Leaderboard

For nesten tretten år siden startet jeg min reise med det som skulle bli min aller kjæreste skatt. Jeg var fersk som hundeeier, i alle fall valpeeier og jeg dret meg ut både én og ørten ganger med denne første valpen. Venusvalpen. Men etter mange omveier i ulendt terreng så kom vi relativt helskinnet ut av det og Venus ble etter en del frustrasjon og tøys, den beste hunden jeg noen sinne kunne endt opp med. Hun har vært med meg hele mitt voksne liv. Fra de turbulente tenårene og frem til i dag. Det å ha en slik klippe i livet har gitt meg så ubeskrivelig mye. Når alt annet bare ser ut til å rakne har det alltid vært en schæferprinsesse like ved min side, klar til å slikke bort tårer og legge seg inntil meg i sengen. Hun er den som alltid har vært der og har hatt utømmelig med kjærlighet og tillit å gi. Men hun har også vært en sær hund. Noe som sikkert har bidratt til grå hår hos enkelte. Hun var aldri en kosehund, men Gud forby om noe eller noen blokkerte hennes plass i sengen, plassen ved siden av hodet mitt, inntil meg. Venus var aldri moderlig av seg, og valper burde rett og slett skjermes. Likevel så føyde hun seg da hun motvillig ble satt til å oppdra to sankt bernhardsgutter de siste årene. En jobb hun mestret utmerket og som resulterte i to, gode gutter jeg har hatt mye glede av. Så, etter en nesten tretten år lang reise kom kreften som en eksplosjon. Det gikk ikke mye mer enn en uke fra jeg registrerte symptomene til hun fikk sovne inn for siste gang. Da var hun var fortsatt seg selv. Hun spiste med stor iver og gjorde sine kjente triks for en liten godbit. Men den siste turen gikk tregt og jeg måtte bære henne et lite stykke på vei til bussen. Hun hang bare på meg (ellers har hun ikke like å bli løftet og gjerne spent seg en del), kroppen var tydelig sliten. Hun fikk sovne inn torsdag ettermiddag, mett og fornøyd etter å ha tilbrakt tid sammen med en rekke mennesker som hun kjente og elsket. Sov godt, mitt elskede prinsessetroll. Du tok med deg en del av meg da du dro, men du har lagt igjen så mange gode minner også. Du var "bare" en hund, men du gjorde min verden til et bedre sted. @Alvira og baby-Venus. Ett år, på klassetur. Tar båndtvangen seriøst. Tolv år, fortsatt leken og lever etter regelen; alt er mitt. Passer på to, hjemløse pusebabyer som ble funnet dumpet på en lagerplass. Sprek gamling på vei hjem fra jobb. Helsebad i Lofoten. Tyven har vært i godteskuffen. Mor gjør slemme ting. Siste midnattssol.

Nå har jeg vært ute og tatt nordlysbilder Og nå er det natta!

Kulen som ble operert ut var godartet! Det er jo en godnyhet. Og vi fikk fjernet stingene i dag også, og det så greit ut. To-tre dager til med å holde hodet kaldt og ikke la han løpe løs.

Hjemme fra jobb med en kne som har slått seg helt vrangt. Hovent og umulig å strekke ut. Jeg må vurdere seriøst å sette meg på venteliste til kneoperasjon, jeg fatter bare ikke hvem som skal passe hundene mine i ukesvis etter operasjonen. Hvis kneet bare kunne holdt til jeg en dag har bare en hund. Men jeg håper jo at det er lenge til, samtidig som det kneet burde vært fiksa snart. Æsj. Men søteste Symreblomst har niårsdag i dag, det lyser jo litt opp.

Det er litt rart hvor fort ting kan snu i livet Uansett, utrolig trøtt. Ungene spiser kveldsmat nå, så er det dusj og tannpuss før de er i seng. Da skal prøve å få støvsuget gulvet oppe og satt på en maskin med vask, før jeg forer hundene og kapitulerer i seng og heller står opp litt tidligere imorgen.

