Leaderboard

Bare fordi han er fryktelig søt, og så og si konstant blid

Jeg tror jeg har blitt litt myk. Bare litt Pappa sa noe jeg aldri har tenkt på. Lillesøsteren min er nå 16 år. Hun er multihandicappet og trenger hjelp til det aller, aller meste. De fleste av vennene hennes har også en form for handicap, utenom èn. Hun er verdens herligste jente. Hun er en helt "normal" 16åring, med venner uten handicap. Men lillesøsteren min og henne har alltid vært venner, faktisk helt siden første klasse. I første klasse knøt hun skoene til lillesøsteren min. Nå, 10 år etter, knyter hun fortsatt skoene hennes. Mens alle vennene hennes ser på. Og hun driter i hva de mener, for lillesøsteren min er bestevennen hennes. DET er vennskap, det. Og jeg, nå som jeg er voksen, ser på det som en selvfølge. Men når jeg tenker på meg selv når jeg var 16 år, så hadde jeg nok ikke gjort det hun gjør. Jeg tror ikke jeg hadde vært tøff nok til å drite i hva vennene mine mener, mens jeg leker med en som er på det psykiske nivået til en førsteklassing. For en tøff, voksen jente

Fine bursdagsgutten, to år i dag

Veldig fornøyd med dagen! Stilte Sanna og den lekre broren hennes i unghundklassene og begge fikk excellent. Wilbert ble nummer 2 og Sanna nummer 3. Jeg vet ikke hva Sanna ble trekt for, for kritikken var super og feilfri, men Wilbert ble trekt fordi han syntes det var litt skummelt i ringen. Han bor på en gård på et øde sted og trenger å ut litt mer å treffe folk. Tror ikke det er så mye som skal til, det var på langt nær snakk om noe panikk, bare veldig usikkerhet. Hadde det ikke vært for det så er jeg sikker på han kunne nådd ganske langt, for dommeren syntes han var helt fantastisk. Men så klart helt riktig å ikke gi ck denne gangen. Så Nora da Jeg hadde et lite håp om å ta en "hattrick" og bli beste tispe for tredje år på rad i Ålesund, men det er ikke noen automatikk å få til det med en såpass tallrik rase. I år var det 40 påmeldte bernere, ca halvt om halv med hanner og tisper. Men jammen gikk det ikke veien! Først vant hun championklassen på 3 stk med CK og ble deretter beste tispe med CACIB for tredje året på rad SuperNora! Hun trakk også det lengste strået i BIR og BIM og ble BIR! Hun fikk denne flotte kritikken: "Vakker velpresentert tispe av utmerket type og helhet. Vakkert hode og uttrykk. Utmerket hals og overlinje. Utmerket kropp og bensamme. Velvinklet. Vakker pels og farge. Beveger seg med utmerket steg og herlig energi. Vises i super kropp og pelskondisjon. Velpresentert." Vakre Wilbert: Og beste Nora'n min:

Pippin forstår ikke ironi en gang han. "Så fint du har ryddet her da!" sa jeg, det lå leker utover hele gulvet på spisestua. "Logrelogrelogre! Stolt!" svarte Pippin. Ja, jeg snakker mye med hundene. En dag blir jeg avslørt som den skrullete hundekjerringa jeg er.

Her i "Hundesonenland" finnes det alltid muligheter for alt mulig - kurs, adferdsspesialister, bedre fôr, medikamenter eller kosttilskudd, bedre bil, familie eller bare helt enkelt feil oppdretter... Du har prøvd det du kan, den glefser og forsøker bite folk som kommer på besøk, angriper andre hunder (valper, voksne), er farlig mot ukjente folk på gaten og barn (som du til og med kjenner), den klarer ikke å fullføre et hundekurs og har bitt samboeren din og kan glefse mot deg (uansett årsak)... Seriøst - hvis dette er sant så det noe seriøst feil med HUNDEN (ikke deg). Og i så fall - la den få slippe dette livet og konsentrer deg heller med å KOSE deg med 5-månedershunden din og se til at denne får et fullverdig, lykkelig og trivelig hundeliv. Susanne

