Leaderboard

I dag er det solsnudagen

At det utføres stygge handlinger mot hunder i dag gjør ikke måten de amputerte på (eller hvorfor de gjorde det) mindre motbydelig. Burbruk natt og dag er også motbydelig. Flere tanker i hodet er ikke så veldig vanskelig.

Og der ble jeg litt sippeguri... Vel framme i Trondheim for lenge siden. Fint føre å kjøre på. Ble tatt i mot av min 2,5 år gamle niese som jeg strengt tatt bare så vidt så da hun var baby. Hun var kjempeglad for å se tante Siri og skravlet i vei og skulle vise meg både det ene og det andre. Ikke mye sjenert den der

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på et hundeforum, fordi man treffer med balltre der det gjør skade. Om man har en stram økonomi så er det neppe spesielt festlig å få beskjed av andre om at da burde man ikke ha hund, for det å ha en stram økonomi sjelden er selvvalgt og ikke alltid så lett og gjøre noe med. Spørsmålet burde ikke være om folks personlige økonomi, eller om de har bufferkonto eller kredittkort. Spørsmålet bør heller være hva gjør de for å løse eventuelle situasjoner som oppstår.

Fant en giftering for min humor!!! Sambo tok den ikke, så det utgår vel da.

Folk er f**** meg helt syke altså... Det der syntes jeg ikke så udramtaisk eller "rett" ut på noe plan Og det er jo tydeligvis ganske normalt mange steder enda ettersom det florerer av videoer som viser hva og hvordan....

Her leser man bare en side av saken, i og med at veterinæren det dreier seg om har taushetsplikt kan ikke hun forklare situasjonen. Det ER et problem at folk ikke betaler for seg. Jeg jobber på en privat tannklinikk og det er overraskende mange som ikke ønsker å betale for seg og kommer etterpå å sier at de ikke har penger. Så vi informerer om at vi ikke skriver ut faktura på forhånd. Det virker nok kynisk, men om dere hadde visst hvor "vanlig" det er å prøve å snike seg unna regninger, så ville dere forstått. Jeg har full forståelse for at de ikke kan utføre en operasjon uten å vite at det blir betalt. Når vedkommende i tillegg ringer rundt til venner og familie for å låne penger og INGEN er villig til å låne de det, da forstår jeg godt hvorfor veterinæren ikke kan utføre operasjonen. I slike tilfeller, der eierne ikke har noen som helt oppsparte penger i banken og ingen venner og kjente har penger å låne de eller ikke vil låne penger, da ringer det mange alarmbjeller. De fikk tilbudt å avlive hunden, noe de burde gjort istede for å ta den med seg hjem og la den pines til døde. Her er det eierne som er uansvarlige og ikke har noen oppsparte penger til nødsituasjoner og ingen forsikring. Dette er intet annet en ren økonomisk tap for veterinæren. Og en 2-3 slike kunder i løpet av et år kan kjøre hele økonomien til veterinærkontoret i dass. Man må være realistisk. Alt koster penger, også for helsepersonell. Det nytter ikke å ha et "kall" om å jobbe med dyr om man går konkurs fordi man lar folk snike seg unna regninga. Hvor mange slike kunder skal man tillate seg? 1 i året, 2 i året? Alle som ikke kan hoste opp penger? Dette er nok ikke første og heller ikke siste gang desperate og pengeløse eiere dukker opp med syke dyr på klinikken og ønsker en dyr operasjon de ikke kan betale for. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Jeg tror nok det er mye i denne historien som ikke kommer frem. Det er høyst uvanlig at en veterinær krever forskuddsbetaling, normen er oppgjør ved henting av dyret. (eller faktura eller betaling når det passer seg for gode og kjente kunder) Så når en veterinær krever forskuddsbetaling er det ikke fordi h*n er en grådig jævel, men sansynligvis har eierne vist seg upålitelige i betalingsveien før. Jeg skjønner dem godt, som @Tuvane har sagt veldig korrekt så er det faktisk store utgifter for veterinæren å foreta en operasjon, det er ikke slik at alt utstyr og dyrepleier bare magisk materialiserer seg frem fra løse lufta. Nei, jeg legger skylda på eier her for å ikke ha forsikring, (og bittelitt på veterinær nr to) for at de ikke avlivet hunden i det minste på siste veterinærbesøk når vet. mente at det var gått for langt. Og angående stordyrveterinær kontra smådyrveterinær (og hovslager) så har jeg inntrykk av at når dyr blir kjæledyr (hest, hund etc) så er det flere som gir blaffen i å betale enn når det gjelder produksjonsdyr. For dere vet, siden jeg elsker gampen/bikkja/katta så gjør jo hovslager/veterinær det også og trenger jo ikke betaling for jobben, de lever jo drømmen sin

Jeg har båret skriveren fra spisebordet og opp på gjesterommet. Ingen kan komme her og si at jeg ikke står på for å lage jul!