Da blir det overtagelse av hus 1.Mai, herregud sååå happy og fineste fjompenissen min er 3år idag Fremdeles en stor umoden drittunge

Ja

Jeg har akkurat fått unna en del skittentøy. Det var visst veldig mye som hadde falt ned bak kurvene, blitt liggende, havnet under masse ting, og ja... Støvallergien min prøver nå å fortelle meg at det kanskje var noe jeg burde overlatt til Musikeren, gitt... Vi har fått unna det første flytteLASSET! Fire tunge pappesker, litt småting og el-pianoet mitt. Nå er det ekte.

Hun er visst grå, men går ikke (trenger ikke?) ikke ann og omreg. Men går visst fint så lenge hun har godkjent farge, som grå også er. Litt biiilder (Ser dere grååå rumpa ) Også gikk hun rally i helgen! Det skjedde litt plutselig, og hun har gått en liten bane før bare.. Men kom oss igjennom! 179 poeng på lørdag og 181 søndag - dervad ble det faktisk 2 napp!

Altså, nå skal ikke jeg snakke for @Siri eller påberope meg noen ekspertstatus på Briard, men Frankrike trenger ikke å ha gjort noe galt for at andre land skal ha blitt "bedre" enn opphavslandet (for henne)? Det kan være at de ikke tester for enkelt grums, eller at det er mye matadoravl eller høy innavlsgrad, eller nesten hva som helst annet. Utover det at Beauceron er sjelden utenfor Frankrike (noe jeg ikke egentlig vet noe om, så jeg tar ditt ord for det) så er det ingenting som tilsier at opphavsland gjør ting mer rett enn andre i forhold til avl? For mange raser, spesielt sjeldne, betyr det jo faktisk at det er lidenskapelige folk som har tatt dem UT av opphavslandene, og de bryr seg kanskje MER om rasens velvære enn "tradisjonsoppdrettere" i opphavslandet. Personlig ville jeg aldri, noensinne sagt at jeg KUN skulle ha hund fra opphavslandet, fordi det er en skikkelig merkelig ting å være bastant på? Jeg vil ha hund etter helsesjekkede foreldre (så langt det lar seg gjøre), helst fra ikke overbrukte linjer/uten matadorpappa, og med lav innavlsgrad.

Var hvitt på fjellet i går! Bak varden skal det være fantastisk utsikt

Neida, det er ikke noe galt med de franske briardene, det er bare det at de er bedre i en del andre land . Det er heldigvis sjelden å finne cowboyoppdrettere på rasen, og de fleste lager ok hunder, men jeg er ikke ute ette bare ok hunder, jeg vil ha top notch liksom . Og det finner jeg ikke i Frankrike (skjønt... jeg skal ikke være bastant... både en hannhund og en tispevalp etter min egen hannhund i et fransk kull nå kunne godt fått flytte hit om jeg skulle hatt en hund til nå - der er tispa internasjonal champion og champion i mange land, samtidig som hun konkurrerer i FCI kl 3 i gjeting). Helt riktig . Som sagt over - det er ikke så mye grums eller innavl eller sånt (joda, det er noen matadorer, men det er jo en grunn til at de blir nettopp det - det er jo gode hunder på alle måter :)), men jeg finner som regel bedre hunder i andre land . Yasmine og jeg har vært på sparktur!!! Endelig har brøytemannen ikke gjort jobben sin, så nå ligger det et finfint snølag på veiene her, og det dekker all grus som har ligget på vegene. Det var kjempefint sparkføre, og Yasmine var riktig i storslag til henne å være *ler*. Hun er jo så søt når hun tar skikkelig av og jumper avgårde i pur glede - det er jo ikke sånn at hun TREKKER, men det ser ut som om hun gjør det *fnis*. Også er hun så glad og lykkelig - og da er hun tilgitt at det ikke er noen trekkraft å spore .