Ja, det er akkurat sånn, hårfine grenser. Sensitivt. Jeg har selv stupt i hyperforsvar i denne tråden i tilfeller hvor min reaksjon ikke har vært proporsjonal overhode for å si det pent... Det er såre greier med disse ungene altså, enten man har dem, ikke har dem men vil ha dem eller ikke har dem og absolutt ikke vil ha dem heller. Jeg synes det er fint med åpenheten på mange måter, for det byr nettopp på muligheter som dette, at noen kan uttrykke at ting ikke blir mottatt slik intensjonen var. Det er jo bra at folk blir gjort oppmerksom på at andre kan bli lei seg, sinte eller såra av våre velmente spørsmål. For da vet man det til neste gang slik at man legger fram ting annerledes eller bare droppe det helt. Kanskje man forstår litt bedre når man får innsyn i andres perspektiv og følelsesliv. I dunno, jeg er en naiv humanist med troen på det gode i folk. Adopsjon er en kur for barnløshet, men det er ikke en kur for infertilitet, og det er infertilitet @Absolute Entertainers kamp handler om. Adopsjon er noe annet, selv om adopsjon ofte har en sammenheng med infertilitet, så er det fortsatt noe annet. To forskjellige ting liksom, med forskjellig utfordringer og vanskeligheter. Om de blir blandet så kan jeg forstå at man føler seg misforstått når man står opp til halsen i IVF og følelser og skuffelser og hormoner og emosjonelle investeringer og attpåtil andres graviditeter og babyer. I ramble. Vet ikke om noe av det der gir noe som helst mening. Jeg bare forstår folks velmenthet og andres krenkelser og at noen ganger blir det bare krøll selv når alle bare vil det beste.

Nå er det under en time til overtakelse av leiligheten Gleder meg, og er veldig nervøs på samme tid

Kjeeeeedeeeeliiiig Fine Gubbelille Nå har jeg kjørt Hamar rundt, og litt i Ringsaker også - med tilhenger på slep. Rygga og parkert - og kan nå få trekke litt tyngre henger enn jeg kunne for noen timer siden

Hvem er det som har sagt at alt må prøves? Du? Det er ikke nødvendigvis sikkert at det er så veldig bra for hunden å bli utsatt for omplassering mm "for å prøve alt"... En død hund lider ikke! En hund som går rundt og biter folk tilsynelatende uprovosert, også familie, den har det ganske enkelt ikke så veldig bra, og hvem er det som ønsker å ta over en slik hund? Det finnes X-antall greie hunder ute til omplassering allerede, og det er ikke akkurat enkelt å finne et hjem til en hund som denne, med folk som har kunnskap og et liv som passer til å ha en slik type hund.

Bruk langline og tren innkalling. Det er båndtvang nå frem til i høst, så dette er vel strengt talt ikke et tema før da..? Du har god tid til å trene frem til over sommeren. Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

Tror nok det er grunnen til at du får spørsmålet i første omgang . At du veldig, veldig ønsker deg barn og skriver mye detaljer omkring det. Det er jo ingen som ønsker at du ikke skal lykkes selv om spørsmålet stilles.

Så ingen som hadde startet en tråd tidligere, så da gjorde jeg det Hadde ca 70 mil opp dit håpet på stor-Certet til Stjerne og dro med meg Huldra (valp) og Orca også, selv om det ante meg at Orca ikke helt ville være i dommers smak. Første rase i ringen var Alaska Malamute og jeg fikk bekreftet hva jeg hadde hørt om at dommer var streng. Kun 1 CK delt ut. Jaja, skal visst være glad for flat rød og en blå var mine tanker, samtidig som jeg ikke utelukket 2x gult. Heldigvis gikk det litt bedre enn 2x gult Orca fikk Very Good, helt OK. Han har 2 CERT, men det er helt OK at han får VG da han har noen ting å plukke på. Huldra ble BIR valp i sterk konkurranse med segselv, men fikk pene ord av dommeren (de fleste står ikke på kritikken). Stjerne hadde konkurranse av 3 andre tisper men trakk det lengste strået. CK, CERT, CACIB og BIR! Stjerne trenger nå en trekkhundprøve for polare raser for å bli N UCH, og det skal vi prøve oss på til vinteren igjen (håper tiden strekker til i år da jeg skal ha praksis i studiet her i nærheten, i stedet for å pendle inn til Oslo som jeg har gjort denne vinteren).

