Leaderboard

Saluki og basenji til opptining Kaldt ute visst. Spesielt siden Lu dro med seg H på løpetur i løssnø

Fikk melding fra mamma nå om at hun har bestilt hundekjøringstur den helga vi skal til Røros senere i vinter. Det gleder jeg meg skikkelig til!

Jeg har fått pus i hus (foreldrene mine sin). Han la selvfølgelig sin elsk på det eneste møbelet jeg hadde tenkt skulle være off limits

Ny oppdatering Siden sist, altså rundt 2 uker eller noe, har det ikke vært noe tilløp til bråk, ute på tur går de fint sammen virker det som, og inne blir det stadig bedre. Vært på en del sykkelturer også hvor stressnivået er betydelig høyere og da flere potensielle triggere, men det har også gått fint. Fortsatt noe unaturlig rundt hverandre innimellom(inne), men det blir mindre og mindre av det synes jeg. I sted var det til og med en situasjon hvor varga følte for å si ifra til vims og hun sa fra på en ok måte med et lite utfall og vims respekterte, ikke noe anspenthet rundt det, så det er jo også positivt Jeg lar de være minst mulig styrt rundt hverandre for å se hva de tåler og hva de evt ikke tåler, og for å få trent på det rett og slett, for det er ikke sannsynlig at jeg greier å holde de så under kontroll alltid uansett, men så langt går det også veldig bra. De får selvsagt ikke være dust eller noe slikt, men det vil jo alltid måtte være en viss tolleranse for det er jo ikke alt man får avbrutt før det skjer. Munnkurv er fortsatt på da, for sikkerhets skyld for deres del og for min del så jeg er sikker på at jeg er helt normal rundt dem.

For i drømmeland, der kan alt gå an... :p Så lekker stol! Da blir det jo egentlig ett land, på en måte - på min rase, for eksempel, er det ikke vanskelig å finne avlsdyr som er ubeslektet. Så er innavlsgraden kun en av mange faktorer, og helt ubeslektet kan lett bety helt ukjent og stor lotto-satsing. Men det er jo et annet poeng. Åh, jeg trodde du visste det, ellers kunne jeg jo sagt det rett ut - jeg trodde det var matematikken du slet med :D I løpet av de fire siste månedene så har jeg registrert to importer, og det har gått utrolig kjapt. Den første ble noe forsinket fordi jeg klarte å brenne regninga før den var betalt, og måtte be pent om en ny. Det har ikke vært antydning til "mye rot" eller "manglende rutiner" fra deres side. Hunder som ikke bor i Norge skal heller ikke registreres i NKK, jamfør kullsøsken. Det kunne ikke falle meg inn å forvente at Glams fire finske søsken skulle vært med i dragsuget. VI HAR FÅTT FIN-FIN PARRING, MED HENG OG GREIER! Nå skal jeg tine under ullpledd med full sprak i vedovnen, og gjøre ferdig årsmøtepapirene som har deadline i dag. Og holde et halvt øye med Foenix, for hun er klar for runde to. Den kan hun få i morgen med Trym, ikke i dag med Glam...

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen. Tror det kommer til å gå fint jeg. Virker som en veldig hyggelig dame, og gleder meg veldig til å møte dem.

Jeg er enig med @2ne her, jeg hadde reagert langt mer på en løgn enn på at situasjonen kanskje ikke var helt ideell pga skade eller sykdom. Jeg vet folk som ikke er optimale på jobbmarkedet kan være supre hundefolk. Jeg kjenner jo flere selv. Men ærlighet setter jeg pris på. Jeg har samtidig forståelse for at folk ikke utleverer hele livet sitt til meg, og det er helt greit å ikke si i første email/samtale at man er syk/skadet sånn og slik men heller fokusere på hva de kan gi hunden. Men nå er jeg en som spør hvordan hverdagen ser ut, og da forventer jeg å høre om jobb/studier/ufør/arbeidsledig/skadet osv. Jeg spør selvsagt om mye annet også. Som familieforhold, boligforhold, hundeerfaring, andre kjæledyr, hva de ønsker av hunden osv. Alt er jo ikke fordi jeg har så himla lyst til å grave i privatlivet til folk, men for at jeg skal kunne danne meg et bilde av hva slags mennesker de er og ikke minst hvilken valp i kullet som eventuelt kan passe de best.

