Leaderboard

Akkurat nå er jeg veldig fornøyd og litt stolt av lille store Fetter som har blitt B-godkjent redningshund på ettersøk i helgen. Flinke gutten min.

I dag er jeg veldig glad, og samtidig kjenner jeg at jeg blir veldig sentimental. Verdens beste Ganzie ble BIR Veteran, fikk CK og ble 3.btk med res. cert på Steinkjerutstillinga i dag! Dommeren i dag, Vera Hübental kalte henne "Den hvite Dronningen", og det er en tittel jeg nok tror Ganzie er fornøyd med Dette var Ganzies siste utstilling, og for en måte å avslutte en strålende veterankarriere på! Det er med blandede følelser jeg nå pensjonerer henne, for hun fortjener (og elsker!) å få vist seg frem, og jeg synes det er moro å vise frem en så sprek gammel dame. Hun er nå straks 14 år, og selv om helsa er god og hun elsker å vise seg i ringen, tenker jeg at vi gir oss på topp, og så får Inya bære fakkelen videre. Nå skal Ganzie fortsette å nyte pensjonistlivet, og neste gang vi drar på utstilling får hun heller stå ringside og heie på "lillesøster" Mitt alt Og Inya, herregud, for en hund! For to uker siden tok hun res.cert og 4btk på lørdagen, og 3btk med Cert bak to champions på søndagen, og fredagen etter slår hun til med 195 poeng i rallylydighet klasse 1, og sin 3. 1.premie og dermed RL1-tittel. Dagen etter debuterer vi i klasse 2 (uten å ha trent på et eneste skilt siden september i fjor, og aldri sett et kl2-skilt) og der slår hun til med 191 poeng og nok en 1.premie! Og i dag får hun excellent for en streng og dyktig dommer, med en flott kritikk. Hun er bare rå! Brains and beauty på den der Og sånn ellers så er hun trekkponni Hun trekker traktor når vi er på tur, både med og uten unge God trening for små damer

Se hva jeg har [emoji813] Både mann og hund [emoji38] Det som startet som en kjip helg der det ikke ble noe utstilling pga sykt barn endte opp ganske bra når det ble bestemt at vi kunne få kjøpe denne frøkna oppdretteren egentlig hadde beholdt selv

Du spør om det er bedre å la henne og dere slippe, eller om det er håp. Her har du et klart håp - diagnosen er tydeligvis stilt uten de undersøkelser som skal til, og du har fått et tips ift veterinærklinikk som er god på sånt. Jeg hadde blitt overlykkelig om jeg gikk på et forum med et utgangspunkt som ditt, og fikk til svar at det kanskje ikke er riktig diagnose pga ikke tatt MR. Da er det jo håp. Det er ikke et helt ukjent fenomen at mindre hunder kan bruke lang tid på å bli husrene, og det er vel ikke uvanlig at de kan være småspiste heller. Hvis du likevel innehar så stor tillit til veterinæren som satt diagnosen uten de riktige undersøkelser, så synes jeg du bør forhøre deg der om det er riktig å la hunden slippe. Denne utrolig flinke veterinæren bør vel også kunne gi deg råd sykdomsforløp - altså, om det finnes håp for at du skal kunne få noe i nærheten av det hundeholdet du forventet deg.

Da er det på tide med en oppdatering som faktisk er relatert til trådens tittel! Advarsel: skryteinnlegg! I dag har Arthur vært på egnethetstest, første steg på veien mot besøkshund og deretter terapihund. Jeg har vært så nervøs og virkelig drevet med omfattende katastrofetenkning. Men gjett hva, HAN BESTOD!! Med glans! Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker Det var to momenter jeg var bekymret for. Det første var å hilse på og passere en annen hund - der har vi hatt en del problemer, særlig utagering i bånd. Men, all treningen har gitt utslag og han oppførte seg eksemplarisk. Vi må fortsette å trene på dette, men han har gjort så stor fremgang at jeg forventer at dette skal gå bra Det andre var momentet "truende person". En forenklet versjon av spøkelset på MH. Siden bullmastiff er en vokter, var jeg redd dette skulle slå ut og han skulle gå i forsvar. Men min store tøffe vakthund ble redd og gjemte seg bak mamman sin ? Og deretter gikk han bort for å hilse, og ble veeldig glad når han skjønte hvem som var under ponchoen. Hadde god avreagering og gikk rett i lek etterpå Vi lo alle av den teite pysen på nesten 70 kg Han var supersosial og glad og tolererte røff håndtering strålende. Var eksemplarisk under lydighet og reagerte ikke på høye lyder. Fikk beskjed om at han var den type hund de så etter som besøkshund og at jeg hadde gjort en kjempejobb med ham. Så da gjenstår bare kurs og eksamen - og det burde jo gå strålende Legger ved et bilde av stolt mamma og trøtt hund.