Hvorfor i all verden skal veterinærer av alle yrkesgrupper jobbe gratis? Faktisk ikke gratis heller, de må visst betale for å jobbe (utstyr, medisiner, husleie, dyrepleiere mm.) Tror du ikke dyrepleieren som må komme på jobb for å bidra under operasjonen skal ha lønn? Eller skal denne også jobbe gratis? Fordi en eller annen idiot av en dyreeier ikke har penger og ei heller forsikring? Etter seks års knallhard utdannelse og en i utgangspunktet ikke spesielt høy lønn og en rimelig dyr bransje å starte opp i, så skal man i tillegg regnes som yrkenes "Mor Theresa". Og ja, de fleste som utdanner seg til veterinær er glad i dyr, men tro det eller ei, det er mange veterinærer som jobber med helt andre ting enn dyr, og det er ikke nødvendigvis sånn at absolutt alle veterinærer er kjempeglade i dyr. Det er ingen menneskerett å ha dyr - har man et dyr, så har man ansvar for dyret og dets helse, det er faktisk lovbestemt. Har man ikke råd til å forsikre dyret eller betale for behandling dersom dyret blir sykt, så må man avlive det. Og den første veterinæren i denne saken foreslo nettopp det, akkurat som han har plikt til (nødhjelp). Ut i fra det som står i saken så var ikke dyreeierne kredittverdige, og ergo er det sannsynlig at det ville ha blitt vanskelig å få inn pengene for operasjonen. Jeg har aldri betalt noe som helst på forskudd, men jeg spør alltid hva ting koster sånn at jeg har en viss oversikt over hva jeg begir meg ut på. I tillegg har jeg forsikring. Veterinærer kan ikke ta ansvar for folks dårlige økonomi.

Jeg tror heller ikke stikkordet er forhåndsbetaling i dette tilfellet, men kredittverdighet. Veterinæren sier at dette koster 15 000 kroner, eierne sier at det har de ikke - da blir det ikke noe operasjon med mindre de kan stille med pengene på forhånd. Hvis rørleggeren sier at "dette koster 10 000 kroner", og du sier "det kan jeg ikke betale", så kommer ikke han til å tette noen lekkasje. Nå er det ikke nødvendigvis sånn at alle kan stille opp med 15 000 på stående fot personlig, men på et eller annet vis må man ha et økonomisk sikkerhetsnett når man har dyr, enten via forsikring, mulighet til å låne av venner/bekjente eller å ta opp forbrukslån.

Vært på tur i sola, sovnet på sofaen, akvariet er på posten, penger på konto som utgjør mer enn regninger. Life is good!

Jeg synes også det skurrer. Ser ingen grunn til at en veterinær skulle nekte behandling som redder hunden dersom de er sikret betaling og alt sånt. Det gir jo ingen mening.

Jeg tror nok det ligger mer til denne historien enn hva som har kommet frem her jeg. Man kan jo spørre seg hvorfor de f eks ikke dro umiddelbart til den andre veterinæren når den første svarte som den gjorde. Eller hvorfor det ikke er nevnt i artikkelen at hunden er forsikret.

Våknet tidlig fordi jeg er nervøs for dagen. Hva jeg skal? Klippe håret føles værre enn å gå til tannlegen jo! Er første gang på 2 1/2år at jeg skal til frisør. Sist så fikk jeg en sveis som gjorde at jeg var flau i 9 mnd. Frisøren klippte en lugg som var tynnere enn en blyant(i tykkelse nå man samlet luggen) ingen form på resten av håret (ba om spesifik klipp) og glemte å vaske ut hårfargen. Var så ille at håret ble finere klippet når lille søster tok kjøkkensaksen for halvannet år siden. Hennes erfaring er klipping av manen på hesten Håper denne frisøres er flink og snill!

Nåja, under en kastraksjon blir iallefall hunden dopet ned før inngrepet, som gjøres av en veterinær, samt at den får smertestillende og antibiotika i etterkant + oppfølging fra veterinær til den er kommet seg helt. For meg, er det der forskjellen ligger, på å kasterere og å kutte av halen selv hjemme i stua, ved hjelp av hyssing og saks. Og ulveklo fjerning er ikke noe mer greit. Godt disse inngrepene i dag er forbudt. Man burde ikke utføre noen operasjoner på noen hunder uten noen helsemessig god grunn.