Noen har jo hale i ansiktet også...

*host* "Kan eieren av hunden i lasterommet vennligst henvende seg til en av de ansatte?" "Noen" hadde hatt party i lasterommet... *host* Da de åpnet lasteluken kom et kjent fjes tilsyne i åpningen.

Har en snart 4-åring som er litt sinna for alt for tiden. I dag så sa han "mamma, kom dæ ut av huset mitt nu, og kjør vekk med bilen!" jeg ler litt enda.

Det er ikke alltid så enkelt dette her. En kronisk sykdom kan være så mye. Jeg var hjemmeværende og fikk APP da jeg kjøpte valp forrige gang. Jeg sa det vel til oppdretter mener jeg å huske, for jeg vil virkelig ikke legge skjul på noe. Men så vil jo man stort sett fremstå som en egnet valpekjøper, og å brette ut om eget sykdomsbilde kan jo være med på å sette spørsmålstegn ved egnethet og/eller egen kapasitet. Også er det forskjeller på de ulike diagnosene. Har man først brent seg på å bli møtt med skepsis og lite forståelse i forhold til sykdom i andre settinger, så kan man bli skremt nok til å utelate informasjon om sitt eget sykdomsbilde. Hva om man har en sykdom som ikke synes? Eller for eksempel en psykiatrisk lidelse? Jeg kan forstå at en oppdretter vil være skeptisk til å selge valp til en med paranoid schizofreni for eksempel. Hvis man ikke vet så mye om denne sykdommen så kan det virke avskrekkende for en oppdretter som skal selge en av babyene sine. Det er liksom ikke en diagnose den syke ønsker å kringkaste, i fare for å bli forhåndsdømt. Men igjen, jeg tror på ærlighet, det gjør jeg. Og en oppegående oppdretter vil nok forstå og sette pris på valpekjøpers ærlighet

HAHAHA!!! Jah, altså, jeg har mange flere hobbyer enn bare hund, og tenkte at dette var tråden der jeg kunne dele den gledelige nyheten!

Nå har jo denne tråden utviklet seg mer til en diskusjon om hva oppdretter bør få vite på generelt grunnlag, enn bare TS sin situasjon. Og valpekjøpere må jo engang innse at valpene er oppdretters eiendom helt til en kontrakt er underskrevet og valpen er betalt for. Inntil da er det oppdretters privilegium å godkjenne eller avvise en interessent. Er det da i valpekjøpers interesse å tilbakeholde informasjon som kan påvirke oppdretter negativt? Jeg kan forstå at sykdom er vanskelig å snakke om, men samtidig er forhold som kan påvirke valpens hverdag relevant i forhold til å velge ut valp til riktig hjem. F eks om Jahn Teigen ville kjøpt valp av meg så hadde jo jeg lurt på hvordan han hadde tenkt å takle pelsstellet. At jeg lurer på det betyr jo ikke at han ikke ville fått kjøpe valp by default, for om han hadde hatt en god plan for det så viser det jo bare at han hadde tenkt på det og funnet ut hvordan det kunne løses. Poenget mitt er at dersom man har noen utfordringer så betyr ikke det at det er synonymt med avslag, men å være åpen og ærlig om eventuelle utfordringer hjelper oppdretter til å treffe rett beslutning.

Jeg er en håpløs fotograf, men jeg klarer ikke å la være å dele ... Prøver å få tatt bilder av Erik sammen med de andre hundene, men jeg får være glad om jeg får én hund til å se normal ut i gangen ;-) Og det er ikke riktig tid til lange fotoseanser i denne kulda.