Yum-Bum er en kosegris Favorittplassen er dog litt upraktisk for meg...

Prima imponerte idag også, vakreste flinkeste gullmynten min Tenk å ikke ha trent på tre mnd, så går hun hen og får 2.plass i LP i går, og 2.plass i Rally idag. Vanvittig fin Prima

Dommeren i går ødela seiersrekka til Sanna Ble bare en andreplass av fire i klassen i går, men i dag var hun tilbake og ble BIR valp av 13 påmeldte på Østfoldtreffet Ekstra moro at broren hennes Oskar ble BIM! Jäger ble 4 beste hannhund av rundt 20 hannhunder og Nora 3 beste tispe av rundt 40 tisper. (Nei, jeg har ikke vondt i magen, jeg prøver bare veldig grasiøst å få en godbit ut av lomma ) Nå har jeg lagt meg, det frister IKKE å stå opp kvart over 5 i morgen! Og frister enda mindre å dra på jobb. Men neste helg, DA skal jeg sove lenge!

Ubeskyttede kattunger dør som fluer. I et fjøs hvor jeg jobbet tidligere vrimlete det av "villkatter". Ingen var vaksinert. Om våren kom kattungene, hvis jeg skal gjette, et antall på 20-30. Utpå høsten begynte de å hoste og da vinteren kom var det bare én unge igjen som levde. Det var den jeg hadde klart å fange fordi øynene var igjenklistret av puss, og tatt med meg hjem. De resterende som ikke overlevde vinteren var nok blitt syke av det som mest sannsynlig var calici- og/eller herpesvirus. Også kalt katteinfluensa. En sykdom man kan gi vaksine mot. Rart det der, siden vaksiner egentlig bare er noe tullball påprakket oss og dyrene av veterinærer og legemiddelindustrien.

Da håper jeg @schæferblandingen er bevisst sitt ansvar og informerer andre hundeeiere om at bikkja til vedkommende ikke er vaksinert slik at andre hundeeiere har mulighet til å holde hunden sin unna. Pluss at vedkommende er nøye på at møkka blir fjernet siden det er en potensiell smitterisiko.

Endelig passet buksa jeg sydde til mini i vinter! Supermatch med oransje ball og, men han ville ikke slippe De ballene der er supre, gode å holde i! Og blitt over tre måneder nå han der Flytter seg rundt, gjør krabbebevegelser, hyler av glede og skravler hull i hodet på oss. Og gulper uten stans og tisser på stellebordet og lugger når vi ligger vedsiden av hverandre

Har vært utstillingshelg for meg også denne helgen, både i Tromsø og Drammen. Det vil si det var ikke jeg personlig som var i Tromsø, men jeg eier jo halve hunden så da var jeg der allikevel. Jeg synes det gikk strålende fordi om dagens dommer i Tromsø ikke helt likte hva han så av "ungprinsen". Men pytt CERT på sin første utstilling som 9 mnd i går kan vi leve lengre på enn en dag Freke var på utstilling for første gang på et år og ble BIR, men vi ble ikke til finalen pga småvalpene her hjemme. Stjerne ble stilt i unghundklasse og fikk med seg CK og R-CERT. Ble 2. beste tispe. Stas! og @SoppenCamilla skrev fine og tydelige kritikker litt mer info og bilder her for de som er interesert: http://snofrost.blogspot.no/2016/09/utstillingshelg.html

Vel, det var mine ord, ikke ord fra produsenten. Jeg vet ikke hvordan de fant det ut. Men teknologi blir jo stadig bedre i vår tid, så for alt vi vet hadde de bedre måter å teste på enn de hadde da vaksina ble laget i første omgang. Tror du at det er helt tilfeldig at de fleste barnesykdommer og de sykdommene vi vaksinerer hund mot er nesten utryddet i Norge? At det ikke er før i senere tid, når det har blitt flere og flere vaksinemotstandere at noen av sykdommene har hatt utbrudd igjen? Tilfeldig? Neppe.