Av ren nysgjerrighet: Jeg har klart å avle fram en hund som mangler tenner. Jupp, i flertall. Foreldre og besteforeldre har komplett saksebitt, jeg vet ikke om tannmangel langt bakover på tispelinjen, og tannmangel er ikke et utbredt problem jeg har klart å finne i stamtavla når jeg også går utover til søsken av dyrene i stamtavla. Hva skulle jeg gjort annerledes for at denne hunden skulle hatt komplett saksebitt, siden det slik du formulerer det handler om oppdretters evner og kanskje vilje? *** Til bildet, så er det umulig å dømme situasjonen kun utfra det der - senest i går så jeg en hund som lå på ryggen i ringen mens dommer sto bøyd over den og sjekket bitt og tenner. Hadde jeg tatt et bilde og lagt ut kunne en jo trodd hva som helst - en dommer som brøt hunden over, en underdanig hund som underkastet seg, en redd hund som rygget og falt til den ble presset på rygg. Eller en leken labrador full av faan som ville leke når dommer begynte å ta på den. Men jeg vil heller ha en dommer som dobbeltsjekker at det er 42 hunder og får silt ut de hundene som ikke tåler håndtering, enn dommere som står på to meters avstand uten å ta på hunden en eneste gang og dermed slipper gjennom det meste. Jeg har vært med på begge deler. Det er også mange dommere som er redd for å bli bitt, fordi de kommer fra land hvor den gjengse hunden har et helt annet gemytt, og som dermed ønsker å beskytte sine fingre ved å holde i kjevene mens de sjekker. For ordens skyld vet jeg ikke hvilken berner dette er, eller hvem dommeren er.

What? No. Jeg har selv barn og jeg hadde ikke vært bekymret for å ta over en av disse hundene. Jeg har møtt flere av de, og jeg gjenkjenner overhode ikke det du beskriver. De er solide hunder med svært god avstamning og stabil mentalitet. Jeg har eid et kullsøsken av en av de til og med, med jaktlyst ut av huet og rævva helt uten å ha blitt trent til det. Han var verken den første eller den siste hunden med dyreliv på samvittigheten, men jeg hadde stolt på ham med barn uten å tenke to tanker engang. Jaktlyst i varierende grad er helt vanlig for hunder, selv på selskapsrasene, og man trenger ikke å ha trent de for at de skal chompe til om muligheten byr seg. Vi har plenty av de historiene her på sonen, det er så enkelt som at hunder er rovdyr med alt det innebærer. Det er selvsagt aldri greit at det skjer, og man tar alltid sine forhåndsregler for å unngå det. Tar man over en av disse hundene så trener man lydighet og later man som det er båndtvang hele året. Og så går man turer og leker og koser seg med hunden så mye man får til ellers. Man trenger ikke gjøre det verre enn det trenger å være heller. For meg dreier denne tråden seg om to diskusjoner som jeg kanskje føler blandes litt. Den ene handler om handlingene, og der har vel alle som en tatt avstand og mer til. I tillegg ser vi faktisk rettsvesenet gå sin gang i denne saken, det blir opprettet tiltale og det kjøres rettssak som skal avgjøre skyld. Det er gjort grundig etterforskning og innsamling av bevis. Sånn sett er det en av historiene som viser at ting funker som de skal for en gangs skyld. Den andre handler om hunders rettssikkerhet og hvorvidt vi tillater en føre var-holdning til avlivning av hunder eller om de skal få mulighet til å bevise seg selv som de individene de er gjennom objektiv testing av uhildete fagpersoner. Det første innebærer det som for meg er en skremmende holdning og vil skape en potensielt grufull presedens. For meg handler det om noe større enn akkurat de enkeltindividene i denne saken, selv om jeg mener de har akkurat like stor egenverdi som alle andre hunder, inkludert den du deler sofaen din med. Det handler om hvilke holdninger vi ønsker at samfunnet skal ha til hunder, om vi ønsker å gi dem rett til rettssikkerhet. Ingen av oss er immune mot at hunden vår kan skade noen eller noe under rette omstendigheter, slik er det bare. Den risikoen synes jeg er verdt å leve med, for et utbredt hundehold er til stor samfunnsnytte i bred forstand, og risikoen i seg selv gjør ikke hunder til tikkende bomber.