Enig! Folk har en tendens til å bli fryktelig nysgjerrige og rett og slett frekke, og jeg synes ikke at fremmede folk har så veldig mye å gjøre med meg og min sykdom. Det er noe jeg velger å fortelle om dersom det passer, ikke noe folk fritt kan grave og spørre om etter eget forgodtbefinnende. Jeg har til og med opplevd å bli spurt i detaljer om mageproblemene mine under en middag, fra en person jeg har null tilknytning til. I tillegg er folk veldig opptatt av hvor mye penger man får osv, som om det er noe de har noe med - jeg driver da ikke og går rundt og spør folk hvor mye de tjener sånn ut av det blå. For ikke å snakke om alle de som skal foreslå diverse behandlinger osv som en eller annen bekjent har hatt nytte av, gjerne et eller annet veldig alternativt som ananaskur eller brenneslesuppe. Etter at jeg ble syk har jeg blitt veldig god på å avledningsmanøvre i sosiale sammenhenger, for det er rett og slett nødvendig når all fornuft forsvinner med en gang noen begynner å spørre om sykdom. Jeg har null problemener med å fortelle at jeg er syk, men en eller annen tilfeldig person har ikke noe behov for å vite noe mer enn det. Til oppdretter fortalte jeg at jeg var syk, fordi det var naturlig for meg. Jeg reagerer litt på at det tidligere i tråden ble skrevet at man er uærlig fordi man ønsker å framstå som mer fordelaktig, og det er jeg uenig i - jeg vil tro at mange syke er redd for å bli stigmatisert og sett ned på. Alle som får penger fra NAV er jo late slasker som bare må ta seg sammen og komme i arbeid. Det første året jeg var syk var det ingen bortsett fra mine aller nærmeste som visste det, for jeg synes det var så vanskelig å bli møtt med skepsis og mistro, og ikke minst gravende spørsmål fra folk som ikke har noe med meg eller min sykdom å gjøre.

@SFX han fråtset i Rudolf før jul også han Og jeg hadde en rar drøm om deg i natt! Du hadde tydeligvis flyttet til Krokstadelva ( nærmere bestemt bommen ) og det var over kuldegrensa, så der var det mildt. Du hadde ei lita jente på ca 1 år og en hel haug med små hunder av litt ukjent opphav.. Jeg hadde også en liten hund og den ble borte i din flokk Anyways : jeg hadde åpenbart begynt å røyke igjen , og fått en vane med å bære rundt på andres barn samtidig som jeg røyket. Det endte med at jeg svei hull i parkdressen til datteren din Så da måtte jeg prøve å bytte den fine rosa blomstrete dressen jeg hadde ødelagt med A sin gamle blå . Uten at du merket det selvfølgelig Det var skikkelig stressende , så jeg ble nesten lettet da jeg ble vekket av "Mamma, jeg må tisse!" Griselaldt i huset. 14 grader nede i stua, og stua er varmest. Fikk faktisk A til å ligge en time våken under dyna. Nå fyrer jeg hemningsløst og huskien ligger foran ovnen.

Jeg har sagt det rett ut når jeg har kjøpt hund, det er alltid naturlig å si når det kommer spørsmål om den første tiden med valp eller hvordan hverdagen ser ut (eller direkte spørsmål om hva man driver med). Jeg synes ikke det er rart om det kommer spørsmål rundt grunnen til at jeg er arbeidsufør heller, en seriøs oppdretter vil vite om hunden kommer til å få det den trenger. Jeg har aldri møtt negative reaksjoner på det. Det er ikke som om oppdrettere flest har så voldsom interesse av å vite alt om privatlivet til alle som tar kontakt, det handler jo om at de skal føle seg trygge på at de kan overlate et levende vesen til deg uten bekymringer. Da bør man absolutt være ærlig, det gjør ikke underverker for tilliten om man får ett inntrykk av kjøper, og så finner man ut at sannheten er en annen. Når man utelater informasjon eller svarer misvisende, så er det for å gi et mer fordelaktig bilde, om det teknisk sett er løgn eller ikke er for meg uinteressant.

Nå var det en som la ut bilde av tvillingene som hun visste var eneggede, men ville bare illustrere at eneggede tvillinger ikke trenger være like... Ungene på bildet var HELT like...