Vapsen fikk RL1 tittel idag og Saldo fikk sitt første napp til klasse 2. Buffy ble BIR og BIS3 på valpeshow

Jo hunder dør av kennelhoste. Min første hund fikk kennelhoste når han var ni år gammel, han var kjempesyk, hostet så hele kroppen hoppet bortover gulvet (han lå på siden), han hostet opp slim og hostet til han kastet opp. Hunder kan dø av kennelhoste, på samme måte som mennesker kan dø av influensa. Faren til en venninne av meg hadde kols, han lå på sykehjem - ingen fikk besøke ham uten å være vaksinert mot influensa, hadde han fått det, hadde han dødd. Det har ikke slått deg at grunnen til at man nå vaksinerer hunder hvert tredje år er at vaksinen har blitt bedre? At det er en ny, bedre vaksine vi får. Eller at de har sett at den varer lengre i kroppen enn tidligere antatt slik at man kan vaksinere sjeldnere og dermed unngå overvaksinering? Det skjer ny forskning hele tiden, derfor vil vi stadig få ny informasjon om de sykdommene vi har og også bedre vaksiner mot dem. Og takk og pris for det. DHPPI inneholder ikke tungmetaller eller kvikksølv, den inneholder svekkede linjer av virusene og fosfatbuffret saltløsning. Du kan bare søke opp vaksinene for å finne ut hva som er i dem. Jeg begynner å lure på om det lukter litt troll av innleggene dine...

Du er 25 år eldre enn meg, men jeg har det sånn jeg også. Trøtt som en strømp på fredagskveldene. Jeg pleide å dra på jobb etter slike netter også jeg, så jeg skjønner heller ikke hvor energien kom fra Riktig nok snart 10 år siden jeg gidda å holde på sånn. Men gøy var det, det husker jeg! Nå har jeg endelig fått samla alle first aid-sakene til dyrene i huset. Var kjempelei av å lete hver gang jeg trengte det, så nå har jeg laget en "Hjemmevetten Dyrehospital"-boks. Skal jeg ta patent å begynne å selge slike kanskje?

Da har vi vært på utstilling og plukket med oss en Very Good. Frøkna er totalt nedrøyta med skamklipte ører og presenterte seg så sørgelig som bare en pissvåt cavalier kan - her var det virkelig syndeflod og vel så det i dag. "Lykke til en solskinnsdag" fikk vi på kritikken