Nei, jeg har ingen bufferkonto, ei heller noen sparekonto. Jeg er kjempehappy for at jeg omsider er i en situasjon hvor jeg har igjen penger på konto når ny lønn dukker opp, jeg. Folk som klager over at de har så dårlig råd at de "dessverre" må bruke av sparekontoen en måned gjør at jeg kaster opp litt i munnen min. De har åpenbart aldri opplevd å spise havregryn den siste uka før ny inntekt kommer. Jeg har forsikring på bikkjene, kredittkort, og fordi jeg er vant med å spise havregryn, så klarer jeg å betale for ting om det skulle dukke opp noe uforutsett med jentene.

Har fått adaptil halsband og i harmoni i dag vi skal prøve 1 måned og se:)

Apropos det å ha navn på hundene som kan høres litt snodig ut når man står og roper dem: En bekjent sto i tussmørke og regn i morges og ropte på Sol og Summer.

Er jo selvsagt en mulighet for at veterinæren var skikkelig usympatisk drittsekk, de finnes. Men har mer troen på at det er minst en side som ikke kommer frem her. Synd hunden måtte lide og ikke eier valgte avlivning

Har splittet ut alle innleggene om katarakt, arvelighet og avl til egen tråd. Bedre sent enn aldri? http://hundesonen.no/topic/80337-katarakt-arvelighet-avl-og-regler-splittet-fra-akkurat-nå/

Vi har vært på mange klinikker rundt omkring med Monti, som regel har prislappen alltid vært på over 10 000. Det er et par klinikker som har ringt meg for å informere om prisene etterhvert, men ellers har de ikke sagt noen ting. I sommer var vi hos en ny klinikk der det først kostet 10 000, så 20 000 for operasjon også til slutt enda en operasjon til 12 000. På den siste visste de at forsikringen ikke dekket mer, men det var aldri noe spørsmål om betalingsevne allikevel. Antar de fleste klinikker vurderer litt underveis i tillegg til at de vet hvem som ikke betaler for seg. Og som mange andre i tråden tror jeg dere hadde blitt overrasket om dere så hvor mange som ikke betaler for seg. Jeg har folk som gjør seg til tyver for produkter for 80 kr, liksom. De bare gidder ikke betale og slutter å svare. Noen bare er sånn.. Så dersom klinikkene har hatt mange sånne kunder eller visste at akkurat denne personen var sånn så forstår jeg godt at de krever forhåndsbetaling! Ja, de fleste dyrleger er glade i dyr, men de liker da mat på bordet og et tak å sove under de også.. Selv om det selvsagt hadde vært fint for oss om alle veterinærer drev med veldedighet.

Ok? Tror kanskje du må ta en liten realitycheck, for det er langt ifra alle som har over 15000 i månedslønn desverre.

Tenkte jeg skulle oppdatere dere an Telenor: ingenting skjedde i dag heller.. Så den alltid så rasjonelle Krutsi så det at hvis ting ikke skjedde i dag, noe som helst fremgang, så kom jeg til å ringe hver time i hele morgen inntil de gjorde noe.. plutselig kom det ei melding i kveld at nå var saken sendt til montørene Det har sin fordel å være søt altså