Kundesenteret til Skyss er veldig greie og enkle å ha med å gjøre. Har vært innom der pga parkering noen ganger i det siste, for automatene tåler ikke vinter Bare ta turen Jeg har vært til frisør i dag, og så gikk jeg ut til jobben til @Eplefe og tok en kopp kaffe. Er ikke så spenstig av meg så det ble sort kaffe, men jeg kjente veldig godt at dette ikke var Friele frokostkaffe Blir nok flere turer dit

Det er vel ingen her i tråden som har sagt at man skal lyve om noe som helst?

Bittelitt redusert bare...

Hjemme etter en lang dag ute i dag - var godt å komme hjem og fyre i ovnen, men det var overraskende greit å være ute. Selskinnsstøvletter, ulveskinnslue og flere lag ull - og et stort bål - da går det meste . Yasmine var overraskende flink til å flytte på sau i dag

Da sovnet en stk overtrøtt lillemor. Tegnet til å bli legging fra *******, men med lirking og luring fra mor, litt ekstra mimmier fra far, og la henne sovne mens hun holdt meg i hånda (så nå ligger hun feil vei i senga), så sovnet hun. Måtte det bare vare

Du må være rart konstruert

Jeg sa til en radiolog en gang at jeg var sykemeldt, og da fikk jeg 100 spørsmål til jeg så avsluttet samtalen med å si at jeg var student, noe jeg var i det jeg ble sykemeldt, så jeg kan forstå hvorfor noen velger å si det, for jeg har gjort det selv, men jeg personlig ville ikke sagt det til en ev. oppdretter. Et ærlig forhold mellom meg oppdretter er noe jeg syns er viktig. Syns kanskje diskusjonen sporet litt av på hvorvidt man skulle være helt ærlig eller ikke. Jeg skrev allerede i HI at jeg ville være ærlig, og noe annet har alltid vært uaktuelt. Det jeg ønsket med tråden var å få vite andres erfaringer, og meninger rundt å være "syk" valpekjøper, så jeg tror jeg melder meg ut av den diskusjonen hvorvidt man skal være ærlig eller ikke. For standpunktet mitt er veldig klart.

Sånn litt uttafor temaet, hvor jeg er helt enig med de fleste: Ærlighet varer lengst, spør oppdretter så svarer man ærlig. Jeg har forøvrig begynt å svare ærlig på hvorfor jeg ikke jobber om dagen og du dæven! Jeg skal aldri mer kjimse av at folk føler seg stigmatisert! Folk er jo hærenfløtte meg så utrolig frekke. "Hvorfor det da?" Eh, jeg vil ikke si hva årsaken er til hvem som helst. Å si at man var hjemmeværende var så mye greiere gitt. Så jeg går tilbake til det jeg. For oppfølgingsspørsmålet på sykdomshistorien din er "Er du ufør du da?" Nei, for jeg tør ikke NAV-systemet ser du ... BAM, du er dømt! Nei, Husmor there is til hvem som helst. Kommer det direkte spørsmål fra folk som trenger å vite det, de får vite den hele og fulle sannheten, men ikke folk på en tilfeldig fest eller sammenkomst. Sånn forøvrig, har 1 av 5 oppdrettere vært i arbeid

Burde vært alkoyest på mobilen.. natta!

Lydplanke.