Mexicogrensen Det er ingen hemmelighet at ulovlig immigrasjon og smugling er et stort problem sør i Arizona. Når man beveger seg lengre sør for Tucson så ser man Border patrol patruljere området overalt og det er aldri manko på skilt som forteller deg sjansen for å bli skutt er høy. Skal man tro US Border Patrols fansiden (jupp, de har en fanside. ) så er den sørvestlige grensen i Arizona til Mexico en av de mest voldelige områdene på jord. Hvert år vandrer over 1 million ulovlig inn til Arizona, med ulovlig cargo som immigranter som søker bedre liv, dop, sexslaver og til og med menneskelige organer. Det er slettes ikke «amatører» som driver på – de har ofte store og kjente drug cartels i ryggen og smugleturene kan være tungt bevoktet av soldater med maskingevær. Sørøstlige Arizona viser seg å være en «perfekt smuglerute» ettersom store deler av området er ubebodd og det er lite hindringer så fort man kommer seg innenfor grensegjerdet, annet enn tøft klima og tøft terreng. Mellom 130-190 lik og menneskelige skjelettrester blir funnet i fjellene sør for Tucson, og ofte aner man ikke hva de har dødd av. Det finnes organisasjoner som setter ut vann og mat på faste smuglerruter for å i det minste prøve å skåne menneskeliv langs den tøffe ruten. Tatt alt dette i betraktning, så kan man ikke ha annet enn absolutt respekt for den farlige jobben Border patrol gjør. ...Og her kom vi, da. Vi ble anbefalt en svært populær herping-vei nærme Mexicogrensen. Noe naive og ignorante ovenfor hvor mye kriminalitet det faktisk var i området, så kjørte vi ned mens solen gikk sakte, men sikkert bak fjellene og dagslys ble til komplett mørke. Komplett mørke. Og fra nå av, note to self: ALDRI kjør på ensomme, ukjente landeveier flere timer unna sivilisasjonen uten mobildekning eller GPS. Idet man svinger inn på veien passerer man et stort CAUTION skilt om smugling og ulovlig immigrasjon, og tanken om at vi kanskje ikke burde være her på nattestid begynte å sige inn. Vi kjørte på denne veien på to forskjellige dager. Første kvelden ankom vi nesten med en gang det ble mørkt, og kun så snurten av noen hyperraske snoker som forsvant fortere enn hva vi rakk å løpe ut av bilen. Vi hadde heller ikke helt forstått teknikken rundt det å lete etter slanger i området her, og vi endte opp med å kjøre hele 3 timers lange veien fra ene enden til den andre. (hvilket vi ble fortalt etterpå at det var ikke det man skulle gjøre…) Vi kjørte 3 lange timer i mørket på forferdelig dårlige veier midt uti ingenmannsland, og det hjalp ikke på sinnet når man tidligere har blitt advart at dette er et farlig område å være i i det hele tatt. Tenker tilbake på det nå så kan jeg både le av det, og tenke Fy ****, at vi turte å fortsette! For å gi et innblikk i hva utsikten var for oss i de timene, så kan dere titte litt på videoen her. Jeg innrømmer glatt at det er ikke den mest spennende videoen som finnes, men viser i alle fall litt av turen i mørket, samt nervøsiteten som glatt skinte igjennom hver gang vi sto ved et nytt problem i veien. Elendige veier. Store hull, store steiner og oversvømte veier var vanlig flere steder. Vi hadde veldig lite lyst til å punktere eller bli stående fast her, vel viten om at nærmeste sivilisasjon var flere timer unna, og ingen av oss hadde dekning på mobilen i dette området. GPSen fungerte heller ikke, så vi kjørte bokstavelig talt i blinde hele veien. Ekkelt og samtidig veldig spennende, men har ikke lyst til å gjøre det noen gang igjen. Her var det i det minste litt asfalt. Vi så mye mulhjort som krysset veiene, samt diverse skunker, jack rabbits og cottontails. Men ingen slanger… Som mange steder i Arizona så er de fleste ubebodde områder brukt til til beiteområder for kyr. Ser dere alle øynene som titter tilbake på oss? (For dere som ikke så videoen, her forklarer jeg hva som skjedde de siste 2-3 minuttene på den) Tilslutt kom vi til et sted hvor det sto Private road (men ingenting om trespassing), samt et annet skilt hvor det sto Primitive road, som mer eller mindre betydde at veien ikke blir reparert altfor ofte. Etter å ha kjørt i et ******* av elendige veier allerede for en time eller to, så ble vi stående her en liten stund og diskutere om vi burde fortsette eller bare snu. Det fristet lite å snu, og vi bestemte oss for å kjøre videre. Etter noen minutter sto det plutselig en hund i veien, som logret og kom løpende mot bilen vår. Noe forbauset over å finne en hund midt uti her, begynte vi å lyse med lommelyktene for å finne ut hvor den kan tilhøre. Plutselig hører vi en stemme i mørket «DON’T shine your lights at me.» Det sto en mann ved noen gjerder, trolig eier av en ranch i området. «Sorry!» svarte vi tilbake, og før vi rekker å spørre om hvor i all verden vi er så hører vi «keep moving,» og vi skjønte at nå var ikke tiden å være dumme turister som vil spørre om veibeskrivelse. Arizona er kjent for å forsvare retten til å beholde private skytevåpen, ranchere langs grensen var neppe et unntak, og vi hadde ikke lyst til å finne ut hvor triggerhappy denne mannen var. Etter 30 min kjøring på like elendig grusvei, så kom vi endelig på asfalt og følelsen av lettelse var til å ta på. Nå hadde vi kommet oss på veien sørvest for Tucson, og vi bestemte oss for at det var på tide å komme oss tilbake til hotellet. På en relativt stille vei møtte vi dog på vår første diamondback klapperslange, et ganske stort individ, og skrekken som satt igjen fra den traumatiske landeveien forlot kroppen øyeblikkelig. Vår første, store klapperslange! Vanskelig å beregne nøyaktig hvor stor, men jeg vil tippe i alle fall 120cm. Diamantklapperslange (Crotalus atrox) er en utrolig artig slange å fotografere. De er kjent for å reise seg opp i positurer og poserer pent for kameraet, halen holdes høyt og ranglen på tuppen rister som en motor for å advare