Jeg sitter og ser på skipakker. Fordi jeg syntes det var så sinnssykt moro i forfjor da jentene og jeg fikk oss den ene skituren på hytta til @Evelzz på Geilo. Ikke har jeg bil, og det å ta banen til et eller annet sted med hund(er) og skiutstyr ser jeg for meg at aldri kommer til å skje, i tillegg til at vi er helt på tampen av sesongen og jeg slett ikke har tid til å stå på ski. Men vi koste oss sånn!

nesten så en skulle hatt en "sonens trekkhundfolk-samling"

Hadde dette vært meg, ville jeg definitivt gått for et avtalebrudd, kansellert hele valpekjøpet og kuttet all kontakt med selger. Så kørka er det ikke lov å være, selv ikke for en oppdretter fra Latvia. Jeg ville definitivt ikke betalt noe som helst for at denne selgeren har føkka det til for både deg og seg selv, selv om oppdretter åpenbart har lagt alt ansvar på deg.

Hva er det som ikke stemmer? Når @Margrete har fått stamtavlenavn på foreldredyrene så er jo dette fakta det er lett å sjekke (som er vel det hun har gjort) i DogWeb, ikke noe hun har funnet på selv dette?

Sorry, men Finnes det forresten noen reportasjer, tv el. tilgjengelig fra de renrasede spannene? Jeg vil se..

Topptur, beste treningen Det er utrolig deilig å kjenne at det blir lettere å gå. Problemet er jo at jeg har gikt, spesielt i ene hofta og noen dager er det nesten umulig. Men de fleste dagene er gode. Slik som i går Har bare en kg igjen til målet, ganske fornøyd med det!

Hmm, om denne personen kan lage mat og lar meg sitte i armkroken mens vi ser på Glee, så høres det jo ut som kjærestemateriale! Skal jeg henge opp lapp på S-markedet? Gratulerer med dagen til begge to, og velkommen til veteranenes rekker! Gratulerer så mye! Gratulerer så mye! Du vet du har en dårlig dag, når Ivar-hylla du skal montere klapper sammen over hodet og føttene dine. Ivar, liksom, like vanskelig som puslespill i barnehagen. Men nå gikk aldri jeg i barnehage, så...

Jeg tviler ikke på at du MENTE at personlig synes du at med din rase - som du aldri skal vekk fra - er det verdt å importere fra opphavsmannen, men det du skrev var - etter en kommentar om at du ikke ville ha fra nordiske oppdrettere, uten å spesifisere rase: "Bedre å hente fra opphavslandethvor folk virkelig vet hva de driver med ", og da blir det plutselig litt mer vidfavnende.

"Ingen" med ambisjoner kjøper dvergschnauzer fra Tyskland i alle fall

JA, det er AKKURAT sånn det er faktisk. Jeg har egentlig ikke tenkt å bli sammen med han igjen, men jeg var ikke klar for at han tenkte det samme om meg . --- Ikke for å være kjip mot alle dere som fortsatt har snø, men i dag har jeg stått ute i solen og vasket bilen både innvendig og utvendig. 2,5 time tok det!!! Nå har jeg verdens beste samvittighet og litt vår-følelse!