Lykke til! Og jeg synes det er tispeeiers ansvar å sørge for at de får alt de trenger av papir, så slapp av :) Åh, stakkars, sånne dager er grusomme! Jeg tror ditt vær er bedre enn det danske :D Eller de står i ti dager så en ikke aner når termin er, eller eller eller... Det er ingen tispe som bare kan følge boka, liksom. Tispeskinn... :D Hva slags barn er det som rett etter jul ber om Rudolf til middag??? Jeg prøver å lage meg en prioritering over hva jeg skal gjøre først i huset av de mer overkommelige tingene rent økonomisk. Jeg trenger en rørlegger til å fikse krana på badet som drypper (og da kan han få fjerne en vask som står i ballsalen samtidig). Jeg trenger en murer til å tette to hull i pipa, som forhåpentligvis gir bedre trekk der jeg har ovn i bruk. Og jeg må kjøpe diverse utstyr for å få vedovnene godkjent for bruk ved neste brannbefaring. Så har jeg noen isolasjonsplaner, for ikke å snakke om at jeg må pusse opp atelieet til å bli valperom hvis Foenix er drektig. Men først skal jeg hive ut juletre og pynten, bare jeg får unna parringene. Jeg prater masse med hundene, i alskens situasjoner. Det er helt normalt! For få som krysset fingrene, eller tenkte de feil? Og du, angående å få parret på dag 12 - sist var Foenix parret på dag 14 og 15. Nå er vi på dag 20, og enda ikke parring. Prøver igjen i morgen. Foenix står og står og står, men hannhunden er bare 97 prosent, føler jeg, som om det mangler den siste "nu jävlar!" for å skli helt på plass. Forhåpentligvis har han konkludert med at det er enda litt for tidlig, og vi får til noe i morgen. Blodprøva sa jo i morgen... Selv da det var så kaldt at Foenix byttet på hvilken framlabb hun løftet, fikk han lov til å gjøre nøyaktig som han ville med henne... Vi prøvde i gangen også, så de fikk tint og kanskje unngå frostskader. Han er riktignok debutant på parringsfronten, men det er jo alle hunder - inkludert en lang rekke tjuvparringer. Så nå er jeg hjemme igjen, og fyrer godt. Har spist lasagne og en rrrrrruuuusbrrrruuuus til middag, og vurderer sjokoladepudding og vaniljesaus til dessert. Jeg hater å rygge, så jeg er ganske imponert over meg selv. Jeg har en 400-500 meter lang bratt bakke for å komme til mitt hus, med en stor, slakk sving i. Jeg kom ikke opp bakken i dag, som har skjedd en gang før. Da parkerte jeg ved kirka og gikk hjem, men nå hadde jeg ikke lyst til det, jeg ville bare kjøre hjem. Så kjente jeg at jeg hadde mer kontroll på bilen da jeg rygget ned den bratte bakken to ganger enn når jeg forsøkte å kjøre opp på glatt snø - så jeg snudde hele Sitronen og rygget hjem Det er det særeste jeg noen gang har gjort, ikke helt lett på en helt mørk vei som er så lang, bratt og svingete. Men jeg kom meg hjem, hurra! Og jeg kom til å tenke på - går kilometertelleren når en rygger?

Tittei! Et års tid siden sist jeg skrev noe særlig her inne og akkurat nå ikveld savna jeg sonen skikkelig! Ikveld er jeg alene hjemme med hundene og koser meg med turforberedelser og begynt å blogge litt igjen!

Nå er ikke jeg oppdretter, men jeg tenker jo at hjemmeværende, uansett årsak, så lenge man er i stand til å ha hunden er jo helt supert egentlig. Det betyr jo veldig ofte at hunden får mye mindre tid alene. Mange som er syke eller arbeidsuføre av ulike årsaker som er helt perfekte hundeeiere.

Det kryper fremover!

Vi har hatt en fin høst med noen fjellturer og endel turer med sykkel. Litt bilder fra noen av turene våre: Vi har også hatt en fantastisk vinter de siste ukene. Masse fin snø og gode forhold både hjemme og på fjellet. Vi tilbringer mye tid ute med pulk, ski og slede. Veldig deilig!

Vi hinter ikke

@laikamor jeg hadde blitt pottesur. Har man en avtale om middag så holder man den, eller gir beskjed i god tid om at man ikke rekker hjem og at man ikke vet når man kommer.

Folk legger ut bilder av ungene sine på tvillingforumet og spør om vi tror de er en- eller toegget. Og jeg ler like godt hver gang Ungene er helt prikk like hver eneste gang, og jeg forstår ikke at mødrene ikke ser det! Og det gjelder jo meg sjøl også

Har vært å tatt blodprøve og prøvene var fine. Så antar at det enten har vært foten som plagde han litt, eller bare en dårlig periode. Han virker mer normal nå, så det er jo bra

Selvsagt. Jeg har ikke påstått noe annet. Men jeg forstår også trådstarters bekymring. Og det var det jeg gjorde et forsøk på å få frem. Å lyge eller bevisst holde tilbake informasjon er ikke noe jeg vil oppfordre noen til. Det er bare ødeleggende.