deg om å komme nærmere. Som med alle giftslanger, så er ikke giften ment for å forsvare seg med, men for å felle byttedyr. Holder man 1-2 meters avstand så er det få av slangene som gir utslag i form av et hogg, da slanger er feige dyr som heller vil flykte enn å slåss. De har et intenst blikk og følger med på alle bevegelser man gjør, og hvis man bare sitter rolig og ser på slangen så vil den etter hvert roe seg ned, og rolig krype vekk. Det finnes mye kule og interessante slanger i USA, men diamanten forblir en av mine favoritter å fotografere. GoPro på selfiestick ble svært praktisk når man skal filme klapperslanger! Og så noen korte klipp, hvor siste klipp er at vi slipper den fri igjen. Herping-vei, forsøk nummer 2... Vi følte oss noe slått etter den mislykkede turen på en av Arizonas mest populære herping-veier, så vi bestemte oss dagen etterpå å ta turen ned dit igjen for å prøve lykken. Denne gangen i god tid før det ble mørkt, og vi hadde god tid til å utforske området i dagslys. Idyllisk og flott natur, vanskelig å tro at dette er hovedmotorveien inn til USA for så mye kriminalitet, smugling og drap. Fjellene man ser helt bakerst i bildet er Mexico. Langs veien kom vi til en liten innsjø kalt Pena Blanca Lake, en menneskelagt innsjø som ble bygget i 1958. Innsjøen er svært populær for fiskere (visstnok mye stor abbor her), og generelt et populært sted for folk som liker å gå turer og nyte naturen. Vi tok oss en liten ruseltur i området, og dyrelivet var overalt i form av små firfisler, insekter, gresshoppere, fugler og ekorn. Like i nærheten var det også storsamling av sommerfugler som forsøkte å slukke tørsten i 40 varmegrader. Vanskelig å ta bilder av flaksende sommerfugler, men tro meg når jeg sier de var OVERALT i lufta også! Og lite mulhjort midt i veien. Jeg ble tydeligvis svært imponert av at den klatret opp den bratte skråningen. *ler* Rundt halv seks så begynner hva man kaller «The golden hour» i herping – tiden når solen går ned og dyrene kravler frem fra sine skjul som har beskyttet dem mot steikende sol og 40 grader. Etter å ha tatt noen timers lur på en parkeringsplass for å «lade batteriene» for kvelden, så begynte vi å kjøre ruta vår. Vi var her for å lete etter slanger først og fremst, men vi måtte jo stoppe for å titte da det plutselig sto en relativt stor skilpadde midt i veien. Landskapet her er veldig ujevnt og virker ikke som noe typisk skilpaddeterreng, så vår første tanke var at skilpadden var «plantet». Før vi begynte på turen vår så ble vi advart av flere herpere at Arizona Game and Fish Department kan finne på å plante falske dyr i veien for å ta folk som håndterer arter man ikke har lov til å røre. Diverse skilpaddearter og gilamonster øgler faller under denne kategorien. Loven er faktisk så streng, at selv om du ser en skilpadde krysse en vei og den er i fare for å bli påkjørt så har du IKKE lov til å frakte den trygt over. Bøtene for dette er skyhøye og loven virker ikke som viser noen form for nyanser selv om du bare ønsker å hjelpe. Med skilpadder så gir loven til en viss grad mening, da skilpadder vil tisse og miste mye dyrebar væske hvis de løftes opp og blir stresset. Veien vi var på var det veldig lite trafikk på, så vi bestemte oss for å stoppe og ta noen bilder. Skilpadden viste seg å være en ørkenskilpadde (Gopherus agassizii), en skilpaddeart som tilbringer det meste av livet sitt I huler for å skjerme seg for den intense varmen. De kommer gjerne frem etter regn, og er inaktive store deler av året. Ørkenskilpadder er listet som Sårbar av IUCN, og har en rekke utfordringer som predasjon, tap av habitat, skogsbrann og vandalisme fra mennesker. Vi fikk senere vite av vår herper-venn, som har vært i dette området hundrevis av ganger, at det å se ørkenskilpadder her var sjeldent, han hadde aldri sett noen. Så det var ganske stas! Og her en liten film av den, Solen begynte å gå ned, og hyppigheten av å møte på Border patrol økte. Jeg vet ikke om hyppig syn av dem gjorde at vi følte oss tryggere, eller at vi kanskje burde ta det som et hint om at dette var ikke plassen for en trio av naive skandinavere. Border patrol er for øvrig godt kjent med at denne veien er ofte besøkt av folk som leter etter reptiler, og stoppet oss sjeldent. De to gangene vi ble stoppet, så var prosedyren lik som det å bli stoppet av politiet. De sniker bak deg uten lys på slik at man ikke aner at de er der, før de plutselig setter på et sirkus av blålys og skremmer skitten av alle i bilen. Begge offiserene vi ble stoppet av var svært hyggelige, og så fort vi sa vi var der for å lete etter slanger så lot de oss gå videre uten mer problemer. Vi fant også denne nydelige lille sortnakkede strømpebåndsnoken (Thamnophis cyrtopsis), en harmløs liten snok som for det meste spiser små frosker, padder, øgler, mark og insekter. Stort sett aktiv på dagen og holder seg gjerne i nærheten av vann da den liker å snacke på rumpetroll. Og en liten film av den. Jeg blir alltid imponert over ville slanger som trolig aldri har sett mennesker før lar seg håndtere uten å bite eller bli hissige! Vi traff også på mye dyreliv, og plutselig satt det en hel gjeng med små fugleunger midt i veien. Arizona har også mye spennende insektliv, og gresshoppere var overalt! Natten senker seg hurtig nok en gang, og etter null flaks etter mørket kom så kjørte vi heller hjemover og stakk innom veien vi var på først da vi ankom Tucson hvor vi ble stoppet av politiet. Holdt oss denne gangen utenfor indianerreservatet. Vi stoppet for nok en desert toad, hvor da en bil med noen unge gutter kjørte forbi oss i stor fart og ropte "WHAT'S WRONG WITH YOU PEOPLE!" Tja... Litt senere fant vi enda en diamondback klapperslange, og vi bestemte oss for å ta han med oss for å fotografere han i tidlig morgenlys dagen etterpå. Del 5 kommer mandag!

