbete, nedlatende og personlig og later til å mene at det viktigste er at alle skal være enige i at du har rett, når jeg forsøker å holde ting på prinsipielt nivå (merk at jeg ikke har sagt et ord om mine personlige holdninger til de etiske perspektivene jeg har forsøkt å diskutere), så er det ikke noe vits i å holde det gående med deg. Vi kan godt "se på" de tingene du nevner i dette siste innlegget (er det ikke det alle gjør her nå?), men det var ikke det som var poenget mitt. Det var å åpne opp for at det du måtte mene er uetisk, ikke er det om en endrer etisk perspektiv. Det er det som er å diskutere. Jeg synes som sagt ikke at det er en menneskerett å få barn, men det betyr ikke at jeg synes en bare skal avle på sånne som ser ut som meg eller at det greit med tvangssterilisering av visse folkegrupper (eller tvangssterilisere i det hele tatt). Jeg kan også forklare og forstå hvorfor noen velger å omskjære barna sine eller gifte dem bort når de er barn, uten at det betyr at jeg synes det er greit. Jeg er også helt enig i at det er svært problematisk når en privilegert gruppe skal sette dagsorden for hvordan alle andre skal organisere seg, uavhengig av om det dreier seg om reproduksjon, samfunnsstruktur eller f.eks. handel, fordi det stort sett blir skikkelig etnosentrisk og uten evne til å holde ulike perspektiver og se andres egenverdi. Men høyst sannsynlig er vi på vei mot et teknokratisk styresett hvor en eller annen form for utilitarisme vil være framtredende, spesielt ettersom "hvem som helst" kan bli statsleder i disse dager, med alt hva det medfører.

Å hevde at det er uetisk med et soteringssamfunn tar utgangspunkt i oppfatninga om at alle har egenverd og autonomi, uavhengig av nytteverdi for samfunnet eller psykisk og fysisk funksjonalitet. Emanuell Kant er en av hovedtenkerne innen pliktetikken. Et eksempel på et annet perspektiv kan feks være utilitarismen, hvor hensynet til flertallet alltid går foran hensynet til den ene. Her ville det aldri være aktuelt å bruke penger på en institusjonsplass for et multifunksjonshemma menneske, når de pengene heller kunne vært brukt til å betale skolegang for fire funksjonsfriske unger. Utilitaristene er interessant nok svært ofte også opptatte av dyrevern.

Huff, denne tråden sporet av ut i noe ganske mørkt og stygt. Og når de som flørter med dette fryktelige tankegodset om et uttalt sorteringssamfunn ikke har noe annet argument enn at de ikke er "politisk korrekte" (et helt meningsløst begrep slik det har blitt - en fullmakt til å mene nærmest hva som helst uten å ta ansvar for det bare i kraft av at man mener det motsatte av det venstresiden, the establishment eller gud vet hva) og hinter om hitling ... vel, nå er det slik at av og til er hitling en valid måte å argumentere på - feks når man flørter med ideer som det stort sett bare er en gjeng med brunskjorter mellom sånn cirka 1930-1945 som har satt ut i livet. Jeg skal la det meste av dette ligge - men det er klart at med to døve besteforeldre på farssiden, en pedofil narkoman nazist av en bestefar på andre siden, en far med tourettes som ikke har hatt en sykedag i hele sitt liv og en ufør mor med langt over 130 i IQ og med alvorlig psykisk sykdom - så er det enormt mye jeg kunne sagt. Og da her jeg ikke begynt med meg selv Men dette får være nok. Hvor jeg står og hvorfor bør vel være tydelig. Og som en tilleggskommentar: Ser man på menneskeheten som helhet og et perspektiv langt utenfor vår tid, så er det umulig å vite hvilke gener og egenskaper som vil være nyttige. Og det er umulig å vite om det mennesket som beveger verden videre, eller bare har en voldsom positiv påvirkning på mange i sin omgangskrets, er født i en legefamilie fra Bærum eller en helt annen plass. Den biten av diskusjonen som dekker hvor langt samfunnet skal strekke seg for å oppfylle folks ønske om å få barn, synes jeg egentlig er mer interessant. Kort oppsummert så har jeg gjort meg noen tanker om at i en verden som heller sliter med overbefolkning enn med det motsatte og hvor ressurser til helse er begrenset, så er det muligens ikke der pengene bør brukes. Uten at jeg vet hvor mye penger som brukes på akkurat det - noe som kan gjøre det hele ubetydelig. Så det blir på prisipielt grunnlag. Og når man først begynner å hjelpe folk med å få barn - hvor går grensen? Hva er, prinsipielt, forskjellen mellom donorsæd og donoregg (jeg ser ingen)? Hvorfor skal en enslig kvinne relativt enkelt få hjelp til å bli mor, mens en enslig mann ikke har noen rettigheter (jada, innser det innebærer surrogati, men feks hvis en samtykkende slektning stiller opp ... hvorfor ikke?). Så heller enn å åpne hele det vepsebolet der, med påfølgende kostnader, så synes jeg det hadde vært greit om vi hadde fått et samfunn der det å være barnløs ikke var et tabu og hvor det å få barn, helst minst tre, ikke var det ultimate statussymbolet eller den eneste måten å få et fullendt liv på. Satt "noe" på spissen, selvsagt. Men jeg innser at man i såfall jobber mot sterke instinkter, så det er ikke nødvendigvis enkelt. Det vil imidlertid ikke vært demførste instinktene til å bli kulturelt moderert.