Huff, det er såre greier altså. Stor klem til dere begge. Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å snakke om hva hun "burde" gjøre, for hun klarer jo ikke det, og hun trenger å høre at hun innfrir forventninger og mestrer om du skjønner? Så kanskje du skal snu det, gi henne alternative mestringsstrategier? I stedet for å måtte konfrontere barna, eller markere seg ved å varsle voksne, hva annet kan hun gjøre? Hun kan jo f.eks avslutte leken og finne seg noen andre å leke med. Noen barn leker også veldig godt alene (min er ikke sånn, men det er en veldig god egenskap å ha), kanskje hun kan gjøre det litt i overgangen til en aktivitet. Snakk med henne, hva liker hun å gjøre? Hvilke aktiviteter kan hun ty til som gjør henne glad? Hva ønsker hun selv når hun opplever de andre barna som ubehagelige? Hvordan kan hun komme seg ut av de situasjonene uten å konfrontere barn eller "sladre" til voksne? Du har jo det aller viktigste på plass hjemme, du har ei jente som forteller deg alt når hun kommer hjem. Det er virkelig helt supert og det må du ta vare på, og det er derfor jeg tenker at det er viktig at du finner strategier som hun faktisk mestrer, slik at hun føler seg hørt og forstått hjemme. Da vil hun fortsette den gode dialogen hjemme, og etterhvert vil hun kanskje også tørre å ta litt mer plass i barnehagen. Fortell henne alltid at å si fra til barna/voksne er en mulighet, mens du samtidig åpner for flere. Når det kommer til barnehagen hadde jeg rett og slett stilt litt mer krav. Eller, krav og krav... Iallfall hatt mer direkte dialog med dem, bedt om et møte og spør helt konkret hvordan de jobber med dette. Gå gjennom barnehagedagen fra start til slutt og be dem om å fortelle hvordan de ivaretar og trygger henne i de forskjellige settingene. Ja, det er fryktelig ubehagelig, men det er tydelig at E ikke er trygg nok på de voksne heller, iallfall ikke i all situasjoner. Da må de jobbe med det, skape en sterkere tilknytning og bedre tillit. De har ansvar for det psykososiale i barnehagen og at alle barn skal ha et godt og trygt miljø. Det er helt legitime krav å komme med. I tillegg må de ha et tettere øye på dynamikken i barnegruppa. Om E føler at hun blir utestengt eller at andre barn er for brå/harde, så må de overvåke slik at de kan plukke opp på situasjonene før de skjer. De må gå inn og støtte henne, og kanskje i en periode markere for henne til hun er trygg nok til å gjøre det selv. Om det er et spesifikt barn hun får flere dårlige erfaringer med så må de i ytterste konsekvens skille de. Jeg er veldig klar over at alt dette er umulig i en barnehagehverdag hvor voksentettheten er liten, underbemanningen reell og kravene høye, men det betyr ikke at vi ikke skal kreve det. Det er viktig at vi krever det, selv om vi vet de ikke kan innfri 100%. Vi må så bevisstheten, og vi må signalisere at vi følger med på det som skjer. Det er også lov til å si at dere har full forståelse for at det er vanskelig å strekke til og være overalt, men at deres jobb som foreldre er å verne og støtte deres barn og at det å stille krav er en del av den jobben. Vit også at det er ganske stort fokus på "de stille barna" i barnehagepedagogikken, pedleder vil ha masse ressurser å kunne hente fram her. Når det kommer til å skifte barnehage så tror jeg du må ta det veldig på magefølelsen. Jeg ville tatt en prat med den nye potensielle barnehagen og sett hva slags tanker de har og hvordan de opererer. Det er ikke sikkert at en ny start er negativt, kanskje er det akkurat det hun trenger, men det er jo helt avhengig av hva hun går til og hva hun går fra. Om dere velger å fortsette i denne barnehagen så har vel småsøsken prioritert plass. Kan ikke se for meg at det stiller seg annerledes kun fordi man har flyttet til en annen bydel. Huff altså. Det er tøffe tak med disse ungene. En kollega sa en gang til meg når vi gikk forbi en barnehage med unger ute i full lek, "for et fantastisk liv blottet for bekymringer og fylt med bare moro, tenk å kunne gått tilbake dit!". Vel, det er ikke like rosenrødt og vakkert alltid. Leken vi ser er ikke nødvendigvis like god for alle barna, og alle barn bærer bekymringer. Heldigvis går det seg som oftest til altså, og selv om barn er sårbare så er de også veldig hardføre. Vit at E (og Tuva!) har med seg en veldig god ballast hjemmefra som gjør de rustet til å oppleve motgang. De har foreldre som ser dem for det de er og som støtter dem. Det gjør at de tåler det. Vi hadde selv et tøft barnehageår i fjor med flere møter og hvor vi til slutt stilte riktig så tydelige krav. Det var helt nødvendig og det gav gode resultater. Jeg forstår så godt sårbarheten og frustrasjonen når barnet ikke helt klarer å være den de er. Men i år er det noe helt annet og vi ser tydelig endring. Om en liten stund så kan dere også se tilbake på dette og vite at dere var der for barna deres, og den følelsen er veldig god. @Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover.

At et oppegående menneske kan gjøre noe sånt med en nesten nyfødt valp gir meg vondt i magen.

Ingenting sørger for et ryddig hus raskere enn at mor melder sin ankomst

Jeg mener at gravide uten dårlig samvittighet bør og kan bruke handicaptoalettet. Altså, jeg har ingen blærekapasitet (eller kontroll for den saks skyld!), og har ikke sjanse til å stå i kø og vente ... Er ikke det et handicap da?