Jeg beklager at jeg er litt sen til å oppdatere. Fødselen dro ut i langdrag. Det tok lang tid fra fostervannet gikk til første valp kom. Jeg ringte derfor vakthavende veterinær (den som hadde vakt var typisk nok en times kjøring unna) og vi skulle få komme. Men akkurat da vi skulle ut i bilen fikk jeg se i snuta på den lille, og snart var det født en vakker, liten gutt . Jeg ringte veterinæren og avlyste ankomsten vår, for jeg trodde at når førstemann vel var ute, ville resten komme som perler på en snor. Dette skjedde ikke. Sandy hadde rier, men det var likevel ikke fremgang i fødselen. Jeg hadde løpende kontakt med veterinæren. Da det begynte komme grønne flytninger, tok jeg umiddelbart kontakt med veterinær igjen, og fikk beskjed om at nå var det bare å komme seg avgårde. Midt på natta måtte Sandy og den lille nyfødte ut på en times biltur. Jeg rakk jo tenke noen "worst-case-scenario" på veien opp og veien føltes uendelig. Men vi kom omsider frem og det ble raskt bestemt keisersnitt. Det gikk heldigvis veldig bra! En valp hadde ligger helt på tvers og gjort at alt stoppet opp. Det var hele 9 valper inne i magen til Sandy (inkl. den som ble født hjemme), slik at det var vel MegaMarie og SFX som kom nærmest i antall da de gjettet 8. Toril var nok nærmest i gjettingen når det gjelder kjønnsfordeling, for det ble mange gutter. 7 flotte gutter og 2 nydelige jenter har vi å glede oss over . Fargene er ulike varianter av fawn og brindle. I begynnelsen hadde Sandy litt lite melk. Det er nok ikke så rart mtp at det ble en lang og slitsom fødsel som endte i keisersnitt. Men melkeproduksjonen har tatt seg opp veldig nå og alt ser heldigvis bra ut med både mor og barn .

Da foreslår jeg at du motbeviser det vi har funnet ut Er alt løgn og fanteri så kan jeg jo ikke annet enn å beklage. Jeg vil rette på meg selv litt, så nå at jeg har skrevet at far ikke er stilt. Det stemmer ikke, han er stilt i junior og unghund

2 timers tur i skauen med denne gjengen

Da har vi vært på kurs og jeg ba om råd og tips. Fikk først beskjed om å holde rundt ham til han slutta og var rolig. Nytta ikke. Begynnte bare på an igjen. Når hun så hvor håpløst det var viste hun meg en metode. Den funka gull. Nemlig enkelt å greit å si tydelig nei og holde godbiten bak ryggen. Da roa han seg kjapt og da fikk han belønning. Så får vi prøve dette og være konsekvente. Ikke et eneste blåmerke i dag etter treninga gitt?

Skitur i Jølster

Jeg har også bredbånd fra Ice og synes det fungerer fantastisk bra :). Nå har de også mulighet til 30 GB abonnement for nesten samme prisen som jeg har for et abonnement med bare halvparten... lett valg . Det er ikke nødvendigvis sånn at alle oppdrettere i opphavslandet vet bedre hva de driver med enn oppdrettere i andre land altså.... På min rase er ikke Frankrike det landet jeg kikker til først når jeg skal ha min neste valp... faktisk er både Sverige og Tsjekkia langt bedre enn Frankrike .

Nå skal jeg snart gå hjem fra jobb, hente hundene og dra på skitur på et nytt sted! Tenk det dere, et NYTT sted! Det er like fantastisk hver gang (som om det er så ofte ) jeg kommer over nye tur-runder her nede.

Hvor mye/lite man ser av dette i hverdagen kommer an på hvor skarp hunden er og hvor god nervekonsttusjon den har. Skarphet er refleksreaksjonen, det spontane sinnet hunden viser på overaskelser. Hva og hvordan hunden håndterer aggresjonen kommer an på hvor gode nerver den har. Jeg har eid hunder som på mentaltest har vist mye skarphet, som jeg aldri har sett noe skarphet av i hverdagen fordi hundene har hatt gode nerver og dermed hatt høy trusselvurdering

Sooool! Har hentet K på jobbintervju og kjørt han på jobb, nå er kelpisene klare fro skogstur og trening

Kanskje dere heller skal prøve å holde kontakten på et minimum for en periode og så ringer du heller ei venninne når du kjenner det slik? Du har jo fortsatt følelser for han, og det blir neppe lettere å gå videre hvis han i tillegg skal være den du ringer til når ting er tungt.. Mener ikke å være verken kald eller brutal.. Men følelser kan være noe kjipt innimellom og ting blir ikke direkte endret over natta.. Evt så får du gjøre som meg; finne deg en rebound.. Etter over 8 år, har jeg enda ikke klart å blitt kvitt han