Slett ikke overrasket,men trodde jo de stoppet på norskegrensen...

Så fine! Det er 24 år siden min første hund ble født (snart- hun ble født i juni), men det var ikke husky. Jeg ble fortalt at de var så vanskelige, så det gikk noen år før det ble husky (siberian her da). Hurra og hopp osv. Da er det bekreftet at tispa som ble paret med ene hanhunden her, er drektig. Håper alt går etter boka! Hvis det gjør, skal to av valpene flytte hit. Tispa er fra vårt første kull.

For en herlig dag dere... (må forsøke å være positiv i dette været) Vi kosa oss sånn i går altså, masse bra språk og hyggelige folk I dag er jeg sliten og tror det blir stille og rolig etter jobb i dag

Jeg har behov for barnefri noen timer innimellom, fordi det er godt å sove og få være litt for seg selv. @Absolute EntertainerJeg har forresten ei biologisk søster og to adopterte søsken fra India. Mine foreldre adopterte til tross for at det ikke var noe problem å få egne barn. Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er så ufint å spørre hvorvidt adopsjon er en mulighet. Det kommer vel fordi det blir gitt uttrykk for at det er en belastning å prøve så lenge, og adopsjon er en annen måte å få barn på. Man spør av omtanke, ikke for å være slem eller stikke nesa si borti ting man ikke har noe med. Jeg skjønner godt at man ønsker biologiske barn og har aldri vært ufrivillig barnløs selv. Men min mor har i hvertfall fortalt at hun har hatt samme råforelskelse i alle sine fire barn, adoptert eller biologisk. Så at folk spør når man er så åpen er kanskje noe man må regne med, selv om man blir lei av spørsmålet. Jeg unner deg uansett veldig, veldig, veldig en vellykket graviditet og et nydelig barn!

Så nydelig han er Nåå kan jeg endelig si at vi har fått til smokkeslutten

Fordelen med å ha voksne barn, er at den tiden de var små i grunnen var veldig rosenrød! [emoji23] Sent from my iPhone using Tapatalk

Men du er jo også i kategorien "folk som ikke vet noen ting om verken deg eller din hund?" Skal trådstarter heller ta i mot råd fra deg?

Men fødsel er helt rått, så det kan du bare se frem til Fødsel > melkespreng etter over 12 timer uten amming. Neida, joda. Ok, jeg tar sprengen, men bare såvidt _____ Min lille mini på ikke engang et år rømte i dag. Bare ut i hagen da, men lell. Han er en sånn friluftselsker, så ser han en dør som er på gløtt krabber han ut, selv om han bare er i bleia, eller det regner. Så vips satt barnet mitt ute på verandaen i bare bleia og hørte på korpset som marsjerte fordi Han var strålende happy med egen innsats, mora var ikke fullt så stolt

Godt jeg ikke er alene

Kort oppsummert, så høres jo ikke dette ut som en hund som har det veldig bra med seg selv, og dersom smerter/sykdom/lignende er utelukket, så er det ingen skam å avlive en hund som ikke har det bra.

Vært her en uke, og blitt dobbelt så lang i bena :-o

Samtidig, hun vet jo at adopsjon eksisterer, det er ikke sånn at man introduserer et nytt og banebrytende konsept. Ser for meg at om det blir aktuelt en dag og det føles riktig for @absolute entertainer så plukker hun opp den tråden selv. Om du skjønner? Jeg kan ha forståelse for at å bli stilt spørsmål om adopsjon når man er så sårbar rundt egen infertilitet, kan føles som man må rettferdiggjøre egne valg. Det er sikkert ikke så annerledes enn når folk spør barnløse om de ikke skal ha barn snart. Det kan være all verdens grunner og man har jo egentlig ikke noe med det på en måte. Jeg vet ikke jeg altså. Jeg har aldri hatt noe behov for biologiske barn, men jeg vet at det er et innmari sterk ønske for mange og at det er lett å være insensitiv selv om det ikke er intensjonen. Vi som ikke har vært der aner jo ikke hvordan det føles å bli spurt, så det er jo bare fint at noen påpeker at det kan oppfattes sårt. Så kan man mer hensyn neste gang liksom. ? @Krilo han er altså bare så skjønn han der! Jeg er litt nysgjerrig på en ting. De som legger ut bilder og ber om at det ikke quoted fordi de skal slettes, sånne helt uskyldige bilder liksom, hvorfor gjør man det? Om man vil beskytte barnas privatliv, hvorfor legger man ut i det hele tatt? Jeg forstår ikke helt logikken. Er ikke judgy på det altså, bare nysgjerrig.