DHPPI bruker frysetørring som måten å svekke patogenene på, da trenger de ikke å bruke tungmetaller, så det er faktisk ikke tungmetaller i den. Det er i andre vaksiner som brukes på mennesker også, men om du spiser fisk får du i deg mer gjennom det en gjennom vaksiner. Ja, det er ganske mye legemiddelfirmaer får unndra offentligheten, men alt de gjør må granskes av både etiske komiteer og tilsynsnemder - de har full tilgang på alt. Det er derfor ingen grunn til å lage seg konspirasjonsteorier...

Jeg og samboern pakka med oss kakao og niste og dro på fjelltur sammen i strålende sol. Var ute i 3 timer så nå er vi fornøyde alle mann. Så herlig med en lys og fin dag etter mange dager med regn og mørke, tunge skyer. Det hjelper litt på altså!

Da har vi bestilt tur til Hamburg siste helgen i november, fra fredag til søndag Julemarked, shopping og besøke "opphavet" til C Finne bikkjepass da kanskje...

Ble bebis Litt eldre og angrer ikke Så trygg og god valp. Gokstadhaugen's Gigi som vi vil kalle "Pippi" Hun er etter NUCH NJ(L)CH Smalmyras R-R TAIKO og NUCH NJ(B)CH NORDJV-10 Gokstadhaugen's JULA. Samboer sitt nye jakthåp og ellers familie hund der J har førsterett på å kalle henne sin og han som har døpt henne 4 mnd igår

Da er det bestemt da blir det valp blir det vogn Må jo ha noe å dra på utstillingsturne med

Det eneste jeg set er hunder som demper alt de kan pga "truende" oppførsel fra eier, handler ikke om dårlig samvittighet fra hundene what so ever! Trist video og trist at så mange synes det er morsomt...

Stakkars samboern...Han var med på tur i dag og da jeg skulle leke litt med Blaze ba jeg han holde kobbel og den fulle bæsjeposen for meg. Før vi dro hadde han fått med seg at jeg putta godbiter oppi en bæsjepose og det var den han trodde han bar på, så han knyta opp og stakk hånda nedi

Øhm, det er ikke mange år siden det faktisk var to soniser som mistet alle grand danois hundene sine til kennelhoste.

Hvordan det er for hunden å leve med vannhode og sånn sett om det er bedre for hunden å få slippe aner jeg ikke, men det er faktisk helt greit å ikke ønske å gå å tørke avføring innendørs til en hver tid. Det er ikke sånn det skal være, det er uhygienisk og det er slitsomt. Det er fullstendig lov å vurdere både omplassering og avliving, alt ettersom hva dere synes virker best for både hunden og dere. Greit å være sikker på at det faktisk er et problem som ikke kan gjøres noe med da og ikke bare en umoden hund som trenger litt mer trening e.l. en del små hunder kan jo være litt vanskelige når det kommer til renslighet osv uten at det er noe fysisk galt, og det der med at man har vært ute, men hunden gjør fra seg når den kommer inn er jo litt klassisk "valp", den venter til den kommer inn der det er kjent og trygt.