Jeg synes det er litt greit den regelen som gjelder for arbeid og sjukdom jeg. Arbeidsgiver har krav til å vite hva du kan og ikke kan gjøre ifht arbeid, årsaken til hvorfor trenger de ikke å vite. Den synes jeg passer i mange settinger. Altså det er ingenting galt i å bare si ting som det er heller, men kanskje vil man ikke alltid det, da trenger man hverken lyve eller pynte på sannheten, men rett og slett bare holde seg til det som er relevant for settingen man er i. Ifht hundehold så synes jeg det begrenser seg til hvordan man kan ta seg av hunden. Hvor mye blir den alene, hvor mye tid har man tenkt å bruke på tur og aktivisering og er man i stand til det?

Tviler på at det er noe problem, da det virker som et overtall av oppdrettere er uføre selv Så om ikke oppdretteren til din kommende valp er det, er det allikevel en stor sannsynlighet for at vedkommende kjenner opp til flere som er aktive med hund og gir hundene et godt liv til tross for uførhet. Jeg tror faktisk mesteparten av mine hunder har hatt uføre oppdrettere

Fra min side høres det helt OK ut at du ikke har nevnt det enda. For da regner jeg jo ikke med at oppdretter har spurt heller? Det viktigste for meg som oppdretter, og jeg er neppe aleine med å synes dette, er jo at hunden får et godt hjem. Hva eierne gjør for å sørge for dette gode hjemmet er ikke viktig. Min egen samboer er forøvrig ufør. Jeg hadde nok ikke solgt ham 9 hunder som vi har dersom han var aleine, han har jo dårlige dager. Men det er jo ikke noe problem når man er to om hundene

Håper ikke det virker som om at jeg ville utelatt informasjon eller løyet, for det ville jeg ikke. Jeg hadde og har fortsatt et godt forhold til oppdretteren av min forrige hund, og ønsker det også med denne oppdretteren, så ærlighet er viktig. Jeg har ikke nevnt jobbsituasjon til verken meg eller samboer, og tenkte rett og slett ikke på det før nå nylig. Vi skal jo på besøk snart, og tenkte å ta det opp da. Ønsket bare å høre hva andre tenkte. Det å fortelle om skade/sykdom er ubehagelig ja, og jeg kan forstå noen kanskje ikke ønsker å ta det opp, men jeg føler jo at oppdretter har krav på å vite hvem som skal ha hundene, så jeg blir å fortelle om det uansett om det kommer opp eller ikke.

Lykke til med paringer til både @SFX i morgen, og @Line litt seinere i måneden Krysser også noen valpefingre på et annet sted. Blir kjempespennende å se om det hele går i boks, håper virkelig det! (nei ikke noe jeg skal ha, bare ønsker det for eiernes skyld). Så snuser jeg rundt på hannhunder til 2017, tror jeg har bestemt meg da riktignok. For lenge siden faktisk men lov å se litt på andre for det?

Vi har bedrevet risikosport i 1t idag Vi har altså vært på sparketur. Keo jobbet som en helt i dag, til min store forskrekkelse

Det laget jeg for et par dager siden, og er egentlig mett ennå. [emoji14] Jeg kan aldri høre det navnet uten å tenke på hvor vondt det må være å ha så svær brokk. [emoji38] 16 grader på peisestua. Er jeg glad for at jeg brukte en liten formue i fjor på å sette i stand peis og pipe tror dere? Nå brenner det liflig og temperaturen stiger. Men dere, jeg må slutte å prate med hundene når vi går tur, jeg er rett og slett på god vei til å bli en ekte crazy doglady. Mangler bare fillete kåpe og ukledelig lue nå. Jeg sier ting som: "Nei Symra, kom hit, det der får du ikke lov til!", "Ikke dit Pippin, nå skal vi gå hjem og varme oss!". Jeg snakker nesten hele tiden med hundene. Siden de ikke alltid er så flinke til og svare med ord, så må jeg ofte svare for dem. Begge to har selvfølgelig også hver sin stemme. Siden Molly fra Sverige, så svarer hun selvfølgelig alltid på svensk. Hender jeg tenker over at jeg kan virke en smule gal [emoji38] Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