Oh shit. Lokalavisa ringte. Jeg skal intervjues i morgen. Det blir gøy Og dritskummelt

Da var det vår og i helga fullførte vi Trenerutviklingkurset hos Siddis Hundeskole. Utrolig kjekt kurs og jeg føler jeg sitter igjen med masse ny kunnskap og motivasjon! Nå må jeg bare trene videre. Tenkte jeg skulle ta for meg grunnferdighetskjemaet til Canis og jobbe meg systematisk gjennom det. Også satser jeg på å begynne å gå blodspor med bjørnen. Og her er noen bilder siden sist På båttur, mistenkelig lik Falkor: Jo flere jo bedre! Pitstop i tunellen

Fikk melding på lørdag fra en som hadde smelt døra si borti døra på bilen min ved et uhell, nå forsøker jeg å få tak i Toyota for å få en vurdering av hvor mye det kommer til å koste for å få det fikset... de tar ikke telefonen. Men kudos til han som gjorde det for jeg hadde ikke sett det når jeg fikk meldingen (bruker jo aldri høyre framdør). Jeg tror nok ikke det blir billig å fikse heller... godt hakk.

Bare så dereveit det så er det ikke bare bare og kjøpe dødsbo tidlig i prosessen 18 arvinger som skal gi advokaten fullmakt, og halvparten har ikke mail siden de er styggamle Jaja, dra på seg tålmodighetsbuksene...

Halve masteren igjen og siste intervju i morgen. Blir da ferdig til 1.juni. Jada. Null stress. Går så fint atte. Joda. Ja. Lever en livsløgn.

Idag har vi vært på familiebursdag det meste av dagen Han var så søt synes jeg Passet inn i sin såpebobler romper Sov hele dagen egentlig, folk er litt skuffet over å ikke få holde og kose med han, men jeg setter hans behov over deres rett og slett. Kjenner jeg er flinkere til å sette mine og hans grenser først og ikke la familiemedlemmer overkjøre enn jeg var med første Han er en liten varmeovn forøvrig . Har en fin risa rosa pose men tok den ut og planen var å bare bruke dyne,men ble stort i vognen uten posen så vi puttet nestet oppi til han er litt større, fungerte utrolig bra. [emoji4] Strømpebukse og body er bok i vognen, mer og han blir for varm...

I går henta vi hund nr 2. Denne gang ei malamute frøken. Vi er veldig spent på denne dama. I løp av et døgn har hun vist seg å være ei lita bølle som syns nye ting er litt skummelt og med veldig mye lyd i. Hun sjefer allerede over litt skummle storebror og sover heeeele tiden. Her er Aniu?

1. Nei, det er jo litt vanskelig med denne tråden, for grensene er hårfine. Noen ganger tenker jeg at den i største grad er til deling og ikke noe diskusjon, fordi det ofte ender som dette. Det blir jo som offentlig blogg med kommentarer, deler du mye så vil også folk "blande seg", komme med kommentarer eller stille spørsmål. 2. Det har jeg tenkt på også, det er fremdeles like offentlig selv om det fjernes etterhvert.

Fin dag på jobb. Morro å få selvstendige oppgaver jeg tror jeg ikke fikser, men så får jeg det til allikevel fint for selvtilliten min det, som har "får ikke til" som svar på alt ... Nå var sofaen veldig god, men vi må vel komme oss ut på tur etterhvert.

Hehehhee... trenger ikke å være ekstra blond for det altså . På min rase, så kan man to to ulike typer internasjonalt championat: 1) 2 CACIB for to forskjellige dommere i to forskjellige land + bruksprøver = CIB 2) 4 CACIB for minst tre forskjellige dommere i minst tre forskjellige land = CIE Willy tok først det ene (CIB) - og senere har han tatt så mange CACIB at han har "skrapa" sammen nok til også å få utløst CIE .