Spist sen frokost hos svigers og visst frem nye familiemedlemmet :)s Hun sov hele natten i grinda og pep litt klokken 7, vi var ute og hun sov videre til klokken ni. Vært på tur med de andre hundene nå og skal avgårde nå og hente høner. Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Min lille (store?) drøm er jo at alle som skal ha ansvaret for en hund (for fornuftig gjennomføring og håndheving bør dette også gjelde hundepassere) må man gjennom et obligatorisk kurs, slik man må for førerkortet. Her gjennomgåes generell fakta om hund og gjeldende lovverk for hundehold (hundeloven med tilhørende relevante tillegg, retningslinjer fra mattilsynet osv). Det skal IKKE være noe valpekurs eller noe som tar for seg hundetrening og/eller raser/rasevalg (selv om kurset bør ha noe generelt om at raser har ulike behov, ikke velg en malamute hvis du passer best med en chihuahua), men hvilke rettigheter og plikter du har ovenfor dyret og alle rundt deg. Så får man et sertifikat som man er pliktig til å ha på seg når man håndterer hund utendørs. Dette koster selvfølgelig noen milliarder å utvikle og ikke minst håndheve, spesielt i landlige strøk. Så jeg har ikke mye troen. Men drømmen er der. Og minner meg på at jeg må få sett litt på hvordan det faktisk funker i Sveits.

En vet ikke det om en ikke har tatt MR. En hund kan gjøre fra seg inne uten at det er vannhode.

Leke litt med biteskinn, noe av det kuleste i hele verden Er forøvrig risikosport å leke med biteskinn, kamera og 63 kg valp, endte med sprekk på innsiden av leppa og en underleppe som har hovnet opp som en ballong Han kan vist rulle tunge Helt normalt.. Slipp den daaa...

O lykke! Rotehodet meg fant en mal som en annen i styret hadde laget, bare å fylle inn noen få saker, så var jeg ferdig!

Man kan igrunnen diskutere seg grønn og blå basert på anekdoter om "det har funka sånn på mine hunder". Men når alt kommer til alt, så stoler jeg mer på skolemedisin og når det kommer til stykket...kunne jeg aldri tilgitt meg selv om en av mine hunder døde av noe så tåpelig som parvo, valpesyke, smittsom leverbetennelse eller kennelhoste...bare fordi jeg ikke har vaksinert hundene mine.

Her er det for en gang skyld sol Har regnet så mye i det siste at jeg blir helt forvirret når himmelen er blå og det er en gul sak som blender meg, aner jo ikke hva man skal ha på seg i sånt vær

Ja.... det regnet gjennom goretexen på (den veldig korte) morgenturen. Mona har installert seg i sofaen og sier at hun ikke trenger mer tur i dag. Hun synes sikkert veldig synd på Ariel som måtte vise seg fram i regnet!

12 timer på utstilling i går, fem timer i senga, og nå avgårde igjen. Living la vida loca...

Fin valpeknott Du ender opp som jakthundoppdreter

Pøbel synes han kan dele, han kan være litt altruistisk av seg, altså (eller, kanskje ikke så veldig når det gjelder maten han får først, men han kan dele på linje)! Men igjen, oooh! Glede seg! Viktig å være sammen i fellesskapet og sånn.

MR brukes til diagnostisering av vannhode, ja. Høres helt villt ut at en veterinær setter diagnosen uten noe annet enn en vanlig sjekk