Det skjønner jeg veldig godt Hun var bare helt herlig,og det var kjempekoselig å møte henne IRL Deg også, for all del Gøy å ha noen fjes på nickene herfra Haha, jeg er strålende fornøyd..Hadde ikke trodd det,idag Nayla fikk BIR og BIG1, idag Ingen plassering i BISfinalen,men det går helt fint..Hun var så sliten stakkar,og har sovet hele veien hjem,nå Murphy var jo også kjempeflink da Gratulerer igjen,med godt resultat :-D

Her og virka hunden på rallystevne, så ble napp nr 3 og opprykk til klasse 3 i dag på hengende håret, men napp er napp daaa var det å begynne å snuse på klasse 3 da!

Jeg er veldig fornøyd med at min inndoktrinering bærer frukter Du har enormt mange fine turer å ta igjen Frøkna er trøtt... nå har hun ligget en halvtime ved siden av meg og snorket dypt og inderlig . Det tar visst på å leke gjeterhund . Jeg er mest sjokkskadd over at JEG greide å håndtere både hund og stokk, og at bikkja faktisk var lydig og lettstyrt. Dette begynner å ligne noe .

(Får ikke bort smileyen) I dag er valpene 4 uker gamle! Jeg bor enda hos oppdretter og blir nok værende i 4 uker til Synes det er veldig fint å få følge valpen min fra dag en og at både jeg og Nora blir ordentlig kjent med henne før vi reiser hjem Det er også super å få bo med begge foreldrene over en lengre periode, jeg føler meg ikke mindre trygg på valp fra dette kullet etter disse ukene! Dette er rosa tispe, som har vært "min" fra første dag. Det skal mye til for at det ikke er hun som blir med meg hjem

Facebook forteller meg at det er to år siden jeg tok denne. Da er det vel på tide å planlegge ny?

Jeg legger ved et til bilde tatt for noen få dager siden

Da har alle fått solbrillene sine, Tundra fikk sin idag, så har ikke fått testa så mye ennå, og kun med de gjennomsiktige glassa som satt på, men vi har noen blå klare Gale Kiwi

Dyrekjøpt lærepenge, men ja, du har skrevet under på at du skal formidle all informasjon og regler selger trenger. Da må du sørge for akkurat det, ned til minste detalj.

I går ble det bare en kveldstur før jeg la meg. Samme turen som kvelden før, 1,5 time/7,5 km løse med 4 hunder - Niclas, Nora, Sushi og Trine.

Gikk en times skitur i går med pulk. Merker pulken bak, så god trening. Gått ned 1 kilo på en uke så nå er jeg igang igjen. Tenkt å prøve meg på en joggetur i dag. Håper snøen blir liggende og det blir kjørt opp spor her, for da kan jeg snørekjøre med gutta. Moro å gå på ski, savner det. Kan kjør et stykke og gå i noen løyper men ikke så populært med hund. Så har holdt meg unna de.

Følger mest med på renrasede spann i år. 500 km: Christer Afséer kjører reint malamutespann. Han kjører bra og ligger per nå som nr 40 på vei til Levajok. Alle hundene er med, og det ser ut som de er i god driv! Erle og Torhild Fuglesteg (mor og datter) kjører og reint malamute. De ligger nå i Karasjok. Fulle spann og holder et gjevnt tempo. De har tatt ut mer hvile tidligere i løpet, så blir spennende å se hvordan de kjører videre. Marit Ånes kjører 4 grønlandshunder og 2 lånte siberians. Hun ligger sammen med Torhild og Erle i Karasjok nå. Holdt mye samme tempo og hvilt likt som de to andre. Satt ut en hund, men veit ikke om det er en sh eller grl. Odd Lund kjører grønlandshund. Ser ut som han har hatt et litt tøffere løp. Lengre etappetider og tatt ut mye hvile. Kjører fremdeles 8 hunder. Det er få siberians spann i år. Jakob Harnesk fra Sverige ligger med Torhild, Erle og Marit i Karasjok. De har mye av samme etappetidene nå på slutten, men han har tatt ut mer hvile hittil. Tatt ut en hund. På 1000 km er Leif Herleiksplass den eneste RNB kjøreren. Kjører siberians. Ligger midt i feltet omtrent. På vei til Neiden 1 nå med 14 hunder.