Det var en av de store tingene vi lurte på også men det er åpent der bleia skal være, så det er bare å stappe den innunder gipsen og boddy over bleia under gipsen, vi har teipet gipskantene mot der bleia er sånn at om hvis vi skulle være uheldig kan vi bytte teip

Har visst en hund som og kan være i denne tråden. Sært, klarer liksom ikke helt tenke at jeg har en veteran, men han har jo vært det i 1 år allerede, om man går etter utstillingsmålestokk. 9 år nå i mars, og håper på mange fine år enda:) Rart å se bilder av andre hunder på samme alder her i tråden, jeg føler jo liksom at dere fikk dem for et par år siden bare. Tiden på sonen går fortere enn irl føles det som. Bilde fra forrige uke

Akkurat sånn føler jeg og. Med førstemann hadde jeg ikke noe behov for å være borte fra henne i det hele tatt, men nå har jeg mer behov for et par minutter innimellom hvor jeg bare er alene. Det trenger ikke å være lang tid, bare tur med hunden uten barnevogn, eller å dra i butikken alene (å, så utrolig deilig det kan være å bare vandre i en matbutikk alene)...

Jeg tenker du har to muligheter her. Den ene er å trene innkalling, og å trene det så godt at hunden alltid kommer - slik du nevner. Det er selvsagt alltid bra å ha en god innkalling, som et sikkerhetsnett, men jeg tenker at for å hindre at hunden løper etter syklister eller hva det skal være så er det bedre å lære hunden å overse syklister. At den aldri starter å løpe etter. Å trene innkalling er jo et stort emne, men her tyder mye på at du bør gå tilbake til start. Hovedpoenget er at hunden må hjernevaskes på innkalling uten forstyrrelser, så på litt forstyrrelser, så enda litt mer osv ... Du MÅ ta det gradvis og alltid, i innlæringen, være så sikker som du kan hunden lykkes - at den kommer. Finnes mange gode sider om dette på nettet som omhandler dette. Men start med å skrote kommandoen du alt har brukt, finn en ny en. Tren masse inkalling et sted hvor dere er relativt uforstyrret. IKKE bruk kommando til å begynne med. En fin øvelse er å få noen til å holde hunden i bånd/langline. Du løper unna, evt også viser hunden at du har favorittleken eller favorittgodbiten før du begynner å løpe. Hva enn som skal til for at hunden vil komme til deg. Hjelperen din slipper når du er 5 m unna (og hunden er fiksert på deg) så 10-20-30 etterhvert som det går bra. Belønn MASSE med favorittbelønning. Etterhvert trenger du kanskje ikke løpe, men kan gå og stille deg rolig - den vet hva den skal gjøre. Når hunden kommer hver gang SÅ kan du legge på den nye kommandoen. Du roper den (alltid bare en eneste gang) i det hunden har begynt å løpe. Mange ganger (men stopp før hunden blir lei, bedre med 5 repetisjoner med gira hund, enn ti repitisjoner hvor hunden er lei de 2 siste). Over mange dager. Ganske snart har du en kommando som du kan bruke på tur. Er hunden noen meter unna og ser på deg - rop kommandoen og begynn å løp fra den hvis den ikke viser tegn til å komme med en gang. Belønn med favorittbelønning. Fortsett til det sitter. Så kan avstand økes. Så når hunden ikke ser på deg. Men pass på at hunden ikke er veldig opptatt med noe. Du må ALLTID legge opp til at hunden skal lykkes. Er du i tvil om at den kommer inn, ikke bruk kommandoen. Roper du kommandoen og den ikke kommer - ikke rop på nytt, men begynn å løp. Vi er fremdeles i kontrollerte, kjente omgivelser. Hunden må hjernvaskes på dette. Over mange uker. Noen ganger hver dag, det er ikke snakk om at man må gjøre det så enormt mye. 4-5 skikkelige ganger på en av turene daglig er fint. Etterhvert får du teste ut med forstyrrelser. Men gradvis og kontrollert. Du får rangere litt hva den forstyrres mest og minst av, starte med lettere forstyrrelser. Minske stimuli ved å øke avstand. Her kan du gjerne gå tilbake til den første øvelsen (med hjelper og langline) igjen. Og når det sitter, litt mer ukontrollerte former. Vel, nå har jeg brukt mye tid på det som kanskje ikke er det viktigste du skal gjøre når det gjelder akkurat syklist-problemer. For å lære hunden å ikke reagere på feks syklister, så kan man feks bruke sladretrening. Finn en plass der det kommer syklister. Sett dere ned høvelig avstand (nært nok til at hunden reagerer, langt nok unna til at den ikke klikker) med masse godbiter. I det hunden oppdager en syklist, men før den gir tegn på å ville løpe etter, sier du bra og gir den en godbit (pakke den nærmest i munnen på den om den er for fiksert). Dette må dere gjøre mange ganger. Til slutt vil du komme til et punkt hvor hunden assosierer det med å se en syklist med å få en godbit. Hvis du da holder igjen belønningen vil du se hunden se på deg å lure på "hvor i pokker ble det av godbiten min" - si bra og belønn. Nå belønner du ikke for å ha sett en syklist, men for å ha sett en syklist og deretter se på deg. Det er det som skal belønnes. Etterhvert kan du gå nærmere syklistene og også trene i forskjellige situasjoner (syklist kommer mot, kommer bakfra). Kanskje må du gå tilbake til å si bra og belønne før hunden ser på deg når du kommer i nye situasjoner. Men den vil raskere skjønne tegninga. Dette er ikke gjort på en dag, så bruk for all del bånd på hunden inntil videre ... spesielt nå midt i båndtvangen. Man er enda mer ille ute om noe skulle skje i denne tiden. Gjør man dette godt nok så kan man oppleve å få en hund om som kommer løpende til deg for belønning om den så har sett en syklist rundt neste sving. Lykke til!