Er ikke ofte noen blir dømt i slike saker, så det var kanskje ikke så nødvendig å skyte bikkja, da... http://www.nationen.no/naering/mann-damt-for-hundedrap-i-sortland/?share=pQyIhuBE1AxP26sajwgn%2B7q7I%2Bod90bX5bUMuFFlsx54aKhDTDbKDHh7Ax72vcMilWhfTmO%2Bd0TRlbK32BLfdx43n3ePx4CjeGpbUL0sNLzKY08yw2eyX8bLGhQ0QUSMynU%2BwRQjdQmht36IewjJ4O6aeWV3SqrBlxUOFqLXKPo%3D

Jeg spurte aldri hva folk jobba med da jeg hadde ekstra mye besøk fordi jeg planla valpekull, men jeg spurte selvsagt om hvordan de organiserte dagene sine. Årsaken til at jeg sa til den ene som tilfeldigvis ikke jobba at en valp fra det planlagte kullet nok ikke ville passe, var ikke fordi jeg tvilte på evnen til å ta vare på hunden under normale omstendigheter, men fordi jeg oppfatta at h*n var veldig avhengig av partneren sin for å klare hverdagen, og hva ville skjedd med hunden, som jeg antok ville bli svært aktiv som unghund, om forholdet røyk? Jeg synes ikke du skal juge om livssituasjonen din. Du har ingentig å skamme deg over, det er helt greit å være sjuk sjøl om situasjonen ikke er noe grei. Fortell hvorfor du vil ha rasen du er ute etter og om hva du kan tilby hunden, og selg deg inn som alle vi andre har måttet.

Vet du, det trodde jeg jeg kom til å bli og, men jeg innser at det var heeelt riktig å ta det litt roligere nå. Jeg syns liksom det gikk så bra å jobbe fullt, og det var ikke så ille og sånt, bare litt sliten. Men jeg ser nå at jeg antagelig har vært ganske gretten... Så bare med tanke på å ha bittelitt mer tålmodighet med de rundt meg, og ikke føle at jeg bare går rundt og er sur mamma, så var det veldig lurt her altså... Forøvrig all medfølelse for slitsomme svangerskap altså, mitt er jo rent behagelig i forhold, bare litt styrete. I dag er vi på uke 32+0, dvs vi har passert der L ble født. Milepæl? Og kontrollen i dag gikk bra, UL viser at alt er bra, og alt er bra med meg, han er bare fortsatt liten. Spørsmålet er om han har tenkt å følge den kurven han liksom har hoppet ned på nå (bra) eller om han har tenkt å fortsette å vokse sånn litt for lite hver gang. Vi satser på det første? Hun ene som tok UL i dag (de var to stk, som deretter sammenliknet sine målinger for å få det riktig, imponert!) var hun som tok avgjørelsen om keisersnitt sist, så jeg fikk litt deja vu til det, men hun (og de andre der) er kjempeflinke og hyggelige, så jeg føler vi er i gode hender. Kan senke skuldrene foreløpig ivertfall, tror vi pustet ut litt ekstra i dag, av mange grunner...

Legging idag gikk også mye bedre, tok sin tid men han var rolig hele tiden. Bare litt småsutring når han havnet på magen uten smokken. Endte med at jeg satt der inne og bare tenkte på hvor mye bedre kjent med han jeg har blitt de siste ukene. Han har jo plutselig gått fra baby til en liten gutt som jeg føler jeg har skikkelig kontakt med! Og som om jeg ikke elsket han høyt nok fra før, så kjenner jeg det sterkere nå.