Hun har flyttet inn, ja. Hun er som sagt en blandingstispe på litt over året. Blanding av border collie, rottweiler og spansk mastiff (den siste tviler jeg veldig på, mulig det er noe annet spansk som har forvirret noen, men hva vet jeg). I overkant av 20 kg og litt over 50 høy. Kvikk, men ikke "gal" (unnskyld til BC-elskere, men dere skjønner sikkert hva jeg mener), veldig søt og forsiktig, men glad i folk og dyr. Hun destruerer gjerne leker om hun får beholde dem, så det er slutt på å la alt ligge fremme. Hun ødelegger ikke noe annet, så jeg overlever nok det. Hun herper i hvert fall ikke tennisballer, som en viss schäfer gjorde på 30 sekunder. Hun har en veldig god egenskap som jeg håper skal påvirke Katla, nemlig å være selvstendig og rolig alene. Jeg har jo nevnt at Katla mistrives med å være alene, dessverre eskalerte det til ordentlig angst og hun forsøkte å spise/klore seg gjennom en dør. Det er en av grunnene til at jeg bestemte meg for å anskaffe en hund til, men vi måtte selvsagt begynne treningen på nytt uansett, det er ingen quick fix. Jentene stortrives sammen, etter at Katla fikk beskjed om at "ja, hun skal bo her!". De første dagene var hun ikke helt overbevist om at den der trengte å komme opp i sofaen, få mat, få kos og være med i senga (selv om den var aldri så morsom å leke med). Ikke de helt store protestene, og hun var enkel å snakke til.

I dag er det pisse-møkka-vær Kom inn fra tur og var søkkvåt, kunne vridd alle klærene mine å hatt nok til å ta en dusj i det Er meldt nedbørsrekord på julaften da Dere, jeg overlevde frisørtimen!

Får vell komme med en liten oppdatering og noen bilder da Taiga har sklidd rett inn i flokken, i starten var hun veldig underdanig, antagelig vært veldig trykt i flokken hun kom fra og bare generelt veldig preg av å ha bodd i stor flokk med konkurranse om det meste osv men har roet seg fint. Hadde noen dager hvor hun nesten ble litt overmodig, men regner med det bare er en del av at hun venner seg på nye forhold og skal finne sin plass i denne flokken med hunder som ikke er tøff mot henne. Det ser også ut til å ha roet seg igjen, akkurat som jeg regnet med. Varga er det ikke noe tull med, men Vims kunne hun nok tenkt seg å havne over på rangen, noe vims over hodet ikke bryr seg om så det går nok smertefritt uansett. Ellers så trenger hun nok litt tid på å bli vant til sitt nye miljø, med biler, (fremmede) hunder, joggere, syklister osv, men ikke noe problematisk her heller, bare litt småtull. Hun tar seg opp nesten fra dag til dag og jeg er spent på å se hvordan hun ender opp når hun har landet skikkelig. Treningsmessig så har hun alt å lære siden hun over hodet ikke har blitt trent med, knapt nok sitt og ligg liksom og heller ikke lekt med, så det skjønner hun nesten ikke noe av men her også er det en tydelig stigning i læringskurven så jeg tror det kan bli ok etterhvert, noen elitehund blir hun antagelig ikke, men vi får se. Ellers en sosial og hyggelig hund som er enkel å ha med å gjøre. Blir antagelig sykkeltur i dag så er skikkelig spent på å få prøvd henne litt på trekkbiten, hun trekker ihvertfall ikke mye når vi bare går, men jeg håper vi får henne litt i gang generelt om vi får litt fart på henne og i en situasjon som er kjent for henne Varga er nå fortsatt Varga og Vims er fortsatt full av hormoner Heldigvis er hun flinkt til å slappe av og slikt enda, det er bare at det koker litt i enkelte situasjoner det kommer frem, ellers hadde det nok vært veldig slitsomt. Vi har begynt bitearbeidstreningen så smått igjen, med ny figurant som virker veldig allright og feltsøket begynner å bli skikkelig bra og lydigheten kommer seg stadig, det er så digg nå når ting begynner å komme sammen litt og ikke bare er momenter, uferdige ting og nyinnlæring som bedrives. Man begynner å se litt skikkelige resultater etter all treningen man har lagt ned, og det er deilig. Varga Tai som missfornøyd kløvhund Alle 3 Tai Vims Til vetrinæren på tur hjem

Enig Malamuten, folk er gærne som gjør dette mot valpene...og hvorfor? For at de skal se "finere" ut? Se "skumle" ut? Shit, folk er gal.. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Det tilspisser seg med juleforventninger her; Jenta som ivertfall av og til må vekkes, er nå våken kl 05, og oppe og på badet 05.45. Ropte akkurat til henne for å spørre hvordan det går, hun svarer "iiiikke spør hvordan det går, det er en OVERRASKELSE!!!" Bør jeg være urolig????