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikke mener muligheten for barn bør være en rett kan jeg svare. Ikke under noen omstendighet har jeg vurdert en annens liv som verdt å leve eller ikke. For meg er det logisk at det å ikke lide er bedre enn å ha lykke, og når det er omstendigheter som gjør sannsynligheten for lidelse stor, mener jeg det er bedre å ikke skape det livet. Her kan jeg bare snakke for meg selv, og det er noe TMI, men jeg kan ikke huske den dagen jeg ikke det siste jeg ønsket før jeg la meg var å aldri våkne igjen. Vi snakker fra veldig tidlig alder, typ 4 - 5 år gammel, fordi jeg vokste opp i et smertehelvete. Medfødte sykdommer, fysisk og psykisk misbruk. Riktignok var ikke omstendighetene slik da unnfangelsen fant sted, men noe som utviklet seg. Dermed kan jeg ikke belaste noen for mitt liv. Men jeg er rimelig forbannet på at man valgte å sette nye liv til verden når partene visste hva som skjedde med meg. Få barn med noen som slår en 3-åring. Bra opplegg. Blir sikkert en fin oppvekst. (Disclaimer, dette er ikke mine biologiske foreldre). Så når man hevder at å få barn er en privatsak og tildels opp til enhver å vurdere blir jeg ganske forbannet. For meg blir det som å legitimere sadisme. Man kan snakke om et sivilsamfunn og et samfunn som støtter, men i min erfaring gjør det ikke det. Når man har det ****** hjemme blir man rar, og rare mennesker blir satt utenfor. De som er utenfor blir betraktet som mindre verdt. De som føler seg mindre verdt får det jævligere. Et rart barn uten selvtillit har mindre troverdighet enn en leder i helsevesenet (min faktiske erfaring) etc etc etc. Min erfaring er at de som snakker om "et godt samfunn" er de som aldri har vært utenfor. Men nok om det. Påstanden min handler ikke om deg eller mennesker som har det bra, men potensialet for å skape et barn som vil lide. Det gir meg, og kanskje jeg er alene om det, mye mer mening å ikke føde et barn som kan lide enn å føde et barn som har det bra. Nettopp fordi fjerning av lidelse er en mer moralsk ting å gjøre, enn å skape lykke. Det er jo et stort problem, for å sette juridiske kriterier vil man ikke kunne se konteksten. Jeg mener dog at det bør ligge visse kriterier til grunne for hver enkelt å vurdere før de velger å aktivt prøve å få barn. Eksempelvis om det foreligger genetiske sykdommer som vil forringe et liv i den grad det er snakk om smerter og/eller tidlig død. Samtidig mener jeg at man ikke bør skape et liv i en familiesituasjon preget av vold, psykisk mishandling som eksempelvis incest og konstante dødstrusler. Ei heller i situasjoner hvor en av foreldrene har alvorlig avhengighet eller en alvorlig psykisk lidelse som narsissistiske personlighetsforstyrrelser, bipolar, borderline etc. Til syvende og sist er det de voksne selv som må ta en avgjørelse, men jeg syns det er svært betenkelig at vi anerkjenner og kjemper for hver enkelts rett til å få barn, uten å i det hele tatt problematisere kontekster hvor et liv vil ha stor sannsynlighet til å lide.

Min 2017-valp er nå 17 uker gammel, og hittil er hun akkurat slik jeg drømte om [emoji7] Hun er vanvittig enkel, førervar, myk, tøff og klin sprø på én gang. Jeg gleder meg masse til jeg kan begynne å trene ordentlig med henne, for hun er rett og slett skikkelig kul [emoji1]

Vår gjeng hvite/dalmatiner moskusender, eller valper som vi liker å kalle de Alle burde hatt en moskusand i livet sitt; bc-blandingen Maja (11 mnd) er helt enig. Herlig å se hvordan dyr knytter bånd på kryss og tvers av arter!