Sånn i teorien er det jo ikke en dum ide, men jeg kan ikke se for meg hvordan dette skal gjennomføres praktisk og hvordan det skal håndheves. Og på generelt grunnlag så synes jeg hundeeiere flest er fornuftige og tar hensyn. Det hadde nok vært ønskelig om flere spurte før de slapp hunden bort for å hilse, men jeg har sjeldent opplevd at "nei, vi vil ikke hilse" har blitt ignorert. Jeg hadde helst også sett at flere hadde bedre innkalling på sine hunder, men når jeg velger å gå tur i områder med løse hunder, så får jeg ta konsekvensen av det tenker jeg(når jeg hadde hund som ikke tålte å møte løse hunder, så gikk jeg der vi stort sett fikk være i fred). Det hadde heller ikke vært dumt om flere var litt mer obs på at selv om de har en snill hund, så er det ikke alle som har lyst til å hilse på hunden, folk kan være redde etc. Men sånn generelt så føler jeg at folk er ganske flinke til å ta hensyn faktisk. Hvert fall der hvor jeg går. Det er sjeldent jeg kommer hjem fra tur og irriterer meg over uansvarlige hundeeiere egentlig og jeg treffer veldig mye forskjellig og ganske mange forskjellige hunder og hundeeiere ukentlig. Jeg tenker at god informasjon om "hvordan oppføre seg som hundeeiere ovenfor andre" med hell kan komme tydligere fram i kurssammenheng(valpekurs, nybegynnerkurs hverdaglydighet etc) og også hos oppdrettere som selger de valper(evt. omplasseringssentre etc), for jeg tror egentlig at i mange tilfeller så handler det ikke om at folk er uhøflige med vilje, men at de ikke kommer på at det de gjør, er til sjenanse for andre. Og skal man som politisk parti først engasjere seg i noe med hund, så burde raseforbudet ha førsteprioritet. Det er faktisk noe som er en pest og en plage. Ikke bare fordi man ikke kan eie hunder på forbudslisten(selv om det også er synd), men den loven gjør oss hundeeiere rimelig rettsløse. I motsetning til hva resten av det norske lovverk bygger på, så er bevisbyrden i dette tilfellet på EIER. Du er med andre ord skyldig inntil det motsatte er bevist. Og det eneste hunden har gjort galt, er å se ut som den gjør.

Ble ferdig med bolen til kofta tidligere i sommer. Ble så ivrig på slutten at jeg glemte å felle til hals! Så den må klippes. Nå er jeg endelig ferdig med eksamen, så nå har jeg begynt på armene!! Her er bolen:

Da har jeg sendt mail til likestillings- og diskrimineringsforbudet. Vi kom oss ikke inn i en bensinstasjon og de hadde ikke handicaprampe heller (og hun i kassa ble dritsur da vi spurte, og enda surere da vi spurte om de hadde planer om å skaffe en) så har sendt mail for å høre om forskriftene gjelder bensinstasjoner også. Kanskje greit å finne ut av det før jeg hisser meg opp Spent på svar!

Kjempekrise vøtt... ? Is kan man jo spise i dag Første dag av utstillingen over og Willy ble beste veteranhannhund, tispene går i morgen, og 4 BHK i storfint selskap! Han fikk visst en fantastisk kritikk av den franske dommeren, men den får jeg ikke se før i morgen. Han var veldig på, løp som i sine glansdager og gjorde ikke skam på familien

Svigermor har gjort det 2 ganger, og fått barnebarnet sitt til å gjøre det en gang

Pøbel er en flink fyr som kan navngivningsmetoden på ting. Nå holder vi på med å "finne grisen", neste er å "finne apa" og reven og pusen and so on. Han har en liten dyrehage å gå gjennom.

Hjemme fra spennende hagevandring hos en gammel hippie som har 2000 spiselige vekster fra hele verden i hagen sin. Lærte mye om planter, jord, vekstforhold og økologi. FIN formiddag! Nå er jeg hundene sin, og de vil vel helst bruke meg utendørs tenker jeg. Bare sette på en vaskemaskin og litt sånne ting først.

Da har Odd, aka Walter, vært på besøk. Fikk ikke tatt all verdens til pels og klipp, fordi han var lite tilvent og det var schkummelt! Men fikk tatt litt og vist masse, og gitt tips om videre fremgang både på napping og tilvenning, så da blir det etterhvert. Så får han komme tilbake senere Underbittet hadde rettet seg helt fint, og han er en veldig fin liten fyr

Litt bilder fra sommeren (ok... ble endel da ). Vi var på en topptur forrige uke, høyeste toppen i området her, uten at det er så mye å skryte av tar vel en time tilsammen å gå opp og ned. Egentlig greit å ha Casper som unnskyldning for å slippe å gå høyere topper, jeg hater nemlig å gå oppover

Du nyter godt av at vi andre vaksinerer hundene våre... Hvis kattene dine bor ute bør du følge opp makkuranbefalingene! De får garantert mark om de fange smådyr og fugl