... har jeg vært vill og gærn og bestemt at jeg ikke orker å bake mer lefser. Vi har litegrann i frysern, det får holde. Klokka bikka liksom midnatt og jeg hadde enda ikke satt deigen, og det er et lite arbeid å kjevle ut og steke også. Tviiler på at vi vil tenke tilbake på jula 2015 som det året med for lite lefser åkkesom

NÅ er det ikke lenge til jeg reiser å henter min nye skatt. Hver gang jeg ikke trodde hun kunne bli noe vakkrere så blir hun bare mer og mer nydelig. Jeg er så inderlig forelsket, og om 9dager skal jeg mose henne.

Det krever stor mental styrke å gjøre sånt som man har utsatt i månedsvis. Skriveren sto på spisebordet fordi det er så mye rot på kontorpulten oppe. Der ligger det for eksempel en dyne. Skapet der dyna skal ligge er nemlig stappfullt av ting som ikke har vært i bruk på flere år. Men nå har jeg pakket inn julegaver, og spisestua ser ut som en spisestue igjen. Snart skal den julepyntes også. Og der hører jeg at Symra har begynt på sin daglige picnic. Hun henter en munnfull tørrfor på kjøkkenet og bærer det med seg til spisestua. Det er jo naturlig at det er der det skal spises. Frem og tilbake, frem og tilbake.

Hærregud da! Hva er det som feiler de dommerne i utstillingene? Er de kjøpt og betalt alle sammen? Man trenger da fa** ikke ha så særlig høy iq for å skjønne at dette er sinnsykt! Jeg er ikke 100% motstander av utstilling, MEN hundeutstillinger har gjort mye vondt med mange flotte raser. Jeg blir sint, lei meg og fortvila. Idioter som avler slike hunder, idioter som kjøper valper fra de, idioter som stiller de ut, idioter som er blinde dommere som er kjøpt og betalt og ikke ser at dette er dyremishandling! Verden vil bedras! Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

ÅH fy fader, det høres jo helt grusomt ut.

Er jo rette dagen for det i dag

Godt poeng Skal hente kidden etterpå! Juhu! Pappaen skulle plutselig på konsert og spurte pent om det passet meg å ha han. Selvfølgelig gjør det det. Da har jeg i tilegg en unnskyldning for å ikke gjøre siste rest av husvask før i morgen *ler*

Henger meg på Mud og 2ne sin selektiv hukommelse når det gjelder hunder. Vi har en i hus som vi kaller dum, eller litt tunglært er kanskje mer riktig å si. Han har tungt for det .....helt seriøst. Aldri hatt så vansker med å lære en hund sitt jeg. Vi fleiper med at det er ikke mye i toppetasjen der. På søndag tok vi med hundene på middag hos svigers. De har ikke vært der på en evighet, type 1 år siden sist. Første Lio gjør er å frese en runde rundt, stelle seg opp foran døra til kjellertrappa. Vi så litt sånn ut Hva skulle han der? Han rikket seg ikke, så vi lukket opp døra. Han raste ned trappa og kom etter kort tid opp med en koseleke. Han husket tydeligvis at den leka pleier å ligge der nede.......sånne ting husker han, men en enkel sitt kommando - nei, det er vanskelig det

De har nok fått en haug av oppsigelser de siste dagene, så det tar nok litt tid å komme gjennom alle

Det største sjokket var egentlig at overraskelsen var at hun hadde kledd på seg alle klærne, og var klar til å dra i barnehagen... Vi var i barnehagen før det åpnet i dag!!? Lover godt for de siste arbeidsdagene.... (Og jeg håper jeg fikk understreket nok hvor mye enklere morgenen ble når hun var SÅ flink til å kle på seg selv)

Den følelsen når man må skikkelig tisse og må gjennom sikkerhetskontrollen, som har overraskende lang kø for å være 6 om morgenen.... Og så kommer man på at man har fast track-billett! Blæra mi ble glad

@MarieR Var skikkelig flink hundeeier og sto opp 04: 20 for at Toddy skulle få rase en time løs i skogen før jobb. Det er litt travelt på ettermiddagen i dag og den tiden er jo veldig fin å ha hunder løs i skogen på ! Jeg hadde glemt at det er fryktelig mørkt i skogen også Og stille.. Toddy gadd ikke holde seg innenfor rekkevidde av lommelykten, han syntes det var mye morsommere å rase litt rundt meg slik at det kom lyder fra alle retninger. Vel , nå er han sliten og fornøyd. Han ligger i bilen og koser seg med kraftbein.