Nå har jeg spist så mye hummus med så mye hvitløk i at jeg ikke ville vært i nærheten av meg selv hvis jeg ikke hadde vært meg selv.

Jeg kjenner til det der med å jobbe aktivt med å ikke irritere seg. Jeg gjentar denne lista i hodet mitt: 1.Gutten hører til på Hundhammeren like mye som jeg gjør 2. Vi tilårskomne må tåle at ungdommen liker å fylle verden med drittmusikk sånn at ingen naboer trives ute når det endelig er varmt nok til å være der. Altså: jeg begynner så bra, men så tar aggresjonen over.

Motivasjon ønskes kjøpt

Jeg har fått en veteran til, selv om han selv absolutt ikke vil innse at alderen tilsvarer "veteran". Marco ble 8 år i slutten av mars ? Klarer ikke helt å se for meg at han har blitt voksen en gang, har er og blir en stor klovn!

Tenk å få gå på do innimellom uten selskap eller noen som kommer etter å roper mammaaaaaaa [emoji14] Før nåværende samboer og hans familie hadde jeg ekstremt behov for litt alenetid og pusterom innimellom fordi jeg var så utrolig alene med alt. Men etter vi flyttet hit og vi ble to i hverdagen så kjenner jeg at det er helt borte. Selv om samboer feks kan være borte fra daggry til midnatt flere dager strekk så betyr det ingen ting, fordi det å ha noen å dele dagen med, oppturer og nedturer betyr mye Det at noen stopper innom etter ungene har lagt seg som svigermor eller samboers tante og jeg får voksenkontakt gjør at jeg ikke føler lenger samme behovet som før, og det er veldig godt å kjenne på hvor mye bedre vi alle har det med hverandre nå.

Idag var vi 5 timer på tur i nytt terreng. Skikkelig deilig og ta seg en ordentlig pause fra eksamenslesing. Det var også årets varmeste dag å! Som også ble første turen med oppbretta bukse å tskjorte

endelig hjemme fra konfirmasjon(nr 2, vi var i en forrige helg også) Da er det bare 17. mai igjen, så blir det ei lita pause fra familie-greier *poff* (ikke quote bilde)

Man rydder bort det man ikke vil valpen skal spise på, begrenser plassen, og sørger for at den har noe å pusle med. Det kan også være lurt å begynne treningen når valpen er sliten og trøtt. Gi den en seng eller et teppe som er plassen dens.