Den som venter, får se. Farge er mindre viktig for meg (en god hund har ingen farge, så lenge den er innenfor standard), men det er jo spennende å se om hun potensielt kan få røde valper eller ikke. Sort og blått kommer det uansett, med tan og hvitt, for jeg vet ikke om noen i slekta som er uten tan, og begge foreldrene har en del hvitt.

@MegaMarie Ja, du hadde antagelig merket det lenge før du nærmet deg 14. Bare husk at det er ganske lett å bli "blind" på sin egen kropp også, gjelder uansett hvor på skalaen man ligger. Ligger man helt på minimum er det lite som skal til før det bikker over i det som er skadelig (selvsagt tilsvarende om man ligger nært fedme). Det er gjerne sånn spiseforstyrrelser slår ut på en del også, spesielt hos dem som er perfeksjonistisk anlagt. Det er slike ting som er greit å ha i bakhodet, selv om man i utgangspunktet har et sunt forhold til kroppen sin. Jeg merker selv hvor kroppsblind en blir etter en stund som undervektig. Når jeg ser meg i speilet nå tenker jeg at jeg nå må være tilbake til min normalvekt, men neida, enda et godt stykke igjen før jeg er tilbake, og det til tross for at jeg overhodet ikke har noe ønske om å være tynn/undervektig. Så blind kan man bli, uavhengig av motivasjon og selvbilde (jeg har alltid vært fornøyd med kroppen min, med unntak av som undervektig) Om du har mistet nesten 3 kg vekt så er det jo tatt av noe, enten det er fett eller muskler. Det er feilmarginer på alle slike måleapparater, så når det er så små marginer er det ikke godt å si hvor mye du har mistet av hver. Det at du føler deg bra er det viktigste tross alt. Jeg mener ikke å virke som jeg syns det er krise å ønske å redusere fettprosenten litt altså, for det gjør jeg ikke. Men slik jeg ser det krever det litt mer kunnskap å redusere en allerede lav fettprosent på en trygg måte enn det gjør å redusere en høy fettprosent. Muskler vil man miste uansett når man går ned i vekt, og desto mer når fettprosenten er lav, men disse kan tross alt trenes greit tilbake igjen uten at fettprosenten øker. På meg kom musklene tilbake raskere enn fettet, og resultatet er at jeg føler meg lett som en fjær. Så noen fordeler med å ha lav fettprosent er det altså

Hvordan gikk det på kontroll, @Aya? Her er det gubben som legger junior, og de legger seg sammen i voksensenga og har en liten kosestund til junior sovner. Så flyttes han over i sprinkelsenga og er vi heldige så sover han hele natta. Som regel våkner han i 2-3 tida og da flytter jeg han bare over til meg. Han er som en facehugger i alien. græbber tak i hals og ansikt og klamrer seg fast, og sovner som regel på tre sekunder. Er en del "forståsegpåere" som mener vi skjemmer bort ungen med å ligge med han til han sovner, men det er antagelig den triveligste stunden på dagen for far og sønn, så hvorfor i alle dager skal vi slutte med det? Når ble det galt med nærhet, liksom?

Takk Duke bærer rødt, og Tonks kan være bærer, men det vet jeg ikke sikkert. Moren hennes er ikke bærer av rødt, men faren hennes er, så hun kan ha fått genet derfra. Så det blir en overraskelse, sammen med kjønn, haler og avtegn. Alltid like spennende!

Denne lille snuppa blir 8 år i dag. Har blitt litt gråere i snuta og litt mer bedagelig, men fremdeles husets humørspreder og lykkepille