Hvorfor i all verden tillegger du meg meninger jeg verken har eller har gitt uttrykk for? Hvor har jeg skrevet at veterinærer skal jobbe gratis? Tvert i mot skrev jeg det motsatt, at de selvsagt skal ha betalt for jobben de gjør. Det jeg ikke liker er veterinærer som aller først spør om penger, før de i det hele tatt spør noe om hva det feiler dyret. Spørsmålet om penger skal komme etter at dyret har blitt behandlet. Selvfølgelig er det greit å forsikre seg om at folk forstår hvor dyr det blir, og om de er villige/kan betale, men å forvente og forlange at folk i en akuttsituasjon kan bla opp 15 store lapper, er urealistisk. Kan du det? Dessverre har ikke alle dyr forsikring. De fleste av mine katter har ikke det, for de er for gamle. Mener du da at det er riktig at de må dø fordi jeg ikke kan skrape sammen penger nok før bankene klarer å overføre penger seg i mellom? Takk og lov for at veterinærene her i område har bedre etikk enn som så. De prioriterer å behandle dyret fremfor å få penger i hånda før de leer en finger. Så lenge de får betaling innen rimelig tid, så er det helt i orden. Har aldri opplevd noe problem med å dele opp betaling heller. De vil faktisk helst behandle dyret etter beste evne, de, om de så ikke får alle pengene før det har gått en måned. Det er bare veterinærer som tydeligvis ser det nødvendig å forlange kontant betaling der og da. Ingen andre tjenesteutøvere gjør det. Rørleggere og elektrikere sender ut regninger, i alle fall har alle jeg brukt gjort det. Regner med at de også sliter med at folk ikke betaler, for det gjør alle slike yrkesgrupper. De har ennå ikke begynt å kreve forskuddsbetaling. Da hadde de stått uten jobb rimelig fort, regner jeg med. Men når det er snakk om å behandle syke dyr, da er det liksom greit? Skulle likt å sett posten i AN om det he***tes bilmekanikeren som forlangte forskuddsbetaling. Da hadde det nok fort blitt ropt høyt om "styr unna" og "oser lureri" ganske kjapt. Men på et hundeforum er det altså greit å tenke penger før dyr. Jeg er mildt sagt sjokkert. Jeg snakker ikke om Mor Teresa, eller å jobbe gratis, jeg snakker om å jobbe før man får betalt, slik alle andre gjør. Eller får du betalt av jobben din før du har gjort en tøddel? Men siden det her er snakk om levende skapninger, så har veterinærer et moralsk ansvar i tillegg til det juridiske. Veterinærer som ikke behandler dyr er irrelevant for denne diskusjonen, de har helt andre lønnsforhold. Veterinærer som behandler dyr uten å være særlig glad i dem bør finne seg en annen jobb. Enkelt og greit. Akkurat som at man ikke utdanner seg til førskolelærer dersom man ikke liker unger. Da er vil tilbake til det moralske. Du må ha lest en annen artikkel enn den som står i startinnlegget, siden du hevder at hundeeieren ikke var kredittverdig. Det står ikke noe om det i artikkelen som det er linket til her. Der står det derimot at eier selvsagt ville betale, men ikke klarte å stille 15000 på en søndag, forståelig nok. Veterinæren sier at da må man være kunde hos Ressursbank, altså forbrukslån, for at de skal behandle dyret. Yrkesstolthet er visst mangelvare hos den klinikken. Igjen, jeg sier ikke at de skal operere gratis, men å kreve betaling på forskudd før de hjelper et stakars dyr, det er langt forbi det jeg kaller moral og etikk. Har forøvrig hørt om veterinærer som nekter å behandle dyr når man i panikk har glemt lommeboka igjen hjemme. Hvorfor er man dyrlege da? Hadde jeg vært dyrlege, så hadde jeg ikke klart å stå å se på at et dyr blir sykere og sykere, og samtidig visst at jeg kunne ha hjulpet. Da hadde ikke jeg fått sove om natta, samvittigheten min hadde tatt livet av meg til slutt. Selvfølgelig skal veterinærer fortelle hvor mye det kommer til å koste, og forsikre seg om at folk er villige til å betale det for et dyr, for det er det langt fra alle som er. Men får de et ja, så bør det holde, og man betaler etterpå. Å si at eierne her har vært uansvarlige, vel, du vet vel ikke mer enn det jeg leser i artikkelen, og der står det veldig lite om deres økonomiske situasjon. Ikke alle har fantasert seg frem til at man må være kunde hos Ressursbank, sånn i tilfelle bikkjedyret blir syk. Kanskje de, som meg, regnet med at veterinærens førsteprioritet ville være dyret, og at pengene ordner man opp med når dyret er utenfor fare? Tydeligvis naivt, men er det virkelig greit at de lar være å behandle når folk ikke har pengene i hånda? Selv om man har forsikring, så må man likevel betale en egenandel. Og på en søndag må man betale alt, da er det vel ingen forsikringselskaper som har direkteoppgjør. På 15000 ville jeg måtte betalt en egenandel på over 3500,-.Ikke alle har det på konto to dager før lønn. Er det uansvarlig? Skal man måtte miste et familiemedlem fordi man ikke kan betale før to dager senere? Og selv om eier har vært uansvarlig, naiv eller hva du vil, så fratar ikke det veterinæren sitt ansvar, moralsk sett. Jeg får ikke inntrykk fra artikkelen at hundeeieren tidligere har unnlatt å betale hos den aktuelle klinikken. Hvis det er tilfelle, så synes jeg det er, om ikke noe annet, ekstremt urettferdig at de måtte miste sin hund fordi andre ikke har betalt tidligere. Som sagt, det er ikke sikkert de har sett for seg at dette ville bli et problem. Ikke alle hundeeiere tråler forum som dette, hvor man kan lese om alskens rare praksiser hos veterinærer rundt omkring, slik at man etterhvert blir ekstremt forsiktig og forberedt som på en atomkrig. Det er ikke dermed sagt at de er uansvarlige. De tilhører nok den største gruppen hundeeiere; de som ikke får med seg alt mulig slik vi forumtrålere gjør. Kanskje de ikke har vært nødt til å bruke akuttveterinærer tidligere? Kanskje det er mange år siden? Det er mange mulige variabler her, og jeg gir dem fordelen av tvil. Veterinæren, derimot, er det ingen tvil om.

Nei, selvfølgelig prøver jeg ikke å blande meg inn i kloklippen, jeg er bare helt nødt til å vaske den foten der litt akkurat nå! Hilsen Katla ...har jeg minst en klobit i håret.

Skal vi bare være enige om at jeg har sonens søteste pelstryner?

Nei, det gjør de ikke nødvendigvis. Det er i tillegg en lang og dyr prosess å kjøre et krav rettslig, slik man må for å få lønnstrekk.

Hvor stor er han? Nei, var et falleferdig vrak på tomta til min mor. Hun er foreløpig mer varsler enn vokter. Hun knurrer og moffer på ting på avstand, biler eller folk hos naboen eller folk på avstand på tur. Og så bjeffer hun når det kommer noen, uansett hvem eller hva. Kommer de nær nok til å hilses på, så logrer hun med hele seg og alle er hennes nye bestevenn. Jeg har prøvd å forklare henne at hverken folk eller hunder får spesielt lyst til å komme og hilse når hun kjefter på dem, men det skjønner hun ikke logikken i. Hun er ganske tøff og frempå, hun kan knurre og reise bust til skumle ting (digre, svarte rotvelter i mørket, f.eks.), men så går hun og sjekker det ut med veldig lite støtte (hun går foran meg, gjemmer seg aldri bak) og så er det glemt. Hun har litt matforsvar på f.eks. margbein og slikt. Overfor hunder er det jo greit nok å si ifra, men det er ikke like greit når hun knurrer på folk fordi de går i nærheten når hun tygger. Det er ikke noe som bekymrer meg, jeg har hatt det før, og det går an å jobbe med og/eller tilpasse rundt. Men noen god egenskap er det jo ikke. Ellers er hun en kengudille, hun er veldig spretten og glad i å bite. En ganske normal unghund, altså. Hun går stort sett løs på tur, holder seg innenfor synsvidde, stopper og venter på meg og er innom og sier hei med jevne mellomrom. Hanker henne inn om jeg ser noen komme, fordi hun som nevnt kan fremstå skummel på avstand og hun blir ikke hos meg om hun ser dem først. Hun er jo venner med alle, så jeg er ikke redd for at hun skulle gjort noen noe, men folk skal få velge selv om de vil ha en liksomskummel kengudille på seg eller ikke. Stort sett rolig inne, ikke destruktiv eller tyvaktig. Liker helt tydelig ikke å være alene, under noen omstendigheter. Vil være med overalt, og mistrives når hun er alene hjemme. Det går helt fint, det skjer ingenting, men hun er ikke avslappet selv om hun ligger stille. Vil helst være sammen med meg hele tiden, kommer dog fort over det om det er andre mennesker tilstede. Middels leken (et sted mellom schäfer og KO ), litt seig å trene med. Motivert av både mat og lek, men blir fort kjedelig og ting sitter liksom ikke helt. KOen til sammenlikning kan være veldig sirup i bevegelsene og gå fort lei, men har de skjønt det så har de skjønt det. Om de gidder er en annen sak. Katla bare... Skjønner ikke helt, selv om hun kunne det de siste to dagene. Jeg er slem og sier at hun er litt dum, men det kan jo godt være at jeg forventer for mye av et stakkars unghundhode som trenes alt for sjelden med. Noen putta på en femmer, men nå får jeg vel gi meg.